Journalist Arild Færaas er ikke fornøyd med norsk spillpolitikk. I dagens Vårt Land er han særlig harm over at norske banker fra og med 1. juli ikke får lov til å overføre penger til eller fra virksomheter som bedriver pengespill. Han mener at spillavhengige ikke lar seg bremse av å måtte gå i en minibank eller benytte såkalt "tredjepartskonto" på nettet. Færaas skriver at bestemmelsen "trolig ikke vil forhindre en eneste sjel i å bli spilleavhengig".
Dette ligner på en argumentasjon vi ofte hører i forbindelse med alkoholpolitikk: "Restriksjoner hjelper ikke, de avhengige får tak i det de trenger uansett". I tilfellet med alkoholrestriksjoner vet vi at det nytter. Det viser seg at f eks begrensning av salgstider for øl i dagligvareforretninger har en positiv virkning på problemdrikkere ved at anledningen til impulskjøp begrenses. I solidaritetens navn får det så være at den gjennomsnittlige problemfrie ølkonsument må planlegge sine innkjøp på kveldstid.
Kan jeg utfordre Arild Færaas til å redegjøre for hvilken dekning han har for å mene at en en lov som bare har fått virke i halvannen måned trolig ikke vil forhindre "en eneste sjel" i å bli spilleavhengig?
