Jeg begynner å gå tom for ting jeg vil ha sagt.

(Og noen takker kanskje Vårherre for det?)

Men en ting til vil jeg si, slik at folk vet hvor jeg står.

Mulla Krekar skal ut av landet.

Og de kan ta med Brynjar Meling på det samme flyet.

Jeg, Herr Hausken, fallen bonde, og bjellesau av Guds naade, oppfordrer herved alle til å stemme på KrF.

Kystpartiet har dessverre blitt klimafornektere.

Hotellene i Norge kan bli rammet av hallikparagrafen dersom prostitusjon pågår i lokalet.

Hotellene trenger ikke å godta prostistusjonen for å bli dømt.

Det holder lenge å ikke være mistenksom nok.

Ikke være konspiratorisk nok.

Forhåndsdømmende nok.

Derfor har hotellene i Stavanger opprettet egen svartelister over antatte prostituerte; egne lister over kvinner som blir nektet å bruke hotellene.

Disse listene har hotellene fått utlevert av politiet.

Så mye for taushetsplikten og personvernet.

Arbeiderpartiets røde rose visner litt mer for hver dag som går.

Og bakom synger kvinnefronten.

Jeg registrerer, litt matt men slett ikke overrasket, at der gråtes krokodilletårer i media og i blogger over kakser som forlater Norge for å drive business utenlands.

Nå er vel all business i sitt vesen dynamisk og fleksibel, og kommer og går lik sandslott på stranda.

Noe legges ned, nytt bygges opp.

Den enes brød..og alt det der...

Og sannelig min hatt kommer der ikke inn noen moralistiske host også, der arbeiderklassen avkreves litt skamfølelse til fordel for kapitalklassen; i blogg såvel som i mainstream media.

Å mose ut kvasi-kapitalistiske hjertesukk er fort gjordt; og forsåvidt er det fort gjordt å mose ut litt anti-kvasi-kapitalistiske hjertesukk også.

Jeg kunne vel sagt en ting eller to om hvorvidt det er kapitalklassen og dens militære lakeier, eller arbeiderklassen, som har mest ting å skamme seg over.

Men jeg skal la det være.

Skal vi si noe vettugt om temaet skam og sykdom og moralisme derimot, så er det umulig å si noe kortfattet om temaet.

Iallefall makter ikke JEG å si noe kort og tabloid om temaet, som samtidig har noen verdi utover gleden over å irritere mørkeblå/lysebrune lesere; i den grad sånne leser annet enn det deres egne meningsfeller skriver om. 

Jeg anbefaler ei lenke her )))

Og vil med dette besvare i henhold til responsen.

Lenken inneholder, slik jeg ser det, grundig dokumentasjon og kildehenvisninger.

Norge forandres.

Tidene endres.

I alle sammenhenger har vi de som er inne og de som er ute.

Noen er med i gjengen, mens andre får aller nådigst bli tålt.

Noen er kunstnere, og andre bare Harry.

Noen er modige intellektuelle, og andre er bare kverulanter.

Und so weiter.

Akk ja mi-lads, men offerrollen frister dog ikke, og trangt om plassen er der også, der eliteofrene samles.

Hvor lenge var Ari i paradis?

Slik er det sjølsagt også på verdidebatt.no, altså dette med at noen er ute og noen er inne; det er jo alltid slik.

Jeg har jo mine oppfatninger om hvem disse som er ute og inne er, det er klart.

Men vi skal jo vokte oss vel for å henfalle til personfokusering.

Spesielt når vi tilhører meningsmindretallet.

Alle vet jo at man slettes fra de aller fleste norske forum etter å ha oppnådd et visst kvantum klager i fra andre brukere; det er volumet av klager som teller.

Ofte ser vi at den som nesten alle er enige med, samtidig får briske seg i dissidentrollen.

Merkelig.

Men her spyr jeg bare ut mine digresjoner i fleng: Foooookus! 

...

Jeg fraråder alle debattanter på forum å uttale seg om andre enn seg sjøl!

Men (ta-ra-ram-tam -teeei) 

Ser du på deg sjøl som en innsider eller en outsider på verdidebatt.no?

...

.

Jadda mi-lads. Global oppvarming er her ennå.

Uansett hvor mange avskjedskonserter vi har hatt gående, så er der alltid rom for en til.

Det har visst blitt trendy, kanskje?

Og spesielt når de rød-grønne vinner et stortingsvalg, så flommer kommentarfeltene i Dagbladet over med musikk.

Men her tøyser jeg visst med irrelevante digresjoner; la oss komme i gang med dagens tema, som er emigrasjon, og hypotetisk vanstyre.

Som en hypotese, et tenkt scenario: Hva om multi-kulti segmentet og aksen SV/Sp/Ap vanstyrer Norge inn i akkurat det uføret som aksen FrP/Høire/KrF maner fram et skrekkbilde av?

Ja jeg sier jo ikke at de rød-grønne (som forøvrig fører en politikk som hverken er rød eller grønn) faktisk styrer så ille som det den "blå" konkurrenten sier, men altså: La oss godta hypotesen for et øyeblikk.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre vanstyrer Norge til å bli et nytt Sodoma og Gomorra; der etnisk uro og vanvittig voldskriminalitet henger over landet som ei tykk tåke; kun avbrutt av skrikene fra skattefutens torturkammer og kvalmen fra unevnelig umoral.

(Dette er vel i korte trekk det "blå" synet på regjeringen?) 

Da må jo vi vettuge folk finne oss et nytt land å bo i.

Vi som bare vil ha et normalt land, der arbeidsfolk har det godt.

Vi som vil ha det sånn som Norge var før. (nå)

Problemet er bare det: Vil noen ta i mot oss?

Her har vi ødelagt vårt eget land, og nå skal vi spre den ødeleggende multi-kulti kulturen og kommandohumanismen vår over i nye land.

Vi blir jo som femtekolonister da?

Som en multikulturell gresshoppesverm?

Ingen vil vel slippe oss inn?

Vi kan jo spre vårt intellektuelle virus?

Ingen grunn til begeistring.

Vi vil nok få problemer med asylsøknaden.

Jeg mener at vitenskapen her i landet har blitt politisert; at vi her til lands forholder oss mest til det som er politisk vedtatte sannheter, istedet for realitetene i virkelighetens verden.
Spesielt mener jeg at den norske politiske makteliten underslår biologiske fakta.

Jeg nevner ikke dette fordi at jeg har noen videre lyst til å kaste meg ut i ørkesløse diskusjoner om dette tema, nei, for "folk flest" får nå mene akkurat hva tåpelige ting de bare vil om den saken.

Jeg vil bare fortelle om mitt ståsted, før jeg starter på det jeg egentlig vil si.

Jeg vil at leserne av innlegget skal vite om at jeg fullt og fast mener at vitenskapen i Norge er politisert, og at jeg ikke påstår akkurat dèt i en satirisk setting.

Og jeg mente akkurat det samme lenge før Harlad Eia, så ikke bli sinte på ham.

Hvis du trenger noen å hate: I'm your man.

I Sovjetunionen under Josef Stalin var også vitenskapen politisert, og det i ekstrem grad.
Man mente da at der slett ikke var noe som het arv; og følgelig handlet absolutt alt bare om rett miljø og opplæring.
Derfor sådde de gode sovjetere korn på tundraen i arktiske strøk, fordi kornet ville nok begynne å gro etterhvert, bare det fikk vendt seg til kulden.
Enhver oppegående farmer kunne sjølsagt sagt på forhånd hvor dødfødt dette prosjektet var, men heeey: de oppegående bøndene hadde jo Stalin allerede slått ihjel.

Politisert vitenskap er altså ikke bare noe som går på akademisk tåkeprat og skvalder.
Politisert vitenskap gjør at vi gjør rèelle tiltak i virkelighetens verden, basert på uriktigheter.
Du kan si at hele grunnmuren blir bygget på sand; bygget på løgn.

Biologi og miljø er en stor issue også i Norge.
Og selv om vi i Norge har veldig langt igjen til vi er Sovjetunionen, så befinner vi oss absolutt i et åndelig fellesskap.
Biologiske fakta er ikke noe som kan vedtas bort via politikken.

Autisme har en biologisk komponent.
Autisme har en biologisk komponent.
Autisme har en biologisk komponent.

Tre ganger sier jeg det, for det er grunnmuren i den påstanden jeg skal komme med.

Jeg vil også si at autisme er mye mer enn "Rainman" du vet.

Autisme er eksempelvis Asbergers, og mange fungerende autister er rett og slett bare litt nerdete.
Ikke alle er diagnostisert engang.

Ofte går det akkurat like bra med autister, som med alle andre.
Noen autister trenger ekstra oppfølging, de aller fleste ikke.

Men altså: Som alle andre barn kan, så kan også noen autistiske barn utvikle sine problemer (ofte et eller annet tvangspreget) og da ser vi en klar og tydelig tendens til at barnevernet leter etter årsaksforklaringer til problemene i dårlig oppvekstmiljø, og helt ignorerer at barnet er autistisk.

Og for fjerde gang: Autisme er ikke noe som kommer på grunn av en dårlig oppvekst.

Min påstand: Barnevernet i Norge har gjordt mange foreldre til autister stor urett.

Mange harde beskyldninger om omsorgsvikt og dårlig oppvekst har kommet  mot uskyldige foreldre, som en følge av uriktigheter og uvitenhet.

Og grunnleggende sett er mye bygget på at biologiske fakta er blitt politisk ukorrekte.

Samt bygget på at Norge tilsynelatende mangler kompetanse på autisme, noe som ikke er så rart, tatt i betraktning vår fåtallige befolkning.

I Norge vil nemlig ikke autisme bli sett på som noe biologisk, og der letes derfor etter fiktive forklaringer i negativt oppvekstmiljø; til de autistiske barnas foreldre sin store urett og sorg.

Det er kun i helt ekstreme og fortvilte tilfeller, at det er riktig å utsette barn for tvangsmessig omsorgsovertagelse.

Hvis barna trenger noe som foreldrene ikke er i stand til å gi dem, er det nesten alltid et bedre alternativ å tilby ekstra voksenpersoner, som kan stimulere og avlaste i hverdagen, istedenfor å frata barna kontakten med sine foreldre.

Det siste er en "enkel" løsning for systemet, men som regel traumatisk for barna.

I regelen er tungt rusmisbruk (uten evne/vilje fra den rusavhengiges side til å gå inn i behandlingsopplegg), samt psykoser og et voldelig atferdsmønster, de eneste opplagte grunnene til å nekte foreldre og barn å bo sammen, istedenfor å gå inn med støttetiltak til familien.

Og selv i disse alvorlige tilfellene er det slett ikke alltid riktig å nekte dem å ha annen kontakt.

Og offentlig omsorgsovertakelse på grunn av at et barn har autisme....jeg mangler ord.

Og iblandt blir jo ord bare fattige.