Kjell G. Kristensen

Alder: 5
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

Teologien om Guds sønn

Publisert 1 dag siden

Torgeir Tønnesen etterspør interesse for Jesu gjenkomst, verdens ende, dom og antikrist. Her glemmer man helt og holdent å sammenholde likheter og forskjeller mellom Menneskesønnen og Jesus, noe som først bør utredes før man diskuterer en gjenkomst?

Ut fra et faglig grunnlag må vi ikke glemme å ta opp diskusjonen omkring Menneskesønnen og hvilken misjon han hadde, bare for å sette teologien litt på prøve? Som en kanskje vet snakket Jesus om menneskesønnen som seg selv i Joh.8.28: «Når dere har løftet Menneskesønnen opp, skal dere forstå at det er meg/ at jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men sier det som Far har lært meg.» 

I Joh.12 snakker Jesus om sin død, og sier i v31-33: Nå felles dommen over denne verden, nå skal denne verdens fyrste kastes ut. Og når jeg blir løftet opp fra jorden, skal jeg dra alle til meg. Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle lide.

Har man misforstått tidspunket for Jesu død og hva som skjer da? Eller er det rett og slett bare en oversettelsesfeil det er snakk om?

Når man ser på forklaringen til verset og flere andre om det å bli løftet opp, så henvises det til forklaringen i Joh.3.14: Note: bli løftet opp: Det gr. ordet betyr både løfte opp (korsfeste) og opphøye. Jf. 8.28; 12.32 )

Vi ser imidlertid enda ingen tildragelse «av alle» (bli løftet opp)  slik teksten sier vil skje når Jesus formodentlig skulle ha blitt korsfestet eller blitt løftet opp? Hvilken verdens fyrste som skulle ha blitt kastet ut er også et gyldig spørsmål å stille spørsmålstegn ved, siden dommen også er med her? Det må være lov å spørre om hva mener Paulus i 1.Kor.15.23-24? Skal verdens myndigheter og krefter beseires to ganger under to forskjellige fyrster?

Da er det kanskje lurt å se litt på det som står i Matt.16.23-28.

Et av de mest interessante sammenligninger er likevel Matt.12.31-32: Derfor sier jeg dere: All synd og spott skal menneskene få tilgivelse for, men spott mot Ånden skal ikke bli tilgitt. Den som sier et ord mot Menneskesønnen, skal få tilgivelse. Men den som sier mot Den hellige ånd, skal ikke få tilgivelse, verken i denne verden eller i den kommende.

Betyr dette at Menneskesønnen ikke var av Den Hellige Ånd slik Jesus var? I så tilfelle, har de da hver sin agenda på ulike tidspunkt? Matt.24.27 er vel ikke samstemt i tilsynekomsten med Matt.1.21...? så her har man i så fall en motsigelse? I tilfelle man skulle mene at Menneskesønnen er Jesu gjenkomst, er han i så fall nevnt 93 ganger i GT, i nyoversettelsen endret til Menneske, fra Esek.2..

For å sette det hele i perspektiv tar jeg med hva Paulus sier om åndelighet. 1.Kor.15.45-47: Det første mennesket, Adam, ble en levende sjel. Den siste Adam ble en ånd som gir liv. Det åndelige var altså ikke det første, men det sjelelige. Deretter kom det åndelige. Det første mennesket var fra jorden og skapt av jord, det andre mennesket er fra himmelen.

Hvis man skal skille mellom det himmelske og det jordisk, bør man i hvert fall velge det jordiske, hvis man skal diskutere de jordiske ting? Rekkefølgen er imidlertid kartlagt? 

Til slutt vil jeg kommentere kommentaren om Paulus og Johannes som antas å fortvile fra himmelen fordi deres advarsler neppe blir tatt alvorlig nok...?  Nå kan man jo slå opp i Johannes åpenbaring og med selvsyn se hva Johannes skriver om den saken i Åp.1.9-10?

«Jeg, Johannes, som er deres bror og sammen med dere har del i trengslene og riket og utholdenheten i Jesus, jeg var på øya Patmos. Dit var jeg kommet på grunn av Guds ord og vitnesbyrdet om Jesus. På Herrens dag kom Ånden over meg, og jeg hørte en røst bak meg, mektig som en basun.» Refr.: 1.Tess.4.16, 1.Kor.15.20 + v52 = Gal.1.1

Hvis man skjønner hva dette vil få for konsekvenser for den øvrige teksten, bør man ta en ny vurdering av alt som har med bibeltekster å gjøre?

Herrens dag er godt beskrevet, i alt 50 steder i Bibelen, pluss en god del andre benevnelser som den Herre Kristi dag, regnskapsdagen, dommens dag, avgjørelsens dag, siste/ ytterste dag etc. etc.

Så vidt jeg kan se er alle bibelens nevnte navn med i hendelsene på denne dagen: Jesu disipler spør Jesus i Matt.24.3 etter at de hadde blitt vist hva som skulle skje med templet: «Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» Jesus tok til orde og sa: «Pass på at ikke noen fører dere vill! For mange skal komme i mitt navn og si: ‘Jeg er Messias!’ Og de skal villede mange. - Dette sa Jesus vitterlig til sine disipler, og ikke til hvert individ som leser disse tekstene?

Hvordan i all verden kunne Jesus si dette til dem, hvis de ikke skulle delta i det som skulle skje? I Matt.10 står fortellingen om når disiplene sendes ut, for det var vel disse som skulle forkynne evangeliet for all verden? Men de skulle bli forfulgt og havne i fengsel, i stykket om forfølgelser vil komme, og de får høre denne formaningen: 

Ta dere i vare for menneskene! For de skal utlevere dere til domstolene og piske dere i synagogene sine. Og for min skyld skal dere føres fram for landshøvdinger og konger og stå som vitner for dem og for folkeslagene. Men når de arresterer dere, skal dere ikke bekymre dere for hvordan dere skal tale, eller hva dere skal si. Det skal bli gitt dere i samme stund hva dere skal si. 

For det er ikke dere som taler, men det er deres Fars Ånd som taler gjennom dere. Bror skal sende bror i døden, og en far sitt barn, og barn skal reise seg mot sine foreldre og volde deres død.  Og dere skal hates av alle for mitt navns skyld. Men den som holder ut til enden, skal bli frelst.

Dette er jo det samme som står i Matt.24 under endtidsbeskrivelsen, så først og fremst bør man vel sette seg godt inn i skriftens rare krumspring før man danner seg noe endelig og bastant svar på hvor nært eller fjernt man er en profeti.


Gå til innlegget

Frafall og oppreisning ved fullendelsen

Publisert 4 dager siden

Ja – antikrist er godt beskrevet og med mange navn. Hos Job 2. blir han kalt for anklageren. Det står jo at han (fortapelsens sønn) må komme først av alt. Det er jo nettopp derfor Jesus skulle bli født for redde sitt folk fra ham? (Heb.2.10-16) og etterpå hele verden? (1.Kor.15.22-23) Men Jesus skulle bare forvandle ham med pusten fra sin munn (2.Tess.2.(1-)8 - *Gal.4.19-20)

Jeg undrer meg bare på hvor man har uttrykket «det kristne frafallet» fra? Det står ingenting om et sånt frafall i skriften. Hvis man leser fra 2.Tess.2.3 kan man lese at først må frafallet komme og det samtidig med den som setter seg inn i tempelet og utroper seg selv som Gud, det henvises også til Matt.24.10 – man kan gjerne ta det fra v5... og v12 stemmer overens med 2.Tess.2.8. Denne tiden beskrives gjennom Johannes åpenbaringsbøker (Åp.1.1-3) Det hele er så omfattende at det river med seg alt som står skrevet i Bibelen –bare prøve å plukke opp alle henvisninger som gis!

Frafall og den type ting leser man mer om i Heb.6.1-8 som handler om de som har smakt den kommende verdens krefter –se for øvrig Heb.11.32-40, dette har gjerne med de siste dagers hendelsesforløp å gjøre som utspant seg engang i fortid.

Det man har med å gjøre når det gjelder frafallet, handler om Guds eget folk,  –(Matt.1.21, 15.24, Heb.2.14-18,Joh.8.39-44,1.Joh.2.22)

Og det handler også om en hvile for Guds folk i Heb.4.3-13 (v8 -11: For hvis Josva hadde ført dem til hvilen, ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag. Altså er det fremdeles en sabbatshvile i vente for Guds folk. Den som kommer inn til hans hvile, får jo hvile fra sinegjerninger, slik Gud hvilte fra sine. La oss derfor ivre etter å komme inn til denne hvilen, så ingen faller fra på grunn av samme slags ulydighet

-Frafallet kan umulig gjelde alle som kaller seg kristne i dag. Jeg siterte Jesu ord fra Joh.12.47 i mitt forrige innlegg. Jesus dømmer ikke verden slik andre kan synes å gjøre. Dermed finnes det ikke noe frafall etter Jesus, for han er Herre over en oppstandelse som pr i dag ikke finnes: 1.Kor.15.13-20, v20 er forskuttert førstegrøden som forklares i Åp.14.1-5 som de 144 000 og sikter frem mot endetiden, og etter det nye Babylons fall og de som ikke har tatt dyrets merke (Åp.20.4) får livet tilbake og får herske som Kristi prester i tusen år, før Satan igjen får forføre jordens folk før han endelig blir beseiret. (Åp.20.7-8)

I tillegg sier 1.Kor.15.26 at døden er den siste fiende - det passer godt med Joh.5.28 da de som befinner seg i gravene skal høre hans røst som samsvarer med Åp.20.12-14 hvor døden ikke er mer, men blir kastet i ildsjøen. Fortsettelsen finner man i Åp.21.

Gudsfolk = Juda, og Jesus er løven av Juda. (Heb.7.14, Åp.5.5) Gudsfolk har også betegnelsen eiendomsfolk i 5.Mos.4.20.

Bibelen er så bra at den nevner de som ikke nådde frem i Heb.11 som handler om vitnesbyrd om tro. 

Når alle er ramset opp kommer så hjertesukket (fra v.32): Og hva skal jeg ellers nevne? Tiden strekker ikke til hvis jeg skal fortelle om Gideon, Barak, Samson og Jefta, om David, Samuel og profetene. Ved tro vant de over kongeriker, holdt retten oppe, fikk løfter oppfylt, lukket gapet på løver, slukket voldsom ild, slapp unna bitende sverd, gikk fra svakhet til styrke, ble sterke i krig og slo fiendtlige hærer på flukt. 

Kvinner fikk tilbake sine døde; de hadde stått opp. Noen ble torturert og avslo å bli kjøpt fri, for de ville heller nå fram til en bedre oppstandelse. 

Andre måtte tåle spott og piskeslag, ja, til og med lenker og fengsel. Noen ble steinet, saget i stykker eller drept med sverd. Andre måtte gå omkring i saueskinn og geiteskinn, nødlidende, forfulgt og mishandlet. Verden var dem ikke verdig, og de måtte flakke omkring i øde trakter og på fjell og holde til i grotter og huler. Alle disse fikk godt vitnesbyrd for sin tro, men de oppnådde ikke å få det som var lovet. Gud så for seg noe som er bedre for oss: at de ikke skulle nå fram til fullendelsen uten oss.

Altså har nok Forkynneren rett i at det som kommer ikke er av ny dato, alt har skjedd før også. (Fork.1.9-11, 3.15 – intet er nytt under solen)  Man kan derfor lese Bibelen for å se bakover i tid, og man kan også se den som fremtid fra en viss hendelseshorisont (1.Sam.9.9/ Luk.1.1-3 - seer og øyenvitne er samme referansepunkt, når tid og hendelser gjentar seg og er skrevet ned, blir de til profetier = fremtidssyner.)

Gå til innlegget

Mange har nok bestemte meninger angående bibelens ord, det må man gjerne ha. Men det som er profetiske ord, vil neppe la seg prege av folks meninger om hva skriften prøver å antyde. Det hjelper heller ikke hvor mange som tror likt på det samme om man støter på motsigelser. En motsigelse vil indikere at man er inne på en blindvei. Får man ingen motsigelser øker nok forståelsen av bibelens innhold. Det er ikke slik at Guds Ord har slått feil eller opphørt. Det er en avsporing i forhold til Guds Ord om oppfyllelse.

At Tim.3.16 f. skulle ha opphørt å gjelde er nok bare for de som utelukker at Guds finger har noe med Guds Ord å gjøre. Slår man opp i Esek.12.17-28 (Herrens ord slår aldri feil) ser man fort at skriften ikke bare er en fortelling om ting som skal ha skjedd, men om ting som også skal skje – selv om mange ikke tror på den slags, så er det nettopp slike ord man også får høre fra mesteren selv –eller hvorfor i all verden skulle han utrykke seg slik han gjør i Åp.22.7?: Og se, jeg kommer snart. Salig er den som tar vare på de profetiske ordene i denne boken. (Matt.5.3: Salige er de som er fattige i ånden,  for himmelriket er deres. - Håpet er der for disse også?)

De aller fleste tror jo på Jesu ord, men man får vel neppe Luk.12.49 –53 til å stemme med Jesu første komme, og heller ikke med hans gjenkomst i Heb.9.28? Så her blir det uansett en motsigelse om man ikke har riktig regnestykke eller syn foran seg. Tro eller mistro kan fort blande seg inn hvis man ikke finner sammenheng mellom det man leser og hva man tror man forstår.

Men jeg går ut fra at tro ikke bare handler om blind tro, men også handler om hva Joh.12.44-47 forteller?: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.»  

Man skal altså i tillegg til tro, også se den man tror på... men det skjer ikke før oppfyllelsen skjer slik den fortelles i f.eks.: Heb.8.10*- 11** = **Åp.21.1-3. - Med Jesus (v6) som mellommann : 

          *Da skal ingen lenger undervise
           sin landsmann eller sin bror
           og si: «Kjenn Herren!»
           For de skal alle kjenne meg,
           både små og store.

Så hvis verden ikke er frelst ennå, så mangler det vel en hel del kriterier hva forkynnelse angår? Eller er ikke dette nokså identisk med Rom.5.18-21? (1.Joh.2.2)

Hva har menneskers legning, født av kvinner i denne verden med Guds ord om å frelse verden å gjøre med virkeligheten? 

Noen av lovnadene om oppfyllelse gjenspeiler seg jo hos Matt.5.17-18: Tro ikke at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle. Sannelig, jeg sier dere: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå – før alt er skjedd.

Og sånn later det til å forholde seg inntil da? ... Så lenge de skriftlige bokstaver ennå ikke er oppfylt, eller en eneste prikk fjernet, ser det simpelthen ut for at man blir nødt for å tro at det er mer tid igjen til en reell oppfyllelse slik ordet i Esek.12.25-28  sier at det vil skje på? Det er kanskje dilemmaet, at politikken heller ikke vil holde stand mot Guds Ord i lengden?

Gå til innlegget

Tore Vatne Hellan tar for seg innlegg av Julie Schjødth-Jovik, Ida Marie Bruun og Sofie Braut og mener selv at Ida Marie Bruun har svar på Julie Schjødth-Jovik's spørsmål om hva som gjør at kvinner ikke kan være prester ved å vise til Guds innstiftelse av ekteskapet.

Jeg tror at hvis man deler opp skriften i små deler som bare tilhører kirkelig tro, og kun sørger for at kirkens syn er det mest fremtredende, vil den stadig komme i konflikt med alt som den utelater å tro noe om. 

Man vil komme frem til utsagn i skriften som er umulig å manøvrere seg unna, som når man treffer på utsagnet skriften helt av seg selv briljerer med, hvor det står at hver bok i skriften er innblåst av Gud og er nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning, (2.Tim.3.16-17) da bør man forstå at kirken ikke har noen overordnet rettighet til å rette opp hva skriften egentlig mener. 

Ut fra dette tekstinnholdet burde det kanskje være naturlig å innstille sin tro på at hele skriften er sannferdig og er til å stole på? Og det vil jo bli veldig feil å selv avgjøre hva skriften mener i sitt eget innhold, da den stiller opp med både spørsmål og svar som tilrettevisning... men de befinner seg som oftest ikke på samme sted. Det forklarer Lukas i sin innledning i kap.1. - det handler om å finne sammenheng mellom tekstene...: som at det mennesket som tilhører Gud kan være fullt utrustet til all god gjerning – (se andre avsnitt) man kan ikke selv avgjøre hvem dette mennesket er, utenom bibelteksten selv ved å lete det frem; *1.Tim.2.5f.: (forskrifter for gudstjenester) har et svar på hvem dette mennesket er: For Gud er én, og  én mellommann er det mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus. Det kommer også til sin rett hos Paulus i 1.Kor.15.22-26, slik at man kan se at teksten er profetisk. 

*Her er det også innhold som gjelder kvinner, men hvis en faller for fristelsen for å tolke tekster selv, og mener at de ikke inneholder hemmeligheter / lignelser (Matt.13) så vil man fort komme til å tilsidesette Paulus ord. (Rom.k.7 og 8, 1.Kor.15., Kol.3.) - Se heller ikke bort fra at Adam (med sin Eva) ble til i en lignelse (1.Mos.5.1: Dette er boken om Adams slektshistorie. Den dagen Gud skapte mennesket, gjorde han det slik at det lignet Gud.) - forklaringene kommer fortløpende: 1.Mos.1.27: Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, som mann og kvinne skapte han dem. - verset viser til 1.Kor.11.7: Mannen skal ikke dekke hodet, for han er Guds bilde og ære. Men kvinnen er mannens ære. 

Så her er det jo forbehold også for menn som er skapt i Guds bilde om man tolker det ut av teksten for menn generelt? Men det kommer vel frem at Mannen er et bilde på Kristus? Skriften er veldig samstemt på å handle om samme historie hele tiden, men i forskjellige lag og bilder. 

Og det er jo ikke slik at man er ferdig med historien om Adam så lenge man er i stand til å lese Paulus ord om dette. 

Bilder er nok foreløpig uforståelige bilder for menneskene så langt inn i historien, for når skriften tar for seg de som er født av kvinner og de som er født av Gud,  stiller bibelskriften opp et ubehagelig valg for opphav. Hvis man lager seg en liste med to spalter hvor man setter opp sitt opphav/ slekt, egenskaper osv. på den ene side, og på den andre slektskap og egenskaper som ikke hører hjemme i denne verden, så vil man kunne se at man er av jordisk opphav likevel (dvs. Adam, i 1.Kor.15.47-48) og ikke himmelsk (v49) og ikke lik Gud/ Kristus sitt bilde før ved/ eller etter oppstandelsen (v50-57/ Kol.3.1-10) – tenk her på mellommannen mellom Gud og mennesker som vi ennå ikke har sett ennå. (Gal.4.1-7) Eller hørt? 

Joh.5.37 har en umulig melding: Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Hans røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett.. - Informasjonen om dette er lagt på et høyere nivå hos Heb.8.11: Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store. - Og tiden er befestet i forgående vers (v10 som handler om fremtiden/ i dager som kommer) - 

Det heter  jo at døperen Johannes var den største som var født av kvinner, det står ikke at han var født av Gud, men den minste i Guds rike er større enn ham. (Luk.7.28) Tekster i skriften forteller at alle profetene og loven har talt frem til Johannes, og da er ikke profetene i Åp.11 registrert med i sammenhengen om alle profetene i det trosmønstret man må høre på i dag, og heller ikke loven som visstnok var av Ånden. (Rom.7.14, og som selvfølgelig må ta hensyn til Rom.8.23 som sier at den ikke kommer før til høsten og Matt.13.39 forklarer høsten for dere.)

Under overskriften om Abrahams ætt, kan man lese i Joh.8.34  hvor Jesus sier: Sannelig, sannelig, jeg sier dere, den som gjør synd er slave under synden – akkurat det samme skriver Paulus om i Rom.7.14 hvor flere supplementer kan føyes til listen over de som ikke er født/skapt av Gud ennå, ord som kjøtt og blod tilhører ikke Guds bilde (i Rom.8.7-8) Det Åndelige består ikke av kjøtt og blod. - Adam er nevnt som et motstykke til Kristus, og tjener selvfølgelig ikke hensikten med å være et bilde av Gud, han blir diskvalifisert i Rom.5.12-21. Livet i Ånden fraskriver seg altså kjøtt og blod. (Joh.6.63/ Rom.7.14)

Dersom man oppfatter Paulus rett i 1.Kor.15.51-57, så er man i nærheten av å bli skapt i Guds bilde ved at man blir forvandlet i oppstandelsen som Jesus forteller vil skje på den siste dag, og her forteller 1.Joh.3.9: Den som er født av Gud, gjør ikke synd. For det Gud har sådd, blir i ham. Han kan ikke synde, for han er født av Gud. - Så hvordan kan man da si at man er skapt i Guds bilde når det skapte er underlagt forgjengeligheten? (Rom.8.18-21) 

Altså: Er man slaver under synden er man der Paulus beskriver at man er i Rom.7. ( v24-25, se 1.Kor.15.51-57) Mens håpet om bedre tider beskrives i Rom.8.18-23<>39, og strekker seg helt frem til høsten som kommer - (definert i Matt.13.39 som verdens ende) For det skapte ble underlagt slaveriet under forgjengeligheten, men skal også bli frigjort fra dette å få frihet i herligheten. Her har de som følger kirkelige tro noe å lære ved ikke å være aktpågivende nok til å følge de forklaringene som er innblåst av Gud som en rettesnor. 

Troen om Guds innstiftelse av ekteskapet kan vise seg å være noe skjev om man lar bibeltekstene tale for seg selv, også når det gjelder beskrivelsene av kvinner i Bibelen. Det er heller ikke beskrevet på en slik måte at en får det til å være oppfylt. Slik man forstår Paulus i Gal.4.22-27  menes det en nåværende, og en fremtidig by. Se også Åp.21.1-6 hvor bruden og brudgommen kommer til sin rett. 

Jeg har aldri under noen omstendighet vært i noen kirke hvor det har blitt lest fra Johannes Åpenbaring, den er kanskje litt for problematisk i forhold til trosoppsettet kirken har i forhold til tidsforståelse, tekstinnhold og referanseinnhold, samt forenelighet med historien = tidsparadokset  (Apg.1.6-8).

Jeg har heller ingenting i mot at kvinner er prester, de fungerer like godt som mannlige, og jeg tror kanskje at det bildet på innstiftelsen av Guds vakre brud som I. M. Bruun viser til, har sin forklaringene i Johannes  Åp.21. hvor bruden er beskrevet som det nye Jerusalem som stiger ned fra himmelen, klargjort som en brud for sin brudgom. - Her får man også høre at Guds bolig fra nå av er hos menneskene, han skal bo hos dem og de skal være hans folk. Han skal være deres Gud og Gud selv skal være hos dem. (den hellige Ånd )

Hvis man ser på Ef.5. så er det en fortsettelse fra Ef.4 hvor man har alt har begynt på det nye livet i Ånden etter oppstandelsen ved siste basun..., legg merke til at Ef.4.2 viser til Kol.3.12, (Det gamle og det nye mennesket) det samme har jeg vist til i 4.avsnitt...:Kol.3. v3: Dere er jo døde, og deres liv er skjult med Kristus i Gud – v5 La da det jordiske i dere dø... 9-10 For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye... 

Efes.5. handler ikke om det jordiske livet, men det nye livet i det nye mennesket etter oppstandelsen, og er en fortsettelse fra Ef.4.

Her kan man ikke blande inn den gamle pakt sammen med den nye, det går klart frem av både Ef.4. og 5.(Ef.4.17-32, Ef.4.14 viser til Ef.5.23-24*, underordning i det nye livet ( etter døden og oppstandelsen 1.Kor.15.50-57) hvor også kirken må her underordne seg *.

Guds og Kristi prester er allikevel nevnt i en helt annen setting, under det tusenårige riket i Åp.20.4-6. Presteordning under den gamle pakten (den jordiske) har visst ingen regler for kjønn i prestetjenesten som jeg kan se, men viser i hovedsak til som regler for mat og drikke og andre slags renselse - de er bare ytre forskrifter inntil den rette ordningen blir innført. (Heb.9.1-10)

Prester som har synspunkter om kvinnelige prester, tenker kanskje på at kvinnene skal tie i forsamlingen, men man ser kanskje ikke helt grunnen til hvorfor? Innenfor det fullkomne er kvinner og menn likestilte. En må til #Tomasevangeliet for å studere dette, hvor vers 22 viser til at mann og kvinne blir til en ny skikkelse i en kropp hvor det mannlige og det kvinnelige er borte. Skikkelsen blir allikevel oppfattet som mann, (i 1.Mos.2.23 -1930utg. kalles "hun" for en Manninne = hermafroditt (1.Mos..2.24 viser til Matt.19.5 -Ef.5.31) - for hvis en ser på #v114, ser man at Simon Peter sier: La Maria gå fra oss, kvinner er ikke verdige til livet. Jesus svarer da: Se, jeg skal lede henne så jeg vil anse henne for mann, for hun skal også være en levende ånd slik som dere menn. For enhver kvinne som anser seg selv som mann, skal gå inn i himmelens rike. -  Men dette tilhører jo den nye pakt /ordning som ikke har kommet ennå.

Ekteskap i vår nåværende form er beskrevet i beskrivelsen om hvordan oppstandelsen fortoner seg og tar opp tilstander før denne inntrer i Matt.22.23-30 hvor de gifter seg eller blir giftet bort, eldre bibler har oversettelsen "tar" og "gir til ekte". Akkurat hva man opplever over alt i verden i de forskjellige skikker og trossamfunn. 

Kjærligheten er også en del av frelsesbildet i Joh.3.16 og er en oppfyllelse av loven (Rom.13.10) og som igjen er av Ånden, som Paulus beskriver i 1.Kor.15.46 kommer etter det sjelelige. Kjærligheten har også sin bolig i det fullkomne som er lovet å komme, og når det kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt. (1.Kor.13.1-13)

Gå til innlegget

Omvendelsen

Publisert rundt 1 måned siden

I Matt.3.11 står det om døperen Johannes: Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Her viser teksten til forklaringene i Matt.13.. (Matt.3.12 viser til Matt.13.30-42)

I Bibelen finner man dette beskrevet, men som Lukas skriver i sin innledning (evangelistens forord) ble ikke fremstillingen av det som ble oppfylt blant dem (de bibelske aktørene som var øyenvitner og tjenere for Ordet) skrevet ned i sammenheng. (Luk.1.1-4) Tekstene later også til å være profetiske. Luk.1.20, Joh.14.29, Åp.22.7

Dette ser man om man leser en sak som denne for å få bedre innsikt, er det nødvendig å lete etter sammenhengene slik ordet i denne boken ellers anbefaler: Let så skal dere finne, bank på så skal det lukkes opp...

Etter at man nå har fått Bibelen på data med søkeregister er det en enkel sak å finne frem til sammenhengene som vi ellers bare lager egne slutninger om, men ordet får sin egen mening om man legger sammenhengen i skriften til grunn. Av en sammenheng får man også til slutt en sum, for det heter også at summen av Guds ord er sannhet.

Stykket til forklaringen om omvendelse finner man i Matt.3., hvor det i v11-12 fortelles om døperen Johannes som begynner å døpe med vann til omvendelse, men sier også at han som kommer etter ham er sterkere og skal døpe med Den Hellig Ånd og ild. Så kommer v12 med noen merkelige ord: Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Hvis man slår opp på henvisningene under versene kommer det gjerne en fortsettelse om saken og en oppklaring, for det gjør det i Matt.13.30-42 og man ser nå at stykket i Matt.3. er en lignelse, og at omvendelsen gjelder hans eget folk (Matt.1.21, Matt.3.7-10, Matt.3.2 viser til Jes.52.7, Jer.3.12-22, Dan.2.44, Dan.7.14, Hos.14.2, Matt.4.12-17, Matt.10.7-8,som igjen viser til Apg.8.18-20.

Som en sikkert forstår handler omvendelsen om det som står i Rom.5.12-21 og som også berøres av forståelsen av hele 1.Kor.15.- Oppstandelsen (Rom.5.18 viser til 1.Kor.15.21f.)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere