Steinar Reiten

Alder: 55
  RSS

Om Steinar

¤ Verdikonservativ KrF-politiker.
¤ Bosatt i Averøy, Møre og Romsdal.
¤ Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal KrF.
¤ Har permisjon fra stillingen som lærer ved Averøy ungdomsskole.

Følgere

En filosofiprofessors tøyelige begreper om mord

Publisert rundt 7 år siden - 1180 visninger

I dagens nettutgave av Aftenposten har Jens Saugstad, professor i filosofi ved UiO, en kronikk om de etiske sidene ved selektiv abort av fostre med Downs syndrom.

Kronikken i Aftenposten inneholder en del høyst originale innfallsvinkler: Blant annet problematiserer Saugstad rundt kvinnens rett til å bestemme over sin egen kropp, satt opp mot det han kaller"fosterpersonens rettsmoralske / positive krav på å bruke hennes kropp / livmor". Problemstillingen er så søkt at den antakelig bare kunne komme fra en filosof. Hvor skulle fosteret ellers henvende seg hvis det forholder seg slik at det har et genuint ønske om å bli født?

I kronikken har Saugstad også følgende resonnement (som han forøvrig bruker mesteparten av kronikken på å utdype og begrunne):

"Abort er ikke mord. For det første er det vesensforskjellig å drepe en person og et foster som ennå ikke er blitt en person."

Kan filosofiprofessor Saugstad vennligst forklare logikken i følgende raritet i norsk lovgivning:

Abortloven fastslår at et foster som er 11 uker, 6 dager, 23 timer, 59 minutter og 59 sekunder gammelt, ikke skal defineres som et menneske (eller en "person" som Saugstad tydeligvis er mer bekvem med å kalle det).

I det øyeblikket fosteret krysser den magiske grensen som heter 12. svangerskaps-uke, blir det imidertid ørlite grann menneske - akkurat såpass mye at moren ikke har rett til å velge abort helt på egen hånd. Nå skal nemlig en lege eller en nemnd vurdere hennes anmodning om å få innvilget abort, fordi fosteret hun bærer på altså er blitt en liten anelse menneskelig og ikke lenger bare er en utvekst i livmoren.

De neste ukene blir fosteret så gradvis mer og mer et menneske, med mer og mer menneskeverd. Etter utgangen av 18. svangerskapsuke er fosteret blitt såpass mye menneske at det ikke lenger kan aborteres i følge abortloven. Unntaket er hvis fosteret f.eks. har downs syndrom. Da er det fortsatt så lite menneskelig at det faktisk kan aborteres helt opp mot 30. svangerskapsuke.

Dermed begynner ting virkelig å bli problematisk for Saugstad og hans meningsfeller. Det hender nemlig ikke så rent sjelden at slikë senaborter blir mislykket. Det aborterte fosteret viser klare tegn på liv, og det må vel¨selv for Saugstad bety at vi har å gjøre med en "person" som er i stand til å leve utenfor morens kropp.

I Sverige løses dette problemet ved å gi det aborterte fosteret en giftsprøyte som endelig tar livet av det. I Norge dokumenterte TV2 så sent som på midten av 90-tallet at senaborterte fostre som viste livstegn, ble lagt inn på kalde vaskerom til de døde. Jordmødre ved Haukeland sykehus sto fram i Dokument 2 og fortalte at de hadde vært med på slike mislykkede senaborter, og fortalte om de samvittighetskvalene dette ga dem i etterkant.

Jammen må man være professor i filosofi for å forklare hvordan slikt barbari kan forenes med at vi liker å kalle oss et sivilisert samfunn. Sannheten er at vi etisk sett har beveget oss tilbake til vikingtiden i disse spørsmålene. Da ble ikke uønskede barn lagt inn på et vaskerom for å fryse ihjel. De ble lagt ut i skogen for å dø. Var de heldige, kom ulv eller bjørn og forkortet deres lidelser

Gå til innlegget

Skattesnusk er gift for velferdsstaten

Publisert rundt 7 år siden - 452 visninger

I skrivende stund er året 2011 i ferd med å ebbe ut. Som politiker har jeg vært med på å vedta budsjettet som fastsetter hvordan Møre og Romsdal fylke skal fordele tre milliarder kroner mest mulig rettferdig blant innbyggerne i 2012. Også i kommunestyrene rundt om i landet har det vært lange arbeidsøkter og intense forhandlinger for å få knappe ressurser til å strekke lengst mulig i året som kommer.

Til tross for ulik ideologisk forankring har alle politikere en ting felles: Vi deler et ønske om å sikre et best mulig velferdstilbud og offentlige tjenester med høy kvalitet. For å nå dette målet, er det også nødvendig at vi alle bidrar solidarisk for å sikre tilstrekkelige offentlige inntekter. Det gjør vi ved å betale skatter og avgifter som er politisk vedtatt sentralt og lokalt. Det sier seg vel selv at det hører til de mindre lystbetonte oppgavene for en politiker å vedta økt skatt og høyere avgifter. Likevel vil det alltid være slik at et budsjett i balanse må ha både en inntektsside og en utgiftsside.

I året som ligger bak, har Europa vært gjennom en økonomisk krise uten sidestykke i moderne historie. Nasjonalstater er på randen av konkurs, og euro-samarbeidet trues av kollaps. Årsakene til elendigheten er mange og kompliserte. Frustrasjonen over udugelige politikere har vært både intens og høylytt i landene der krisen har slått hardest. En del av kritikken er utvilsomt berettiget. I sin iver etter å tilfredsstille velgerne har velmenende politikere vedtatt generøse velferdsordninger på sviktende økonomisk grunnlag. Utgiftene har løpt fra inntektene, og i stedet for å ta belastningen med å øke skatter og avgifter er regningene betalt med stadig større låneopptak.

Likevel kan ikke all skyld legges på politikerne når Europa vrir seg under gjeldstrykket. En viktig, men tabubelagt årsaksfaktor er svart økonomi og skatteunndragelser av astronomiske dimensjoner. I et land som Hellas er det en kjent sak at skattesnusk og korrupsjon gjennomsyrer samfunnet på alle nivåer. De summene som lures unna, blir dermed så store at det truer selve den greske statsdannelsen. Penger som skulle ha vært stilt til rådighet for fellesskapet for å finansiere offentlig velferd, har ganske enkelt havnet i private lommer.

I vårt trygge hjørne av Europa er det lett å ironisere over korrupte grekere. Likevel er det et ubehagelig faktum at også den norske velferdsstaten blir vesentlig svekket av svart økonomi og skatteunndragelser. Hvert år fortviler politikere i møtet med krav og forventninger til mer velferd og bedre offentlige tjenester. Man har de beste intensjoner om å tilfredsstille forventningene, men som regel blir budsjettbehandlingene mer en øvelse i å kutte minst mulig i tjenestetilbudet. Midlene som stilles til rådighet, er dessverre så alt for små i forhold til ønsker og behov.

Et interessant spørsmål som stilles alt for sjelden, er hvor mye mer vi kunne ha utrettet for fellesskapet hvis vi gjennom en nasjonal dugnad hadde elliminert den svarte økonomien i Norge. For å finne svaret på dette, har jeg brukt noen timer i romjula på å finne ut hvor stort omfang den svarte økonomien har i et land som liker å skryte av sine lovlydige borgere. Svaret har virkelig sjokkert meg. Med utgangspunkt i tilsvarende beregninger i Sverige har Økokrim prøvd å beregne det totale omfanget av skatteunndragelser her i landet. De anslår at en sum tilsvarende 5 prosent av vårt brutto nasjonalprodukt blir unndratt beskatning hvert år. Det betyr at norske bedrifter og privatpersoner hvert år lurer unna omtrent 130 milliarder kroner som skulle ha vært skattlagt. Hvis en igjen anslår at rundt 30 prosent av denne summen hadde kommet fellesskapet til gode gjennom beskatning, kunne trettini tusen millioner kroner ekstra vært brukt til offentlig velferd i Norge i 2012. Det kunne ha blitt en del nye sykehjem, flere sykepleiere, oppussede skoler, mer asfalt og færre bomstasjoner for de pengene.

Mitt forslag til nyttårsløfte for 2012: I år betaler jeg hvitt - det er under min verdighet å stjele fra fellesskapet.

Gå til innlegget

Galapagos-finkene lever videre i lærebøkene

Publisert over 7 år siden - 1658 visninger

De fleste av oss har vel sittet andektige i biologitimene og hørt på historien om da den unge Charles Darwin ankom Galapagos-øyene ombord på HMS Beagle. Der oppdaget han at finkene på de ulike øyene hadde ulik fasong på nebbet alt etter hvilken matressurs som var lettest tilgjengelig på hver øy. Lange og tynne nebb på øyer med rikelig tilgang på larver, korte og kraftige nebb der føden hovedsaklig var frø og nøtter.

Og Charles Darwin fikk sin store aha-opplevelse: De ulike variantene av finkenebb måtte skyldes en gradvis tilpassing til finkenes ulike biotoper over millioner av år. Dermed var teorien om artenes utvikling født, og skaperen overflødiggjort som årsak til livets mangfoldighet.

Jeg er naturfag-lærer i ungdomsskolen, og sitter nå med læreboka for 8. trinn oppslått foran meg. Verket heter forøvrig Tellus 8, og er utgitt av Aschehoug forlag. Der blir klassikeren om Galapagos-finkene behørig gjenfortalt med illustrasjoner og det hele over 2 sider. Finkehistorien brukes her som et utmerket eksempel for å forklare prinsippet med naturlig utvalg som drivkraften bak evolusjon.

Problemet for meg som lærer er imidlertid at jeg vet at historien om galapagos-finkene nå er tilbakevist av vitenskapen som en total feilslutning. Forsking på Galapagos-finkene de siste årene viser at variasjonene i fasongen på nebb varierer fra år til år på hver enkelt øy alt etter hvilke matressurser det fins mest av. Genomet for alle nebbtyper finnes på alle øyer, og variasjonene er rett og slett sesongbestemt. Dette har ingen ting med evolusjon å gjøre, forandringene av finkenes nebb har slett ikke skjedd gradvis over millioner av år!

Likevel skal jeg altså, i år igjen, gjennomgå vrøvlet på side 75 og 76 i Tellus 8 for elevene mine. Elevene skal ha sidene i lekse, og dermed lære som fakta noe som objektivt sett er tøv og feilslutninger.

De som måtte stille seg kritiske til hele eller deler av evolusjons-teorien blir ofte framstilt som naive, ukritiske og vranglærende i faget biologi. Min oppfordring til Richard Dawkins' tilhengere i Norge er: Fei for deres egen dør, og fjern tøvete og utdaterte feilslutninger fra det 19. århundre fra skolens lærebøker - selv om det er selve yndlingshistoriene deres som må skrotes.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
3 måneder siden / 81714 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
rundt 2 år siden / 44475 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
11 måneder siden / 35455 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
8 måneder siden / 28757 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
10 måneder siden / 22824 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
5 måneder siden / 22452 visninger
Sympati med skinke
av
Ane Bamle Tjellaug
4 måneder siden / 21476 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
11 måneder siden / 20352 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
4 måneder siden / 19399 visninger

Lesetips

En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
23 minutter siden / 37 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
rundt 3 timer siden / 439 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
rundt 3 timer siden / 132 visninger
Å forvalte sitt pund
av
Jeffrey Huseby
1 dag siden / 117 visninger
Et statlig sugerør
av
Eva Buschmann
1 dag siden / 198 visninger
Norge bekjemper ulikhet i verden
av
Nikolai Astrup
1 dag siden / 42 visninger
Mangelfull bokomtale
av
Ola Tjørhom
2 dager siden / 103 visninger
Mangelfull kritikk
av
Per Eriksen
2 dager siden / 165 visninger
Stygt og trist fra Amundsen
av
Rune Berglund Steen
2 dager siden / 358 visninger
Les flere

Siste innlegg

Seier uten verdi
av
Vårt Land
15 minutter siden / 73 visninger
En annerledes lederdebatt
av
Magne Berg
23 minutter siden / 37 visninger
Vårt Nytt på nytt-Land?
av
Stein-Vegard Antonsen
rundt 1 time siden / 34 visninger
Var Hareide en god leder for Krf ?
av
Johannes Taranger
rundt 3 timer siden / 79 visninger
Om strutser og kameler
av
Johannes Strømstad
rundt 3 timer siden / 52 visninger
Derfor melder vi oss ut
av
Svein Helgesen
rundt 3 timer siden / 439 visninger
TV-serien som forandret Tyskland
av
Karsten Aase-Nilsen
rundt 3 timer siden / 132 visninger
Avsporing av abortdebatten
av
Steinar Steinkopf Sund
rundt 5 timer siden / 566 visninger
Bibelens Ufeilbarlighet
av
Øyvind Døvik
rundt 7 timer siden / 282 visninger
Les flere