Kjell G. Kristensen

Alder: 4
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

Om ekteskapelige forhold, har Bibelen to forskjellige forhold til ekteskap. Det ene gjelder  denne verden: «men den gifte har omsorg for det som hører verden til, hvorledes han kan tekkes sin hustru? Det andre,  den kommende verden er et ekteskap til Herren, og det er forskjell på hustruen og jomfruen; den ugifte kvinne har omsorg for det som hører Herren til, at hun kan være hellig både på legeme og ånd; men den gifte kvinne har omsorg for det som hører verden til, hvorledes hun kan tekkes sin mann?» (1. Kor.7.33-34)

I anledning toleranse om det ekteskapelige, og om hva et ekteskapelig forhold er, skriver Petter Olsen at Bibelens mann og kvinne er hetro.

Og med dette vises det til at Bibelen omtaler Jesus som brudgom og menigheten som hans brud. Hvorpå det deretter vises til at Gud skapte det mannlige og det kvinnelige mennesket etter bilder som forut for skapelsen fantes i Gud selv.

Jeg er enig i at Bibelen aldri omtaler eller bruker ord som homo eller hetro, men ellers er den ganske frittalende om forhold både i og utenfor ekteskapelige forhold. Det kunne skrives en hel bok om bare hva Bibelen nevner om dette.

Når det kommer til forståelse mellom menneskelige samliv, er der en forståelse mellom jordiske menneskers forhold, og himmelske menneskers oppgaver (1. Kor. 15.20-23 og 45-48) – nærmere beskrevet i Kol. 3.1-10 som er en overgang fra det gamle og døde mennesket, og over i det nye mennesket etter oppstandelsen, (i likhet med Kristus) og iført fornyelse etter sin skapers bilde.

Mennesker i Adams bilde er Bibelens beskrivelse av de jordiske mennesker, som vil si oss. I Ef. 5.21-25 at kvinnene skal underordne seg sine menn og at menn skal elske sin kone, er en direkte underforståelse av overgangen til den himmelske menigheten hvor mann og kvinne ikke er to individer/legemer lengre, men en kropp, underforstått ”manninne” (1930 utg. 1.Mos.2.23-24  de to skal være ett kjød/kropp – Matt.19.5, Ef.5.31), det er igjen likestilt med Matt.22.30: For etter oppstandelsen verken gifter de seg eller blir giftet bort; nei, de er som engler i himmelen…

De er ikke lengre hensatt til tilfeldige ekteskap… men som Gud sier i 1.Mos.2.18: Det er ikke godt for mennesket å være alene. Jeg vil lage en hjelper av samme slag. 

Dette mennesket er beskrevet i 1.Mos.2.23-24 m.f.  og i Tomasev. 22Jesus så noen barn som fikk bryst. Han sa til disiplene: Disse små som får bryst likner dem som går inn i riket. De sa til ham: Hvis vi er små, vil vi da gå inn i riket? Jesus sa til dem: 

Når dere anser det som er to, for ett, og dere anser det innvendige som likt med det utvendige, og det utvendige likt med det innvendige, og det øvre likt med det nedre, og når dere anser det mannlige og det kvinnelige for å være ett, slik at det mannlige ikke skal være mannlig og det kvinnelige ikke kvinnelig, når dere anser et øye for et øye og en hånd for en hånd, og en fot for en fot, og et bilde for et bilde, da skal dere gå inn i riket. 

Dette er en videre forklaring til ”manninnen” eller det androgyne mennesket som i fremtid vil bli skapt. Se Salm.102.19-24 ; Dette skal bli oppskrevet for den kommende slekt, og det folk som skal skapes, skal love Herren - osv.

Jes.62.4-5 eller hele kapitlet handler således ikke om menigheten som sådan, men om Sion eller Jerusalem som får sin herlighet tilbake, som er Guds tempel, nærmere beskrevet i Åp.21.1-2 som det nye Jerusalem som kommer ned fra himmelen og ned på jorden, pyntet som en brud for sin brudgom under en ny himmel og en ny jord.

Det står samtidig i Jes.62.2 at alle folkeslag skal se din rettferdighet og alle konger din herlighet og du skal få et nytt navn som Herren selv vil kunngjøre… og i v11 kunngjøres det at nå er tiden kommet da din frelser kommer til deg når Herren lar det høres til jordens ende.

Så de ekteskapelige forhold vil inntil videre bli å forholde seg til det som videre antydes i Bibelen, om det nå er av det ene eller andre slaget? Luk. 20.34: «Denne verdens barn tar til ekte og gis til ekte» noe mer dekkende kan en vel neppe få det?

Husk på at Paulus nevner at han ikke mente noe om alle i denne verden som driver hor, er grådige, er ransmenn og avgudsdyrkere, for da måtte en jo gå ut av (sin) verden. (den åndelige, Paulus dør som Saulus, og gjenoppstår som Paulus i Gal.1.1 - Fysisk fraværende (kroppslig), men nærværende i ånden. (1.Kor.5.3) Det åndelige, 1.Kor.15.44; det står opp en åndelig kropp.

Gå til innlegget

Hva er egentlig en sjaman for noe?

Publisert 5 måneder siden

I disse dager opplever man et voldsomt kjør om sjamanisme fordi den har fått et slags innpass i det norske kongehus. Ja, det blir mye uro og støy av at det hele tiden søkes etter nye trosretninger og innretninger å bli helbredet på. Mon tro om det finnes ordentlig hold i påstander om helbredelse? En narrepille kan nok gjøre samme nytten, det kalles placeboeffekt. Men hva er egentlig en sjaman for noe? Noen som har prøvd å utdype hva dette ordet betyr?

Hvis ikke, så la oss gjøre det sammen, så får vi se det i sin alminnelige form. Et lite søk i Store Norske leksikon sier følgende:

etnografi og religionsvitenskap brukes sjaman som betegnelse på en type religiøs leder som særlig forekommer i «primitive» kulturer, og som tar i bruk ekstase for å helbrede sykdom, spå om fremtiden og innvirke på guder og ånder til beste for samfunnet.

Opprinnelig ble ordet sjaman brukt om slike personer blant nord- og sentralasiatiske folkeslag, der de hadde en dominerende stilling i det tradisjonelle religiøse og sosiale liv. Betegnelsen har også en videre anvendelse, slik at den dekker en rekke fenomener av lignende art blant andre folkeslag.

For å litt få mer kjøtt på beina, ser man samtidig etter hva som beskrives inn under ”sjamanisme”i det samme leksikonet; Sjamanisme, en betegnelse som ofte blir brukt om kultformer der en sjaman står i en sentral posisjon som ”mellommann” mellom menneskegruppe og åndeverden. 

Uttrykket ”mellommann” finner man igjen i skriften og forklart der.

Noe mer behøves ikke for å forstå det ut fra et religiøst standpunkt, at dette er et forsøk på å trenge seg inn i åndeverdenen for å finne hjelp der. Og her er vel skriftene helt klar på at det er satt opp et skille mellom det sjelelige og det åndelige, eller skal man si mellom den første Adam, og den siste Adam? 

Paulus beskriver det slik i 1.Kor.15.48-49: Slik det første jordiske mennesket var, slik er også de andre jordiske. Og slik den himmelske er, slik skal også de himmelske være. På samme måte som vi har båret det jordiske menneskets bilde, skal vi også bære det himmelskes bilde. 46-47: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige.

Man kan altså ikke bære to forskjellige bilder samtidig, siden de ikke oppstår samtidig, men etter hverandre.

Vi kan med andre ord ikke late som vi er åndelige så lenge man er i en tilstand av et jordisk menneskes oppfinnsomhet, mens man venter på noe bedre? Vi ser at sjamanismens posisjon står mellom menneskegrupperinger og åndeverden som en mellommann. 

I skriften heter det at Gud er èn, og èn mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. (1.Tim.2.5) 

Jesus er med andre ord også beskrevet som en sjaman ettersom denne er en mellommann. Det handler egentlig bare om ordbruk.

Men noen mellommann trengs ikke der det bare er én, og Gud er én. (Gal.3.20) Og Paulus forklaring til åndelighet er oppstandelsen og forvandlingen ved den siste basun. Den er neppe nå i det norske kongehus, dersom man til en viss grad kan stole på sjefen over alle mellommenn? Kan man ikke si det som det er, at sjamaner og sjamanisme ut fra denne utdypningen er slik det også står i Store Norske, en primitiv kultur?

Gå til innlegget

Oppstandelsen

Publisert 5 måneder siden

Noen undres fortsatt over Jesu ord og forkynnelse om tegn og under som skal ramme jorden og dens innbyggere.

 I Bibelen er dette en kjent fortelling om Guds sønns læresetninger, uansett om vi tror på en oppstandelse eller ikke. Hva dette innebærer å tro på eller ikke, skal jeg komme tilbake til. Læresetningen til Jesus lyder slik:

Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve om han enn dør.” Dette var ord Jesus fortalte til Marta etter at hun hadde sagt dette til ham: ”Herre, hadde du vært her, var ikke broren min død. Men også nå vet jeg at alt det du ber Gud om, vil han gi deg.” Og Jesus meddelte henne da og sa: ”Din bror skal stå opp.”  - Men sa ikke når tid! Marta svarte: ”Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag”

I følge denne forståelsen er det som en samtale som foregår over et langt tidsrom. En vet jo at det finnes et skriftsted som uttrykker akkurat en slik oppfattelse som når Marta påstår at hennes bror døde fordi Jesu tilstedeværelse var fraværende på det tidspunktet hennes bror døde. I Joh.8.48 forteller han at før Abraham var og er jeg. Et annet sted er han tidløs, jeg er han som var, og som er og som skal komme igjen.

I Åp.22.12-13: «Se, jeg kommer snart, og lønnen jeg vil gi, har jeg med meg. Jeg skal gjengjelde hver og en etter hans gjerning. Jeg er Alfa og Omega, den første og den siste, begynnelsen og enden.

Et annet skriftsted: Men når det blir forkynt at Kristus er stått opp fra de døde, hvordan kan noen blant dere da si at det ikke finnes noen oppstandelse fra de døde? For hvis de døde ikke står opp, er heller ikke Kristus stått opp.(1.Kor.15.12-13)

Her er det et skriftsted som påbygger det Marta sa hun visste, fordi hun sannsynligvis også hadde oppfattet Jesus som en verdens frelser i verdens siste og avgjørende tid? Og at Jesus også forkynte at han skulle reise alle opp på den siste dag (hos Joh.6.37-40):

Alle de som Far gir meg, kommer til meg, og den som kommer til meg, vil jeg aldri støte bort. For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han vil, han som har sendt meg. Og det han vil, han som har sendt meg, er at jeg ikke skal miste noen av alle dem han har gitt meg, men reise dem opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv, og jeg skal reise ham opp på den siste dag.

Noen oversettelser bruker ytterste dag, og vi ser her at det er snakk om et evigvarende liv hvor livet fortones svært annerledes enn hva vi kunne tenke oss det... der tyver ikke kommer til eller møll fortærer...

Nå ser man at tekstene som har med oppstandelse å gjøre stemmer overens, og det som ikke stemmer over ens er tiden man har satt sønnen i, den er ikke nevnt i skriften, men hemmeligholdt. Det jeg skulle komme tilbake til var troen på en oppstandelse eller ikke, vel, dere ser det blant annet hos 1.Kor.15.12-13 ovenfor, men også i 1.Kor.15.22-23, deretter ved hans gjenkomst følger de som hører Kristus til, men at han er førstegrøden av oppstandelse.

Førstegrøde er et uttrykk hentet fra bondens innhøsting av avlingen (grøden) om høsten, en lignelsene som forklares i Matt.13.36-39: Forklar oss lignelsen om ugresset i åkeren! Han svarte: Den som sår det gode kornet, er Menneskesønnen. Åkerener verden. Fienden som sådde ugresset, er djevelen. Høsten er verdens ende, de som høster inn, er englene. 

Djevelen var i hovedsak den Jesus skulle frelse verden fra (Hele Heb.2., og Åp.20.1-10) Hans hovedmotstander. (2.Tess.2.) Og om troen på en oppstandelse, om den er reell eller ikke, les gjerne fra Joh. 12.37-50 ”Vantro og dom”, her skulle vel det meste være sagt?

Jesus ropte ut: Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Altså verden i sin helhet, ikke en kristen verden som sådann, Jesus var ute etter synderne, jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere.

Dette har også sin rot i utsagnet fra Rom.5.18: Altså: Som ett menneskes fall ble til fordømmelse for alle mennesker, slik fører ett menneskes rettferdige gjerning til frifinnelse og liv for alle.

Men som sagt, ordene må nok forstås i en bred sammenheng av oppfyllelser slik de er fremlagt hos Matt.11.5 Blinde ser, spedalske renses, døve hører, døde står opp, men når sier profeten når tid dette kommer? Her har vel Marta rett?

Gå til innlegget

Likestillingsdebatt

Publisert 10 måneder siden

Vi lovte at Vårt Land ikke ville gi opp før vi har oppnådd likestilling, også i debatten. Og vi gjennomførte en rekke tiltak. Nå erkjenner vi at tiltakene ikke har vært tilstrekkelige. Derfor har vi gjort et nytt grep for å nå målet. Vi har fjernet muligheten til å kommentere innlegg på direkten.

Mens vi venter på Guds rike og den nye jord hvor rettferdighet bor, får vi prøve å forhandle om den vesle rettferdigheten som ennå finnes her på verdidebatt, skjønt nå burde den vel snart skifte navnet sitt til noe mer fengende? Likestillingsinnlegg? Noen debatt er kan dette neppe kalles?

Det finnes liten verdi i å måtte skrive egne innlegg for å kunne besvare andres. Det er ikke demokratisk tankegods engang, så hvor har vd tenkt å ta veien hen?

Det er ingen som har hindret kvinner i å debattere på lik fot med menn her på vd, men man må da ta vekk rusket man har i øyekroken for å se at i virkelighetens verden er det manneblad for menn, og kvinneblad for kvinner - det er jo ikke alltid man diskuterer de samme tingene, for det har med interesse å gjøre? 

Hvis man gjør, så er det nok i lys av en og samme interesse, og dette har lite med likestilling å gjøre, like lite som stengning av åpen debatt har med demokratiske verdier å gjøre. Kvinner diskuterer der innholdet er av interesse, det samme gjør menn, altså er der en fundamental feil i likestillingsprosessen fordi Guds rike ennå savnes hvor Maria skal anses for å være mann.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
24 dager siden / 1869 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1606 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1577 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1548 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1418 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1353 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
13 dager siden / 1305 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1167 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere