Steinar Reiten

Alder: 57
  RSS

Om Steinar

¤ Verdikonservativ KrF-politiker.
¤ Bosatt i Averøy, Møre og Romsdal.
¤ Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal KrF.
¤ Har permisjon fra stillingen som lærer ved Averøy ungdomsskole.

Følgere

Bakkeinvasjonen på Gaza-stripen er i gang, og Israel har bedt vestlige journalister om å evakuere. En av de få som fortsatt rapporterer inne fra Gaza, er den norske legen Mats Gilbert.

Jeg har stor respekt for hans kompetanse som akutt- og traumelege, på dette området er Gilbert en av Norges fremste fagpersoner. Jeg beundrer også hans uselviske innsats for å lindre nød og hjelpe de uskyldige ofrene for vanstyret og hat-ideologien til Hamas, som har framprovosert Israels invasjon. Når det gjelder Gilbert som informasjonskilde, er det imidlertid viktig å understreke at han på ingen måte er en objektiv og uhildet journalist. Mats Gilbert er en av de mest ekstreme venstreradikale i Norge. Noen dager etter at USA ble utsatt for historiens verste terrorangrep den 11. september 2001, ble Gilbert intervjuet av Dagbladet. Det følgende er et utdrag fra intervjuet, der Gilbert kommer med flere sjokkerende utsagn - sitat: "- Angrepet på New York kom ikke overraskende, etter den politikk Vesten har ført de siste tiårene. Jeg er opprørt over terrorangrepet, men jeg er minst like opprørt over de lidelsene som USA har skapt. Det er i en slik sammenheng 5000 døde mennesker må sees. Hvis USAs regjering har en legitim rett til å bombe og drepe sivile i Irak, har også de undertrykte en moralsk rett til å angripe USA med de våpen de måtte skape. Døde sivile er det samme enten det er amerikanere, palestinere eller irakere, sier overlege og professor Mads Gilbert. -Støtter du et terrorangrep på USA? - Terror er et dårlig våpen, men svaret er ja, innenfor den konteksten jeg har nevnt, sier Gilbert. - Du forstår at dette vil skape reaksjoner? - Ja, det er jo ikke annet å vente. Den hvite verden skjønner ikke at det går an å se en slik handling i et annet perspektiv, sier Gilbert." Sitat slutt. 5000 døde sivile amerikanere er altså helt OK for Mats Gilbert, så lenge det er de han definerer som "good guys" som utfører massakren. Kanskje ikke så rart, siden han bekjenner seg til en politisk ideologi som i sin tid opphøyde massemorderen Pol Pot og slakterne i Røde Khmer som sin tids fremste politiske ledestjerner? Mats Gilbert er en person med fremragende faglige kvaliteter, og han utfører et viktig oppdrag for å lindre nød og lidelser på Gaza-stripen. Som nyhetskilde er han imidlertid hemningsløst partisk, og han bygger sine synspunkter på en forkvaklet politisk ideologi og et verdensbilde der væpnet revolusjon og massedrap på annerledes tenkende er sentrale elementer. Det gjør ham etter min mening tilnærmet verdiløs som sannhetsvitne for medier som er forpliktet på å framstille virkeligheten mest mulig objektivt.
Gå til innlegget

Norges eldste bekjennelsesparagraf

Publisert over 6 år siden

I disse dager er det nøyaktig 200 år siden prins Christian Frederik og rådgiverne hans ble enige om å kalle inn en grunnlovgivende forsamling som skulle gi Norge en konstitusjon.

Men da Grunnloven ble vedtatt var det ikke første gang Norge fikk egne lover. Den aller eldste nedskrevne lovteksten vi kjenner til, er den eldre Gulatingsloven som ble til under Håkon den gode (ca år 930). Dette er de første ordene som ble skrevet da nordmenn for første gang festet bokstaver til pergament for å gi landet lover: "Þat er upphaf laga varra at ver scolom luta austr oc biðia til hins helga Crist ars og friðar. oc þess at vér halldem lande varo bygðu. oc lánar drotne varom heilum. se hann vinr varr. en ver hans. en guð se allra varra vinr." Oversatt til mer moderne nynorsk: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle.» La oss med stolthet løfte fram kristenarven og betydningen den har hatt for framveksten av vår moderne rettsstat i jubileumsåret 2014!
Gå til innlegget

En ny regjering må ikke bli mørkeblå

Publisert rundt 7 år siden

Svært mange velgere ønsker seg en tydelig politisk kursendring og en ny ikke-sosialistisk regjering etter valget. Spørsmålet disse velgerne da må stille seg selv, er hvor mørkeblå de vil at en slik regjering skal bli.

Om kort tid skal mange av oss, forhåpentligvis de aller fleste, gå til valgurnene. Det spesielle med dette valget er at spenningen ikke først og fremst knytter seg til om vi får et regjeringsskifte. Norges fremste valgforskere, blant dem professor Frank Aarebrot, mener det der svært lite sannsynlig at vi vil få en rødgrønn valgseier for tredje gang på rad. Svært mange i mitt hjemfylke Møre og Romsdal, også vi i KrF, mener at det er bra. Åtte år med rødgrønt styre er mer enn nok!

 

Ved dette valget knytter spenningen seg til hvilken ny regjering landet får. Hvilke partier vil sitte i den nye regjeringen, og hvilken politikk vil den stå for de neste fire årene? De rødgrønne regjeringspartiene prøver etter beste evne å framstille det som om det eneste, uunngåelige alternativet til fortsatt rødgrønt styre er en blåblå regjering bestående av Høyre og FrP. Det er viktig at velgerne ikke lar seg lure av denne retorikken. Det de rødgrønne etter beste evne prøver å fortie, er at sentrum i norsk politikk vil kunne få en nøkkelrolle etter dette valget, forutsatt at velgerne gir oss tilstrekkelig styrke den 9. september.

 

KrF har gitt en garanti til velgerne: Et ikke-sosialistisk flertal etter valget betyr et regjeringsskifte, der KrF vil bidra til at landet får en ny ikke-sosialistisk regjering. Vår klare ambisjon er å delta i en slik ny regjering. Men ikke for enhver pris og med en hvilken som helst oppslutning.

 

Valgresultatet kan fort, og i bokstavelig forstand, bli en "blåmandag" for mange som ønsker et regjeringsskifte. En situasjon der Høyre og FrP får flertall og kan danne regjering alene, vil åpne for politiske løsninger som vil kunne bli både dramatiske og radikale. Det gjelder landbruket, det gjelder distriktspolitikken, det gjelder ruspolitikken, det gjelder bistand og internasjonal solidaritet, det gjelder synet på selve velferdsstaten der en solidarisk skattlegging finansierer et godt utbygd offentlig velferdstilbud. Det er svært mange velgere som ønsker en politisk kursendring og en ny ikke-sosialistisk regjering. Spørsmålet er om de samtidig ønsker å våkne opp etter valgnatta til et mørkeblått Norge der FrP drar Høyre ut i en liberalistisk fløypolitikk.

 

Hvis valgresultatet ikke gir KrF nødvendig styrke til å dra politikken til en ny ikke-sosialistisk regjering inn mot sentrum, der de gode og ansvarlige løsningene finnes, er det lite vi kan utrette. Det gjelder enten vi sitter i en slik regjering eller velger å stå utenfor og samarbeide med den fra sak til sak.

 

Et valgresultat der KrF kan framstå med økt oppslutning, sterkt og i angrepsposisjon, vil derimot gi oss et godt utgangspunkt for gå inn i regjeringsforhandlinger basert på ansvarlig sentrumspolitikk som henter det beste fra begge sider i det norske politiske landskapet.

 

 

Valget den 9. september i år blir et av de viktigste på lenge. Alt tyder på at vi får et regjeringsskifte. En stemme til KrF er en stemme til ansvarlig sentrumspolitkk når den nye regjeringen skal utforme sin politikk. I år kan det lønne seg å stemme taktisk for å sikre en ikke-sosialistisk valgseier, men uten at Norge blir alt for mørkeblått.

Gå til innlegget

Norge trenger mer enn velstand

Publisert rundt 7 år siden

En godt utbygd velferdsstat er svært viktig for oss i KrF. Men Norge trenger mer enn økonomisk framgang og god velferd. Moral og etikk hentet fra åndelige verdier er uunværlige byggesteiner i fundamentet under den norske velferds- og rettsstaten.

Politikk handler om å fordele goder og byrder mest mulig rettferdig. Det er vi gode på i Norge. Få land har greid å fordele velstanden bedre mellom innbyggerne. En godt utbygd velferdsstat med omsorg for svake og utsatte grupper er svært viktig for oss i KrF. Derfor er det også viktig at velgerne gir oss nødvendig styrke til å sikre en videreføring av viktige offentlige velferdsordninger i kommende stortingsperiode. KrF har gitt en garanti om at vi vil bidra til et regjeringsskifte hvis valgresultatet gir et ikkesosialistisk flertall på Stortinget. Vår ambisjon er å delta i en ny borgerlig regjering. Da vil vi gjøre vårt ytterste for å dra regjeringens politikk inn mot sentrum, der de beste løsningene finnes.

 

KrF kan også komme fram til at vi er best tjent med ikke å delta i en borgerlig regjering hvis valgresultatet ikke gir oss nødvendig styrke til å få gjennomslag for vår politikk i en koalisjonsregjering. Da kan det vise seg at vi oppnår mer som et parti i konstruktiv opposisjon, på vippen i Stortinget og gjennom samarbeid med en ny regjering fra sak til sak. Uansett vil vi arbeide for å sikre gode offentlige velferdstilbud til svake og utsatte grupper, og for internasjonal solidaritet. KrF trengs for å balansere ut politikken til en ny borgerlig regjering, enten vi deltar i den eller velger å stå utenfor og samarbeide fra sak til sak. Vi sier ja til en tydelig politisk kursendring, men nei til et mørkeblått Norge.

 

Men Norge trenger mer enn økonomisk framgang og en godt utbygd velferdsstat. Til alle tider og i alle samfunn har moral og etikk hentet fra åndelige verdier hatt en umåtelig stor innflytelse på oppdragelse, lover og politikk. Dette er et faktum som dessverre blir grovt undervurdert av mange. En rettsstat med respekt for menneskerettigheter og individets frihet og ukrenkelighet er ingen selvfølge.

 

De etiske prinsippene som vi bygger samfunnet på, og som vi formidler til nye generasjoner gjennom oppdragelse og utdanning, må forankres i et verdisystem som flertallet kan identifisere seg med. I Norge har kristendommen utgjort et slikt felles verdigrunnlag i tusen år. Det at kristne verdier ennå i dag utgjør et utmerket grunnlag for samfunnsbygging og oppdragelse, viser tydelig hvor tidløse og uslitelige disse etiske prinsippene er. Nestekjærlighet, omsorg for syke og nødlidende, respekt for menneskeverdet og demokratisk tankegang er verdier som preger det norske samfunnet. De samme verdiene formidles daglig i kirker og bedehus, gjennom kristent barnearbeid og til unge mennesker som går på kristne friskoler. Kristent menighetsliv og frivillig arbeid er derfor også viktig for positiv samfunnsutvikling i framtida.

 

I KrF er vi dypt bekymret for det vi opplever som et målrettet og bevisst arbeid fra den rødgrønne regjeringen for å bygge ned og svekke dette verdigrunnlaget. I løpet av de siste åtte årene har KRL-faget blitt svekket og omdannet til RLE, og kristendommens plass i grunnlov og opplæringslov er blitt tonet kraftig ned.

 

Det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalget har også anbefalt å avskaffe kristendommens særstilling som tros- og verdigrunnlag i forhold til andre livssyn. Vi tror derimot at Norge trenger kristne verdier som en felles verdiplattform også i framtida. I møte med andre religioner og livssyn i et flerkulturelt samfunn, er det ingen grunn til å tone ned det som er felles norske verdier. Mange flere enn de som stemmer KrF har en klar oppfatning av at Norge er og skal være et kristent land.

 

Vi håper og tror at en ny borgerlig regjering vil ha en mer positiv tilnærming til å opprettholde og styrke det kristne verdifundamentet som det norske samfunnet hviler på. Den sittende rødgrønne regjeringen har vært mest opptatt av å få dette fundamentet til å smuldre opp og forvitre. Derfor vil vi aktivt bidra til et regjeringsskifte. Å bygge et solid og varig byggverk for deretter å rive grunnmuren, er en dårlig framgangsmåte etter vår mening.

Gå til innlegget

Kriseretorikk fra Senterpartiet

Publisert over 7 år siden

De siste dagene er det blitt tydelig at sentrale politikere i Senterpartiet har sett seg ut KrF som sin spesielle skyteskive i årets valgkamp. Magnhild Meltveit Kleppa har tydeligvis fått hovedansvaret for denne kampanjen mot et parti som hun tidligere har arbeidet tett og nært med i regjering, og som står Senterpartiet nærmest i svært mange politiske saker.

I et intervju med NRK skyter Kleppa fra hofta med advarsler til kristne mot å stemme KrF. Hovedbudskapet til Kleppa later til å være at KrF bør slå seg sammen med de rødgrønne regjeringskameratene for å få gjennomslag for sine hjertesaker, framfor å bidra til et regjeringsskifte.

Man kan saktens undre seg over hvorfor Kleppa og Senterpartiet bruker så mye energi på skremselsretorikk rettet mot KrF. Den mest åpenbare årsaken er selvsagt at KrF nyter stor tillit hos de samme velgergruppene som Senterpartiet henvender seg til. I fjor viste rasende bønder ryggen til regjeringen og daværende landbruks- og matminister Lars Peder Brekk under jordbruksforhandlingene. Hans påstander om at statens tilbud på 13 000 kroner pr årsverk i landbruket var "historisk godt", provoserte bøndene og deres organisasjoner så sterkt at det ble brudd i forhandlingene.

Det hele ble en ytterst pinlig seanse for Senterpartiet, med trauste bønder i demonstrasjonstog utenfor Stortinget og et av de dårligste oppgjørene for landbruket på årevis. Oppgjøret ble forøvrig enda verre for landbruket enn det så ut til rett etter bruddet, som førte til at statens tilbud ble stående. Som møtende vara på Stortinget for KrF brukte jeg mye tid i vår til å gå gjennom tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket i forbindelse med årets jordbruksoppgjør. De viser at fjorårets oppgjør bare ga en vekst på 3 800 kroner pr årsverk, altså en gjennomsnittlig inntektsvekst på ynkelige 1,3 prosent for norske bønder fra juli i fjor til juni i år. Det er en vesentlig svakere inntektsutvikling de siste 12 månedene enn for vanlige lønnsmottakere.

Selv med årets gode jordbruksoppgjør, som ga 31 000 kroner pr årsverk, gir det som resultat at norske bønder i toårsperioden 2012 - 2014 får en noe svakere inntektsutvikling enn øvrige grupper i samfunnet. Dette påpekte jeg fra Stortingets talerstol i forbindelse med behandlingen av jordbruksoppgjøret i juni i år. Det har tydeligvis falt Magnhild Meltveit Kleppa og Sentepartiets valgkampstrateger såpass tungt for brystet at det grove skytset nå rettes mot KrF.

Vi har avslørt talltriksingen som ligger til grunn for de feilaktige påstandene fra regjeringen om at årets jordbruksoppgjør er et gjennombrudd for lønnsomhetsutviklingen i landbruket. Som svar prøver altså Senterpartiet å fortelle velgerne hvor ukristelig det er å stemme KrF. Det er patetisk, og det sier langt mer om den tiltakende panikken i Senterpartiet enn om KrFs politikk.

KrF går til valg på en landbrukspolitikk som ivaretar bøndenes interesser. Vi vil ha årlige separate jordbruksoppgjør, samvirkemodellen for markedsregulering og et aktivt importvern. I tillegg vil vi fortsatt gå i bresjen for å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet.

Vi vil derimot ikke advare kristne velgere mot å stemme på Senterpartiet eller andre partier. Likevel kan det være grunn til å minne om at Senterpartiet før valget i 2005 kategorisk avviste at partiet noen gang kom til å stemme for en kjønnsnøytral ekteskapslov. Med Senterpartiet i regjering har KRL-faget i skolen blitt til RLE med mindre plass til kristendom. RLE-faget er også blitt gjort til et valgfag i lærerutdanningen, der det før var obligatorisk. Senterpartiet i regjering har bidratt til å endre formålsparagrafen i opplæringsloven for å tone ned kristendommens plass i norsk skole. Grunnlovens paragraf 2 er blitt endret for å svekke kristendommens rolle som etisk verdifundament for den norske staten. Hadde det ikke vært for KrFs aktive rolle i forhandlingene om forlik i disse lovsakene, kunne resultatet fort ha blitt at alle henvisninger til kristendommen hadde blitt fjernet.

Regjeringen der Senterpartiet er med, ser likevel ikke ut til å nøye seg med forlik. Et utvalg nedsatt av regjeringen har foreslått å fjerne alle henvisninger til kristendommen i grunnloven så snart som mulig. Jeg tror at kristne velgere har fått med seg dette, og at mange av dem derfor vil stemme KrF også ved høstens valg for å hindre at den rødgrønne regjeringen får fortsette sitt avkristningsprosjekt.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere