Rune Staven

Alder: 9
  RSS

Om Rune

Beskriv deg selv her
Hei
Jeg søker sannheten og elsker Jesus.intet annet navn frelse kan. jeg liker å spre det gode budskapet om Jesus, og hva Han har gjort i mitt liv.ble født på nytt.ble frelst for mange år siden, men levde som lunken i mange år før Gud satte meg fri fra mine avhenigheter. min takknemmelighet over dette er uendelig. for


Jesus er sannheten veien og livet ingen kommer til Faderen uten ved Han. Blodet er den rensende kraft om gir oss frihet til å leve livet i kristus uten å bli dømt. Vandre i sannhet og tro i Kristi sanne lære.være søsken i samme legeme, drikke av den levende kilde som gir oss liv. løft blikket og jag mot målet. vi har en evighet i vente.

Følgere

Forherdede hjerter.

Publisert nesten 6 år siden

Hei 

XIII. Om åndelig søvn og sikkerhet1. Vokt deg for den åndelige søvnen!I Mat 25:5 sier Kristus om både de kloke og de uforstandige jomfruene, at da det drog ut før brudgommen kom, ble de alle søvnige, og sovnet.

Dette ser vi daglig stadfestet foran øynene våre i den ubegripelige søvn og lunkenhet som kristenheten i sin alminnelighet preges av. Verden er død, selvsikker og forherdet. Hykleren bedrar seg selv år etter år med en falsk kristendom og et falskt håp. De som er vekket opp, men ennå ikke gjenfødt, og de levende kristne blir glemsomme, søvnige, tar usikre skritt, stopper opp på halvveien, eller går helt tilbake til åndelig død. 
Årsaken var at det drog ut før brudgommen kom. Tiden blir lang og ensformig, det skjer ikke noe som helst spesielt eller uvanlig. Den ene dagen er som den andre, og det viser seg ingen synlige tegn på Herrens gjenkomst. De ugudelige trives og fryder seg i stor medgang, og synes lykkelige, trygge og glade. Men den som frykter Herren og søker det usynlige, blir ledd av som en dåre, og opplever ofte ulykker og motgang. Tusen fristende saker møter stadig hans øyne og ører, og hjertet påvirkes av alt jordisk. Alt og alle taler for denne verden. Men få eller ingen har omsorg for oss med noe advarselens, vekkelsens eller trøstens ord. 
Guds ord forsømmes, bønnen, bekjennelsen - og forfølgelsen stopper opp. Nå er det den onde dag og mørkets makt, når selv en kristen blir søvnig, kald og sovner inn. Og sover han lenge, kan vel også den oljen han en gang hadde, tørke ut. Så blir han selvsikker, forherdet - og åndelig død. 
Den søvn og kaldhet som kan ramme en levende kristen, viser seg i at det åndelige og himmelske nå ikke lenger er så viktig. Mens derimot alt jordisk blir stort og betydningsfullt. Vi kan se kristne til visse tider bli ganske fornøyde og trygge på seg selv. De kjenner ingen problem med synden, ingen kamp mellom Ånden og kjødet, ingen frykt for vår store fiende, ingen mistanke mot seg selv. Som Peter da han sa: «Om så alle tar anstøt av deg, skal jeg aldri ta anstøt!» - som ble sagt bare noen timer før han fornektet sin Herre. Eller som David, da han gikk opp på taket og kastet lettsindige blikk på kvinnen, uten å frykte for noen fare. Eller når vi ikke lenger har noen trang etter å vokse i nåden, når nåden i Kristus ikke lenger gleder hjertet, når Ordet og bønnen ikke lenger smaker o.s.v. 
Men det som midt i alt dette kjennetegner den oppriktige ånden, og skiller en levende kristen fra en død, er at den førstnevnte ganske snart blir uroet over seg selv, får et vekkende blikk fra sin Herre, og går ut og gråter bittert. 
Eller det går så langt med selvsikkerheten at Gud må benytte ytre midler, som refs og tukt, eller sender en Natan som tukter. Så tar den levende kristne denne advarselen til hjertet, bekjenner sin synd og søvnaktighet, og vil bli bedre. 
Derimot er det et tegn på at søvnen og selvsikkerheten er gått over til død og forherdelse, altså et tegn på en falsk kristen, når en fremdeles er tilfreds og trygg og ikke lar seg advare. Men enten, som Judas Iskariot, bevisst fortsetter i synd, nekter for, skjuler og forsvarer den. Eller som de uforstandige jomfruene; i alt utvortes lik de kloke, men i hjertets dyp savner nådens liv. I stillhet lar de det være med det inntil videre - til døren er stengt. 
Å, for en forferdelig tilstand når et menneske ikke lenger er i stand til å besinne seg, stoppe opp, frykte for og mistenke seg selv! Men slik er den menneskelige natur - en forferdelig markering av den dødensom ble syndefallets følger - «da skal du visselig dø», 1Mos 2:17. Og en kraftig bekreftelse på Rom 3:18: Gudsfrykt er det ikke for deres øyne
De hører, leser og tror at tusener andre er blitt bedratt, men er ikke i stand til å frykte for at dette kanskje også kan gjelde dem selv. De hører og leser om de mest gjenkjennelige tegn på sin egen tilstand, men skyver det fra seg og blir igjen fort opptatt med småting. 
Vi nevner noen eksempler: Der var en gudfryktig hustru som en dag sa til sin mann: «Kjære deg, nå hører jeg aldri mer du taler om Kristus og troens liv, som du gjorde den første tiden du var frelst! Jeg merker heller ikke at du sukker over fall eller synden i deg, eller at du behøver å lese Guds ord. Si meg nå ærlig: Hvordan har du det egentlig med Gud? Har du i det hele tatt samfunn med ham?» Mannen rødmet litt, men ba henne bare pent om ikke å bekymre seg med hans tilstand. Så småsang han litt og slo det hele fra seg. 
Her har du et klart eksempel på selvsikkerhet og åndelig død. Han begynner ikke å uroes over sin tilstand, og undersøke hvordan det står til med den. Selv om han nå hadde hatt svært god anledning til det. Nei, han slår det bare fra seg. Dette viser at Herrens frykts Ånd har veket fra hjertet - Gudsfrykt er det ikke for deres øyne. 
Et annet eksempel: Mens han over lengre tid oppholdt seg borte fra hjemmet, hadde en ung mann blitt vekket opp, og etter hvert blitt en sann kristen. Så reiste han hjem til sine søsken og talte med dem i kjærlig omsorg om det å bli frelst. 
Søsteren hans var et svært godt menneske, men ikke født på ny. Nå talte han til henne om hvor nødvendig det var å bli født på ny. Han spurte om hun ikke selv hadde lest Jesu ord: Uten at en blir født på ny, kan en ikke se Guds rike, og tilføyde: Vet du med deg selv at du virkelig er født på ny? På alt sammen svarte hun vennlig at det var svært viktig og sant alt det han sa. Men hun benyttet første anledning som bød seg til å komme vekk fra ham, og unngikk siden bevisst sin brors forsøk på samtaler. 
En eldre bror hadde noen år tidligere blitt vakt, og var nå en religiøs mann og ansett som en sann kristen. Av og til var han sammen med de gjenfødte Guds barn. Da var han alvorlig og andektig, så han liknet på dem. Men så igjen var han sammen med helt markerte verdens mennesker, og særlig de finere selskaps kretser. Da opptrådte han som dem, og ble elsket og aktet av dem. 
Så talte den yngre broren med ham, og sa: «Kjære bror! Jeg er redd for at du villeder mange sjeler, når du som er ansett for en kristen, opptrer i verdslige selskap like ukristelig som dem du er sammen med der. Da vil jeg gi deg det råd at du heller slutter å bekjenne deg som en kristen, og stiller deg i klar kontrast til dem som har liv i Gud. Så forfører du i alle fall ingen. 
Eller også må du for alvor bryte med verdens selskap. Det står jo tydelig og klart i Bibelen: «Skill dere fra dem, og gå ut fra dem. Dra ikke i fremmed åk med vantro! For hva delaktighet har rettferd med urett? Og hva samklang er det mellom Kristus og Belial? Eller hva samfunn har en troende med en vantro?» Og videre: «Den som vil være verdens venn, blir Guds fiende». 
Dette ble denne religiøse broren litt støtt over. Han bortforklarte det hele med en masse ord, og sa han oppfattet disse skriftordene annerledes. Blant annet forstod han det som at det bare var i sitt indre en skulle skille seg ut fra verden. Mens en ved å skille seg ut fysisk fra verden, ikke ville være i stand til å påvirke dem positivt. 
Den yngre broren spurte så hva godt han da egentlig kunne ha påvirket dem med i sin verdslige holdning. Om ikke det heller hadde styrket deres selvsikkerhet, og virket uro og forargelse blant oppriktige kristne. Han spurte ham også om han trodde han ville blitt akseptert og elsket av disse hvis han hadde forsøkt å likne sin Herre Kristus, som aldri kunne leve i noe godt forhold til denne verden. 
Men den eldre broren ville, som han sa, alltid respektere Guds ord, men kunne bare ikke forstå dem på samme måte som den yngre broren. 
Så gikk den yngste med et tungt sukk fra samtalen, og tenkte: Gudsfrykt er det ikke for deres øyne.Han innså at det var nok ikke så mye mangel på forstand, men heller manglende lyst til å lyde Guds kall, som gjorde at de ikke forstod Guds ord. 
Slik finnes det utallige eksempler på forherdede hjerter. Kanskje vi ikke har noe klarere og sterkere eksempel enn Judas Iskariot. Han var en Jesu disippel, en av de tolv utvalgte. Vi ser Herren gjennom David skildrer ham slik: «den mann som jeg levde i fred med, som jeg stolte på, han som åt mitt brød, har løftet opp sin hæl imot meg». 
Forherdelsen av hjertet hans begynte med at han gradvis, litt etter litt, vendte seg til å synde. For «...han var en tyv. Det var han som hadde kassen». Av forskjellige forhold kan vi slutte at tyveriet hans foregikk helt forsiktig, men tiltok etter hvert. Slik foregår det med syndere i alminnelighet, og slik måtte det ikke minst foregå med en som var Kristi disippel; det måtte begynne med mindre synder, inntil han var sterk nok til å begå grovere lovbrudd. 
Til sist ser vi hvor forskrekkelig forherdet Judas er blitt. Daglig hadde han kunnet se hvordan alt som Jesus forkynte, bestandig til den minste detalj ble oppfylt. Og nå, denne siste kvelden, hører han disse forferdelige ordene uttalt om seg selv: «Ve det menneske som forråder Menneskesønnen. Det hadde vært godt for det mennesket om han aldri var født». 
Vi undrer oss over at Judas ikke stivnet til og segnet om. Men nå kunne han høre dette uten å forskrekkes. Nå kunne han fortsette i sin blodige beslutning, og kunne til og med hilse Herren sin med et kyss i det øyeblikk bødlene grep tak i hans hellige legeme. 
Her kan vi tydelig se at når hjertet er forherdet, hjelper forstand og opplysning ingen ting. Med all den kunnskap han hadde om Kristus, med alle de mulighetene han hadde til omvendelse og oppgjør, og med åpne øyne gikk han stadig bare nye skritt mot den evige død, - han «gikk til sitt eget sted», Apg 1:25. 
Det han manglet var et våkent og gudfryktig hjerte. Det står et ord som er talt av Den Hellige Ånd; tenk grundig over det ordet: Ve dem når jeg forlater dem!, Hos 9:12. 
Også her kan vi lære av det Luther sier, at «den som ikke frykter, han har virkelig grunn til å frykte». Når en ikke frykter eller kan mistenke seg selv, kanskje lever i en hemmelig synd og ikke anser det for så farlig, eller i all sin kristelighet er fornøyd med seg selv, - dette er alt sammen grufulle tegn på en åndelig død og et forspill til den evige pine. 
Det er nettopp et karakteristisk kjennetegn på de rette og våkne kristne, at de frykter for seg selv. Ja, de frykter ofte til og med når det ikke er noen fare på ferde. De mistenker seg selv, er redde for å bedra seg selv, er misfornøyde med seg selv. Og når de kjenner seg søvnige og sløve, gjør det dem mest bekymret. 
Denne fryktens ånd holder oss våkne. Den gjør at fårene holder seg tett inn til Herren, at kyllingene alltid holder seg under hønas vinger, at Guds barn daglig søker å ikle seg Kristi rettferdighet. Slik at de hvert øyeblikk blir bevart mot vreden og alt som skal komme. Da er de også beredt til å stå fram for Menneskesønnen. 
For hva sier apostelen?: «Derfor er det mange svake og syke blant dere, og ikke få som sovner inn. Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt. Men når vi blir dømt, da er det Herren som refser oss, for at vi ikke skal bli fordømt sammen med verden», 1Kor 11:30-32. 
Og hva sier Jesus? «Se, jeg kommer som en tyv! Salig er den som våker og tar vare på sine klær, så han ikke skal gå naken og de skal se hans skam». «Det jeg sier til dere, sier jeg til alle: Våk!», Åp 16:15, Mark 13:37. 
 Kilde Roseneius veiledning i det kristne livet.

Hvorfor er det så viktig for den Kristne å vokte seg for den åndelige søvnen? Hvem er det som advarer oss mest om dette, jo Jesus Det i den åndelige søvnen vi er mest utsatt til å skli inn i en annen tilstand, en det å være født på nytt,man tilater synden å vokse i våre liv, man tar ikke oppgjør med synden. Da blir det til en åndelig søvn. Rosenius, beskriver den åndelige søvnen veldig bra. tenk litt igjennom livet og på hva man gjør i det dagelige, og på hva man egentlig er opptat av, kansje man finner ut at man er på vei inn i en slik tilstand, og det er en alvårlig tilstand. Ser man egentlig hvor alvårlig denne tilstanden er blant kristne i dag? eller bryr man seg ikke om dette? Det å bry se om andres tilstander er viktig, for det eneste vi skal skylde hverandre er å elske hverandre. Ser man alvårligheten i dette blant våre søsken i dag, og gjør man noe med det? La ikke hjertet bli forherdet

mvh

Rune

Gå til innlegget

Den haltende i troen.

Publisert nesten 6 år siden

Hei 

Hva vil det si å være haltende i sin tro? kontra det å synde på nåden bevist.? Når jeg skriver mine innlegg så er det ofte til søsken i troen. Selv om man har forskjellige forståelser på læren,så er man som søsken bundet til hverandre i Troen på Kristus. Utifra den tro, og grunnlag så velger man selv ut den vei man ønsker å gå i sitt trosliv.Vi kan både oppmuntre hverandre i form av påminnelser av det Guds ord sier, eller at man også kan formane hverandre når den tid kommer. Dette er ikke for å dømme noen når man formaner andre trossøsken, men for at man kan tenke igjennom sitt eget liv, som også jeg trenger å gjøre på min vei i Jesu fotspor. Når jeg skriver innledningsvis, hva vil det si å være haltende i sin tro kontra det å synde på nåden,? Så er dette en vesentlig forskjell i det kristne livet. Den haltende vil gjøre noe med sitt liv, om han faller så reiser han seg opp i sin ydmykhet og i sin svakhet så innrømmer Han sine problemer for Gud, og får nåde,slik Tolleren innrømet sin svakhet. Mens en som synder på nåden bevist i sitt hjerte, er da med sin viten, og forstår gjerne at det livet man lever selv ikke er i tråd med Guds ord,og som da ignonerer det som står skrevet i Guds ord, men istede for så lever man heller på det ene og det enkle grunnlaget, at det ikke er fordømmelse i Kristus. Det er sant at det ikke er fordømmelse i Kristus, men når man utnytter den delen av nåden, så lever man i bevist synd, og uten å vende seg bort i fra denne synden man er bundet til. Det er å synde på nåden. Derfor så er det viktig at man skiller dette, med å leve som en svak haltende kristen, kontra en kristen som lever bevist i synd uten at man tar et oppgjør med synden, og innrømme at man er svak for denne synden. og har man først begynt å leve i synden, så er det lett å synde på fler ting i sitt tros liv, for hjertet forherdes fort, når man først har ignonert en ting som man egentlig skulle ha forsaket. Kan man forstå denne forskjellen det med  synde bevist på nåden, og det å være haltende og svak på sin vei?

I dette lille avsnittet så forteller Charles Haddon om den haltende som er p vei til himmelen.

Det finnes mange haltende, så vel blant menn som kvinner. Du kan treffe mange av dem bare på en time. De er kommet inn på den rette vei og forsøker å gå framover, men det faller dem så vanskelig. De er som lamme. På veien til himmlene vil en finne mange krøplinger. Disse stakkars sier kanskje i sitt hjerte: Hva skal det bli med oss? Synden vil overmanne oss, Satan slår oss ned. «Haltende» er vårt navn og vår natur. Herren kan aldri få gjøre oss til gode soldater, nei, ikke engang til brukbare ærendsgutter.Nå vel, men frelser oss gjør Han likevel, og det er ingen liten ting. Han sier: «Jeg vil frelse det haltende». Noen vil spørre: Hvorledes kan en slik haltende mann løpe banen til ende og vinne kronen? På den måten vil den Allmektige få all ære.Å, Herre, om jeg enn skulle halte i troen og bønnen, i takksigelse, i tjeneste og tålmodighet, så frels meg dog. Jeg bønnfaller deg om det. Du alene kan frelse en slik krøpling som meg. Herre, la meg ikke omkomme fordi jeg er blant de haltende, men før ved din nåde selv de skrøpeligste pilgrimer fram til målet, ja endog meg. Fordi du har lovet dette, vil jeg, som Jakob, holde ved i bønn og gå fremad om jeg enn skulle halte på min hofte.

Se, på den tid vil jeg utslette alle dem som plaget deg. Da berger jeg de haltende og fører de bortdrevne sammen. Jeg gir dem ære og ry over hele jorden, der de er blitt vanæret.sef 3,19

En god beskrivelse av den haltende som faller mye i sitt trosliv, men alikavel har den halte en forståelse på sitt Guds nærvær,i sin svakhet for sin synd. Jeg tenker at det er mange i vårt samfunn som vandrer på veien til Himmelen, med sine svakheter og og sine fall, men alikavel reiser seg og beskjenner dette for Gud.Da er det alikavel håp og nåde å få for den halte:)

Men det står verre til den som synder på nåden som så mange kristne gjør,uten å ha denne ydmykheten i sitt liv, de både støtter løgnens lære og lever i synden. Den må omvende seg fra synd, for å få nåde for sine syndige livstil. Det gamle livet blir hengendes igjen, istede for at det nye livet blir syneligt i deres liv, og man blir bundet opp, og tar ikke oppgjør med dette slik den haltende alltid prøver på. man må se den store forskellen på dette, for dette er viktig for hver enkelt å forstå som troende.For den haltende prøver i sin svakhet å leve i Kristus fotspor,menns den som synder på nåden gjør ikke det.

Ser man forskjell på dette, med den haltende og den som synder på nåden? 

mvh

Rune

Gå til innlegget

kjærligheten gleder seg ved sannheten

Publisert nesten 6 år siden

Hei

Kjærligheten tales det mye om i disse dager. Både blant blant kirkesamfunn og de åndelige søkende menneskene i samfunnet. En kjærlighet som mange mennesker finner behag i og sin trygghet i.Man finner et felles mål i kjærligheten. Kjærlighet er det menneskene søker i felleskap,med hverandre verden rundt. Jeg selv synes Kjærlighet er noe av det vakreste man kan oppleve med hverandre, uanset hvem vi måtte være. Men det som forundrer meg og gjerne overasker meg er at kjærligheten har tatt mer fokus en sannheten i Guds ord. Bare man har kjærlighet til hverandre, så er det ikke så nøye med hvordan man handler ut ifra Guds ord, det står skrevet i 1 kor 13.6   6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.  Legg merke til hva det står,Kjærligheten har sin glede i sannheten, så i løgnen vil kjærligheten ikke ha sin glede.

Jeg tenker slik. Ofte kan man treffe  kristene, som sier du må la kjærligheten råde, Når jeg tenker på vårt kristne samfunn i dag, så blir Kjærlighets ordet, utnyttet blant trossøsken i dag. Kjærligheten blant trossøken skal liksom gå på bekostning av sannheten, men da sier ordet at urett kjærlighet har ingen sann glede i den sanne  Kjærligheten. Når den som kristen skiller seg og gifter seg på nytt, så bruker man nåden og kjærligheten som brekkstang til å gjennomføre dette, selv om det er stikk i strid med hva Guds ord sier. Det samme er det med kristne samboere som ikke har inngått en ektepakt med Gud,som bruker kjærligheten som en undskyldning på at dette er det rette, for det er jo Kjærligheten som skal råde, og ikke hva sannheten sier til oss igjennom Guds ord, er det rett å leve i urett, når Guds ord sier noe annet? Hva er menneskenes undskyldning til å leve i urett?

Bibelen er klar på dette  punktet, og den sier Kjærligheten gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannheten. Om da noen gjør noe på en urett måte, så gangner det ikke den som gjør urett mot kjærligheten. Da blir det en løgn i stede for en sann kjærlighet, som behager Gud. Den falske kjærlighets forkledningen viser seg i urett, og den har ingen glede i sannheten. For sannheten provoserer ofte mennesket, mange synes sannheten er for streng,og tar ofte å pynter på sannheten, men når man gjør dette med Guds ord, så blir det ikke en rette kjærlighet.Kjærlighetens sin oppgave er også å drive mennesket til syndebeskjennesle, slik at mennesket kommer til seg selv og sier at Jeg er svak og kan ikke rose meg av noen ting,for jeg er en synder i ord og igjerning, og jeg kan ikke selv gjøre noe for min frelse. Og begrunn av dette så kan mennesket ta i mot JESUS SOM SIN FRELSER I SITT LIV, SOM SONET VÅR DOM. Det er den Hellige Ånd som åpenbarer Guds visdom for oss mennesker i den fulle og hele sannhet. Vi mennesker har ingen ting vil kan tilføre i denne sannhet som den Hellige Ånd kommer med, og som kommer fra Jesu ord. kjærlighet er den som kaller sannhet rett og som ikke prøver å bortforklare de synder man lever i eller begår. for man kan jo ikke si i kjærlighetens navn at Gud skulle lyve

Martin Luther sier Nei, kjære mann, råd meg ikke til fred og enighet på bekostning av Guds ord! For dermed var samtidig det evige liv tapt, og altså alt tapt.

i Korint 1 brev v 4-8

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.
5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.
6 Den gleder seg ikke over urett,men har sin glede i sannheten.7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.8 Kjærligheten tar aldri slutt.Profetgavene skal bli borte, tungene skal tie og kunnskapen forgå.9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis 10 Men når det fullkomne kommer,skal det som er stykkevis, ta slutt,11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.12 Nå ser vi i et speil, i en gåte da skal vi se ansikt til ansikt.Nå forstår jeg stykkevis,da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.

Guds kjærlighet til oss mennesker er ren og Helligt, og det som mennesken tar til seg av den rene Kjærlighet forblir i mennesket ved ånden i oss i det nye livet, og når man blir i kjærligheten så blir man i sannheten også. En sann kjærlighet,gleder Gud seg over, og har behag i. Mens i løgnes ånd, som er av urett kjærlighet har ikke Gud behag, og urett er alt det som Menneskene finner på selv for å behage sitt eget kjød, og andres rettferdighet til å handle ut i fra en urett i kjærlighetens navn.

Det er et lite stykke fra Mikkel Vilgius som kan hjelpe oss til å forstå hva det vil si å forandre på Guds ord, og da tilegger det menneskelig visdom av ordet kjærlighet, jeg tenker da på en Kjærlig Far som Vår Far ikke selv går god for.


Ingen i Bibelen taler så meget om helvede som Jesus. Han taler dobbelt så meget om helvede som om himmelen. Han gør det, fordi han vil kalde og vække til frelse! Men vi er rystende modtagelige for Djævelens forførelse I dag skal der tales på en anden måde! Vor tids mennesker kan slet ikke forbinde talen om helvede med en god og kærlig Gud.  Så skal vi holde os til at forkynde nåde, trøst og liv for alle! 
Hvor det lokker! For det er en genklang af detevangelium,som vores eget kød hænger ved og længes efter. Det evangelium, som den gamle slange har prædiket fra syndefaldets dag I skal ikke dø! Men det er løgn! Der er to veje, og der to mål: evigt liv og evig død, evig frelse og evig fortabelse. Det er Skriftens utvetydigt klare ord. Og det må prædikes! 

Ellers ender vi med et evangelium uden kors, uden forsoning og uden frelseskraft!

 annes 16, 8-14 om Den Hellige Ånd, Talsmannen Man kan se hvor viktig sannheten er med disse versene som Jesus taler om.

Og når han kommer, skal han overbevise verden om synd og om rettferdighet og om dom: om synd, fordi de ikke tror på meg; om rettferdighet, fordi jeg går til Faderen, og Dere ser meg ikke lenger; om dom, fordi denne verdens fyrste er dømt. Ennå har jeg meget å si dere; men Dere kan ikke bære det nå; men når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men det som han hører, skal han tale, og de tilkommende ting skal han forkynne dere. Han skal herliggjøre meg; for han skal ta av mitt og forkynne dere..

Tar man sannheten på alvor, når bibelen sier at kjærligheten har sin glede i sannhet, men ikke i urett. hvor mange er det somm lever i urettslig kjælighet i dag? og som undskylder seg med la kjærligheten råde, men jeg sier deg ikke til enhver pris, hvis det gr på bekostning av sannheten i Guds ord. vend om i fra yrettens ånd, som er løgnen.

mvh

Rune

 

 

 

Gå til innlegget

Å være en Jesu tilhenger.

Publisert rundt 6 år siden

Hei

Det å være en Jesu tilhenger kan koste deg mye om man er villige til å ta de nødvendige stegene ut av vår egen comford sone som man har laget på veien,  for Det å være Bibel tro kontra de liberale, Den rettferdige kommer til å vokse i sin tro, mens de ugudelige blir mere ugudelige i sin framferd. Når man ser tilbake på det som har vert. Man trenger ikke gå for langt bak i tid, før man skjønner hvor utviklingen har tatt veien. Det har vert en åndelig utvikling på mange områder,også blant liberale teologer som ikke alltid har visdomen fra Gud på rette plass, og dette kan jo være med å skape en splid blant Guds menighet, og en forviring blant trossøken i vårt samfunn,mellom den bibel troe og den liberale, og det som er viktig, er at man må forstå Guds ord slik det står skrevet, og stå fast i den åndelige visdom som er oss gitt i sannhet, så jeg vil alltid være litt skeptisk til den teologiske forkynnelse,og jeg tenker også på det jeg formidler og forkynner selv, må også igjennom sannheten i Guds ord, slik at den som leser kan sjekke om det man formidler samstemmer med Bibelens sannheter. Liberal teoligi vokser, men det gjør jo også de bibeltroende. Når man ser på dette i lys av skriftene, så kan dette være et tegn på det store frafallet,som Bibelen taler om, som da skal skje når det går mot endetiden og da Jesus igjenkomst nermer seg. hvis man ser i tess kap 2,2

Da tenker jeg på loven, at Guds lov ikke er så nøye lengere. For nåden gjelder uansett,dette kan faktisk være en slags form for å snike inn den liberale teologien, som også kan ta over mer og mer  av opprinnelige Bibel troende søsken.om noen blir provosert av det jeg skriver her så kan det også være et tegn på at man røre ved noe som er sant. For den trange porten som Bibelen forteller oss om tror jeg handler om å stå fast i nåden, også når man kan se seg selv i speilet, og kan oppdage sin elendighet, slik som tolleren oppdaget, sin synd, Da er det jo viktig at i vår svakhet så har vi nåden til hjelp i våre liv, dageligt, og da er det godt at nåden virker, og at skam og skyldfølelse ikke får overtaket, slik at man kansje gir opp på veien.For den trange porten kan handle om å ikke leve etter kjødets lyster, og at man ikke lar kjødet i oss styre vårt liv,i handlinger det vil si i det gamle livet som man ikke har gitt slipp på, Det  å bli født på nytt, er en vesentilg del av det nye livet i frelsen.

i Gal 5,1,13 Til frihet har Kristus kalt oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge dere under trlldommens åk! La bare ikke friheten bli et påskudd for kjødet.også i romerbrevet 8,13 så står det skrevet dersom dere lever etter kjødet skal dere dø. Hvem taler Paulus om i dette tilfelle? jo til de kristne. og når man ser på den kristne utviklingen som har vert i de siste årene, så har man vert mer likegyldig til hvordan man egentlig lever,eller tar jeg fullstendigt feil ? Er ikke flere og flere ting blitt mer eller midre godtat blant søsken i dag i motsettning til før? Og hva er undskyldningen mon tro at man har sluppet inn slik vranglære, jo vi lever i en annen tid.og at man har forstått Guds ord på en enklere måte i dag, en på den tiden. Men da skal jeg si, den som fikk åpenart Guds ord på den tid fikk det av Ånden, og den samme Ånden er virksom i dag.Da er det jo mange ånder som fører vill i dag. Å være likegyldig til loven, som gjerne mange gjør i dag, kan jo være forlokkende og frigjørende for de menneskene som ikke tar Guds lov på alvor. For hvis man tenker man trenger ikke å gjøre seg klar til Kristus skal komme,Jeg sier kom til Kristus nå, man må ikke ha en slik innstilling til dette, da blir man lik tjeneren som gjorde slik han selv ville, fordi man tenkte med seg selv at det varer lenge til min Herre og mester komme igjen.og hvis man sier jeg må bare oppføre meg slik at forholdene kan legges tilrette slik at jeg unngår å havne i synd etterpå, mm da har en ikke forstått at nåden gjelder uansett hva man har gjort.

Jeg tror gudløsheten kommer til å øke en sann og levende kristendom har alltid blitt forfulgt, Det finnes en himmel og en fortapelse, Da har man tiden i mot oss, mange er jo i dag opptatt av kjærligheten i dag, og det er vel og bra det, men man må også huske på at  Vi lever i tid der vi lever i en søtladdet kjærlighet. man våger ikke å si synd er synd,og at man virkelig kan gå fortapt, Du må bli frelst fra det livet du lever i dag,om du er en kristen som lever i din synd, å må du vende om i fra synden, ja man  må velge, velg i dag sa josva. Hvilken vei vi skal velge,og den veien er i Jesus sine fotspor og det  vil komme en tid for hver enkelt av oss, der vi må velge sannhetens vei, for Jesus sier porten er trang og veien er smal sier Jesus, og det vil man få oppleve at flere og flere kristne må ta sitt valg om man velger den falske kjærligheten som fører oss nermere verdens fred og holdninger, en den sannhet som Jesus kom med i sannhet og nåde i Guds kjærlighet til oss mennesker.For det står skrevet man ser , men man ser ikke alkavel, man hører men forstår ikke, og det er akkurat slik Jesus sier, at det skal komme n tid da man ikke skal tåle den sunne læren, og hvem sier jesus dette til ? Jo den troende. Det er fra den indre menighetnene frafallet skal komme, ikke fra det ytre. For ulvene befinner seg inne i sirkelen. Slik ugreset og surdeigen er et bilde av. og når løgnen først får rotfeste så sprer det seg som vinden.Da blir sannheten mindre og mindre syneligt for deres øye. og hjertet blir forhedret for sannhetens åpenbaringer i Guds ord. Da blir ropene mot sannheten høyerer og høyere, og  man protesterer høylydt mot sannheten , og snnheten blir sett på som dømmende og fordømmende, fordi de ikke liker å bli avslørt.For åndene som ikke er av Gud har ført dem vill

Vi må be om at Gud vil gi oss troen, og livet til den aller første menighet, jeg tenker da på det vi har lest i Bibelen om den første tiden, og man trenger kansje ikke en opplivning av svake menneskes doktriner, systemer eller makt, for det vil uanset ikke ha plass i Guds rike.En fullkommen sannhet er oss gitt i den Hellige Ånd.

Hvorfor har denne avstanden mellom den bibeltroene og den liberale blitt så stor i dag, og hvorfor blir den are større og større? For det koster å være en Jesu tilhenger.Lær av det Guds ord forteller deg og ikke hva mennesker ønsker å vise deg. for den Hellige nd er den som åpenbarer sannheten i våre liv, hvis man er åpen for Ånden:)

mvh

Rune

Gå til innlegget

En Falsk omvendelse fører til en falsk fred.

Publisert rundt 6 år siden

Hei

Når man leser i Paulus ord, så må man ofte ransake sine egne hjerter,og vår egen forkynnelse og læresettninger, om dette stemmer med Guds ord. Da tenker man har man forstått sannheten i Guds ord, den hele fulle sannheten som er oss gitt ved den Hellige Ånd? For når JESUS FORKYNTE EVANGELIET OM OMVENDELSE, SÅ PAKKET HAN IKKE INN BUDSKAPET OM OMVENDELSEN FRA SYNDEN. Har man klippet bort mye av det vesentlige i Guds ord, til sin egen fordel, og andres fordeler.? Er jo et spørsmål man ofte kan stille seg når man ikke følger Kristi sanne lære om hva egentlig omvendelse er for noe i våre liv, og hva dette betyr for vår liv. Man skal forsaka det gamle livet og følge Jesus i det nye livet. Men koster det for mye å gjøre dette siden mange klipper bort mye av sannheten i Guds ord? Har man senket standarden i Guds ord, ved å fortelle folket bare tro og bli frelst.? E r dette nok?

Når man ser på Kirken i dag, hvilken standard lever kirken utifra i dag? så tenker jeg insisterer vi det evangeliske på en Bibelsk gudfryktig sorg?, som et bevis på sann omvendelse i dag?, eller er det slik at man leder uomvendte mennesker inn i en falsk fred? lar man dem tro at alt det Gud krever av dem er å si Jeg tror på deg Jesus? Har man kortet inn på den ekte overbevisningen om synd? Har man hoppet inn og tilbudt frelse til dem som faktisk ikke har omvendt seg, og som ikke har sørget for sine overtredelser, og som ikke har sett den overmte syndighet i sine synder, så de bare har søkt troen , så man bare kunne gjemme sine bægjer bak den? for man kan høre til stadighet om fryktelige overdrivelser om hvor mange mennesker som har kommet til tro på Jesu igjennom forskjellige tjenester, kristen rapotere at mengder av mennesker ble freslt da de forkynte i fengsler, skoler på stevner møter mmmere, der sier man jo at alle på stedet ga sitt hjerte til Jesus,og da man var ferdig med å forkynne kom alle sammen frem for å mota frelsen

Jeg må si at dette er ofte en tragisk overdrivelse , for det som ofte kan skje, er at alle ganske enkelt gjentar en bønn, man ber ganske enkelt det man blir fortalt, at man skal be, og få av de griper egentlig det man egentlig sier, deretter går man til hver sitt til sitt gamle liv.og da tenker jeg at slike mennekser vil jo aldri erfare den Hellige Ånd som et resultat av dette, så de vil aldri egentlig oppleve oden sanne omvendelsen, for de får aldri en forståelse på hva man har omvendt seg fra, og tragisk nok så har man jo tilbudt disse menneskene noe som Jesus aldri tilbød menneskene, en frelse uten omvendelse. trist og tragisk. Derfor er det mange falske kristne som ikke har vendt om i fra sitt gamle jeg. og er da ikke blitt født på nytt, Og jeg tror at kirken til og med har tatt følelsene bort fra overbevisningen om synden. NÅr man tenker på dette, og man ser seg litt rundt på de forskjellige møter man er på, der man da opplever frelste mennesker, så ser man nesten aldri tårer på kinnene til den frelste lengere, Jeg vet jo at ikke tårer kan frelse noen, men Gud skapte oss alle menneskelige, med ganske ekte følelser, og ennhver synder som er på vei til helvete, og som har blitt berørt av Den Hellige Ånd, føler jo en normal dyp sorg over de måten man har såret Herren med.

Apostelen Peter følte jo også den slags gudfryktighetsorg da han nektet på at han kjente Jesus, han minntes de ord Jesus hadde sagt, før hanen galer to ganger skal du fornekte meg tre ganger, og han tok det til hjerte og gråt mark 14,72 Da Peter husket på disse ordene ble han overmannet av følelser. Og med ett løp han gjennom Jerusalem, gråtende: Jeg har forrådt Herren.Kjære, vi kan ganske enkelt ikke produsere denne slags anger i vårt eget kjød. Bare den Hellige Ånd kan åpenbare for oss hvordan vi, lik Peter, har såret vår kjære Frelser. Og den åpenbaringen burde fylle oss med dyp sorg.Er det slik i dag at omvedelsen er uten anger og syndenød? er det bare å ta i mot Jesus uten å forstå hva omvendelse egentlig betyr? Hva skal man da omvende seg fra hvis man ikke hvet hva det nye livet handler om? Er man for sløve eller tar man på frelsen for lett, når man ikke forkynner omvendelsens kraft til frelse?

Dette er både alvårligt og viktig å forstå for hver av oss som formidler et budskap ut til denne verden, også til mange av de falske kristne som ikke har omvendt seg fra sitt gamle liv, det er jo gjerne ikke rart at man godtar så mange ting, når man ikke vet at dette er synd som for eksempel kan mange kristen leve som samboere, eller  bægjere andre eiendom ute at de føler at man bryter Guds bud.for de 10 bud er jo vår rettesnor i livet.Hva er vitsen med de 10 bud når vi har Jesus?

For å se behovet for å trenge Jesus i vårt liv så må vi la de 10 bud speile vårt liv. Har vi brutt noen av budene? Hvilke bud har jeg brutt? Når jeg så ser at jeg har brutt budene og vet at Gud vil dømme meg, ser jeg hvor fortapt jeg er. Dette gjør meg liten, svak og fattig. Det hjelper ikke hva jeg gjør for å prøve av meg selv å forbedre det, fordi jeg allerede har syndet. Eneste løsning på å ikke havne i fortapelsen er å ta i mot Jesus Kristus av et helt hjerte og la Han omvende meg fra syndene som jeg har levd i.
Det er de 10 bud som viser meg at jeg er fortapt, men med frelsen og som et nytt menneske i Jesus Kristus har man frelsen og fri fra synden. Da vil man heller ikke bli dømt under de 10 bud. Derimot er det fortsatt vår definisjon på hva som er synd. Djevelen vil ikke slutte med å friste, men vi må klare å stå imot fristelsene, fordi vi kan miste frelsen hvis vi vender tilbake til vårt gamle menneske og fyller hjertet med synd.og da er det viktig med forståelsen om en sann omvendelse som gir den sanne freden.

mvh

Rune

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
17 dager siden / 1208 visninger
Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
23 dager siden / 1205 visninger
Hjemmesentrert kirke
av
Joanna Bjerga
5 dager siden / 962 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
9 dager siden / 848 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 2 måneder siden / 616 visninger
Humanismens hellige skrifter
av
Didrik Søderlind
nesten 2 år siden / 573 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere