Jeg er voksen og ansvarlig og bjellesau av Guds naade, ja, kanskje den aller beste på hele verdidebatt.no?
Min stamtavle er edel, og mine titler de er mange.
Lars Hendrik
er avlogget
Alder: 41
Innlegg og kommentarer: 602
Bosted: HUNDVÅG
Om Lars Hendrik
Skrevet den 02.09.2010 kl. 17:29 - Politikk
Jeg, Herr Hausken, fallen bonde, og bjellesau av Guds naade, oppfordrer herved alle til å stemme på KrF.
Kystpartiet har dessverre blitt klimafornektere.
Skrevet den 30.08.2010 kl. 18:48 - Innenriks
Hotellene i Norge kan bli rammet av hallikparagrafen dersom prostitusjon pågår i lokalet.
Hotellene trenger ikke å godta prostistusjonen for å bli dømt.
Det holder lenge å ikke være mistenksom nok.
Ikke være konspiratorisk nok.
Forhåndsdømmende nok.
Derfor har hotellene i Stavanger opprettet egen svartelister over antatte prostituerte; egne lister over kvinner som blir nektet å bruke hotellene.
Disse listene har hotellene fått utlevert av politiet.
Så mye for taushetsplikten og personvernet.
Arbeiderpartiets røde rose visner litt mer for hver dag som går.
Og bakom synger kvinnefronten.
Skrevet den 24.08.2010 kl. 15:08 - Politikk
Jeg registrerer, litt matt men slett ikke overrasket, at der gråtes krokodilletårer i media og i blogger over kakser som forlater Norge for å drive business utenlands.
Nå er vel all business i sitt vesen dynamisk og fleksibel, og kommer og går lik sandslott på stranda.
Noe legges ned, nytt bygges opp.
Den enes brød..og alt det der...
Og sannelig min hatt kommer der ikke inn noen moralistiske host også, der arbeiderklassen avkreves litt skamfølelse til fordel for kapitalklassen; i blogg såvel som i mainstream media.
Å mose ut kvasi-kapitalistiske hjertesukk er fort gjordt; og forsåvidt er det fort gjordt å mose ut litt anti-kvasi-kapitalistiske hjertesukk også.
Jeg kunne vel sagt en ting eller to om hvorvidt det er kapitalklassen og dens militære lakeier, eller arbeiderklassen, som har mest ting å skamme seg over.
Men jeg skal la det være.
Skal vi si noe vettugt om temaet skam og sykdom og moralisme derimot, så er det umulig å si noe kortfattet om temaet.
Iallefall makter ikke JEG å si noe kort og tabloid om temaet, som samtidig har noen verdi utover gleden over å irritere mørkeblå/lysebrune lesere; i den grad sånne leser annet enn det deres egne meningsfeller skriver om.
Jeg anbefaler ei lenke her )))
Og vil med dette besvare i henhold til responsen.
Lenken inneholder, slik jeg ser det, grundig dokumentasjon og kildehenvisninger.
Norge forandres.
Tidene endres.
Skrevet den 22.08.2010 kl. 19:33 - Diskutér verdidebatt.no
I alle sammenhenger har vi de som er inne og de som er ute.
Noen er med i gjengen, mens andre får aller nådigst bli tålt.
Noen er kunstnere, og andre bare Harry.
Noen er modige intellektuelle, og andre er bare kverulanter.
Und so weiter.
Akk ja mi-lads, men offerrollen frister dog ikke, og trangt om plassen er der også, der eliteofrene samles.
Hvor lenge var Ari i paradis?
Slik er det sjølsagt også på verdidebatt.no, altså dette med at noen er ute og noen er inne; det er jo alltid slik.
Jeg har jo mine oppfatninger om hvem disse som er ute og inne er, det er klart.
Men vi skal jo vokte oss vel for å henfalle til personfokusering.
Spesielt når vi tilhører meningsmindretallet.
Alle vet jo at man slettes fra de aller fleste norske forum etter å ha oppnådd et visst kvantum klager i fra andre brukere; det er volumet av klager som teller.
Ofte ser vi at den som nesten alle er enige med, samtidig får briske seg i dissidentrollen.
Merkelig.
Men her spyr jeg bare ut mine digresjoner i fleng: Foooookus!
...
Jeg fraråder alle debattanter på forum å uttale seg om andre enn seg sjøl!
Men (ta-ra-ram-tam -teeei)
Ser du på deg sjøl som en innsider eller en outsider på verdidebatt.no?
...
Skrevet den 20.08.2010 kl. 20:50 - Helse
...
Han levde mellom 1694-1778, og han blogget nok materiale til å fylle 99 tjukke bøker.
Nicket han valgte seg var Voltaire, og han oppfant nesten egenhendig den sekulære humanismen.
Liknende tanker var formulert av andre filosofer og vismenn tidligere, men Voltaire var unik i sin kunstneriske formuleringsevne. Tidligere tiders humanisme må dessuten innrømmes å være grunnleggende religiøs.
Den sekulære humanismen bygger på 3 absolutte bud.
1. Der finnes ingen Gud, ei heller noen Djevel.
2. Sekulærhumanismen tror alle mennesker er grunnleggende gode av natur, og at sosiale omgivelser, miljø og økonomiske forhold er årsak til individenes atferd.
3. Sekulærhumanismen tror ikke på et liv etter døden, med et etterfølgende oppgjør for hva vi har gjordt i vår levetid.
Voltaire ville skape progresjon i hele Europa gjennom en sekulærhumanistisk opplysningsprosess. I våre dager kan Voltaires tanker (for en del av oss) fremstå som i overkant optimistiske, ja, nærmest på grensen til naive. Men på 1700-tallet var der mye uvitenhet og overtro i Europa, og Voltaires tanker slo rot.
Både i Voltaires samtid, og nå i dag, så ser vi at sekulærhumanismen står sterkt i samfunn som er velsignet med fred i fra ytre aggressorer, og som er preget av allmenn trygghet i forhold til innenlandske kriminelle. I hardere tider faller sekulærhumanismen erfaringsmessig sammen som et korthus. Og ikke uventet, så er de skandinaviske velferdsstatene blitt sekulærhumanismens definitive utstillingsvindu mot verden.
I Norge har troen på effekten av offentlige opplysningskampanjer antatt nærmest sakrale former. Vi kan si at politikere, helsemyndigheter, justismyndigheter, skoleverk og kulturelite står skulder ved skulder i troen på at problemer løses ved informasjon og opplysning.
Mot en slik overmakt, så har en ydmyk liten blogger (meg) intet håp - What so ever - om å nå fram med innsigelser. Ja strengt tatt så har bloggeren (meg) ikke engang noe håp om å få komme til orde.
Alt som gjenstår for meg å gjøre er å stille to retoriske spørsmål.
1. Hvor mange mennesker i Norge tror at rusmidler er helsekost for kropp og sjel, og eventuelt hvem er de?
2. Finnes der en mer effektiv og samfunnsnyttig bruk av våre begrensede ressurser, enn å iverksette ytterligere monomane mediakampanjer rettet mot rusbruk?
...
Nesten ingen som bruker rusmidler har noen ønsker eller planer om å slutte permanent med denne bruken.
Om vi kommer opp i problemer på grunn av vår rusbruk, enten i enkelte tilfeller eller gjentatte ganger, så fortsetter vi å ruse oss likevel; nesten alltid.
Noen av oss har evnen til måtehold, eller til periodeavhold, slik at problemene knyttet til rusbruken minimaliseres.
Men vi vil ikke slutte totalt, for da hadde vi bare gjordt det.
Dette er et valg vi gjør.
Vi velger rusens mange positive gleder.
Totalavhold er enkelt å gjennomføre, for den som vil dette.
Dette er viktig å være fullstendig klar over.
Om vi kommer opp i problemer på grunn av vår rusbruk, enten i enkelte tilfeller eller gjentatte ganger, så fortsetter vi å ruse oss likevel; nesten alltid.
Noen av oss har evnen til måtehold, eller til periodeavhold, slik at problemene knyttet til rusbruken minimaliseres.
Men vi vil ikke slutte totalt, for da hadde vi bare gjordt det.
Dette er et valg vi gjør.
Vi velger rusens mange positive gleder.
Totalavhold er enkelt å gjennomføre, for den som vil dette.
Dette er viktig å være fullstendig klar over.
Jeg kan vanskelig se at tradisjonell psykiatri egentlig har noe relevant langvarig tilbud å gi til mennesker med rusproblemer.
Psykiatrien er, som somatikken, orientert inn på behandling av sykdom; helst kortvarig, og effektivt.
Sykehuset er et sted der du kan få gipset en brukket arm, få operert en blindtarm, få medisinert bort en mani under skjerming, eller bli avruset under mild tvang.
Sykehuset er ikke et botilbud.
Sykehuset er ikke et luksushospits.
Mennesker uten fast bopel kan ikke belage seg på å leve resten av livet sitt med døgnbemannet servering, rengjøring og oppvartning på sykehus; sånn har det aldri vært og slik vil det aldri bli.
Er vi enige så langt?
Psykiatrien er, som somatikken, orientert inn på behandling av sykdom; helst kortvarig, og effektivt.
Sykehuset er et sted der du kan få gipset en brukket arm, få operert en blindtarm, få medisinert bort en mani under skjerming, eller bli avruset under mild tvang.
Sykehuset er ikke et botilbud.
Sykehuset er ikke et luksushospits.
Mennesker uten fast bopel kan ikke belage seg på å leve resten av livet sitt med døgnbemannet servering, rengjøring og oppvartning på sykehus; sånn har det aldri vært og slik vil det aldri bli.
Er vi enige så langt?
Et utrykk vi ofte får høre i psykiatrien, når det kommer til rusrelaterte problemer, er at unge rusbrukere sitter i innkomstsamtalen og sier at de trenger en “timout” – som i praksis vil si en pause fra det livet de lever i øyeblikket.
Det er slett ikke vanskelig å kjenne empati med disse menneskene.
Ofte er det stor narkogjeld inne i bildet, som om ikke rusens innebyggede tendens til å frembringe paranoia og depresjon skulle være nok, og gjerne har rusbrukeren bråket det til for seg sjøl der han/hun bor, slik at utkastelsesbrevet er mottat fra boligens eier.
(Det er ikke så mange rusbrukere med problemer som har selveid bolig, men noen finnes)
Da kan det sjølsagt virke forlokkende for unge narkomane/alkoholikere å søke tilflukt på sjukehuset, som en timeout fra et begredelig liv, men sjukehuset er som tidligere nevnt ikke ment å fungere som et botilbud.
Ofte vil sjukehuset være behjelpelige med en avrusing, dersom pasienten samtykker, men rusbrukere misliker ofte sjukehusets rutiner og rammer, og de skriver oftest seg sjøl ut fra avdelingen igjen, når behovet for en “timeout” blir fortrengt av behovet for mer rusopplevelser.
Ingen sjukehus vil noensinne godta rusbruk og dealing, under opphold på avdeling.
Oftest ender en timeout med at rusbrukeren, med nye krefter etter pausen, fortsetter sitt gamle liv der han/hun slapp taket.
Dette kalles gjerne for en “sprekk” – som gir et feilaktig inntrykk av at dette ikke er en viljestyrt handling, men det er egentlig et bevisst valg; ikke et klokt valg, men like fullt et valg.
De fleste mennesker som sier at de “vil slutte” med rusbruk, de har ingen rèelle planer om å slutte for godt.
Det er en timeout, en pause, vi snakker om.
Det er slett ikke vanskelig å kjenne empati med disse menneskene.
Ofte er det stor narkogjeld inne i bildet, som om ikke rusens innebyggede tendens til å frembringe paranoia og depresjon skulle være nok, og gjerne har rusbrukeren bråket det til for seg sjøl der han/hun bor, slik at utkastelsesbrevet er mottat fra boligens eier.
(Det er ikke så mange rusbrukere med problemer som har selveid bolig, men noen finnes)
Da kan det sjølsagt virke forlokkende for unge narkomane/alkoholikere å søke tilflukt på sjukehuset, som en timeout fra et begredelig liv, men sjukehuset er som tidligere nevnt ikke ment å fungere som et botilbud.
Ofte vil sjukehuset være behjelpelige med en avrusing, dersom pasienten samtykker, men rusbrukere misliker ofte sjukehusets rutiner og rammer, og de skriver oftest seg sjøl ut fra avdelingen igjen, når behovet for en “timeout” blir fortrengt av behovet for mer rusopplevelser.
Ingen sjukehus vil noensinne godta rusbruk og dealing, under opphold på avdeling.
Oftest ender en timeout med at rusbrukeren, med nye krefter etter pausen, fortsetter sitt gamle liv der han/hun slapp taket.
Dette kalles gjerne for en “sprekk” – som gir et feilaktig inntrykk av at dette ikke er en viljestyrt handling, men det er egentlig et bevisst valg; ikke et klokt valg, men like fullt et valg.
De fleste mennesker som sier at de “vil slutte” med rusbruk, de har ingen rèelle planer om å slutte for godt.
Det er en timeout, en pause, vi snakker om.
...
Skrevet den 26.05.2010 kl. 14:22 - Utenriks
Uansett hvor mange avskjedskonserter vi har hatt gående, så er der alltid rom for en til.
Det har visst blitt trendy, kanskje?
Og spesielt når de rød-grønne vinner et stortingsvalg, så flommer kommentarfeltene i Dagbladet over med musikk.
Men her tøyser jeg visst med irrelevante digresjoner; la oss komme i gang med dagens tema, som er emigrasjon, og hypotetisk vanstyre.
Som en hypotese, et tenkt scenario: Hva om multi-kulti segmentet og aksen SV/Sp/Ap vanstyrer Norge inn i akkurat det uføret som aksen FrP/Høire/KrF maner fram et skrekkbilde av?
Ja jeg sier jo ikke at de rød-grønne (som forøvrig fører en politikk som hverken er rød eller grønn) faktisk styrer så ille som det den "blå" konkurrenten sier, men altså: La oss godta hypotesen for et øyeblikk.
Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre vanstyrer Norge til å bli et nytt Sodoma og Gomorra; der etnisk uro og vanvittig voldskriminalitet henger over landet som ei tykk tåke; kun avbrutt av skrikene fra skattefutens torturkammer og kvalmen fra unevnelig umoral.
(Dette er vel i korte trekk det "blå" synet på regjeringen?)
Da må jo vi vettuge folk finne oss et nytt land å bo i.
Vi som bare vil ha et normalt land, der arbeidsfolk har det godt.
Vi som vil ha det sånn som Norge var før. (nå)
Problemet er bare det: Vil noen ta i mot oss?
Her har vi ødelagt vårt eget land, og nå skal vi spre den ødeleggende multi-kulti kulturen og kommandohumanismen vår over i nye land.
Vi blir jo som femtekolonister da?
Som en multikulturell gresshoppesverm?
Ingen vil vel slippe oss inn?
Vi kan jo spre vårt intellektuelle virus?
Ingen grunn til begeistring.
Vi vil nok få problemer med asylsøknaden.
Skrevet den 26.05.2010 kl. 05:58 - Politikk
Jeg mener at vitenskapen her i landet har blitt politisert; at vi her til lands forholder oss mest til det som er politisk vedtatte sannheter, istedet for realitetene i virkelighetens verden.
Spesielt mener jeg at den norske politiske makteliten underslår biologiske fakta.
Jeg nevner ikke dette fordi at jeg har noen videre lyst til å kaste meg ut i ørkesløse diskusjoner om dette tema, nei, for "folk flest" får nå mene akkurat hva tåpelige ting de bare vil om den saken.
Jeg vil bare fortelle om mitt ståsted, før jeg starter på det jeg egentlig vil si.
Jeg vil at leserne av innlegget skal vite om at jeg fullt og fast mener at vitenskapen i Norge er politisert, og at jeg ikke påstår akkurat dèt i en satirisk setting.
Og jeg mente akkurat det samme lenge før Harlad Eia, så ikke bli sinte på ham.
Hvis du trenger noen å hate: I'm your man.
I Sovjetunionen under Josef Stalin var også vitenskapen politisert, og det i ekstrem grad.
Man mente da at der slett ikke var noe som het arv; og følgelig handlet absolutt alt bare om rett miljø og opplæring.
Derfor sådde de gode sovjetere korn på tundraen i arktiske strøk, fordi kornet ville nok begynne å gro etterhvert, bare det fikk vendt seg til kulden.
Enhver oppegående farmer kunne sjølsagt sagt på forhånd hvor dødfødt dette prosjektet var, men heeey: de oppegående bøndene hadde jo Stalin allerede slått ihjel.
Politisert vitenskap er altså ikke bare noe som går på akademisk tåkeprat og skvalder.
Politisert vitenskap gjør at vi gjør rèelle tiltak i virkelighetens verden, basert på uriktigheter.
Du kan si at hele grunnmuren blir bygget på sand; bygget på løgn.
Biologi og miljø er en stor issue også i Norge.
Og selv om vi i Norge har veldig langt igjen til vi er Sovjetunionen, så befinner vi oss absolutt i et åndelig fellesskap.
Biologiske fakta er ikke noe som kan vedtas bort via politikken.
Autisme har en biologisk komponent.
Autisme har en biologisk komponent.
Autisme har en biologisk komponent.
Tre ganger sier jeg det, for det er grunnmuren i den påstanden jeg skal komme med.
Jeg vil også si at autisme er mye mer enn "Rainman" du vet.
Autisme er eksempelvis Asbergers, og mange fungerende autister er rett og slett bare litt nerdete.
Ikke alle er diagnostisert engang.
Ofte går det akkurat like bra med autister, som med alle andre.
Noen autister trenger ekstra oppfølging, de aller fleste ikke.
Men altså: Som alle andre barn kan, så kan også noen autistiske barn utvikle sine problemer (ofte et eller annet tvangspreget) og da ser vi en klar og tydelig tendens til at barnevernet leter etter årsaksforklaringer til problemene i dårlig oppvekstmiljø, og helt ignorerer at barnet er autistisk.
Og for fjerde gang: Autisme er ikke noe som kommer på grunn av en dårlig oppvekst.
Min påstand: Barnevernet i Norge har gjordt mange foreldre til autister stor urett.
Mange harde beskyldninger om omsorgsvikt og dårlig oppvekst har kommet mot uskyldige foreldre, som en følge av uriktigheter og uvitenhet.
Og grunnleggende sett er mye bygget på at biologiske fakta er blitt politisk ukorrekte.
Samt bygget på at Norge tilsynelatende mangler kompetanse på autisme, noe som ikke er så rart, tatt i betraktning vår fåtallige befolkning.
I Norge vil nemlig ikke autisme bli sett på som noe biologisk, og der letes derfor etter fiktive forklaringer i negativt oppvekstmiljø; til de autistiske barnas foreldre sin store urett og sorg.
Det er kun i helt ekstreme og fortvilte tilfeller, at det er riktig å utsette barn for tvangsmessig omsorgsovertagelse.Hvis barna trenger noe som foreldrene ikke er i stand til å gi dem, er det nesten alltid et bedre alternativ å tilby ekstra voksenpersoner, som kan stimulere og avlaste i hverdagen, istedenfor å frata barna kontakten med sine foreldre.Det siste er en "enkel" løsning for systemet, men som regel traumatisk for barna.
I regelen er tungt rusmisbruk (uten evne/vilje fra den rusavhengiges side til å gå inn i behandlingsopplegg), samt psykoser og et voldelig atferdsmønster, de eneste opplagte grunnene til å nekte foreldre og barn å bo sammen, istedenfor å gå inn med støttetiltak til familien.Og selv i disse alvorlige tilfellene er det slett ikke alltid riktig å nekte dem å ha annen kontakt.
Og offentlig omsorgsovertakelse på grunn av at et barn har autisme....jeg mangler ord.
Og iblandt blir jo ord bare fattige.
Skrevet den 25.05.2010 kl. 20:57 - Innvandring
Jeg vil først si at jeg kun representerer meg sjøl og ingen annen.
Joda, jeg er reserve skoknytter på innbytterbenken til Kystpartiet, men det er irrelevant.
Og jeg er etnisk norsk, type viking fra Karmøen, ikke same eller indianer.
Men min privatperson er og forblir uinteressant, og jeg kunne like gjerne vært anonym for min del.
Digresjon nummer to: Dersom dette innlegget er feilplassert eller uønsket, så bare fjern det den som er moderator her; no hard feelings for min del.
Jeg skjønner godt at endel tema er ubehagelige å ytre seg om i offentligheten.
Til saken: Hva er samenes syn på det multikulturelle samfunnet?
Jeg vet godt at historien er full i overgrep mot minoriteter (litt skjeldnere er overgrep mot majoriteten men det har skjedd) - og det multikulkturelle samfunnet har videre ikke vært en ubetinget suksesshistorie akkurat - mer som ymse samfunn med sine tydelige fordeler og ulemper (Østerrike/Sovjet/Afghanistan/Somalia/Marokko/Jugoslavia m.m.)
Norge er ikke (etter mitt private syn) å betrakte som et multikulturellt samfunn, selv om politikere liker å si slikt i festtaler; spesielt utenlands på statsbesøk.
Slik jeg ser det har Norge kun to innfødte kulturer, med svakt innslag av innvandring.
Derimot har jeg inntrykk av (under en viss tvil) at Norges politiske/kulturelle/økonomiske elite faktisk har som MÅLSETNING å gjøre Norge multikulturellt; og dette tema skal helst ikke vi vanlige folk blande oss inn i virker det som, for da er vi jo "rasister" eller noe sånt, og vi skal mobbes til taushet - en taktikk som forøvrig eliten har mislykkes fullstendig med, for aldri har vel temaet vært mer på dagsorden enn nå.
(Dette er min analyse - under tvil - men det er dette jeg har landet på)
Ingen har, så vidt meg bekjent, spurt samefolket om hva de synes om at Norge skal bli multikulturellt.
Det er nok mulig jeg er en enkel sjel, men jeg har ikke oppfattet at dette spørsmålet er tatt skikkelig opp med den andre store innfødte befolkningen i Norge.
Ola Nordmann himself, som er i majoritet (noe enhver same vet veldig godt selvsagt) han HAR jo forsåvidt blitt spurt om sitt syn på det multikulturelle samfunnet; ikke direkte men indirekte i stortingsvalgene.
Men hva tenker samefolket om denne saken?
Skrevet den 25.05.2010 kl. 02:52 - Film, bok & musikk
De aller fleste filminteresserte har sett den staurgamle amerikanske filmen "Gjøkeredet" og sikkert "følt på" at de tok del i noe "viktig" da de gjorde det.
Og kanskje var filmen faktisk viktig da den kom ut, for hva vet vel en fallen bonde fra Karmøen om sånne avanserte ting?
(Den som ikke er interessert i film, trenger egentlig ikke lese denne bloggen)
Men jeg håper ikke folk anno 2010 forestiller seg at filmen gir et realistisk bilde av norsk psykiatri i samtiden?
Da er den nyere norske filmen "De gales hus" mye nermere sannheten.
Men "De gales hus" er basert på ei bok, der settingen er satt til 1970-tallets norske psykiatri, mens filmen istedet gir oss inntrykk av å foregå i samtiden.
Og mye er endret i norsk psykiatri siden 1970-tallet.
Filmen "Himmelfall" (Kristoffer Joners glansrolle) har ingen åpenbare faktafeil, som jeg kommer på i farten, men når legen (Kim Bodnia - flott skuespiller) overtaler pasienten til å gi i fra seg kniven sin, så tenker jeg nok at i virkeligheten ville en sjukepleier gjordt dette stuntet, mens legen holdt seg i bakgrunnen (har å gjøre med TMA-trening)
Jeg har skjelden sett filmer gi et realistisk bilde av psykiatri; mye zombie-tull.
Men "En sang for Martin" gir et realistisk bilde av demens; faktisk.
Det var det hele.
Skrevet den 17.05.2010 kl. 15:27 - Kunst
(Tekst: Ivar Aasen)
Millom bakkar og berg ut med havet
heve nordmannen fenget sin heim,
der han sjølv heve tufterna gravet
og sett sjølv sine hus uppå deim.
(Ap bygde ikkje alle desse husa heilt åleine)
Han såg ut på dei steinutte strender
det var ingen, som der hadde bygt.
"Lat oss rydja og bygja oss grender,
og so eiga me rudningen trygt"
(Det vart lite statsstytte å fengje)
Han såg ut på det bårutte havet;
der var ruskutt å leggja ut på;
men der leikade fisk ned i kavet,
og den leiken den vilde han sjå.
(Han venta ikkje på at samheldet skulle bringja fiskjen på bordet)
Fram på vetteren stundom han tenkte:
Giv eg var i eit varmare land!
Men når vårsol i bakkarne blenkte,
fekk han hug til si heimlege strand.
(Lite flyturar te Mallorca)
Og når liderna grønka som hagar,
når det laver av blomar på strå,
og når næter er ljosa som dagar,
kann han ingenstad vænare sjå.
(Me elskar ennå landet, men vil bare ikkje innrøme det, for då verkar me kanhende gammaldagse)
Skrevet den 16.05.2010 kl. 16:51 - Følelser
Ja så er det snart 17. mai igjen. Der vi skal markere at vi har funnet opp pølser og brus, med hornmusikk og flagg fra saudiarabia og EU og Mongolia.
Skrevet den 15.05.2010 kl. 17:09 - Helse
It's a dirty job, but somebody's gotta do it; jeg vil derfor si noe som jeg sjøl tror er viktig om gruppevoldtekt.
Hold dere fast og ha spyposen klar.
Alltid uten unntak når fenomenet gruppevoldtekt kommer opp som tema på et nettsted, så vil debattantene kappløpe til tastaturet for å skrive at de fleste voldtekter skjer i hjemmet, og da helst med en gjerningsmann som offeret kjenner.
En gjennomgangstone er da at disse to typene voldtekt går mye ut på det samme, og dette gjentas som en slags besvergelse, eller noe slikt.
Ja mon tro det?
Jeg er ikke kvinne, så jeg vet ikke helt sikkert, men jeg har mine motforestillinger mot at disse to typene forbrytelser er mye det samme, selv om vi alle ser den seksuelle komponenten i begge variantene.
Er det så umulig å tenke seg at det å bli voldtatt av 5 fremmede menn kanskje er minst 5 ganger verre enn å bli voldtatt av en enkelt mann?
Gjerne en mann som offeret kjenner?
Siden de mange gjerningsmennene er fremmede, så vil offeret hele tiden ha angst for om hun slipper i fra dette i live; i min jobb i psykiatrien ser jeg forøvrig mye av ettervirkningene etter slik angst; dødsangsten.
Vi vet i fra krig at kvinner som voldtas av store gjenger av menn faktisk kan voldtas til døde, også når gjerningsmennene ikke vil at offeret skal dø.
Dette kan aldri en mann klare alene, om ikke for andre grunner så iallefall fordi potensen ikke holder; en hel gjeng derimot...
Husk at under en gruppevoldtekt får gjerne offeret ingen pauser i mellom voldtektene heller, mens en enkelt mann ikke kan holde på hele tiden.
Ellers registrerer jeg at offeret for gruppevoldtekter alltid beskrives som kvinne i media.
Gjerningsmennene beskrives alltid som gutter.
Disse beskrivelsene foretrekkes også brukt nå en gjeng middelaldrende menn har voldtatt ei tenåringsjente.
Hvorfor det?
Jeg har mye jeg lurer på.
Jeg får nok aldri svar.
Skrevet den 30.04.2010 kl. 10:26 - Utenriks
Jeg vil bare gi regjeringen litt vennligsinnet skryt i dag.
Grenseavtalen med Russland er i boks.
Nå kan ingen si at Jonas Gahr Støre ikke har oppnådd noe lenger.
Skrevet den 28.09.2009 kl. 17:32 - Politikk
Aller siste host i grinda:
Jeg ser (ikke overrasket) at godtfolk og kvinnfolk på verdidebatt.no har opprettet hver sine 237 debatttråder om Kristelig Folkepartis fremtid, og om valgnederlaget.
Ikke engang i et debattforum klarer vi å samle troppene i en tråd.
Og der har dere svaret...
Skrevet den 14.09.2009 kl. 15:54 - Valg’09
Siden det er valgdag vil jeg bare komme et siste host i grinda.
Skrevet den 04.09.2009 kl. 10:16 - Diskutér verdidebatt.no
Jeg ser at mine kommentarer vedrørende det åpenbare justismordet i Kongo har blitt sensurert.
Det synes jeg ikke de burde blitt.
Jeg avslutter dermed bloggen.
Skrevet den 03.09.2009 kl. 06:29 - Valg’09
Årsaken til Stoltenbergalliansens kommende valgnederlag blir alt de ikke gjorde.
Valgløftene fra forrige gang resirkuleres skamløst, med den største selvfølgelighet.
Gamle og demente skal igjen klappes på hodet i media, og alt er i rute.
Tragikomikken er aldri langt unna i norsk politikk, og satirikerne vil nok aldri gå tomme for nye harselaser; vær du trygg.
Stoltenbergalliansens største triumf er den eminente håndteringen av den såvidt påbegynte økonomiske depresjonen (for tro endelig ikke at krisen er over, den har såvidt begynt) men dette vil ironisk nok Frp profittere mest på.
Regjeringen har nemlig gjordt så god jobb i motkonjunkturpolitikken sin, at "folk flest" ikke tror at depresjonen eksisterer, eller er overdrevet, slik at ikke engang dette blir de rød-grønne populære av.
Men men.
Som Salomos Ordspråk sier kjære brødre i ånden:
Gi vin til den som har sorg i sinn, og sterk drikk til den som er sin undergang nær.
La ham drikke så han glemmer sin sorg, og ikke lenger kommer sin møye i hug.
Stem ellers Kystpartiet, som har Norges beste partiprogram.
Det er ikke bare størrelsen det kommer ann på, men innholdet i politikken.
Skrevet den 02.08.2009 kl. 13:02 - Design & Interiør
Vakre kurver?
Hvorfor skal de fleste nye bygninger i Norge være firkantede og stygge?
Skrevet den 30.07.2009 kl. 07:31 - Valg’09
Jeg vil minne alle mine svært så få lesere her på bloggen om at de aviser og andre media som lager "valgautomater" som skal "hjelpe" deg å finne det partiet som "passer for deg" er laget av mediamennesker, som jobber for aksjonærinteresser og pengeinteresser.
Du skal da slett ikke se bort i fra, ja, faktisk aller helst rekne med, at storpartiene til høire/styrbord i det politiske landskapet kommer relativt fordelaktig ut i disse "nøytrale" valgautomatene, med mye av både intellektuelle føringer og ledende spørsmål.
"Har du en sterk hang til landsforræderi og trygdesnylting?"
- Ja da skal du stemme SV.
"Er du en sindig og arbeidsom kar som følger norsk lov?"
- Ja da skal du stemme Høire.
Jadda...og jeg rekner forøvrig med at de fleste lar seg glatt lure, siden de jo ikke leser Norges beste blogg, og siden nok føringene blir litt mer subtile enn her, når jeg praktiserer min yndlingssatire: skrelle vekk det subtile og presentere tullpratet i rendyrket form.
Og disse "valgautomatene" i avisene, de fører nok "tilfeldigvis" ikke noen nye velgere til Kystpartiet, det er jeg temmelig sikker på.
Det blir vel oljeutbygging i nordnorge likevel tenker jeg, all min blogging til tross.
Ingen grunn til begeistring.
Skrevet den 12.07.2009 kl. 12:25 - Innvandring
Jeg har for første gang på lenge hørt et virkelig godt forslag fra Fremskrittspartiet.
(Jeg er mann nok til å innrømme dette)
Asylmottak i Afrika er genialt.
På denne måten kan Norge ta imot uendelig mange flere mennesker på flukt, uten at det koster mer.
For kostnadsnivået i Afrika er lavt, sammenliknet med høgkostnadslandet Norge.
Med vårt mektige oljefond kunne Norge videre drevet flyktningeleirer i Afrika, der alle som ville kunne søke tilflukt og berget livet, dersom de virkelig var forfulgte.
Å slippe alle sammen inn i Norge er fyllepreik fra SV-folk og hasjrøykende hippier.
Dere vet jeg har rett.
Hvorfor vil ingen innrømme at dette faktisk var smart fra Frp?
Skrevet den 04.07.2009 kl. 11:20 - Innenriks
Er bildrap og bildrapsmenn det siste tabu i Norge?
Ikke godt å si, men viktig debatt er satt igang hos Pustebloggen.
Og skulle Puste synes det blir for mye tyn og pes, så står kommentarfeltet åpent her.
Jeg har talt
.
Skrevet den 01.07.2009 kl. 18:38 - Diskutér verdidebatt.no
I løpet av 2006 0g 2007 ble debattmiljøet på nett både kraftigere og råere; det er min egen oppfatning.
Jeg synes (den synsingen) at jeg har stemmerett i denne saken; da jeg faktisk har deltatt sjøl, godt over gjennomsnitts ofte, i mange og heftige nettdebatter under det nevnte tidsrommet.
Og de fleste fra skvaldreklassen som uttaler seg bastant i media, om både nettdebatt og blogging, har jo aldri hverken blogget eller deltatt i nettdebatter; og ingen fraskriver dem verdi i ordskiftet av den grunn.
Stadig flere bloggere ser seg nå nødt til å enten la være å mene noe som helst, eller å innføre kommentarsiling.
Noen bare stenger av hele kommentarfeltet; ska` det værr så ska` det værr.
Hvorfor gikk det slik? Man kan undre seg.
Verdens best skolerte befolkning innen samfunn og humanistiske fag, den går nå bananas på nett.
Jeg tror at en del av årsaken til misèren ligger i segregering på nett.
Folk med ulike syn på ymse ting, de debatterte mye mer i 2006 og 2007, enn det de gjorde i 2008.
Nå i starten på 2009 så står debattfeltene ganske så påfallende tomme; den almenne deltakelsen er blitt borte.
Vi ser at innvandringsmotstanderne på høyresiden har forskanset seg på nettsteder som for eksempel document.no.
Venstresiden oppretter sine egne tallrike forum; der alle sammen er enige før debatten egentlig har startet.
Why?
Vel. Voksne folk har primært sjøl ett ansvar for ikke å grave seg sjøl ned i skyttergravene.
Mekanismene ved segregering i monomane miljø, er ypperlig illustrert i filmen Higher Learning av regissøren Spike Lee; og det blir ikke noe vakkert resultat ut av det hele til slutt.
Man får da en hysteristemning, der mange sitter og auser hinannen opp; en fjær blir ikke bare til fem høns, men til en hel strutsefarm i burka.
Altså: personlig ansvar, først og fremst - Vi snakker om voksne mennesker med stemmerett her.
Når det er sagt, så var utviklingen temmelig forutsigbar fram til der vi står nå.
Medias tallrike bestrebelser på å styre og kontrollere meningsutvekslingen på nettet, ga dem slett ikke den meningsfulle debatten som media, sikkert oppriktig, ønsket seg.
Istedet segregerte debatten seg; folk liker ikke styring og sensur.
En viss sensur godtas av de fleste nettdebattanter, men overstyring vil raskt gjøre debatten helt verdiløs.
Respektløshet og satire er ikke nødvendigvis ondsinnet; noen fortjener faktisk litt verbal pryl.
Jeg ønsker Verdidebatt.no lykke til der Dagbladet og VG feilet.
VGD og VGB og Dagbladet Debatt er nå "døde" som sild.
Jeg har talt.
Skrevet den 30.06.2009 kl. 07:52 - Helse
Hvor ble det av psykiatriens opptrapping som var varslet?
Hvor ble midlene av?
Dette enkle spørsmålet stilte Hildring-bloggen i Mars i fjor.
Ett år senere kan jeg ikke se at noe tilfredsstillende svar er avgitt.
Jeg har talt )))
.
