Kjell G. Kristensen

Alder: 5
  RSS

Om Kjell G.

Følgere

Krybbefødsel igjen

Publisert 4 dager siden

Jeg ble overrasket over at Øivind A. Jørgensen mener at det skal være så mange muligheter for oversettelse av ordet kjøtt, i eldre bibler oversatt til det danske ordet for det samme – kjød.Rom. 8,3, sier at Jesus gjorde seg til ett med «den falne og syndige menneskeslekt», er dette rimelig å tolke som støtte til Oord på det punktet. Derimot mente jeg, og mener fortsatt, at det er høyst tvilsomt om Gilbrandt ville gått god for den læren som Gerard Oord og Smiths venner har utfoldet omkring dette. Et viktig punkt for Oord og for temaet her er hvordan det greske ordet sarx («kjøtt») skal oversettes. Emnet er interessant og viktig, men jeg må svare kort. Selv om jeg framsetter noen påstander her, kan jeg ikke gå inn i en dypere debatt. Jeg har litt problemer med måten spørsmålet er formulert på, men vil svare slik: Sarx betyr «kjøtt». I vår tid sier vi ikke «kjød», vi kjøper ikke «oksekjød» og spiser ikke «svinekjød». Så kunne en jo si «kjøtt», som det heter i dag, men det som er mer vesentlig, er at sarx har ulike betydningsnyanser i NT.

Det er vel ikke til å misforstå hvilken betydning kjød og kjøtt betyr i den bibelske sammenhengen, for det er ugjenkallelig i mening av en menneskelig jordisk kropp bestående av kjøtt (kjød) som gjennomstrømmes av blod. Problemet ligger kanskje i at det finnes flere eldre oversettelser som er mer dansk enn norsk, som fx 1930 utgaven som bruker «I» i stedet for «jeg» og «eder» i stedet for «dere» eller «kjød» i stedet for «kjøtt»

Se:https://www.naob.no/ordbok/kjød

Som man kan se er dette ensbetydende med et jordisk menneske, av kjøtt og blod, etter alt å dømme det Paulus beskriver i Rom.8.21 som«slaveriet i forgjengeligheten» – kontra «uforgjengeligheten» som Paulus beskriver godt i 1.Kor.15.51-57.

Det hadde kanskje vært en idè å skille mellom menneskesønnen og Den Hellige Ånd? (Jesus – i Matt.12.31-32, Joh.3.14) 

Den Hellige Ånd (det åndelige) er beskrevet i 1.Kor.15.46 og videre under forståelse av at «det forgjengelige» må bli «uforgjengelig» for å kunne gå inn i Guds rike. Det skjer ved det tidspunkt som kalles «den siste  basun.»   (=7. basun, Åp.10.7 / 1.Kor.15.52-57) Det kalles også «på Herrens dag» i en rekke beskrivelser (Åp.1.9-10), men også «den siste dag» (Joh.6.40)

Hvis man ser forskjell mellom en menneskesønn født uten DHÅ (i Joh.3.14, og Matt.12.31-32), og en sønn født av Gud (*i Joh.1.13 og 1.Joh.3.9) vil man nok kunne se en viss forskjell mellom en kvinnelig fødsel, og en ved Gud ved tidens fylde? (i Gal.4.4 og Ef.1.10) Til en forveksling kalles han også Melkisedek, eller lik ham? (Heb.5.7-10 og 7.5 Han er uten far og uten mor og har ingen ættetavle.) Gjennom en slik studie kan en godt forstå en dobbelsidig bruk av krybbefødsel, eller endog en forbytting? Eller hvem ble født først, menneskesønnen eller gudesønnen Messias? (Matt.16.13-16, og 24.37f., Joh.12.47) 

En annen forståelse av ordet krybbe, kan være Herrens Lov. ( Jes.1.3 + Jer.8.7)


Gå til innlegget

Kjellrun Marie Sonefelt etterlyser hvor man skal plassere Rom.2.14-16: "For når hedninger som ikke har loven, av naturen gjør det den sier, er de sin egen lov, enda de ikke har loven. De viser med dette at lovens krav står skrevet i deres hjerter. Om det vitner også deres egen samvittighet, når deres egne tanker enten anklager eller forsvarer dem. Dette skal bli klart den dagen Gud ved Jesus Kristus dømmer det som skjuler seg i menneskene, slik jeg har forkynt i mitt evangelium."Kan loven ha blitt til gjennom hedningene? Eller se hvem de er? ( 1.Pet.2.1-10 )

Oppgaven med hvordan forstå Rom.2.14-16 handler  først om å forstå hvem skriften er skrevet til. Det finner man ut gjennom til eksempel 2.Tim.3.16-17 som forteller at den er til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd så det mennesket som tilhører Gud kan være fullt utrustet til all god gjerning.

Som en sikkert vet, er det kun Guds egen sønn som tilhører ham, for det skal være èn mellommann mellom Gud og mennesker – Kristus (1.Tim.2.5) Og hvorfor Skriften er en lærebok for ham, kan en bare forstå dersom man tar hele skriften til etterretning om hvordan Kristus kom inn i verden, det gjør blant annet Jakob i Apg.15.13-19 som har sine opplysninger fra Simeon;

Da de var ferdige med å tale, grep Jakob ordet og sa: «Brødre, hør på meg! Simeon har forklart hvordan Gud for lenge siden sørget for å vinne seg et folk av hedninger for sitt navn. Og dette stemmer med profetenes ord, slik det står skrevet:

Deretter vil jeg komme tilbake og gjenreise Davids falne hytte. Det som er revet ned, skal jeg bygge opp, jeg reiser det på nyfor at resten av menneskene skal søke Herren, alle folkeslag som navnet mitt er nevnt over. Så sier Herren, han som gjør dette. kjent fra evighet av. Derfor mener jeg at vi ikke skal lage vanskeligheter for de hedningene som vender om til Gud.

Da skulle spørsmålet egentlig være oppklart ? Hedningene er (blir) i besittelse av frelsernavnet fordi Gud har gjort det slik i følge Paulus i 1.Kor.1.26-31 (v28-29:  Ja, det som i verdens øyne står lavt, det som blir foraktet, det som ikke er noe, det utvalgte Gud for å gjøre til intet det som er noe, for at ingen mennesker skal ha noe å være stolt av overfor Gud.) Det lave skal settes høyt (opphøyes) og det høye skal fornedres. 

Slik jeg ser det, hører Rom.2.14-16 med i det samme bildet som jeg nå har belyst, men også Rom.10.,begynn fra v11-21 (- 20 Og Jesaja går så langt at han sier: Jeg ble funnet av dem som ikke søkte meg, og åpenbarte meg for dem som ikke spurte etter meg.

Disse er også nevnt i forbindelse med hjørnesteinen og snublesteinen, 1.Pet.2.1-10, dette skulle være i tråd med alle henvisninger som jeg her har gitt. Men det er ikke sikkert noen vil ta det inn over seg, når man heller tenker seg Kristi fødsel i form av et barn i en krybbe. Det må jo være symbolsk, hvis skriften skal være enig med seg selv? (se Matt.1.21-23 i Josefs drøm, og som viser til Jes.7.14...-16, og Rom.11. "Frelse for hedninger= frelse for Israel" ) Les gjerne også Rom.13.32-48

Gå til innlegget

Gud skaper lyset

Publisert 14 dager siden

Sigmund Svarstad har et innlegg hvor han belyser sitt syn på kronologien angående skapelsesdagene hvor det først blir aften før morgenen kommer i det tidsbildet det er fortalt i.

Version:1.0StartHTML:0000000168EndHTML:0000004092StartFragment:0000000435EndFragment:0000004075

Jeg er ikke i nærheten av å forstå dette bildet som om det skulle dreie seg om et jorddøgn. 

I følge 1.Mos.1.5 - (Gud kalte lyset dag og mørket kalte han natt. Og det ble kveld og det ble morgen første dag) - handler skapelsen om det Gud kaller for lys og mørke i sin egen lignelse. Sånn tidsmessig sier skriften at en dag for Gud er som tusen år, målt etter vår måte å måle tiden på.

Lyset (dag) er i Guds ord et mål på «det gode» og mørke (natt) et mål på «det onde» - I 1.Mos.1.3-4 sier Gud: Bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og Gud skilte lyset fra mørket. - Han sier ikke her direkte at mørket er ondt, det gjøres i Jes.45.7 ( Jeg former lys og skaper mørke, jeg stifter fred (lys) og skaper ulykke (mørke) Jeg Herren gjør alt dette.

Hvis man er flink nok til å bruke vershenvisningene får man også en annen forklaring på det man leser som billedlig over til en normal beskrivelse. 1.Mos.1.3 viser til 2.Kor.5.6: For Gud, som sa: «Lys skal stråle fram fra mørket», han har også latt lyset skinne i våre hjerter, for at kunnskapen om Guds herlighet i Jesu Kristi ansikt skal lyse fram.

Altså ser man at Kristus er med i skapelsesberetningen og at han  i skriften er omtalt som verdens lys. Det motsatte har et annet navn, kalt djevelen, satan, slangen og dragen. Ikke rart at Gud skilte dem fra hverandre?

Selve utmålingen av tidsanskuelse får Daniel forklart i et syn i Dan.8. - men Daniel forstod ikke dette synet enda engelen forklarte synet for ham, han lå syk i flere dager av dette. Den skapelsen man ser i 1.Mos. er nok den samme som nevnes i 2.Pet.3.13 Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord, hvor rettferdighet bor. 

Forklaring på dag og natt finnes også hos Joh.9.1-5, om mannen som var født blind: 

Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind (i mørket). Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. Men nå kan Guds gjerninger bli åpenbart på ham. 

Så lenge det er dag, må vi gjøre hans gjerninger som har sendt meg. Det kommer en natt da ingen kan arbeide. Så lenge jeg er i verden, er jeg verdens lys.»


Gå til innlegget

Frelsen og forkortelsen av dagene...

Publisert 15 dager siden

Et til enhver tid tilbakevendende tema som diskuteres, er frelse eller fortapelse. Her ser det ut for at man overser en del kriterier. Bare selve grunnlaget for Jesu redningsoperasjon synes når dette diskuteres å være glemt? Eller lar han oss i stikken?

Paulus skriver i 1.Kor.1.21 at ettersom verden ikke bruker visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, er det bestemt og besluttet av Gud at han frelser den som tror ved den dårskap vi forkynner.

Her mener Gud tydeligvis at verden tar feil i sin forkynnelse... de forstår den ikke i sin selvstendige tankegang... og allikevel får man høre disse ordene at han har bestemt å frelse også de som forkynner det som er fåfengt - dårskapen. 

Det er derfor man også kan lese at Jesus kom (-mer) for frelse verden - mange steder. Og at han først og fremst tar seg av syndere fremfor rettferdige. Det er da jeg stiller spørsmålstegn ved hvor godt kjenner man til skriftens ord, når man er mest mulig påståelig om at det er ens egne ord og meninger som er de rette? 

Jesus hadde (har) som hovedoppgave og redde det fortapte - eller hvordan kan det da ha seg at det bare var (er) fortapelsens sønn som gikk i fortapelsen i Joh.17.12, slik at Skriften skulle bli oppfylt? Forresten handler dette om en fortsettelse i 2.Tess.2.3 mer som en observasjon på noe kommende;  La ingen villede dere på noen måte! For først må frafallet komme og den lovløse vise seg, han som er fortapelsens sønn.

Så da er det bare å ta for seg hele Joh.17. så ser en at frelseren har siste hånd på verket i det som blir sagt, nettopp fordi han er alfa og omega - vanskeligere behøver en ikke å gjøre dette spørsmålet, hvis en da ikke er ute etter å kontrollere hvem som tror... det er et vidt begrep som antas av Gud å være dårskap.  Joh.17 avslutter med disse ordene: Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke. Men jeg kjenner deg, og disse vet nå at du har sendt meg. Jeg har gjort ditt navn kjent for dem og skal fortsatt gjøre det, for at den kjærlighet du har hatt til meg, kan være i dem og jeg selv kan være i dem.

Hele verden er nok her inkludert? Helvete er ifølge øvrige skrifter noe som er forbigående... (4.Esra 8.53: Roten til det onde er blitt avskåret. Sykdom er utryddet og død er blitt borte, helvete har tatt flukten og forgjengeligheten er glemt.)  Det som blir avskåret er også nevnt i Matt,24.22: Om disse dagene ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst.

Lykke til med videre tolkninger av frelse og fortapelse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
11 dager siden / 1832 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1506 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 1 måned siden / 1265 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
28 dager siden / 1191 visninger
Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
rundt 1 måned siden / 1133 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
21 dager siden / 832 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere