Stefan Avila

Alder: 27
  RSS

Om Stefan

Lokallagsleder Kristiansand KrF Sykepleier SSK

Følgere

Hvem får plass i Norge i 2020?

Publisert rundt 1 måned siden

26.mai skal stortinget samles for å ta et valg. Et valg som vil prege fremtiden. Hvem vi får se i fremtiden.

Vi står midt i et politisk veiskille. En historisk verdikamp. Forslag om den kraftigste liberaliseringen av bioteknologiloven i vår tid, som vi vet konsekvensen av. Vi trenger ikke dra langt før vi ser at i de landene som innfører forslagene så fødes det nesten ikke barn med Downs syndrom. Dette er en realitet hver enkelt representant skal ta stilling til. Om vi skal ha et samfunn der det er plass til avvik. 

Det er mange etiske dilemmaer i forslagene til endring i bioteknologiloven fra SV, Arbeiderpartiet og FRP, som vil føre til et fattigere samfunn. Et samfunn med mindre mangfold. Vi vet av erfaring at dette vil føre til færre barn med Downs syndrom får komme til verden. Vi vet at presset på å ta abort blir større når en får beskjed om at barnet ditt har et avvik. Er det virkelig et slikt samfunn vi ønsker oss? 

Prestasjonssamfunn, et samfunn der vi strever mot høye mål. Mål vi setter oss for å bli mer anerkjent, ikke nødvendigvis fordi en ønsker det. Psykisk helse, tanken om at en ikke er god nok for den en er. Tanker tusenvis av unge sliter med hver eneste dag. Vi lærer barn at du er god nok for akkurat den du er. Det finnes bare en av deg. Et unikt menneske med en unik verdi. Hvor forskjellene er med på å skape et mangfold. Et mangfold som er viktig å løfte frem i en tid der en mer enn noen gang strever etter noen idealer. Idealer mange aldri vil oppnå og som heller ikke vil gjøre deg mer lykkelig. Det er aldri før blitt brukt mer ressurser på å lære hverandre at du er god nok. Ingen kan erstatte deg. 

Men så var det barn med Downs syndrom. Barn født med et trisomi. Det fører til at de blir litt annerledes. De vil få et annet utseende, andre egenskaper, andre utfordringer, annet behov for hjelp. Akkurat som alle oss andre. Et menneske som trenger å bli elsket, verdsatt og løftet frem. Som dessverre står i fare for å bli sortert bort. Downs syndrom blir i dag diskriminert gjennom abortloven. Har fosteret et trisomi er dette alene grunnlag for å kunne aborteres inntil uke 18. 6 uker senere enn normalen. Nå vil enkelte partier på Stortinget at staten skal finansiere aktiv søk etter avvik.

Ingen er perfekte. Vi har alle våre styrker og svakheter. Egenskaper som definerer hvem vi er og sammen gjør oss bedre. Dersom forslagene til endring i bioteknologiloven går gjennom beveger vi oss et nytt skritt i retning av et sorteringssamfunn. Og er det egenskaper som skal definere et menneskets verdi og hvem som er god nok? Vel, da er det bare et tidsspørsmål før jeg heller ikke er god nok. Så spørsmålet er: hvem får plass i Norge i 2020?

Gå til innlegget

Menneskeverd for ”mørkemenn”

Publisert over 1 år siden

Det er knyttet vanskelige etiske dilemmaer til endringer i abortloven, men her må man kunne ha en rasjonell debatt som tar hensyn til både kvinnens valgfrihet og ikke minst barnet selv. Jeg undres over at vi i 2019, med en teknologi og kunnskap som stadig når nye høyder, ikke skal kunne tilpasse lovverket slik at etikken går foran teknikken.

Selvbestemt abort ble et faktum i Norge i 1978 og har hatt stor støtte siden. Rettigheten er så selvfølgelig at enhver kritikk av loven blir raskt avfeid og en blir sett på som gammeldags. Men er det egentlig gammeldags å ha standpunkter som stiller spørsmål ved dagens abortlov?

Allerede fra befruktningsøyeblikket er den genetiske koden satt og øyefargen er bestemt. Etter 21 dager begynner hjertet å slå. 4-6 uker etter befruktningsøyeblikket pumper hjertet sitt eget blod og hjernen bearbeider sine første impulser. Alle organene barnet trenger for å leve er anlagt og delvis i funksjon etter 7-8 uker. Etter 9-11 uker kan barnet bøye knærne, fingrene vokser og fingeravtrykket har begynt å utvikle seg. Egenskaper som definerer et menneske og som derfor har et menneskeverd vi ikke må glemme i debatten.

De siste dagene har bekreftet at venstresiden verken ønsker verdispørsmål i livets tidligste fase velkommen, eller rom for en rasjonell debatt rundt dette. I stedet møtes dette med å marsjere høyrøstet for og ta bort en frisk tvilling. Videre prøver en å kneble politikere ved å slenge karakteristikker og falske agendaer mot dem. Dette kommer ikke bare fra venstreorienterte aktivister, men også fra respekterte politikere på venstresiden. Og på hvilket grunnlag? Fordi en ønsker å løfte menneskeverdet. 

Det er knyttet vanskelige etiske dilemmaer til endringer i abortloven, men her må man kunne ha en rasjonell debatt som tar hensyn til både kvinnens valgfrihet, barnets far og ikke minst barnet selv. Jeg undres over at vi i 2019, med en teknologi og kunnskap som stadig når nye høyder, ikke skal kunne tilpasse lovverket slik at etikken går foran teknikken. 

Når en sak som fosterreduksjon, som ikke praktiseres av noen andre europeiske land, vekker slike reaksjonen som vi har sett de siste dagene, er jeg glad KrF landet på Erna som statsminister. Ikke fordi den nye regjeringen er enige med KrF i disse spørsmålene, men fordi de i det minste lytter og møter disse etiske problemstillingene konstruktivt. I en tid der det stadig vil komme nye etiske dilemmaer, er jeg glad KrF står sammen med ledere som imøtekommer det med respekt og en rasjonell debatt fremfor å avfeie verdidebatten kontant, uavhengig av utfall. 

Embryoet er et menneske som foreløpig ikke ser ut som oss – men som ser ut akkurat som vi gjorde da vi var på den alderen. Som samfunn må vi være der for dem som er svake. Både for det ufødte liv, og for foreldre som står overfor vanskelige beslutninger. Ikke enten eller.

Gå til innlegget

Trosfrihet og diskriminering

Publisert over 2 år siden

De siste dagene på Sørlandet har vært preget av et opprør mot diskriminering av homofile på Iveland bedehus. Men i hvilken grad er dette diskriminering, og har vi en reell trosfrihet uten retten til å velge en leder utfra ønskede kvalifikasjoner?

De siste dagene på Sørlandet har vært preget av et opprør mot diskriminering av homofile på Iveland bedehus. Debatten startet etter at en fra bedehusets lovsangsteam ble nektet av styret å være med og lede forsamlingen i lovsang fremover fordi han lever i et homofilt forhold. Videre har debatten utviklet seg til å kritisere Normisjons retningslinjer for å være i strid med likeverd og menneskeverd. Ap sin varaordfører går så langt som å vurderte om kommunen kan fortsette å støtte bedehusets lag og foreninger med kulturmidler. Hun mener Normisjon stenger mennesker ute og bidrar til diskriminering. Men i hvilken grad er dette diskriminering, og har vi en reell trosfrihet uten retten til å velge en leder utfra ønskede kvalifikasjoner?

Selvfølgelig har homofile akkurat det samme ukrenkelig menneskeverdet som alle andre. Men det er ikke menneskeverdet som bestemmer om du har rett på en lederrolle som det å lede andre i lovsang er. Jeg opplever at Normisjon ønsker at alle mennesker, uansett bakgrunn, skal kunne være en del av felleskapet, men stiller krav til lederne sine. Dersom jeg er for fri markedsøkonomi er jeg sikkert velkommen til å være en del av Ap, men det betyr ikke at jeg har rett til å få en lederposisjon.

Det som er vakkert med friheten er at jeg da kan velge å ikke være en del av det. Jeg kan finne et annet sted der jeg føler meg mer velkommen og er mer enig. Problemet blir når samfunnet ønsker å regulere andres tro fordi det ikke stemmer med ens egen overbevisning. Er det et slikt samfunn vi vil ha? Et slags flertallsdiktatur der ens tro, og utøvelsen av den, må samsvare med flertallet? De fleste vil nok si nei, men når varaordføreren vurderer å diskutere kutt i støtte til bedehusets lag og foreninger, viser det at trosfriheten er på ingen måte selvsagt, ikke engang i Norge. Det viser en utvikling der trosfriheten blir innskrenket og trossamfunn må drive på samfunnets premisser, ikke sine medlemmers. Skal en gi støtte til kulturtilbud så gir en det til alle aktuelle, ikke bare dem som har interne retningslinjer som tilfredsstiller kommunens politikere. Da kan en heller la vær å gi til alle.

Skal en se hele mennesket i dagens samfunn er trosfriheten viktig og skal kunne praktiseres så lenge det ikke er brudd på Norges lover. Et samfunn med mangfold betyr at vi skal kunne være forskjellige fordi vi er forskjellige. Det er det som gjør oss unike.

Gå til innlegget

Rett til liv?

Publisert nesten 3 år siden

Siden selvbestemt abort ble et faktum i Norge har den hatt stor støtte, men tenker vi på hvilke dilemmaer og etiske utfordringer vi står ovenfor? En dag fikk du og jeg livsrett, men det var ikke den dagen vi fikk liv.

Selvbestemt abort ble et faktum i Norge i 1978 og har hatt stor støtte siden. Rettigheten er så selvfølgelig at enhver kritikk av loven blir raskt avfeid og en blir sett på som gammeldags. Men er det egentlig gammeldags å ha standpunkter som stiller spørsmål ved dagens abortlov? Er det gammeldags å tro at livet i mors mage etter befruktningen er et menneske og at mennesker med eksempelvis Downs syndrom har samme ukrenkelige verdi som alle andre?

 

Kanskje er det fordi vi ikke ser det ufødte barnet foran oss. Kanskje vi ikke regner det som et mennesket før fødselen. Allerede fra befruktningsøyeblikket er den genetiske koden satt og øyefargen er bestemt. Etter 21 dager begynner hjertet å slå og 4-6 uker etter befruktningsøyeblikket pumper hjertet sitt eget blod og hjernen bearbeider sine første impulser. Alle organene barnet trenger for å leve er anlagt og delvis i funksjon etter 7-8 uker og etter 9-11 uker kan barnet bøye knærne, fingrene vokser og fingeravtrykket har begynt å utvikle seg. For meg, og den moderne naturvitenskapen, er det vanskelig å se at et befruktet egg er noe annet enn et individ av menneskearten i sitt livs og sin utviklings tidligste fase. Jeg sier som lege og forsker Morten Magelssen: ”Embryoet er et menneske som foreløpig ikke ser ut som oss – men som ser ut akkurat som vi gjorde da vi var på den alderen.”

 

Dagens lovverk er ikke enig med meg. Den sier at jeg blir mer verdifull med tiden og det kom et tidspunkt da jeg fikk rett til liv. Etter norsk lov har et foster verken rettsvern eller livsrett før etter svangerskapsuke 12. I dag er jeg ung voksen og har livsrett. Før det var jeg tenåring, et barn, et foster, et embryo og lengst tilbake et befruktet egg. Kan man peke ut et sted i denne prosessen og si at her burde jeg ikke ha hatt livsrett lengre?

 

Paragraf 2c i abortloven åpner opp for abort etter uke 12 dersom barnet ikke er funksjonsfrisk. Det betyr at lovverket ikke bare graderer livets verdi etter alder, men også funksjon. I praksis betyr dette at dersom du har Downs syndrom har du en mindre verdi før fødsel. Fosterreduksjon er også lovlig og åpner opp for at den ene tvillingen kan velges bort. Har sorteringssamfunnet allerede startet i Norge?

 

Dette er ikke et innlegg for å ta opp igjen abortkampen, men for å sette lys på etiske utfordringer samfunnet står ovenfor. Som samfunn må vi være der for dem som er svake. Både for det ufødte liv, og for foreldre som står overfor vanskelige beslutninger. Ikke enten eller.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere