Steinar Reiten

Alder: 55
  RSS

Om Steinar

¤ Verdikonservativ KrF-politiker.
¤ Bosatt i Averøy, Møre og Romsdal.
¤ Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal KrF.
¤ Har permisjon fra stillingen som lærer ved Averøy ungdomsskole.

Følgere

Kriseretorikk fra Senterpartiet

Publisert over 5 år siden - 332 visninger

De siste dagene er det blitt tydelig at sentrale politikere i Senterpartiet har sett seg ut KrF som sin spesielle skyteskive i årets valgkamp. Magnhild Meltveit Kleppa har tydeligvis fått hovedansvaret for denne kampanjen mot et parti som hun tidligere har arbeidet tett og nært med i regjering, og som står Senterpartiet nærmest i svært mange politiske saker.

I et intervju med NRK skyter Kleppa fra hofta med advarsler til kristne mot å stemme KrF. Hovedbudskapet til Kleppa later til å være at KrF bør slå seg sammen med de rødgrønne regjeringskameratene for å få gjennomslag for sine hjertesaker, framfor å bidra til et regjeringsskifte.

Man kan saktens undre seg over hvorfor Kleppa og Senterpartiet bruker så mye energi på skremselsretorikk rettet mot KrF. Den mest åpenbare årsaken er selvsagt at KrF nyter stor tillit hos de samme velgergruppene som Senterpartiet henvender seg til. I fjor viste rasende bønder ryggen til regjeringen og daværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk under jordbruksforhandlingene. Hans påstander om at statens tilbud på 13 000 kroner pr årsverk i landbruket var "historisk godt", provoserte bøndene og deres organisasjoner så sterkt at det ble brudd i forhandlingene.

Det hele ble en ytterst pinlig seanse for Senterpartiet, med trauste bønder i demonstrasjonstog utenfor Stortinget og et av de dårligste oppgjørene for landbruket på årevis. Oppgjøret ble forøvrig enda verre for landbruket enn det så ut til rett etter bruddet, som førte til at statens tilbud ble stående. Som møtende vara på Stortinget for KrF brukte jeg mye tid i vår til å gå gjennom tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. De viser at fjorårets oppgjør bare ga en vekst på 3 800 kroner pr årsverk, altså en gjennomsnittlig inntektsvekst på ynkelige 1,3 prosent for norske bønder fra juli i fjor til juni i år. Det er en vesentlig svakere inntektsutvikling de siste 12 månedene enn for vanlige lønnsmottakere.

Selv med årets gode jordbruksoppgjør, som ga 31 000 kroner pr årsverk, gir det som resultat at norske bønder i toårsperioden 2012 - 2014 får en noe svakere inntektsutvikling enn øvrige grupper i samfunnet. Dette påpekte jeg fra Stortingets talerstol i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret i juni i år. Det har tydeligvis falt Magnhild Meltveit Kleppa og Sentepartiets valgkampstrateger såpass tungt for brystet at det grove skytset nå rettes mot KrF.

Vi har avslørt talltriksingen som ligger til grunn for de feilaktige påstandene fra regjeringen om at årets jordbruksoppgjør er et gjennombrudd for lønnsomhetsutviklingen i landbruket. Som svar prøver altså Senterpartiet å fortelle velgerne hvor ukristelig det er å stemme KrF. Det er patetisk, og det sier langt mer om den tiltakende panikken i Senterpartiet enn om KrFs politikk.

KrF går til valg på en landbrukspolitikk som ivaretar bøndenes interesser. Vi vil ha årlige separate jordbruksoppgjør, samvirkemodellen for markedsregulering og et aktivt importvern. I tillegg vil vi fortsatt gå i bresjen for å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Vi vil derimot ikke advare kristne velgere mot å stemme på Senterpartiet eller andre partier. Likevel kan det være grunn til å minne om at Senterpartiet før valget i 2005 kategorisk avviste at partiet noen gang kom til å stemme for en kjønnsnøytral ekteskapslov. Med Senterpartiet i regjering har KRL-faget i skolen blitt til RLE med mindre plass til kristendom. RLE-faget er også blitt gjort til et valgfag i lærerutdanningen, der det før var obligatorisk. Senterpartiet i regjering har bidratt til å endre formålsparagrafen i opplæringsloven for å tone ned kristendommens plass i norsk skole. Grunnlovens paragraf 2 er blitt endret for å svekke kristendommens rolle som etisk verdifundament for den norske staten. Hadde det ikke vært for KrFs aktive rolle i forhandlingene om forlik i disse lovsakene, kunne resultatet fort ha blitt at alle henvisninger til kristendommen hadde blitt fjernet.

Regjeringen der Senterpartiet er med, ser likevel ikke ut til å nøye seg med forlik. Et utvalg nedsatt av regjeringen har foreslått å fjerne alle henvisninger til kristendommen i grunnloven så snart som mulig. Jeg tror at kristne velgere har fått med seg dette, og at mange av dem derfor vil stemme KrF også ved høstens valg for å hindre at den rødgrønne regjeringen får fortsette sitt avkristningsprosjekt.

Gå til innlegget

Hva hvis Jesus aldri hadde blitt født?

Publisert nesten 6 år siden - 1488 visninger

Går det an å tenke seg et Europa uten 2000 år med kristen påvirkning på åndsliv, vitenskap og kultur? Det kan være en interessant øvelse når ateismens våpendragere igjen går på barrikadene for å fjerne alle spor av kristen jul i det norske samfunnet.

Vi nærmer oss igjen julehøytiden. For noen er jula fremdeles en viktig religiøs markering. For andre er dette kun et kjærkomment avbrekk i hverdagen - fritid og familiehygge uten noe spesielt religiøst innhold. Kanskje er det likevel på sin plass å stille noen viktige spørsmål i det vi alle skal feire jul - på hver vår måte:

Hva hvis Jesus aldri hadde blitt født? Hvis budskapet om at Gud ble menneske aldri var blitt fortalt - hva da? Hva hvis ingen hadde fortalt lignelsen om den barmhjertige samaritan og holdt Bergprekenen?

Hva hvis romerne, med sitt slavehold og sin formørkede brutalitet, aldri var blitt konfrontert med tanken om at alle mennesker har samme verdi for Gud?

Hva hvis de blodtørstige kelterne, med sine krigsguder og menneskeofringer, aldri hadde møtt kristne misjonærer som forkynte at en skal beskytte de svake og hjelpeløse i stedet for å drepe dem?

Hva hvis vikingene på sine herjingstokter på de britiske øyer aldri hadde støtt på kristne munker? Hva hvis ingen hadde fortalt dem at Kvitekrist satte nestekjærlighet og godhet foran krig og drapslyst? Hva hvis Olav den hellige aldri hadde reist korsmerket på Moster og erklært at kristenretten skulle råde i Norge?

Hva hvis Isaac Newton aldri hadde vært inspirert av kristen tro til å utforske Guds mysterier som var nedlagt i naturlovene?

Hva hvis opplysningstidens filosofer aldri hadde skrevet sine verker, fordi de manglet sin tusenårige kulturbakgrunn som kristne europeere?

Hva hvis menneskeheten hadde nådd sitt nåværende teknologiske nivå, men med menneskesynet til hedenske romere, keltere og vikinger?

Som europeere og nordmenn tar vi sivilisasjon og fornuft som en selvfølge. I dag vil mange hevde at kirke og kristentro har vært en hemsko for samfunnsutviklingen opp gjennom århundrene. Etter lang og intens diskusjon utelot EU ordene "kristendom" og "kristne verdier" da medlemslandene skulle definere unionens verdigrunnlag  i forbindelse med signering av Lisboa-traktaten i 2007. I Frankrike er det forbud mot juletrær på offentlige skoler, da dette kan oppfattes som et kristent symbol. I Norge velger mange å legge stor energi i kampen mot skolegudstjenester og kristne julesanger hvert år når julen nærmer seg.

Slike holdninger er både historieløse og selvfornektende. Budskapet om Guds kjærlighet til alle mennesker, uansett rase, kjønn og sosial status, har formet europeernes sinn gjennom 2000 år. Den vestlige sivilisasjon er langt på vei et rendyrket produkt av budskapet som tømmermannen fra Nasaret forkynte. De etiske prinsippene som vi bygger vårt lovverk og vårt samfunn på, kommer fra det lille barnet som ble født på golvet i en skitten stall.

Prøv et øyeblikk å tenke deg et norsk flagg der det blå symbolet i midten er en torshammer og ikke et kristenkors. Det ville utvilsomt ha symbolisert en stat som var grunnleggende annerledes enn velferdsstaten Norge anno 2012.

La oss være stolte over vår felles kristne arv som har formet det siviliserte Europa.

God kristen jul!

 

 

Gå til innlegget

Hva Midtøsten-konflikten egentlig handler om

Publisert nesten 6 år siden - 2245 visninger

Hvis konflikten mellom Israel og palestinerne skal finne en konstruktiv løsning, må ytterliggående islamistiske organisasjoner marginaliseres og avvæpnes. Den som ikke skjønner dette, har heller ikke skjønt hva konflikten dypest sett handler om.

Den 22. november viste NRK1 et debattprogram der temaet nok en gang var konflikten mellom Israel og palestinerne. Slike debatter har vanligvis høy temperatur og tøff språkbruk. Denne gangen var imidlertid påstandene fra Palestinakomiteen, partiet Rødt og besserwisseren Kåre Willoch så horrible at jeg føler behov for å kommentere dem i etterkant.

Det hele startet med at flere i panelet kritiserte utenriksminister Espen Barth Eide. Han ble anklaget for å ha uttalt at Israel har rett til å forsvare eget territorium og egen befolkning når landet blir utsatt for missilangrep. Smak litt på den kritikken, kjære leser: Palestinakomiteen og partiet Rødt mener faktisk at israelerne ikke har rett til å forsvare seg når rakettene fra Gaza regner ned over boligblokker og barnehager i deres eget land! Til orientering har det i gjennomsnitt slått ned ca 1000 raketter hvert år i Israel de siste 12 årene. Disse missilene er skutt opp fra Gazastripen og Sør-Libanon av islamistiske grupper som Hamas og Hizbollah.

 Et utsagn om at man ikke skal kunne forsvare seg mot slik aggresjon, er i utgangspunktet oppsiktsvekkende. Noe mer forståelig blir det likevel hvis man går inn på nettsidene til Palestinakomiteen. Øverst pranger organisasjonens logo, med et kart over Palestina. Ingen grenser markerer Gaza og Vestbredden på denne logoen. Den underforståtte betydningen blir dermed tydelig: I likhet med sine islamistiske venner i Hamas ser det ut til at Palestinakomiteen ønsker en situasjon der staten Israel er radert vekk fra verdenskartet. Målsettingen er riktig nok pakket inn i ulne formuleringer i Palestinakomiteens arbeidsprogram, men logoen deres taler sitt tydelige språk.

 Dermed melder det seg et uunngåelig spørsmål: Hva er det Midtøsten-konflikten dypest sett handler om, når noen i fullt alvor hevder at en stat må opphøre å eksistere? Svaret på dette spørsmålet ser ut til å være et av de største politiske tabuer i vår tid.

 Denne konflikten startet ikke med seksdagerskrigen i 1967, da israelerene okkuperte det som da var jordansk territorium på Vestbredden og egyptisk territorium på Gazastripen. Konflikten startet heller ikke i 1948 da staten Israel ble grunnlagt. Den var like het under 2. verdenskrig, da stormuftien av Jerusalem pleide intim kontakt med Hitlers nazi-regime og bidro aktivt til å etablere SS-regimenter av bosniske muslimer. Denne konflikten går som en rød tråd gjennom verdenshistorien helt fra 600-tallet og fram til dag. Den ubehagelige sannheten er at konflikten i Midtøsten springer direkte ut av et irrasjonelt og rødglødende jødehat som er en innkorporert del av religionen Islam.

 Utgangspunktet var konfliktene som oppsto mellom profeten Muhammed og jødiske minoriteter i de områdene han etter hvert la under seg. Jødene nektet å akseptere hans lære, og Muhanmmed ble til dels latterliggjort på grunn av hans påståtte misopfatning av tekster i Det gamle testamente. Dette problemet løste profeten på en enkel, men effektiv måte: Ved ustrakt bruk av vold og terror rettet mot jødene.

 Profetens handlinger, slik de er beskrevet i Hadith-skriftene, er er ennå i dag en rettesnor for livsførsel og rettsoppfatning innen konservative retninger av Islam. Derfor er selve eksistensen av staten Israel en utålelig vederstyggelighet for radikale islamister. For dem handler ikke dette om politikk. Det handler om religion, der jøder tilsmusser jorden de går på ved sin blotte og bare eksistens i området der profeten Muhammed i følge Islam ble tatt opp til himmelen.

 Norske venstreradikale aktivister later ikke til å ha skjønt dette. De tolker konflikten inn i en politisk kontekst, med en okkupant og en undertrykt okkupert minoritet. Jeg vil understreke at jeg også opplever israelsk bosettingspolitikk og mangel på forhandlingsvilje som problematisk. Likevel er min sympati hos Israel, fordi de står overfor fiender som i mange tilfeller baserer sine voldshandlinger på renspikket rasisme. Denne rasismen er dobbelt farlig, fordi den begrunnes ut fra religiøse dogmer. Hvis konflikten mellom Israel og palestinerne skal finne en konstruktiv løsning, må ytterliggående islamistiske organisasjoner marginaliseres og avvæpnes. Den som ikke skjønner dette, har heller ikke skjønt hva Midtøsten-konflikten dypest sett handler om.

Gå til innlegget

"De kristne" sprer glørne

Publisert over 6 år siden - 1918 visninger

Den 6. juli i år meldte NRK at et nytt parti har dannet fylkeslag i Møre og Romsdal. Partiet "De kristne" vil være et alternativ til KrF, og tar nå sikte på å stille lister over hele landet ved neste års stortingsvalg.

For oss som ønsker å løfte fram kristne verdier som et fundament for politisk arbeid og samfunnsengasjement, er det viktig at vi står sammen og ikke "sprer glørne". Som verdikonservativ KrF-politiker opplever jeg det derfor som fortvilende at "De kristne" nå framstår som enda en politisk gruppering som vil konkurrere om velgere med et klart kristenkonservativt ståsted. Dette vil bare føre til følgende uunngåelige resultater:

1. Vi vil få en ytterligere fragmentering av den delen av velgermassen som ønsker en tydelig politikk tuftet på kristne verdier. Resultatet vil fort kunne bli at verken KrF eller "De kristne" blir representert på Stortinget.

2. Den konservative delen av velgermassen og tillitsmannsapparatet til KrF vil bli svekket, med de konsekvenser det vil få for utforming av partiets politikk og valg av samarbeidspartnere.

Jeg har i utgangspunktet stor respekt for grunnleggerne av "De kristne". Dette er mennesker som ønsker å legge de tidløse verdiene i kristen tro og etikk til grunn for arbeidet med å bygge et godt samfunn. Det er også utgangspunktet for mitt politiske engasjement. Men i motsetning til grunnleggerne av "De kristne" ønsker jeg å kanalisere dette engasjementet gjennom Kristelig Folkeparti.

Jeg er ikke nødvendigvis enig i alt som står i programmet til KrF. Det er nok noe som gjelder for de fleste politikere også i andre partier når de studerer sine respektive programmer i detalj. Men i respekt for demokratisk fattede vedtak i min egen partiorganisasjon slutter jeg likevel lojalt opp om det programmet som KrF har gått til valg på. Utbryterne fra KrF som dannet "De kristne" hadde en annen tilnærming: Fordi de ikke fikk fullt gjennomslag for sine synspunkter i ett og alt, valgte de å etablere et nytt parti i konkurranse med KrF.

Dette er et skoleeksempel på hvordan man bidrar til stadig fragmentering av velgergrunnlaget, og dermed mindre innflytelse. Hvis alle i KrF som er misfornøyd med et vedtatt program skal bryte ut og danne egne partier, blir resultatet med lovmessig forutsigbarhet det motsatte av det man ønsket å oppnå. I Møre og Romsdal kan resultatet bli at verken KrF eller "De kristne" får stortingsmandat etter valget neste år. For tre år siden var det svært små marginer da KrF fikk ett mandat i vårt fylke. "De kristne" vil neppe oppnå noe annet enn å få dette mandatet til å ryke med å stille liste i Møre og Romsdal. De vil ikke være i nærheten av å sanke nok stemmer til å ta dette mandatet verken fra KrF eller andre partier.

Min oppfordring til alle kristenkonservative velgere i Møre og Romsdal er å støtte opp om KrF i kommende valg, slik at vi fortsatt kan være en stemme som blir hørt i norsk politikk. La vår dyktige og engasjerte stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide få en ny periode på Stortinget! Da trengs hver eneste stemme til KrF.

Gå til innlegget

Senaborter i et etisk vakum

Publisert over 6 år siden - 1080 visninger

Den 7. februar 1994 sendte TV2 et dokumentarprogram som ble avgjørende for mitt politiske engasjement. Programmet tok utgangspunkt i at Haukeland sykehus i Bergen var blitt politianmeldt for drap. Bakgrunnen for anmeldelsen var at det ved flere anledninger var blitt utført senaborter ved sykehuset der inngrepet var mislykket. En del av de aborterte fostrene, noen av dem opp mot 30 uker gamle, hadde vist tegn til liv. Leger som deltok under abortinngrepene hadde da gitt beskjed om at fostrene skulle legges til side på kalde vaskerom til livstegnene opphørte.

For min del ble denne kvelden foran fjernsynsapparatet et fryktelig sjokk. Hadde jeg sett og hørt riktig? Kunne det være mulig at slike opprørende hendelser skjedde i Norge, et land som liker å framstille seg som et av de mest opplyste og siviliserte i verden? Svaret var dessverre et veldokumentert og rystende ja.

Jeg satt likevel igjen med en følelse av optimisme. Takket være glimrende utført arbeid av journalister i TV2 var saken blitt avdekket i all sin gru. Jeg ventet i spenning de neste dagene og ukene på den voldsomme samfunnsdebatten som jeg var sikker på ville komme i etterkant av programmet. Men det var og ble dødsens stille i alle medier.

Etter å ha opplevd den øredøvende tausheten i våre ellers så oppegående nyhetsredaksjoner etter en slik avsløring, var mitt politiske valg enkelt. Jeg ville arbeide for et parti som legger en ubetinget respekt og ærefrykt for menneskelivet til grunn: Født og ufødt, sykt og friskt, ungt og gammelt. I februar 1994 bestemte jeg meg for å engasjere meg som tillitsvalgt i Kristelig Folkeparti. For meg var det nemlig et grunnleggende spørsmål som var viktigere enn alt annet: Hvordan kan vi bygge gode samfunn hvis ikke denne grunnleggende ærefrykten for livet ligger som et fundament under alt annet politisk arbeid?

LES OGSÅ: SYKEHUS UTFØRTE ULOVLIGE ABORTER

I dag, 10. mai 2012, melder Vårt Land og i dag NRK at friske fostre har blitt abortert etter 22. svangerskapsuke ved Rikshospitalet. Noen av dem har vært nærmere 6 måneder gamle, og en del av fostrene har levd i over en time utenfor morens kropp etter abortinngrepet. Dette reiser noen helt fundamentale spørsmål: Hvor går grensen for drap i norsk lovgivning? Hva skal til før deler av abortpraksisen ved norske sykehus kommer inn under kategorien straffbare handlinger? Skal tausheten igjen senke seg over den uhyrlige praksisen som fremdeles er en del av virkeligheten i norsk helsevesen?

Fra mange hold blir det hevdet at vi er heldige og priviligerte som bor i et land der selvbestemt abort betraktes som et velferdsgode. Slik er det ikke for meg. Det som skjedde på Haukeland sykehus i 1994 og ved Rikshospitalet i 2011, er etter min mening et resultat av at norsk abortlovgivning har virket forrående og moralsk avstumpende både på politikere, helsepersonell og folk flest. Det er nærliggende å hevde at det har oppstått et etisk vakum på dette området, der selv de mest opprørende hendelser møtes med likegyldige skunldertrekk

I denne virkeligheten vil altså regjeringen frata fastleger retten til å reservere seg mot å henvise til abort. Forstå det den som kan - jeg har gitt opp for lenge siden.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 4 timer siden / 1869 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
rundt 4 timer siden / 294 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 4 timer siden / 4261 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 4 timer siden / 1869 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 4 timer siden / 5900 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 4 timer siden / 1178 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Spekulative og kyniske pengepredikanter
rundt 5 timer siden / 5900 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 5 timer siden / 1178 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
rundt 5 timer siden / 1599 visninger
Les flere