Kjell G. Kristensen

Alder: 4
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

Matt 7.6

Publisert rundt 7 år siden

Hvorfor skal ikke hunder ha det hellige? Hvem er hunder og hva er det hellige her? Det er også nevnt og ikke kaste perler for svin, hvem er svina og hvem er perlene her? Eller hva betyr dette ordtaket?

Gå til innlegget

Det tveeggede sverd og Guds partikkel

Publisert over 7 år siden

Et tveegget sverd er beskrevet flere ganger i Bibelen og beskriver det grenseløse av hva vi kunne tenke oss. En annen tråd handler om alle massakrers far, men dette er bare en liten flik av fortellingene som omhandler hele forløpet mellom en begynnelse og en slutt. Siden jeg hevder at skriftene er metaforer for menneskeheten selv, og at det er de selv som oppfører seg som guder, blir sluttresultatet av en slik utvikling at til slutt, når seieren er brakt i havn, vil det bare være igjen en Gud som alle må tjene, om de vil det eller ikke, for menneskene kan ikke i all evighet oppføre seg som egenrådige og med holdninger om at de vet best. Det gjør at alle får et merke, og det er til stor plage for menneskene, da de ikke kan kjøpe eller selge uten å ha merket. Jeg har for å illustrere det tveeggede sverds egenskaper laget et sammendrag som handler om dette sverdet.

Det tveeggede sverd

Dette sier han som har det skarpe, tveeggede sverd: Jeg vet hvor du bor, der hvor Satan har sin trone. Likevel holder du fast ved mitt navn. Og du har ikke fornektet troen på meg, ikke engang i de dager da Antipas, mitt trofaste vitne, ble slått i hjel i byen deres, der Satan bor.

Men noe har jeg imot deg: Du har hos deg noen som holder seg til Bileams lære, han som lærte Balak å sette en felle for Israels folk, så de spiste avgudsoffer og drev hor. Så har du også noen hos deg av samme slag, de som holder seg til nikolaittenes lære. Vend om! Ellers kommer jeg snart til deg og vil kjempe mot dem med sverdet som går ut av min munn. Den som har ører, hør hva Ånden sier til menighetene!
Den som seirer, vil jeg gi av den skjulte manna. Og jeg vil gi ham en hvit stein, og på steinen er det skrevet et nytt navn som ingen kjenner uten den som får det. (Åp.2.12-17)

Fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet, vil jeg og fri deg ut fra den prøvelsens stund som skal komme over hele jorderike, for å prøve dem som bor på jorden. Jeg kommer snart. Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone! Den som seirer, ham vil jeg gjøre til en støtte i min Guds tempel, og han skal aldri mer gå ut derfra, og jeg vil skrive på ham min Guds navn og navnet på min Guds stad, det nye Jerusalem, det som kommer ned fra himmelen fra min Gud, og mitt navn, det nye. (Åp-3-10-12)

Støtten?

Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da ga Herren Moab-kongen Eglon makt over dem, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne. Han fikk med seg ammonittene og amalekittene og dro ut og slo Israel, og de inntok Palmebyen

Israelittene måtte tjene Moab-kongen Eglon i atten år. Da ropte israelittene til Herren, og Herren lot en redningsmann stå fram, benjaminitten Ehud, Geras sønn, en venstrehendt mann. Israelittene sendte ham med en gave til Eglon, kongen i Moab. Ehud laget seg et tveegget sverd som var en gomed langt, og spente det på seg under klærne, ved sin høyre hofte. Så brakte han gaven fram for Eglon, kongen i Moab. Eglon var en svært tykk mann. Da Ehud hadde overbrakt gaven, sendte han av gårde folkene som hadde båret den. Selv snudde han ved Pesilim, som er ved Gilgal, dro tilbake og sa: «Jeg har et hemmelig budskap til deg, konge.» Da sa kongen: «Stille!» Så gikk de ut, alle som sto til tjeneste for ham. Da Ehud kom inn til kongen, satt han alene i det svale takkammeret sitt. Ehud sa til ham: «Jeg har et budskap fra Gud til deg.» Kongen reiste seg fra stolen. Ehud rakte ut venstre hånd, grep sverdet fra høyre hofte og støtte det inn i magen på ham. så skjeftet fulgte med sverdbladet inn. Fettet lukket seg omkring bladet, for han trakk ikke sverdet ut av magen på ham, og mageinnholdet veltet ut. Ehud gikk ut i forhallen, lukket dørene til takkammeret etter seg og låste.

Etterpå samlet han israelittene til kamp, for Herren hadde gitt moabittene i israels hånd, og ikke en slapp unna, og så hadde landet fred i 80 år. (Sal.90.10: Vår levetid er sytti år, åtti når det er styrke til det. De beste årene er fulle av strev og urett. De går fort, og vi flyr av sted.)

Hodet og håret hans var hvitt som hvit ull eller som snø, øynene var som flammende ild,føttene som bronse glødet i en ovn, og røsten var som bruset av veldige vannmasser. I høyre hånd holdt han sju stjerner, og fra munnen gikk det ut et skarpt, tveegget sverd. Ansiktet var som solen når den skinner i all sin kraft.
(Åp.1.14-16) - Har dette noe å gjøre med utvikling og forskning på Guds partikkel - Higgs partikkel? Det tveeggede sverd her er en metafor for livets utgang, det en gjør kan få en annen utgang enn hva en først tenkte ut; Ord.5.4: Men ettersmaken blir bitter som malurt, kvass som et tveegget sverd. - Heb.4.12: For Guds ord er levende og virkekraftig og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom til det kløver sjel og ånd, marg og bein, og dømmer hjertets tanker og planer. - Guds partikkel utretter dette, det er ren vitenskap, ansiktet skinte som solen, det er nok en metafor for fysikkens krefter i partikkelsammenheng.


Profeter i 1260 dager og Evangeliet (vitnesbyrdet) forkynt - Korsfestelsen

Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sekkestrie, til å profetere i 1260 dager.» Dette er de to oliventrærne og de to lysestakene som står foran jordens herre. Om noen vil skade dem, går det ild ut av munnen på demog gjør ende på fiendene deres. Ja, slik skal den som vil skade dem, dø! De har makt til å lukke himmelen så det ikke faller regn i den tiden de er profeter. De har makt til å gjøre vann til blod og til å slå jorden med alle slags plager, så ofte de vil. Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem. Likene deres skal bli liggende på gaten i den store byen som åndelig talt kalles Sodoma og Egypt, der hvor deres Herre ble korsfestet. (Åp.11.3-8)

Oppstandelsen

Mennesker av mange folk og stammer, tungemål og nasjoner skal se dem ligge der i tre og en halv dag, og de skal ikke tillate noen å begrave dem. Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en plage for dem som bor på jorden.
Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem. De reiste seg opp og sto på føttene, og alle som så dem, ble grepet av stor frykt. Da hørte de en høy røst fra himmelen som sa til dem: «Stig opp hit!» Og de steg opp til himmelen i en sky, midt foran øynene på sine fiender. I samme stund kom det et stort jordskjelv. En tiendedel av byen raste sammen, og sju tusen mennesker ble drept i jordskjelvet. De som var igjen, ble slått av redsel og ga himmelens Gud ære. (Åp.11.9-13)

Det andre veropet er nå over. Men se, det tredje veropet kommer snart. (Åp.11.14)

Den sjuende engelen blåste i basunen. Da hørtes det i himmelen røster som ropte høyt:
«Herredømmet i verden tilhører nå
vår Herre og hans Salvede,
og han skal være konge i all evighet.»

Han (Jesus med det tveeggede sverd) kom ved den siste og syvende basun. Han kom igjen etter bare 3 og en halv dag.

 

Gå til innlegget

Bibelens forgjettede land?

Publisert over 7 år siden

I lys av tråden Babylon og endens tid, ser jeg mye som aldri kommer frem i dagen lys hvis en ikke bruker hele bibelens forklaringer som grunnlag. Hvilket land skulle Abraham få av Gud og når? Mange mener vel at de alt har fått sitt land til odel og eie fordi en begrunner Bibelen som historisk materiale på feilt grunnlag, og kan beregne tiden da de bibelske “personene” oppstod ved å se på kronologien i skriftene.

Faktum er at det er svært lite som passer inn i en slik historisk modell. Skriften forteller også at når en gransker de, skal en ikke se seg tilbake, men på det om kommer, for han satte det forgagne som forbilder på det som skal skje i fremtiden. Forkynneren sine ord i 1.9 og 3.15 er i så måte verdifulle ord i denne sammenheng: Det som har skjedd skal atter skje… det finnes ikke noe som kommer, som ikke har skjedd før… og Gud henter frem igjen tiden som var…

Kan vi ane at vi lever i en sirkel av tid, hvor begynnelsen og enden møtes på et punkt inne i denne sirkelen? I så fall tar skriften for seg et utsnitt av hendelser, ikke i hele sirkelens omkrets, men i skjæringspunktet mellom der enden møter begynnelsen. Gud beskriver i Jes.46.10 at hans fortelling dreier seg om slutten (endetiden) helt fra begynnelsen (av Bibelen).

Opplysningen er verdt sin vekt i gull - og vi forstår bibeltekstene mye bedre om vi ser dem samlet sett, for tross alt hadde kvinnfolkene som Abraham giftet seg med en dypere betydning enn å være kvinner av kjøtt og blod hos Gal.4.22-26, hvor det vises til at Hagar og Sara var to pakter, og at de er bilder på et henholdsvis jordisk Jerusalem i slaveri under et Arabisk styresett, mens motsetningen var et frigjort Jerusalem i himmelen, som var pakten Sara (men bare nevnt som den frie kvinne).

I realiteten har bibelske navn ved siden av selve navnet en betydning som letter forståelsen når man leser bibeltekster, og siden Abrahams kvinner var en og samme by under to forskjellige tilstander, er nødvendigvis heller ikke Abraham et navn for en person, men heller et politisk styresett - hans navn har betydningen “far til mange” - hvor det altså heller mer i retning til et politisk/ideologisk styresett.

I Apg.7.3-7 kan vi lese noe om hva Gud sa til Abraham om landet som ble lovet ham, og om tilstanden for hans ætt:

Dra bort fra landet ditt og fra slekten din til det landet som jeg skal vise deg!’ 4 Da reiste han fra Kaldeerlandet og bosatte seg i Harran, og etter at hans far var død, lot Gud ham flytte derfra til dette landet som dere bor i nå. 5 Gud ga ham ikke noen egen jord der, ikke så mye som en fotsbredd, men han lovet å gi ham og hans ætt landet til eiendom, enda han ikke hadde barn. 6 Og Gud sa til ham at ætten hans skulle bo som innflyttere i et fremmed land, der de skulle være slaver og bli plaget i fire hundre år.

Ut fra denne teksten kan vi se at Abrahams ætt aldri ble lovet noe land så lenge han hadde barn, det var etter at ætten var blitt gjort barnløs at lovnaden skulle tre i kraft - han lovet å gi landet til eiendom enda han ikke hadde barn. Han skulle også skulle bo i fremmed land som innflyttere i 400 år, hvor de skulle være slaver, og vi ser på pakten til Hagar;

Hagar er Sinai-fjellet i Arabia og svarer til det nåværende Jerusalem, som lever i slaveri med sine barn. (Har vi sett en slik konstellasjon i historien enda? Eller hva mener egentlig Jes.7.16-17;

For før gutten forstår å forkaste det onde og velge det gode, skal det bli øde i landet til de to kongene du frykter. Og over deg og ditt folk og din fars hus skal Herren la det komme dager som det ikke har vært siden Efraim skilte seg fra Juda – kongen av Assur.»

Siden Bibelen er fremtidsrettet, må en se på dette som profetier (fremtidige hendelser) og ikke historie, fordi den historien som Bibelen bygger på, er endetidsprofetier (Jes.46.10) At Israel fikk sitt land tilbake i 1948 er ingen oppfylt profeti, men en maktdemonstrasjon over hvem makter og myndigheter tror skal eie landet, det vil snart vise seg, for kvinnen som skulle føde, har enda ikke kommet frem til sine fødselsrier enda, for Herren som har tidd stille helt fra eldgamle dager, skal puste og fnyse som den fødende kvinne når denne profetien trer i kraft. (Jes.42.14, Åp.12.1-6: Tegnet fra himmelen, og kvinnen (Hagar) som flydde ut i ødemarken).

Dette var litt informasjon om Abraham og om Hagar som fortsatt kunne gi Abraham barn, derfor fikk han heller ikke landet sitt da heller, men måtte flykte til fremmed land… Sara var det himmelske Jerusalem, det daler ned fra himmelen helt mot slutten etter at Abraham hadde blitt barnløs - som handler om utslettelsen av Babylon. (Det kan man lese mer om hos Jer.51.- det er Jeremias siste ord om Babel, som senkes i havet med en kvernstein for aldri mer å komme opp igjen, fortellingen er jevnført med Åp.18.21 - men det fantes noen som slapp unna sverdet, Jer.51.45 og 50)

Det forgjettede land er nok et land med mye uro og stridigheter, et land som det skal være mørke og trengsel i…Jes.9. skriver:

Sannelig, det skal ikke finnes mørke for henne som er i trengsel. Før i tiden førte han skam over Sebulons land og Naftalis land. Men i fremtiden skal han la dem komme til ære: veien til havet, landet bortenfor Jordan, folkeslagenes Galilea.
2 Det folket som vandrer i mørket,
ser et stort lys.
Over dem som bor i dødsskyggens land,
stråler lyset fram.

3 Du lot dem juble høyt
og gjorde gleden stor.
De gledet seg for ditt ansikt
som en gleder seg over kornhøsten,
som en jubler når krigsbytte deles.

4 For åket som tynget,
stokken over skuldrene
og staven til slavedriveren
har du brutt i stykker som på Midjans dag.

5 Ja, hver støvel som trampet,
og hver kappe tilsølt med blod
skal brennes og bli til føde for ilden.

6 For et barn er oss født,
en sønn er oss gitt.
Herreveldet er lagt på hans skulder.
Han har fått navnet
Underfull rådgiver, Veldig Gud,
Evig far, Fredsfyrste.

7 Så skal herreveldet være stort
og freden uten ende
over Davids trone og hans kongerike.
Han skal gjøre det fast og holde det oppe
ved rett og rettferdighet
fra nå og for alltid.
Herren over hærskarene skal gjøre dette
i sin brennende iver.

Andre vers som også fortjener Abrahams lovede lands oppmerksomhet etter at det var gjort barnløst er:

Salm.113.9:

Den barnløse lar han bo i huset
som lykkelig mor til en barneflokk.
Halleluja

Jes.54.1:

Juble, du barnløse som ikke fødte,
bryt ut i jubelrop, du som ikke fikk rier!
For hun som er forlatt, får flere barn
enn hun som har mann, sier Herren.

Vi kan med en gang se av alle disse versene at dette dreier seg om Sara (det frie og himmelske Jerusalem i Gal.4.27:

Gled deg, du barnløse, som ikke fødte, bryt ut i jubel, du som ikke fikk rier.
For den enslige kvinnen har flere barn enn hun som har mann.

Luk.23.29:

For det kommer dager da folk skal si: ‘Lykkelige er de barnløse, de morsliv som ikke fødte, og de bryst som ikke ga die!’ 30 Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’ 31 For gjør de slik med det grønne treet, hvordan skal det da gå med det tørre?»

- Leiren i pottemakerens hånd

Israels hus, kan ikke jeg gjøre med dere slik denne pottemakeren gjør med leiren? sier Herren. Se, som leiren i pottemakerens hånd, slik er dere i min hånd, Israels hus. 7 Snart truer jeg et folkeslag eller et rike med å rykke opp og rive ned og ødelegge. 8 Men dersom det folket jeg har truet, vender om fra ondskapen sin, da angrer jeg på det onde som jeg hadde tenkt å gjøre mot det. 9 Snart lover jeg et folkeslag eller et rike å bygge og plante. 10 Men dersom de gjør det som er ondt i mine øyne, og ikke hører på min røst, da angrer jeg på det gode jeg hadde tenkt å gjøre mot dem. 11 Og nå, si til mennene i Juda og til dem som bor i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg utformer en ulykke og legger en plan mot dere. Vend om, hver fra sin onde vei! Gjør veiene og gjerningene deres gode! 12 Men de skal svare: «Det nytter ikke. Vi vil følge våre egne planer, hver av oss vil gjøre etter sitt onde og egenrådige hjerte.»

Jer.18.21:

Derfor, overgi barna deres til sulten,
gi dem til sverdet!
La kvinnene bli barnløse og enker,
la mennene rammes av døden,
deres unggutter falle for sverd i krigen.

Så hvis Leif Gunnar Oppheim leser dette innlegget, hvem er forføreren i dette bildet? Mener du fortsatt at pavemakten skaper denne ulykken? Jeg kan ikke se andre enn de som har djevelen til far (Joh.8.44)

Det skulle ikke forundre meg om andre også har synspunkter?

 

 

Gå til innlegget

Fullførelsen av himmelen og jorden

Publisert over 7 år siden

Evolusjon II?

Tar opp igjen temaet fra tråden ”Hvilken påske skal du feire i år” hvor spørsmålet om sabbaten kommer opp. Jeg stiller spørsmålet: Kan Guds rike (Jesu død og oppstandelse) komme før fullførelsen av himmelen og jorden?

I 1.Mos.2.1-2 kommer teksten som forteller at nå er himmelen og jorden fullført; Så var himmelen og jorden fullført, med hele sin hær.  2 Den sjuende dagen fullførte Gud det arbeidet han hadde gjort, og den sjuende dagen hvilte han fra hele det arbeidet han hadde gjort. 3 Gud velsignet den sjuende dagen og helliget den.

2.Mos.20.11 gjentar og forklarer; For i seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den syvende dag; derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den.

Her vises det til at den 7.dagen er den dagen Herren fullfører himmelen og jorden med hele sin hær, han velsigner den samme dagen og helliger den og kaller den sabbatsdagen.

(Det er tidligere kjent at en dag er som tusen år for Herren)

Spørsmålet er: Er Herren ferdig med å fullføre himmelen og jorden, eller driver han fortsatt på med skaperverket sitt?

Spørsmålet stilles på grunnlag av at himmelens hær er nevnt en rekke ganger i bibeltekstene, blant annet i 5.Mos.4.15-19:

Ta dere vel i akt! Dere så ikke noen skikkelse den dagen Herren talte til dere ut av ilden på Horeb.16 Derfor må dere ikke gjøre noe så ødeleggende som å lage dere gudebilder av noen skikkelse, ikke noe bilde med form som en mann eller en kvinne,17 et dyr på jorden, en fugl som flyr under himmelen,18 et kryp på marken eller en fisk i vannet under jorden.

19 Og når du løfter blikket mot himmelen og ser solen og månen og stjernene, hele himmelens hær, må du heller ikke la deg forføre så du tilber dem og dyrker dem, for disse har Herren din Gud gitt til alle folkene under himmelen.

I forbindelse med dette kan vi se at Josef i 1.Mos.37.9 hadde en drøm for fremtiden hvor solen, månen og elleve stjerner bøyde seg for ham, har denne hæren blitt skapt av Herren enda, eller er vi fortsatt bare underveis i skapelsesprosessen? Dersom himmelens hær eller jordens hær ikke er fullført enda, da har vel heller ikke den 7. dagen kommet sammen med helligelsen over den. Venter vi fortsatt på sabbatsdagen?

Gå til innlegget

Åndelig galskap?

Publisert nesten 8 år siden

Det pussige med bibeltekster er at man finner det mest uventede når man ikke mener å finne det, men så er det også sagt at denne verdens visdom skal forgå – ser vi for eksempel på det åndelige med riktige briller?

I  5.Mos.28.34 får vi vite at ”du skal bli gal av det synet du får se” – og når Jakob og Laban slutter pakt med hverandre, bygges det en steinrøys eller en steinstøtte som Laban kalte forJegar-Sahaduta, og Jakob kalte den for Gal – ed.; Laban sa: «Denne røysen skal i dag være vitne mellom meg og deg.» Derfor kalte de den Gal-Ed

Når David er hos kong Akisj i Gat som han er litt redd for, later han som han er fra vettet og spiller gal, han skraper i dørkarmen og sikler i skjegget. (1.Sam.21.10-12) – Salm.34.1:Av David, da han lot som han var gal hos Abimelek, så han ble jaget bort og gikk sin vei…

Og i fortellingen om den gode gjeteren kan vi lese:

Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir livet sitt for sauene. 12 Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. 13 For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene.14 Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, 15 slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir livet mitt for sauene. 16 Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter.
   
17 Far elsker meg fordi jeg gir livet mitt for siden å ta det tilbake. 18 Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.»
   19
 Nå ble det igjen splittelse blant jødene på grunn av det han hadde sagt. 20 Mange av dem sa: «Han har en ond ånd i seg, han er gal. Hvorfor hører dere på ham?» 21 Andre sa: «Slik taler ikke en som har en ond ånd. En ond ånd kan da ikke åpne øynene på blinde!»

Hadde ånden en forbindelse med galskap eller onde ånder å gjøre?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere