Steinar Reiten

Alder: 57
  RSS

Om Steinar

¤ Verdikonservativ KrF-politiker.
¤ Bosatt i Averøy, Møre og Romsdal.
¤ Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal KrF.
¤ Har permisjon fra stillingen som lærer ved Averøy ungdomsskole.

Følgere

Publisert rundt 2 år siden

Kjære Henrik Syse,

jeg husker godt et annet mystisk krumspring som skjedde den 10. mars 2000. Da stilte Kjell Magne Bondevik kabinettspørsmål fordi han ikke ville tillate at det ble gitt konsesjon til gasskraftverk uten CO2-rensing. Partiet Høyre stemte da sammen med Arbeiderpartiet for å felle Bondevik 1-regjeringen, og bidro dermed aktivt til at Norge fikk en Arbeiderparti-regjering (Stoltenberg 1). Dette er også en del av vår nære politiske historie som man i Høyre helst vil ha minst mulig snakk om i disse dager. 

Jeg startet min politiske løpebane i Bondevik 1-tiden, og jeg har aldri glemt hvordan Arbeiderpartiet og Høyre gikk sammen for å knuse sentrums-prosjektet til Kjell Magne Bondevik. Han var i ferd med å etablere sentrum som en vital tredje kraft i norsk politikk, og både for Arbeiderpartiet og Høyre var det avgjørende viktig å få forhindret at det ble etablert en stor tredje sentrumsblokk i det norske politiske landskapet. Det ville nemlig forpurre toblokk-tenkingen der Høyre og Arbeiderpartiet kunne framstå som tyngdepunktene i hver sin blokk med mindre partier i en støtterolle på hver side. Dessverre lyktes Arbeiderpartiet og Høyre svært godt med sitt felles prosjekt, og Stoltenberg kunne overta statsministerstolen etter Bondevik.

Jeg bærer med meg minnet om den rå maktpolitikken som knuste drømmen og visjonen om et sterkt sentrum og en tredje vei i norsk politikk. Det er en av grunnene til at jeg mener KrF ikke bør la seg dra inn i en av de to blokkene som nå haler og drar i oss fra begge sider. Vi kan med stolthet gå videre som et konstruktivt opposisjonsparti og føre ansvarlig, verdibasert sentrumspolitikk i tråd med KrFs vedtatte program. Det oppnår vi ved å samarbeide med den sittende regjeringen fra sak til sak, men også ved å fremme egne forslag som får flertall gjennom støtte fra opposisjonen. Vi kan også gi vår støtte til gode forslag fra de andre opposisjonspartiene som er i tråd med vårt partiprogram. Slik kan vi oppnå mange flere seire og gjennomslag for vår ansvarlige og verdibaserte sentrumspolitikk enn å gå i regjering - det være seg på høyre eller venstre side. 

Med vennlig hilsen,

Steinar Reiten

Stortingsrepresentant, KrF


Gå til kommentaren

Her har det nok skjedd en beklagelig glipp som jeg får ta på min kappe:

Jeg skrev en første kommentar uten å ha lest siste del av ditt hovedinnlegg grundig nok. I denne kommentaren etterlyste jeg en bred undersøkelse der alle respondenter var tilfeldig utvalgte muslimer som skulle klargjøre sine generelle holdninger til jøder. Etter en grundigere gjennomlesing av det du skrev, så jeg at HL-senteret planlegger å gjennomføre nettopp en slik undersøkelse. Dermed ble min første kommentar misvisende, og jeg gikk inn og redigerte den. I mellomtiden må du ha fått en melding der mitt førsteutkast var gjengitt, og kommentert dette.

Jeg beklager denne glippen, men takker likevel for svaret ditt som jeg oppfatter som fyllestgjørende og oppklarende. :-)

Gå til kommentaren

Viktig problemstilling

Publisert rundt 6 år siden

En kartlegging av holdninger til jøder blant muslimer blir interessant statistikk. La oss inderlig håpe at resultatet ikke skiller seg vesentlig fra samfunnet for øvrig. Jeg må nok likevel innrømme at jeg frykter for at dette kan bli nedslående lesning.

Gå til kommentaren

Kjære Siri,

takk for at du har styrke og mot til å dele alle de vonde og traumatiske opplevelsene dine i forbindelse med det siste svangerskapet ditt.

Fortellingen din gjør et dypt inntrykk. Den viser med all tydelighet hvordan flere tiår med en liberal abortpraksis, kombinert med stadig økende kunnskaper på området prenatal diagnostikk, har virket forrående både på norsk helsevesen og samfunnet forøvrig.

Du gir oss en vakker fortelling om hvordan morskjærlighet og ubetinget respekt for menneskelivet vinner over helsevesenets ufølsomme kynisme. La oss håpe at dine vonde opplevelser blir en alvorlig vekker for myndigheter og medisinsk personale. Kvinner som ønsker å bære fram barn med påviste funksjonshemminger har krav på all hjelp og støtte som samfunnet kan tilby, både før og etter fødselen.

Du sier i innlegget ditt at du ikke forankrer ditt verdisyn i noen spesiell religiøs tro. Jeg håper likevel at du ikke tar det ille opp når jeg skriver: Gud velsigne deg for den styrken og kjærligheten du har vist, og for valget du gjorde mot alle odds.

Gå til kommentaren

Før jeg går inn på Saugstads kommetar, får jeg for ordens skyld også sitere hele avsnittet fra kronikken hans som det refereres til (avsnittet har forøvrig undertittelen "Abort ikke mord"):

"Abort er ikke mord. For det første er det vesensforskjellig å drepe en person og et foster som ennå ikke er blitt en person. For det andre er det vesensforskjellig å drepe en født person og en fosterperson som lever inni kroppen til en annen person. Det første skillet gjelder det moralske grunnlaget for selvbestemt abort, det andre for abort på indikasjon. Siden Goksøyrs innlegg gjelder debatten om ultralyd i tolvte uke, skal jeg kun redegjøre for hvordan det andre skillet inngår i en begrunnelse av selektiv senabort."

Sitat slutt.

Hele Saugstads kronikk er et forsøk på å levere en filosofisk og logisk begrunnelse for hvorfor selektiv senabort bør aksepteres og tillates i Norge. I kommentaren til mitt blogginnlegg unnlater Saugstad å nevne at jeg heller ikke går til angrep på utsagnet "abort er ikke mord". Jeg ber ham derimot om å forklare logikken i at et foster gradvis blir tilkjent menneskeverd etter norsk lovgiving.

Videre ber jeg ham om å begrunne hvorfor et et 18 uker gammelt foster uten påviste funksjonshemninger skal tilkjennes menneskeverd og gis beskyttelse mot abort, mens et like gammelt foster med Downs syndrom ikke er å definere som et menneske etter norsk lov.

Til slutt ber jeg Saugstad om en betraktning rundt det groteske faktum at senaborterte fostre av og til viser livstegn utenfor morens kropp, og blir avlivet gjennom aktive inngrep eller ved at man unnlater å sette i gang livreddende behandling. Dette har bevislig skjedd i Norge, og medieoppslag i den senere tid viser at det også skjer i Sverige. I begge land dysses selvsagt det hele ned på grunn av sakens uhyrlige natur.

Jeg imøteser med spenning et svar fra Jens Saugstad på de nevnte utfordringer.

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere