Kjell G. Kristensen

Alder: 5
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

Det trengs en inngående bibelstudie av bare navnet «Israel» innenfor hele Bibelen for å finne frem til dets opphav, ikke bare i NT, men også GT.

Hvis man bruker byen Jerusalem som innleder den hellige pakten med Gud (Heb.12.18-27), og som blir kalt Guds by, kan man studere teksten til Esek.16.3: Du skal si: Så sier Herren Gud til Jerusalem: Du stammer fra kanaaneernes land, der ble du født. Din far var amoritt og din mor hetitt. 

I 5.Mos.1.19 heter det at amorittene bodde i fjellandet Kadesj –Barnea. Men i Josva 10. fortelles det om 5 amorittkonger som beseires av Josva; fra v11: Herren skapte forvirring i rekkene da israelittene kom, og de påførte fienden et stort nederlag ved Gibeon. 

Siden forfulgte israelittene dem på veien oppover mot Bet-Horon, helt til Aseka og Makkeda, og hogg dem ned. Da de hadde flyktet for israelittene og var kommet til bakken ned fra Bet-Horon, kastet Herren store steiner ned over dem fra himmelen, hele veien til Aseka, så de døde. De som ble drept av haglsteinene, var flere enn de som israelittene drepte med sverd. 

På den dagen da Herren ga amorittene i israelittenes hånd, talte Josva til Herren. Han sa i israelittenes nærvær: «Sol, stå stille i Gibeon, måne, i Ajjalons dal!» Da sto solen stille og månen stanset, til folket fikk tatt hevn over sine fiender. 

Slik står det skrevet i «Den rettskafnes bok». Solen stanset midt på himmelen, og den skyndte seg ikke med å gå ned før en hel dag var til ende. Aldri har det, verken før eller siden, vært en dag som denne, da Herren bønnhørte en mann slik. For Herren førte krig for Israel. 

Jeg mener å skal ha forstått dette som en oppdatering av 2.Mos.14.13-14, som viser tilbake til Josva 10.14-42

Jeg kan heller ikke se at dette har noen sammenheng med dagens Israel å gjøre? Særlig ikke om man leser teksten til henviste Heb.12?

): Se til at dere ikke avviser ham som taler! De som avviste ham som talte guddomsord her på jorden, kom ikke unna. Enda mindre skal vi komme unna dersom vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen. Den gangen fikk hans røst jorden til å skjelve. Men nå har han lovet:  Enda en gang vil jeg riste ikke bare jorden, men også himmelen. Her står det: «enda en gang». Dette viser at det som kan rokkes fordi det hører til det skapte, skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå.


Gå til innlegget

Noen ord om sjakkspill

Publisert 3 måneder siden

Roald Øye beretter om sjakkspillere med en annen agenda enn sjakk: At Netanyahu ser ut til å være villig til å ofre 70% av «Vestbredden» for å ha USA i ryggen i en eventuell konflikt med PLO og verdens-samfunnet, er i dette lys et godt "sjakktrekk". - Netanyahu får kritikk fra nære allierte på høyresiden i israelsk politikk for sitt «svik». Det er en pris han må betale. Alle israelere vet: Palestinerne kommer aldri til å godta en jødisk stat på okkupert palestinsk område, verken etter 4 eller 400 år.

Man må gjerne sammenligne sjakkspill med gambling, en vet liksom ikke hvem som vinner før spillet er ferdigspilt, eller gjør man? Det kan jo også ende opp med «Remis» som det heter på spillets fagspråk?

Men gevinsten er den som ligger i potten, og vet man om hva gevinsten dreier seg om, ville man kanskje latt være å spille?

I potten ligger der en beskjed om at det som bedrives egentlig er nyttes løst, slik at ingen vil til slutt kunne bo der, det er bare å lese ordene fra profetene, så finner en vel ut det? 

Fra Sef.2.: Samle dere! Kom sammen, du skamløse folk*, før det som er fastsatt, trer i kraft og dagen fyker bort som agner, før Herrens brennende vrede kommer over dere, før Herrens vredesdag kommer over dere! 

(* Esek.16.2 og v30)

Gaza skal ligge forlatt og Asjkalon bli til en ødemark. Asjdod skal drives bort ved høylys dag og Ekron rykkes opp. Ve dere kretere som bor ved kysten! Dette er Herrens ord mot dere: «Kanaan, du filisternes land,  jeg legger deg øde så ingen kan bo der. (forts.) 

Slik vil landet ende med om en løfter øynene opp fra sjakkbrettet, men de som alltid har bodd i dette landet vil fortsette med det; Forts.: De som er igjen av Judas hus, skal ha kysten som beiteland. Om kvelden skal de legge seg til hvile i husene i Asjkalon. For Herren deres Gud skal se til dem, han skal vende deres skjebne.

Antakelig er det nå «rikets barn» (ætt) får trøst og sitt rike for alltid? Åp.21.4: Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som en gang var, er borte.

Forhåpentligvis er sjakkspillerne også forduftet? Hvem vet? Men inntil videre må de gjerne fortsette å spille spillet sitt - til så lenge til det blir tatt fra dem?

Gå til innlegget

Roald Øye skriver i sin innledning om israelernes bibelske syn på landfordelingen i Midtøstenregionen;I den israelske partifloraen er det et parti som har skilt seg ut som det mest troverdige for israelere som har et bibelsk syn på fordelingen av landområdene i Midtøsten. Deres forståelse deles av millioner av kristne over hele verden, som regner Bibelens budskap på dette og mange andre felt som troverdig. «Yamina» heter partiet, som har to ledere, Yalett Shaked og Naftali Bennett.

Trolig har de oversett en god del nødvendig bibelstoff for å kunne konkludere slik de nå gjør. I bunn og grunn handler det vel mer om berikelse av mer land, og som egentlig foreløpig er i tråd med skriften så langt;
 - Men rikets barn skal kastes i mørket utenfor der de gråter og skjærer tenner. - Matt.8.12, og som også tilhører lignelsen om det gode kornet og ugresset i Matt.13.36-43... 

Det man kan merke seg med dette, er at maktfordelingen ikke handler så veldig mye om bibelens rettferdige fordeling av landområdet, eller fred for den saks skyld, men derimot en eskalering av ufred pga dette, det blir det garantert!

Når det gjelder løftet om opphavsretten til løfteslandet, står det ganske mye om dette og godt forklart i NT, nærmere bestemt i fra Rom.9.6: Det er ikke slik at Guds ord har slått feil. For ikke alle israelitter tilhører virkelig Israel, og ikke alle Abrahams etterkommere er Abrahams barn. Det står jo: Gjennom Isak skal du få en ætt som skal kalles din. Det betyr: Det er ikke de som er hans barn av kjøtt og blod, som er Guds barn. Bare dem som er barn ut fra løftet, regner han som Abrahams ætt.

Dette er ting Paulus tar nærmere opp i sitt kapittel om oppstandelsen ved den siste basun - og seieren vunnet i 1.Kor.15.50-54) 

At løftet til innehaverne av landet ikke er innfridd, ser man både i Apg.7.2-7 og i 1.Mos.12.7 med henvisninger... og 5.Mos.2.5f. Det man kan se det aller tydeligst på, er at man må opprettholde erobret land med våpenmakt, aldri uten. Legg heller merke til den dagen hvor krigsbuen brytes i stykker og hvor fred forkynnes til alle folkeslag. (Sak.9.9-10) 


Gå til innlegget

Om bibelens troverdighet

Publisert 3 måneder siden

Roald Øye innleder sitt innlegg «Finnes det en djevel» fra Bibelen med disse ordene, og så gjør også jeg : Jesus sa han ville bygge sin Kirke på disippelen Simon Peter. Denne «klippen» skrev i et brev til sine etterkommere: «Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen!» Og Herren lærte oss å be: «Frels oss fra den, eller det onde!» Begge skriftstedene tyder på at i følge vår kristne tro går det an å personifisere ondskapen, som de fleste sikkert har registrert, uten å kunne si noe fornuftig om dens opphav. - Men her er jeg dessverre uenig med Øye, peronifiseringen legger seg til rette i fortellingen om Beelsebus i Matt.10.25, ellers i Matt.12.24, 12.27, Mark.3.22, Luk.11.15-19.

Hvis innlegget skulle være ment for å fremstille djevelens tilstedeværelse i opphetede diskusjoner, så tror jeg det er en avsporing med hensyn til det som later til å være bibelens troverdighetsprinsipp når det gjelder hensynet til gjenopprettelsen av løfteslandet.

Her vil jeg anbefale å lese alt som har med Beelsebus å gjøre, slik at debatten vil stå om denne vil vise seg i løfteslandet eller ikke?

Viser her til Matt.10.25:

Det er nok for en lærling at han får det som mesteren, og for en tjener at han får det som herren sin. Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe bedre? - NoteBeelsebul: navn på = djevelen.

Og når det gjelder denne kampen for opprettelse, står det i to vers ovenfor der det står skrevet om husherren Beelsebul, altså i Matt.10.23: Men når de forfølger dere i den ene byen, så flykt til den neste! Sannelig, jeg sier dere: Dere skal ikke bli ferdig med byene i Israel før Menneskesønnen kommer.

Dette burde dempe familidebattene en smule for å gi bedre rom for den bibelske troverdigheten, og så  overlate utsagene for å være relativt tidsbestemt?

Det kan jo tilføyes at folkemengden begynte å se på Jesus som Davidsønnen i Matt.12.23-25: Hele folkemengden var ute av seg av undring og sa: «Kanskje dette er Davidssønnen?» Men da fariseerne hørte det, sa de: «Det kan bare være ved hjelp av Beelsebul, herskeren over de onde åndene, at denne mannen driver de onde åndene ut.» Men Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hvert rike som kommer i strid med seg selv, blir lagt øde, og en by eller et hus som kommer i strid med seg selv, kan ikke bli stående.

Derfor sier da Jesus dette i Matt.23.38-39:  Så hør: Huset deres blir forlatt og legges øde! For jeg sier dere: Fra nå av skal dere ikke se meg før dere sier:
          ‘ Velsignet er han  som kommer  i Herrens navn!’»

Og det kan jo ta litt tid?


Gå til innlegget

Guds frelsesplan står fast

Publisert 3 måneder siden

Det er nok mange som ikke har forstått frelsesbudskapet og Guds frelsesplan i Bibelen helt etter bokens beskrivelse når det skrives om å bringe budskapet ut til den ufrelste verden allerede... da det visstnok til og med også skal forkynnes til de døde (i følge 1.Pet.4.6) – og hvilke predikanter i den nåværende verden er i stand til det?

Mange skriver nok om disse ting i sin beste mening og forståelse, men mye av budskapet faller på sin egen urimelighet siden frelsen og temaet rundt denne anledningen er krydret med så mange nyanser i sin forfatning at det nesten ikke er til å forstå. Imidlertid er en oppstandelse fra de døde ikke til å ta feil av, og Jesus selv omtaler denne dagen som den siste eller ytterste dag. (Joh.6.39) Ja, til og med Paulus synes å ta del på denne dagen og beskriver den som Herrens dag en rekke steder*, så som i 1.Kor.5.5. Hva som gjør at det Åndelige er å finne i begynnelsen av vår kalenders begynnelse, er en gåte siden Bibelen ikke beskriver det slik - (1.Kor.15.46, 2.13, Rom.8.23 + Matt.13.39), men beskrives som Herrens dag, det skriver i alle fall Johannes i Åp.1.9-17. 

(* Apg.2.20, 1.Kor.3.13, 1.Tess.5.2, 2.Tess.2.2, 2.Pet.3.10 )

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 1496 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 dager siden / 1100 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
14 dager siden / 1086 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
10 dager siden / 985 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 880 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 514 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
19 dager siden / 449 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere