Steinar Reiten

Alder: 57
  RSS

Om Steinar

¤ Verdikonservativ KrF-politiker.
¤ Bosatt i Averøy, Møre og Romsdal.
¤ Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal KrF.
¤ Har permisjon fra stillingen som lærer ved Averøy ungdomsskole.

Følgere

Derfor er KrF mitt eneste alternativ

Publisert rundt 1 måned siden

De siste ukene har det politiske initiativet Sentrum fått stor oppmerksomhet i mediebildet. Tidligere tillitsvalgte og ansatte i KrF er blant dem som nå er engasjert i arbeidet for å etablere et nytt politisk parti, og i den forbindelse har mange av dem et åpenbart behov for å formidle hvorfor de har kuttet båndene til kristendemokratisk ideologi.

La meg innledningsvis slå fast at de jeg kjenner av initiativtakerne er gode og idealistiske mennesker, med stort engasjement for svake og utsatte grupper både i Norge og globalt. Jeg har bare godt å si om dem fra tiden vi arbeidet sammen i KrF. Derfor er det også naturlig for meg å ønske dem alt godt i arbeidet for et nytt parti som deler svært mye av KrFs verdigrunnlag.

Jeg føler likevel at dette er riktig tidspunkt for oss som har konkludert annerledes, til også å stå fram. I motsetning til alle dem som den siste tiden har brukt mye tid og energi på å formidle hvorfor de ikke lenger kan stå som medlemmer av KrF, vil jeg derfor gi min begrunnelse for hvorfor KrF alltid har vært det eneste alternativet for mitt politiske engasjement.

For meg har alltid den ubetingede ærefrykten for menneskelivet, også det ufødte, vært selve målestokken på om et parti og dets politikere er troverdige når de sier at de vil kjempe for menneskeverdet. En slik grunnholdning finner jeg bare hos ett parti som er representert i norsk rikspolitikk. Derfor har jeg engasjert meg politisk i KrF helt siden jeg meldte meg inn som 15-åring i 1978, året da kampen sto om abortloven. Her står vi i KrF for øvrig trygt rotfestet i en europeisk kristendemokratisk bevegelse. Vårt søsterparti CDU, som har vært det statsbærende partiet i Tyskland gjennom det meste av etterkrigstiden, har følgende formulering i sitt partiprogram oversatt til norsk:

«For oss er mennesket skapt i Guds bilde. Av det kristelige menneskebildet følger at vi bekjenner oss til dets uangripelige verdi. Alle mennesker har samme verdi, uavhengig av kjønn, hudfarge, nasjonalitet, alder, religiøs og politisk overbevisning, funksjonsnedsettelse, helse og ytelsesevne, suksess eller mislykkethet og andre forhold. Vi anser mennesket som unikt og ukrenkelig i alle livsfaser. Menneskets verdi – også det ufødte og det døende – er uangripelig.»

Sitat slutt.

Det er med sorg jeg registrerer at det nystartede partiet Sentrum, også dets støttespillere med en fortid i KrF, orienterer seg vekk fra dette menneskesynet som er selve fundamentet for europeisk kristendemokratisk ideologi.

Mange av dem som nå forlater KrF, velger å ironisere over at menneskeverd for ufødte barn var et tema da KrF sto ved et politisk veiskille for to år siden. Påstander om at dette bare var et beregnende grep for å vinne flertall på det ekstraordinære landsmøtet i 2018, opplever jeg og mange med meg som vondt og krevende. Dette var mer enn symbolpolitikk - både for Kjell Ingolf Ropstad og oss andre som i alle år har opplevd avvisning grensende til forakt når vi har prøvd å få forståelse for vårt kristne menneskesyn på venstresiden i norsk politikk.

Når vi har fått et så iskaldt samfunn at senaborterte fostre som viser livstegn blir lagt bort for å dø på norske sykehus, så trengs et parti som vil kjempe for menneskeverdet også for ufødte barn. Den kampen vil KrF fortsatt ta, og vi lar oss ikke kue til taushet. Vi representerer en kristendemokratisk tredje vei i norsk politikk, og vår ansvarlige sentrumspolitikk er basert på et prinsipp om at menneskelivet og dets verdi er uangripelig. Det ligger fast, uavhengig av om vi er i opposisjon eller i regjering.

Gå til innlegget

LHBT-debatten utfordrer menneskerettighetene

Publisert 12 måneder siden

Den 12. desember behandlet Stortinget en rekke vidtgående representantforslag fra opposisjonspartiene om en endret kjønnspolitikk. Det som har fått mest oppmerksomhet i pressen, er forslaget om å forby såkalt konverteringsterapi.

Både i komitemerknader og innlegg under debatten gjorde KrF grundig rede for vår bekymring for at et lovforbud mot det som med et samlebegrep blir kalt konverteringsterapi, vil legge begrensninger for hva trossamfunn og enkeltmennesker skal få lov til å utøve, tro og mene. Når begrepet konverteringsterapi defineres så vidt at det også kan omfatte sjelesorg-samtaler der voksne på eget initiativ ønsker samtale og veiledning om en opplevd samvittighetskonflikt, ja da ønsker ikke KrF et forbud. Vi syns også det er ganske skremmende at de partiene som vil lovfeste et forbud, ikke ser ut til å vektlegge dette samvittighetsaspektet i det hele tatt.

En søkt problemstilling? Her er det viktig å løfte fram noen meget interessante sider ved FNs menneskerettighetserklæring som Norge har ratifisert, og som dermed gjelder som norsk lov. Ja, mer enn det: Hvis norsk lovverk kommer i konflikt med menneskerettighetserklæringen, så er det sistnevnte som gjelder.

Artikkel 1 i menneskerettigetserklæringen skiller seg vesentlig fra de andre 29 artiklene, der menneskets universelle rettigheter blir beskrevet. Artikkel 1 skiller seg ut fordi den beskriver noen helt fundamentale trekk ved den menneskelige natur, som nettopp definerer oss alle som mennesker. Ordlyden i artikkel 1 er som følger:

«Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.»

 Menneskerettighetserklæringen slår altså fast at vi alle har to iboende egenskaper som definerer vårt verd som mennesker: Evnen til å tenke fornuftig og handle deretter, og evnen til å lytte samvittighetens stemme og handle deretter.

 Så er det ikke slik at samvittigheten er et kompass som leder oss alle i samme retning. Det som føles riktig og uproblematisk for noen, kan for andre komme i konflikt med egen samvittighet, og vice versa. Uansett hvilken vei samvittighetens kompass måtte lede hver enkelt av oss, så forplikter menneskerettighetserklæringen oss likevel på å ha en absolutt respekt for samvittighetens indre stemme - fordi den gjør mennesket unikt i forhold til resten av naturen!

Så sier artikkel 12 i menneskerettighetserklæringen noe som ser ut til å ha gått fullstendig under radaren for de fleste i denne saken, men som like fullt er uhyre viktig. Jeg siterer igjen:

 «Ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.»

Jeg håper og tror at de fleste vil være enige i at det knapt finnes noe mer privat i et menneskes liv enn egen seksualitet, enten det nå gjelder legning eller praksis og utfoldelse. Seksualitet er en del av privatlivets innerste sfære. Hvis et menneske skulle oppleve en samvittighetskonflikt rundt egen seksualitet og ønske å samtale med noen om dette – skal da lovgivers, altså Stortingets, svar være: Du må gjerne ha din samvittighetskonflikt i fred, men i det øyeblikk du snakker med noen om dette, så vil din samtalepartner bli utsatt for rettslig forfølgelse og risikere bot eller fengsel?

Skulle det skje, så er min konklusjon klar: Da er vi på rask vei inn i totalitær tenking, der viktige prinsipper i menneskerettighetserklæringen blir satt til side: Evnen og retten til som  menneske å lytte til samvittighetens stemme, og retten til vern mot innblanding fra det offentlige i privatlivets fred.

Gå til innlegget

Når kristne møter veggen i jobbmarkedet

Publisert rundt 1 år siden

Unge kristne prøver å skjule engasjement i kristent arbeid og at de har gått på bibelskole når de skriver CV. De frykter for utestengelse i arbeidsmarkedet på grunn av kristent engasjement. Det gir grunn til uro, og vi må alle ta klart avstand fra at noen utestenges fra arbeidsmarkedet på grunn av sin tro.

Som stortingspolitiker starter jeg hver dag med å gå gjennom nyhetsbildet. Dessverre er det mangt og mye som gir grunn til bekymring: Polarisering av samfunnsdebatten rundt en mildt sagt kontroversiell president i USA. Russiske atomubåter som gjennomfører storstilte øvelser i våre nære farvann. Uro og opptøyer i Hong Kong der fredelige demokratiforkjempere ser ut til å bli fortrengt av voldelige aktivister.

Som regel kan vi likevel trøste oss med at respekt for demokratiske spilleregler og en godt utbygd velferdsstat gjør Norge til et trygt sted å leve i en urolig verden. Her har vi alle de samme rettigheter, uten å måtte frykte diskriminering og utestengelse.

Ja, det er iallfall det vi tror...

Den nyheten som gjorde meg mest urolig i uka som gikk, kom likevel fra vår egen hjemlige andedam: Forskere fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning har gjennomført en undersøkelse der 3000 fiktive jobbsøknader ble sendt til norske arbeidsgivere for å undersøke om religiøst engasjement har innvirkning på muligheten for ansettelse. Resultatet viste et skremmende og nedslående resultat: Hvis søkeren oppga å ha vært aktiv i en kristen ungdomsorganisasjon, og all annen kompetanse var lik med øvrige jobbsøknader, sank muligheten for å bli innkalt til jobbintervju dramatisk. En aktiv kristen som på denne måten avslørte sitt engasjement, ville bare ha 20 prosent sjanse for å nå så langt i ansettelsesprosessen.

Dessverre gjør fordommer og uvitenhet hos mange arbeidsgivere at en på denne måten avviser unge mennesker med kvaliteter som gjør dem til svært lojale og pålitelige medarbeidere i et arbeidsforhold. Langt verre er det at kristen tro og aktivt kristent engasjement i seg selv skal redusere sjansen for å få arbeid. Unge mennesker forteller til journalistene som har skrevet om denne saken, at de aktivt prøver å skjule sitt kristne engasjement når de skriver CV fordi de frykter at det kan redusere sjansen for å bli ansatt. Dette er en utvikling i samfunnet vårt som gir grunn til dyp uro!

En slik forskjellsbehandling er selvsagt også forbudt etter norsk lov. Diskriminerings- og likestillingsloven slår fast at diskriminering, altså direkte eller indirekte forskjellsbehandling på grunn av religion og livssyn, ikke er tillatt. Denne loven har et eget kapittel om særlige regler i arbeidsforhold, som presiserer at forbudet mot diskriminering på grunn av religion eller livssyn gjelder ved ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring og lønns- og arbeidsvilkår.

Mitt råd til alle norske arbeidsgivere blir derfor: Let aktivt etter jobbsøkere som har gått på bibelskole eller vært aktive i kristent arbeid. En bedre indikator på at du har en trofast og pålitelig medarbeider på hånden, er vanskelig å finne!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere