Steinar Reiten

Alder: 56
  RSS

Om Steinar

¤ Verdikonservativ KrF-politiker.
¤ Bosatt i Averøy, Møre og Romsdal.
¤ Stortingsrepresentant for Møre og Romsdal KrF.
¤ Har permisjon fra stillingen som lærer ved Averøy ungdomsskole.

Følgere

Unge kristne prøver å skjule engasjement i kristent arbeid og at de har gått på bibelskole når de skriver CV. De frykter for utestengelse i arbeidsmarkedet på grunn av kristent engasjement. Det gir grunn til uro, og vi må alle ta klart avstand fra at noen utestenges fra arbeidsmarkedet på grunn av sin tro.

Som stortingspolitiker starter jeg hver dag med å gå gjennom nyhetsbildet. Dessverre er det mangt og mye som gir grunn til bekymring: Polarisering av samfunnsdebatten rundt en mildt sagt kontroversiell president i USA. Russiske atomubåter som gjennomfører storstilte øvelser i våre nære farvann. Uro og opptøyer i Hong Kong der fredelige demokratiforkjempere ser ut til å bli fortrengt av voldelige aktivister.

Som regel kan vi likevel trøste oss med at respekt for demokratiske spilleregler og en godt utbygd velferdsstat gjør Norge til et trygt sted å leve i en urolig verden. Her har vi alle de samme rettigheter, uten å måtte frykte diskriminering og utestengelse.

Ja, det er iallfall det vi tror...

Den nyheten som gjorde meg mest urolig i uka som gikk, kom likevel fra vår egen hjemlige andedam: Forskere fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning har gjennomført en undersøkelse der 3000 fiktive jobbsøknader ble sendt til norske arbeidsgivere for å undersøke om religiøst engasjement har innvirkning på muligheten for ansettelse. Resultatet viste et skremmende og nedslående resultat: Hvis søkeren oppga å ha vært aktiv i en kristen ungdomsorganisasjon, og all annen kompetanse var lik med øvrige jobbsøknader, sank muligheten for å bli innkalt til jobbintervju dramatisk. En aktiv kristen som på denne måten avslørte sitt engasjement, ville bare ha 20 prosent sjanse for å nå så langt i ansettelsesprosessen.

Dessverre gjør fordommer og uvitenhet hos mange arbeidsgivere at en på denne måten avviser unge mennesker med kvaliteter som gjør dem til svært lojale og pålitelige medarbeidere i et arbeidsforhold. Langt verre er det at kristen tro og aktivt kristent engasjement i seg selv skal redusere sjansen for å få arbeid. Unge mennesker forteller til journalistene som har skrevet om denne saken, at de aktivt prøver å skjule sitt kristne engasjement når de skriver CV fordi de frykter at det kan redusere sjansen for å bli ansatt. Dette er en utvikling i samfunnet vårt som gir grunn til dyp uro!

En slik forskjellsbehandling er selvsagt også forbudt etter norsk lov. Diskriminerings- og likestillingsloven slår fast at diskriminering, altså direkte eller indirekte forskjellsbehandling på grunn av religion og livssyn, ikke er tillatt. Denne loven har et eget kapittel om særlige regler i arbeidsforhold, som presiserer at forbudet mot diskriminering på grunn av religion eller livssyn gjelder ved ansettelse, omplassering, forfremmelse, opplæring og lønns- og arbeidsvilkår.

Mitt råd til alle norske arbeidsgivere blir derfor: Let aktivt etter jobbsøkere som har gått på bibelskole eller vært aktive i kristent arbeid. En bedre indikator på at du har en trofast og pålitelig medarbeider på hånden, er vanskelig å finne!

Gå til innlegget

Debatten om veien videre for KrF og ulike regjeringsalternativer når nye høyder, drevet av en senasjonshungrig presse som ivrig tømmer bensin på bålet for å skape mest mulig konflikt og dermed høyere opplagstall. Som en av åtte representanter i KrFs stortingsgruppe føler jeg behov for å påpeke at det finnes et tredje alternativ: Å bli værende i den posisjonen KrF nå har, der vi i gjennomsnitt oppnår et viktig gjennomslag hver uke for vår ansvarlige og konsistente sentrumspolitikk.

Jeg mener primært at KrF ikke bør gå inn i regjering nå, men fortsette i rollen som et konstruktivt opposisjonsparti med vippemakt i Stortinget. Pressen prøver å framstille KrF som et vingle-parti, men det vi har gjort det siste året er å føre en konsistent og sammenhengende sentrumspolitikk der vi noen ganger støtter regjeringen, andre ganger opposisjonen. Det er rett og slett journalistene som leser KrF feil – de fleste av dem er så opphengt i toblokk-tenkingen at de ikke er i stand til å se at vi faktisk representerer et tredje alternativ med vår sentrumspolitikk.

Vår nøkkelposisjon i Stortinget har gitt oss mange viktige seire og gjennomslag det siste året, og hvis vi går inn i regjering (uansett hvilken) er sentrum utradert i norsk politikk. Da blir det også mye vanskeligere å få fullt gjennomslag for saker som er viktige for oss, slik vi nå greier det hver uke i gjennomsnitt (40 tydelige KrF-seire ble presentert på KrFs pressekonferanse like før sommerferien - åtte måneder etter at det nåværende Storting trådte sammen!). Å oppgi en posisjon som gir oss så mange seire og gjennomslag for en ansvarlig og verdibasert sentrumspolitikk så tidlig i stortingsperioden, er etter min mening uklokt.

Hvis jeg blir stilt overfor valget om enten å gå inn i Solberg-regjeringen eller en Støre-ledet regjering, så velger jeg det første forutsatt at vi får gjennomslag for viktige profilsaker i forhandlinger om regjeringsplattform. Hvis ikke disse forhandlingene fører fram, så bør vi etter min mening fortsette i den rollen vi har nå som et blokkuavhengig sentrumsparti som vipper flertallet i Stortinget fra sak til sak. Å gå inn i en AP-ledet regjering er etter min mening helt uaktuelt. Da gir vi fra oss vår posisjon som vippe-parti til SV, med Rødt som uavhengig støykilde på ytterste venstre fløy. Det vil bety at alle kamper om verdisaker som er viktige for KrF, og der ytterste venstre er vår ideologiske motpol, i realiteten er tapt før kampen starter.

Nå får vi uansett en god og demokratisk prosess der hele partiorganisasjonen blir involvert ved at det avholdes et ekstraordinært landsmøte. Da er det partiets høyeste organ med vektet sammensetning ut fra medlems- og stemmetall i de ulike fylkene, som avgjør det vanskelige spørsmålet om veivalg videre / regjeringssamarbeid. Vår partileder Knut Arild Hareide har med dette vist fremragende lederskap ved å legge opp til en beslutningsprosess som gjør at vi kan vi gå videre som ett lag. Vi har alle et felles ansvar for å opptre lojalt i forhold til vedtaket som blir gjort. 

Gå til innlegget

Ærefrykt for livet

Publisert over 1 år siden

For om lag 2400 år siden levde den greske filosofen Sokrates. Han stilte i sin tid et av de viktigste spørsmålene som noen gang er blitt reist i menneskehetens historie: Finnes det evige og allmenngyldige prinsipper for hva som er rett og godt når vi mennesker gjør etiske valg?

Svaret som Sokrates selv ga, var et ubetinget ja. Han mente også at alle mennesker bør strebe etter å søke innsikt i disse etiske prinsippene og leve etter dem.

 Morallæren til Sokrates sto i skarp kontrast til en samtidig retning innen filosofien som kalles sofisme. Sofistene mente at spørsmål om hva som er riktig og galt avgjøres ved at de som argumenterer best for sitt syn ved å bruke retoriske talegaver, har definisjonsmakt gjennom å etablere flertall for sitt syn. Dermed blir prinsipper for rett og galt relative sannheter som står for fall hvis dyktige retorikere evner å overbevise et flertall om at de må omdefineres.

 Disse filosofiske refleksjonenene om etiske prinsipper kan synes teoretiske og livsfjerne. Likevel har de relevans rett inn i dagens politiske virkelighet i Norge. Den siste tiden har flere politiske ungdomspartier tatt til orde for liberalisering av abortloven ved å forlenge tidsfristen for selvbestemt abort. Det syns jeg er er både trist og skremmende - for dagens ungdomspolitikere skal styre Norge om 10 - 20 år. Stadig flere later til å akseptere tanken om at det som det til enhver tid er flertall for på Stortinget, er rett og riktig. De som oppnår flertall i voteringene må jo ha rett, i og med at de argumenterer så godt og overbevisende for sitt syn!  

 Men er det så enkelt? Er det riktig å utføre abortinngrep på fostre som er 24 uker gamle og som kan reddes som for tidlig fødte, hvis flertallet på Stortinget skulle mene det om 10 - 15 år?

 

Da jeg ble politisk aktiv i KrFU på begynnelsen av 1980-tallet, så var den viktigste grunnen til mitt valg av parti at KrF bygger sin politikk på et umåtelig viktig overordnet prinsipp: Ubetinget ærefrykt for livet! Det å verne om alt menneskeliv, fra det ufødte barnet i mammas mage til den gamle og hjelpeløse pleiepasienten på sykehjemmet, er et bunnsolid fundament for utformingen av all annen politikk. Dette prinsippet bygger på visdom som ikke er hentet fra Sokrates, men fra læren til Jesus fra Nasaret.

 Den amerikanske generalen Omar Bradley, som var en av USAs fremste generaler under andre verdenskrig, var en overbevist kristen. Han sa en gang: «Set your course by the stars, not by the lights of every passing ship». KrF står fortsatt for prinsippet om ærefrykt for livet - 37 år etter at jeg ble politisk aktiv. Det er jeg stolt av, og det gir meg glød og overbevisning til å stå på i politikken.

 KrFs stemme i kampen for menneskeverdet trengs mer enn noen gang i 2018!

Gå til innlegget

Overreaksjon fra Human-Etisk Forbund

Publisert rundt 3 år siden

Styreleder i Human-Etisk forbund, Tom Hedalen, påstår at Erna Solberg "gjekk langt i å stemple dei som ikkje ønskjer å delta i skulegudstenestene som avvikarar." Dette er tøv!

Styreleder i Human-Etisk forbund, Tom Hedalen, er gretten etter at statsminister Erna Solberg under Stortingets spørretime for noen dager siden talte varmt for å videreføre tradisjonen med julegudstjenester i skolen. Det gir han tydelig uttrykk for i et intervju med NRK den 17. november.

Hans reaksjon er forståelig, statsministerens klare tale må ha vært et hardt slag for en organisasjon som ser ut til å ha som sin viktigste oppgave å få forhindret at norske skoleelever krysser dørstokken i en kirke.

 Hedalen slenger likevel ut et par påstander i intervjuet med NRK som er direkte usanne, og som ikke kan stå uimotsagt:

 1. Han påstår at Erna Solberg "gjekk langt i å stemple dei som ikkje ønskjer å delta i skulegudstenestene som avvikarar." Dette er tøv! Jeg satt i salen og hørte på statsministeren, og hun understreket sterkt og tydelig hvor viktig det er å ha respekt for dem som ikke ønsker å delta på skolegudstjenester. De skal selvsagt få tilbud om gode alternative opplegg.

 2. Videre sier Hedalen: "Vi i Human-Etisk Forbund meiner juleavslutninger skal vere samlande for skuleborna, og det er ikkje skulegudstenesta når relativt mange barn etter kvart må be seg fritekne frå å delta". Jeg vil anbefale Hedalen og alle andre interesserte om å gå inn i Stortingets videoarkiv og lytte til innlegget som muslimske Hadia Tajik holdt i debatten om skolegudstjenester i Stortingets spørretime. Hun ga støtte til statsministeren og uttrykte at det er svært viktig for barn med en annen religiøs og kulturell bakgrunn å få et innblikk i norsk kultur, også vår kristne kulturbakgrunn. Tajik så derfor ingen problemer med at barn som tilhører andre religioner deltar på skolegudstjenester. Tvert imot mente hun at dette kan være viktig for gi barn med fremmedkulturell bakgrunn en bedre forståelse av det norske samfunnet, og at det kan hjelpe dem til å bli velfungerende og velintegrerte norske samfunnsborgere! Noe å tenke på for ledelsen i HEF, som til stadighet skyver religiøse minoriteter foran seg som argument for å fortsette sitt angstbiterske retorikk mot skolegudstjenester?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5368 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3728 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
18 dager siden / 1294 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
13 dager siden / 1174 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
13 dager siden / 1004 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 933 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
23 dager siden / 906 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere