Kjell G. Kristensen

Alder: 5
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

La alderen tale

Publisert rundt 10 år siden

Et skriftsted hos Predikeren (Forkynneren) forteller at alt har sin faste tid. Når vi tenker over dette, har vi lett for å danne oss vårt eget bilde i hodene våre av hva vi leser og hvilken erfaring vi har gjennom dette at alt har sin tid, og tenker på våre egne liv når Predikeren forteller at det er en tid til å fødes, og en til å dø. Det er forståelig at en tenker på at det gjelder hvert enkelts menneskes liv og det er jo en riktig analyse over det som er skrevet i liten målestokk.

Men skriftene har et annet og mye større og omfattende perspektiv enn hvert enkelts individs liv, de omfatter hele jordens livssyklus, i det Predikeren avslutter med ordene: en tid til å elske, en til å hate, en til krig og en til fred. (3.1-8)

Når det gjelder fødselen blir det sagt til kvinnen: ”Stor vil jeg gjøre din møye så ofte du er med barn; med smerte skal du føde. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg.” (1.M.3.16)

Også her setter vi våre tanker til det vi vet, og ikke til det vi ikke vet, vi setter overstående vers i forbindelse med vårt daglige liv, hvis vi tenker større og mer globalt finner en dette verset:

”Mennesket fødes av en kvinne, lever kort og fylles med uro. Det spirer som blomsten – og visner, det flykter som skyggen og blir ikke stående.” (Job 14.1)

Har dette noe med tiden å gjøre?

”Jeg tenkte: La alderen tale og de mange år forkynne visdom!” (Job 32.7) ”Det er ikke alderen som gir visdom, de gamle vet ikke alltid hva som er rett.” (Job.32.9)

Her er det Job som utdyper forholdet mellom alderen i et menneske og dets visdom kontra neste generasjon og viser til at de gamle ikke alltid vet hva som er rett. (eksempel; jorden var flat påsto de eldre, mens de som kom etter (de yngre) beviste at den var rund.) Job viser altså til at det ikke er alderen i mennesket som gir den visdom skriften mener, men den totale alderdom for alle generasjoner (den fullmodne alder for jorden) i og med at skriften vet hva fremtiden bringer.

Derved taler ikke skriften som sådan om en vanlig kvinnes fødsel av et barn, siden skriften må forstås ”i sin helhet” som en beskrivelse av jordens syklus, den beskriver også ”kvinnen” som den store byen som har herredømme ”over kongene på jorden”, (i denne betydning ligger også det overordnede ordet ”kongenes konge” med i forståelsen). Jerusalem og Sion er ofte med i denne beskrivelsen (Gal-4.22-26) og er også benevnt som ”vår mor” (v26) og i Salm.87.5: Og om Sion skal det bli sagt: ”Hver og en er født der, og han den Høyeste gjør det fast for hun er mor til alle som lever”, 1.M.3.20.                                                                                              (Eva er også med i den samme beskrivelse: Adam kalte sin hustru for Eva (som betyr evig? liv/lev, ) Esek.16.6 om Jerusalem: du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til deg, lev! – eller Eva?)

Siden Gal.4.26 nevner Jerusalem som vår mor der opp (i himmelen) og det Jerusalem som er i dag befinner seg nede på jorden, er det altså snakk om et fremtidig Jerusalem i himmelen som er befridd fra sin trelldom nede på jorden: Åp.21.2: Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud, pyntet for sin brudgom.

Kvinnen som føder sine barn med smerte er altså Jerusalem som skal bli til en mor for oss alle, men det er fremtiden det er snakk om, og barna som fødes med smerte er den yngste og gjenlevende generasjon som er igjen på jorden, en rest av Jakob som skal omvende seg til den store Gud. (Immanuel er i sin beretning ond før han skjønner å velge det gode, Jes.7.14-15) De er restene av en ætt født gjennom Abraham, og denne ene ætt er Kristus (Gal.3.16) (Kristus betyr Gud frelser) Det er derfor nødvendig at det blir igjen en rest, ellers ville ingen bli frelst slik at kan se frem til et nytt og annerledes og evig liv.

I følge Åpenbaringsboken som er en apokalyptisk beretning, skulle kvinnen føde sin sønn i smerter og fødselsveer akkurat som 1.M.3.16 beretter, og Åp.12 forteller dette som ”et stort tegn fra himmelen” hvor kvinnen var ”fruktsommelig”, men det var også et annet stort tegn i himmelen, en stor ildrød drage – kort fortalt som djevelen og Satan (v9) ble kastet ned på jorden slik at han stod klar til å sluke barnet kvinnen skulle føde. Det ble et guttebarn som skal styre alle hedningene med jernstav. (Jesus) Så ble barnet bortrykket til Gud og hans trone, mens kvinnen flydde ut i ørkenen hvor hun hadde et sted gjort i stand av Gud for 1260 dager. Slangen sprutet vann av sin munn etter kvinnen, men jorden kom kvinnen til hjelp og slukte vannet som slangen sprutet av sin munn. Da ble slangen vred på kvinnen og forfulgte de andre av hennes ætt, de som holder Guds bud og har Jesu vitnesbyrd.

Ja, sannelig, her er det jordens alder det snakkes om.

Gå til innlegget

En rest

Publisert rundt 10 år siden

Under tråden "Hva kan Jesus brukes til" ble mitt innlegg til et svar til Roger Aak slettet på grunn av feil svar til trådstarter. Håper han da holder seg til Filosofien istedenfor. Nå hadde jeg heldigvis lagret mitt innlegg og starter med dette egen tråd.

Roger Aak skrev:

"Jeg kan ikke for det, men Jesus sier at Han knapt vil finne noen troende på jorden når Han kommer. Hvordan kan Han si det når det finnes flere milliarder kristne på jorda i dag? Er det noe disse milliarder av kristne har gått glipp av, noe de ikke har oppfattet?  "

Mitt svar kommer her:

Hei Roger!

Jeg kan ikke noe for det jeg heller, men nå har det blitt altfor mange baller i lufta til å fange opp alle, men jeg kan ta denne ene. Du har sikkert lagt merke til forskjellige utsagn i Bibelen, men uten å knytte dem opp mot hverandre, det lar seg bl.a gjøre ved enten å søke etter nøkkelordene i den teksten en diskuterer, eller man kan følge bibelhenvisninger under versene – de får hele Bibelen til å henge sammen på en forunderlig måte.

Det som du nevner om milliarder av kristne på jorden i dag og det Bibelen snakker om er to vidt forskjellige ting. Dessverre oppfattet du sikkert det jeg sist skrev til deg feil, jeg henviste til hedningene – de skulle bli medarvinger og høre med til Jesu legeme – og så viste jeg til 2.Pet.2.4, om de ugudelige som ble tatt av vannflommen mens Noah reddet seg og Sodoma og Gomorra ble lagt i aske hvor de ugudelige så ble satt til et forbilde på de ugudelige i fremtiden. Aner du en viss sammenheng i dette hvis jeg nevner Matt.24.37: Og som Noahs dager var, således skal Menneskesønnens komme være - ?

Egentlig skulle overstående tekst si nok til ditt kritiske spørsmål, men jeg er usikker på om ordlyden blir riktig oppfattet, så jeg tar det et skritt videre. Som du skjønner så var det ikke mange som overlevde vannflommen som vi jo tidligere har diskutert, og vi kan kalle de overlevende for en rest. Det samme vil skje mot slutten, men nå er det snakk om hedningene som menneskesønnen var godvenner med? Tollere og synderes venn - Jes.10.21: En rest skal omvende seg, en rest av Jakob, til den veldige Gud. – Eller: For om ditt folk Israel, er som havets sand, skal bare en rest av det omvende seg. Tilintetgjørelse er fast besluttet, en flom av rettferdighet. (Jes.10.22) For fra Jerusalem skal det komme fram en levning, og fra Sions berg en rest som har sluppet unna. Herren, hærskarenes Guds nidkjærhet skal gjøre dette. (Jes.37.32) De skal unngå sverdet der ute blant folkene. (Esek.6.8) Det var 7000 mann som ikke hadde bøyd kne for Ba’al (Rom.11.4) Rom.11.5: På samme vis er det også i den tid som nå er, blitt igjen en rest i kraft av Guds nådes utvelgelse.

Hvis det bare blir igjen en rest av Israel, hvor tror du de andre har blitt av? Rykket opp i himmelen? Nå har jeg illustrert vannflommen mange ganger før gjennom Åp.17.15, og at det er menneskers sammensvergelser mot hverandre (Salm.31.21) Jer.28.8: De profeter som har vært før meg og før deg fra gammel tid, de profeterte mot mange land og mot store riker om krig og ulykker og pest. – Jer.24.6: Derfor fortærer forbannelse jorden, og de som bor på den, må bære sin skyld. Derfor brenner de som bor på jorden, og det blir bare få mennesker igjen.

Nå er det ikke akkurat den likeste delen som er blitt igjen, for de var med på ødeleggelsene og må bære straffen: Jer.53.5: Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle få fred, og ved hans sår har vi fått legedom. Det er altså de som ødelegger jorden som også skal redde den, en rest av Jakob skal omvende seg til den store Gud – altså hedningene skal bli ”Kristus” som betyr ”Gud frelser”

Hvordan det går til? Jeg nevnte jo sammensvergelsene i Salm.31.21, der gjemmer de seg i en hytte, denne hytten er ikke hvilken som helst hytte, men Bibelen nevner aldri moderne ord som røper tingenes virkelige betydning, men taler heller gjennom billedspråk, hytten er egentlig et tilfluktsrom under krig, et atomsikkert rom, Salm.27.5: For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. – Jes.4.6: Det skal være en hytte til skygge mot heten om dagen og et skjul mot vannskyll og regn.

Her er det billedspråket som taler: skyggen er atomstrålingen, solen er selve våpenet – bombene, vannskyll er krig / storm, Klag.2.6: Han har plyndret sin hytte som om det var en hage. Han har ødelagt sitt forsamlingssted. Herren har latt høytid og sabbat bli glemt i Sion. I sin vrede og harme har han vanæret både konge og prest.

Vi kan også følge utviklingen til denne rest som skal bli til en frelse for alle de som nå har lidd døden i en grusom krig hvor bare denne ene rest befinner seg på vår jord: 2.Kor.5.4: Vi som er i denne hytte, sukker under byrden. For vi vil ikke bli avkledd, men overkledd, for at det dødelige skal bli oppslukt av livet. – (her får vi inntrykk av at denne rest jobber intensivt i hytten for å finne en løsning på dødens mysterier, altså en forskning på død og liv) – v2-3: Og mens vi er her, sukker vi, fordi vi lengter etter å bli overkledd med vår bolig fra himmelen, for så sant vi er ikledd den, skal vi ikke bli funnet nakne.

Da er altså denne rest også ”førstegrøden” som igjen skal vekke opp de andre døde. Versene (2.Kor.5.2-4) har også henvisninger Rom.8.23:… vi som har fått Ånden som førstegrøde, også vi sukker for oss selv, mens vi lengter etter vårt barnekår, vårt legemes forløsning. – Og til Rom.8.11 og 1.Kor.15. 52-54 – altså er Jesu oppstandelse likt med den siste basun, hvor alle de andre oppreises fra døden i v52/ Rom.8.11

Gå til innlegget

Åpenbarte Hemmeligheter

Publisert over 10 år siden

Daniels profetier er sikre Kjell” skrev Leif Gunnar Opheim den 23.03.2010 kl. 23:45 i sin tråd ”Dan.9.24” kommentar nr.19 under kategorien Misjon og Evangelisering. Dette satte meg på tanken å skrive litt om en blir kalt for Ahasverus, og som jeg nå flere ganger har streifet forbi i det siste. Siden Leif Gunnar gir profeten Daniel aksept for og være troverdig og sikker, åpner jeg samtidig opp muligheten for og sammenligne syn og profeti med historie hvis noen mener det e mulighet.

Som vi vet så omtaler Daniel også Ahasverus i Dan.9.1, hvor han samtidig nevner et Jerusalem som i denne perioden lå i ruiner: I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket 2 i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vil de la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.

Daniels syn og drømmer er i kap.2.28 og 29 er satt til å gjelde for fremtiden og i de siste dager, og ikke fra prof. Daniels dager slik Leif Gunnar hevder i den samme tråd som ovenfor nevnt, fra år 497, men er for fremtiden og de siste dager, noe jeg håper Leif Gunnar kan bite seg merke i:

27 Daniel svarte kongen: Den hemmelighet kongen ønsker å få vite, makter ingen vismenn, åndemanere, tegnsutleggere eller sannsigere å kunngjøre kongen; 28 men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, mens du hvilte på ditt leie: 29 Da du, konge, lå på ditt leie, steg det op hos deg tanker om hva som skulde skje i fremtiden; og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde deg hva som skal skje.

Vi kan se at Daniel er tydelig når han nevner hva som skal skje med Jerusalem, da viser han direkte til Jeremias, og eg siterer fra kap.25: 12 Men når sytti år er til ende, da vil jeg hjemsøke kongen i Babel og folket der, sier Herren, for deres misgjernings skyld, og jeg vil hjemsøke kaldeernes land og gjøre det til evige ørkener. 13 Og jeg vil la komme over det land alle de ord som jeg har talt om det, alt det som er skrevet i denne bok, det som Jeremias har profetert om alle folkeslagene.

Den evige jøde/den vandrende jøde.

Som sagt så var Daniels syn fortellinger og hemmeligheter om fremtiden åpenbart av Gud om hva som skulle skje lenge etter hans tid. Og Ahasverus har som alle andre navn i Bibelen en betydning for noe annet, og i dette tilfelle betyr Ahasverus ”den vandrende eller den evige jøde.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ahasverus

Vi kan hos Ester lese mer om ham og fra kapitteloversikten kan vi lese dette om ham:

1I Ahasverus' tid - det var den Ahasverus som regjerte fra India like til Etiopia over hundre og syv og tyve landskaper - 2 i de dager da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susan, 3 i hans regjerings tredje år hendte det at han gjorde et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere; Persias og Medias hærførere og hans fornemste menn og landskapenes fyrster var samlet hos ham. 4 I mange dager - hundre og åtti dager - viste han dem sin kongelige herlighet og rikdom og sin storhets glans og prakt. 5 Da de dager var til ende, gjorde kongen et gjestebud i syv dager for alt folket som fantes i borgen Susan, både store og små, i forgården til haven ved kongens slott.

Og fra litt av 1. Kapittel dette:

Og kongen sa til vismennene, som forstod sig på tidene - således blev kongens saker fremlagt for alle som forstod sig på lov og rett, 14 og de som stod ham nærmest, var Karsena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena, Memukan, persernes og medernes syv fyrster, som alltid hadde adgang til kongen og inntok de øverste seter i riket -: 15 Hvad er det efter loven å gjøre med dronning Vasti, fordi hun ikke har gjort hvad kong Ahasverus befalte henne gjennem hoffmennene? 16 Da tok Memukan til orde for kongen og fyrstene: Dronning Vasti har ikke bare forbrutt sig mot kongen, men mot alle fyrster og alle folk i alle kong Ahasverus' landskaper. 17 For dronningens adferd vil komme ut blandt alle kvinnene og få dem til å forakte sine ektemenn; de vil si: Kong Ahasverus bød at dronning Vasti skulde føres frem for ham, men hun kom ikke. 18 Ja, allerede idag vil persernes og medernes fyrstinner når de får høre om dronningens adferd, si så til alle kongens fyrster, og der vil bli nok av forakt og vrede. 19 Dersom det tykkes kongen godt, så la det utgå en kongelig befaling, og la den bli opskrevet blandt persernes og medernes lover, så den står urokkelig fast, at Vasti aldri mere skal komme for kong Ahasverus' øine, og kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen kvinne, som er bedre enn hun! 20 Når da det påbud som kongen utsteder, blir kjent i hele hans rike, så stort som det er, så vil alle kvinner vise sine ektemenn ære, både store og små. 21 Disse ord syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt. 22 Han sendte skrivelser til alle kongens landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, at hver mann skulde være herre i sitt hus og tale sitt folks tungemål.

Og videre i Kap.3

8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt og for sig selv blandt de andre folk i alle ditt rikes landskaper, og deres lover er forskjellige fra alle andre folks; de holder sig ikke efter kongens lover, og det høver ikke for kongen å la dem være i fred. 9 Dersom det tykkes kongen godt, så la det bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes; og jeg skal da kunne tilveie embedsmennene ti tusen talenter sølv til å legge i kongens skattkammer. 10 Da trakk kongen signetringen av sin hånd og gav den til agagitten Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, 11 og sa til ham: Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt. 12 Kongens skrivere blev da kalt sammen på den trettende dag i den første måned, og det blev utferdiget en skrivelse aldeles således som Haman bød, både til kongens stattholdere og til landshøvdingene for hvert landskap og til fyrstene over hvert folk - til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål. I kong Ahasverus' navn blev skrivelsene utferdiget, og de blev forseglet med kongens signetring. 13 Så sendtes der med ilbud skrivelser til alle kongens landskaper at alle jøder skulde ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på en dag, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, og deres gods skulde gis til plyndring. 14 Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så de kunde holde sig rede til den nevnte dag. 15 På kongens bud drog ilbudene i hast avsted så snart befalingen var utferdiget på borgen Susan. Så satte kongen og Haman sig til å drikke, men byen Susan var forferdet.

Hos Ester i kapittel 10 kan en lese mer om hva som skjedde: Kong Ahasverus la skatt på fastlandet og på øyene i havet. 2 Men alt det han gjorde i sin makt og velde, og en nøyaktig fremstilling av den høye rang som kongen opphøyde Mordekai til, det er oppskrevet i de mediske og persiske kongers krønike. 3 For jøden Mordekai var den neste etter kong Ahasverus, og han var høyt æret blant jødene og avholdt av sine mange brødre; han søkte sitt folks vel og talte til beste for hele sin ætt.

Gå til innlegget

Åpenbarte hemmeligheter

Publisert over 10 år siden

”Daniels profetier er sikre Kjell” skrev Leif Gunnar Opheim den 23.03.2010 kl. 23:45 i sin tråd ”Dan.9.24” kommentar nr.19 under kategorien Misjon og Evangelisering. Dette satte meg på tanken å skrive litt om en blir kalt for Ahasverus, og som jeg nå flere ganger har streifet forbi i det siste. Siden Leif Gunnar gir profeten Daniel aksept for og være troverdig og sikker, åpner jeg samtidig opp en mulighet for og sammenligne syn og profeti med historie.

Som vi vet så omtaler Daniel også Ahasverus i Dan.9.1, hvor han samtidig nevner et Jerusalem som i denne perioden lå i ruiner: I Darius', Ahasverus' sønns første regjeringsår - han som var av medisk ætt og var blitt konge over kaldeerriket 2 i det første år av hans regjering la jeg, Daniel, i bøkene merke til tallet på de år som Herren hadde talt om til profeten Jeremias - at han vil de la fulle sytti år gå til ende mens Jerusalem lå i ruiner.

Daniels syn og drømmer er i kap.2.28 og 29 er satt til å gjelde for fremtiden og i de siste dager, og ikke fra prof. Daniels dager slik Leif Gunnar hevder i den samme tråd som ovenfor nevnt, fra år 497, men er for fremtiden og de siste dager, noe jeg håper Leif Gunnar kan bite seg merke i:

27 Daniel svarte kongen: Den hemmelighet kongen ønsker å få vite, makter ingen vismenn, åndemanere, tegnsutleggere eller sannsigere å kunngjøre kongen; 28 men det er en Gud i himmelen, som åpenbarer hemmeligheter, og han har kunngjort kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Dette var den drøm og de syner du hadde i ditt indre, mens du hvilte på ditt leie: 29 Da du, konge, lå på ditt leie, steg det op hos deg tanker om hva som skulde skje i fremtiden; og han som åpenbarer hemmeligheter, kunngjorde deg hva som skal skje.

Den evige jøde/den vandrende jøde.

Som sagt så var Daniels syn fortellinger og hemmeligheter om fremtiden åpenbart av Gud om hva som skulle skje lenge etter hans tid. Og Ahasverus har som alle andre navn i Bibelen en betydning for noe annet, og i dette tilfelle betyr Ahasverus ”den vandrende eller den evige jøde.

http://no.wikipedia.org/wiki/Ahasverus

Vi kan hos Ester lese mer om ham og fra kapitteloversikten kan vi lese dette om ham:

1I Ahasverus' tid - det var den Ahasverus som regjerte fra India like til Etiopia over hundre og syv og tyve landskaper - 2 i de dager da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susan, 3 i hans regjerings tredje år hendte det at han gjorde et gjestebud for alle sine fyrster og tjenere; Persias og Medias hærførere og hans fornemste menn og landskapenes fyrster var samlet hos ham. 4 I mange dager - hundre og åtti dager - viste han dem sin kongelige herlighet og rikdom og sin storhets glans og prakt. 5 Da de dager var til ende, gjorde kongen et gjestebud i syv dager for alt folket som fantes i borgen Susan, både store og små, i forgården til haven ved kongens slott.

Og fra litt av 1. Kapittel dette:

Og kongen sa til vismennene, som forstod sig på tidene - således blev kongens saker fremlagt for alle som forstod sig på lov og rett, 14 og de som stod ham nærmest, var Karsena, Setar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena, Memukan, persernes og medernes syv fyrster, som alltid hadde adgang til kongen og inntok de øverste seter i riket -: 15 Hvad er det efter loven å gjøre med dronning Vasti, fordi hun ikke har gjort hvad kong Ahasverus befalte henne gjennem hoffmennene? 16 Da tok Memukan til orde for kongen og fyrstene: Dronning Vasti har ikke bare forbrutt sig mot kongen, men mot alle fyrster og alle folk i alle kong Ahasverus' landskaper. 17 For dronningens adferd vil komme ut blandt alle kvinnene og få dem til å forakte sine ektemenn; de vil si: Kong Ahasverus bød at dronning Vasti skulde føres frem for ham, men hun kom ikke. 18 Ja, allerede idag vil persernes og medernes fyrstinner når de får høre om dronningens adferd, si så til alle kongens fyrster, og der vil bli nok av forakt og vrede. 19 Dersom det tykkes kongen godt, så la det utgå en kongelig befaling, og la den bli opskrevet blandt persernes og medernes lover, så den står urokkelig fast, at Vasti aldri mere skal komme for kong Ahasverus' øine, og kongen skal gi hennes kongelige verdighet til en annen kvinne, som er bedre enn hun! 20 Når da det påbud som kongen utsteder, blir kjent i hele hans rike, så stort som det er, så vil alle kvinner vise sine ektemenn ære, både store og små. 21 Disse ord syntes kongen og fyrstene godt om, og kongen gjorde som Memukan hadde sagt. 22 Han sendte skrivelser til alle kongens landskaper, til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål, at hver mann skulde være herre i sitt hus og tale sitt folks tungemål.

Og videre i Kap.3

8 Og Haman sa til kong Ahasverus: Her er et folk som bor spredt og for sig selv blandt de andre folk i alle ditt rikes landskaper, og deres lover er forskjellige fra alle andre folks; de holder sig ikke efter kongens lover, og det høver ikke for kongen å la dem være i fred. 9 Dersom det tykkes kongen godt, så la det bli utferdiget en skrivelse om at de skal utryddes; og jeg skal da kunne tilveie embedsmennene ti tusen talenter sølv til å legge i kongens skattkammer. 10 Da trakk kongen signetringen av sin hånd og gav den til agagitten Haman, Hammedatas sønn, jødenes fiende, 11 og sa til ham: Sølvet skal være ditt, og med folket kan du gjøre som du finner for godt. 12 Kongens skrivere blev da kalt sammen på den trettende dag i den første måned, og det blev utferdiget en skrivelse aldeles således som Haman bød, både til kongens stattholdere og til landshøvdingene for hvert landskap og til fyrstene over hvert folk - til hvert landskap i dets skrift og til hvert folk på dets tungemål. I kong Ahasverus' navn blev skrivelsene utferdiget, og de blev forseglet med kongens signetring. 13 Så sendtes der med ilbud skrivelser til alle kongens landskaper at alle jøder skulde ødelegges, drepes og utryddes, både unge og gamle, små barn og kvinner, alle på en dag, på den trettende dag i den tolvte måned, det er måneden adar, og deres gods skulde gis til plyndring. 14 Forat befalingen skulde bli kjent i hvert landskap, blev en avskrift av skrivelsen kunngjort for alle folkene, så de kunde holde sig rede til den nevnte dag. 15 På kongens bud drog ilbudene i hast avsted så snart befalingen var utferdiget på borgen Susan. Så satte kongen og Haman sig til å drikke, men byen Susan var forferdet.

Hos Ester i kapittel 10 kan en lese mer om hva som skjedde: Kong Ahasverus la skatt på fastlandet og på øyene i havet. 2 Men alt det han gjorde i sin makt og velde, og en nøyaktig fremstilling av den høye rang som kongen opphøyde Mordekai til, det er oppskrevet i de mediske og persiske kongers krønike. 3 For jøden Mordekai var den neste etter kong Ahasverus, og han var høyt æret blant jødene og avholdt av sine mange brødre; han søkte sitt folks vel og talte til beste for hele sin ætt.

Gå til innlegget

Reformer og andre former

Publisert over 10 år siden

Nå har Barak Obama fått igjennom sin helsereform,det er det største som har hendt USA siden 60 tallet. Dette er nok en større hendelse en alle romferder og månelandinger. Noe å tenke på hvordan de har det der borte. Det skal visstnok være rimeligere å ta seg en svipptur til Norge for å selle tennene sine her til lands enn å ta stellet der over. Det meste handler visst om Wall Street.

Og på Island strever dem med sitt, nå er det ikke økonomien som brenner, men selve landet, og landet revner, hvordan skal dette ende?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere