Rune Staven

Alder: 8
  RSS

Om Rune

Beskriv deg selv her
Hei
Jeg søker sannheten og elsker Jesus.intet annet navn frelse kan. jeg liker å spre det gode budskapet om Jesus, og hva Han har gjort i mitt liv.ble født på nytt.ble frelst for mange år siden, men levde som lunken i mange år før Gud satte meg fri fra mine avhenigheter. min takknemmelighet over dette er uendelig. for


Jesus er sannheten veien og livet ingen kommer til Faderen uten ved Han. Blodet er den rensende kraft om gir oss frihet til å leve livet i kristus uten å bli dømt. Vandre i sannhet og tro i Kristi sanne lære.være søsken i samme legeme, drikke av den levende kilde som gir oss liv. løft blikket og jag mot målet. vi har en evighet i vente.

Følgere

Hei

Hva er forskjellen på religiøst kristendom og en kristen i dag?

Vi lever i en tid med mye religiøsitet, men lite sann kristendom. Men dette skriver man ikke først og fremst for at man skal vurdere andre menneskers forhold til Gud, men vårt eget. Andres hjerteforhold tar vi ofte feil av.  Her gjelder regelen Hva angår det deg? følg du meg! Joh 21,22.Da skal dere igjen se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud og den som ikke tjener ham.

Gud ser til hvert et hjerte, vi har ingen rett til å dømme andres hjerter, vi kan være med å påminne hverandre om hva Guds ord sier. så får hver av oss tale til sitt hjerte til ransakelse av det liv man lever selv. Men det er stor forskjell på religiøsitet kristendom og en kristen i dag kan man se den forskjellen i dag mon tro, og på hvilken måte kan man se det.?

Gå til innlegget

Hei

Det finnes mange læresettninger blant Troende i dag, og blandt disse er 7 dags Adventister, som hevder sitt budskap som det ene og det sanne budskap. Det de har bassert sin lære på Er Ellen White.  Her er det en film snutt som forteller og forklarer mye om hvordan Adventistene jobber og hvilke læresettninger de lærer, og formidler videre til andre. Men når du ser hva som kommer fram fra denne snutten så ser du hvor mange ganger Ellen har tatt feil angående sine profetier, og det forteller meg at vi har med en falsk profet å gjøre.

 

Her er det mye stoff, nok til å avkle Adventistenes lære som falsk. Hvordan kan man bortforklare det Ellen G White formidlet som var falske profetier og et falsk Evangelium? 

Enno lærer denne kirken bort det falske evangeliet til mennesker rund omkring i verden, og de vil gå på en smell i nær framtid, da de vil innse det de ha lært, ikke stemmer med Guds ord .  

Viktig å belyse det som ikke samstemmer med Bibelen. 

mvh

Rune

Gå til innlegget

Lovløsheten blant De troende.

Publisert over 4 år siden


Hei 



Lovløsheten blant troende i dag. Er Lovløsheten utbredt blant menighetene, og i blant oss som tror? Hva er lovløshet som Bibelen forteller oss om?, og når skal lovløsheten komme eller har den allerede fått sitt innpass blant de troende i dag? Hva sier Bibelen om dette temaet? Er Lovløsheten noe troende trenger å bry seg om?  Ja jeg ønsker å belyse dette, fordi dette er en viktig del av vårt tros liv å forstå. Når noen sier at det er ikke så viktig det man gjør, bare man gjør dette i kjærlighet, så får det meg til å tenke på lovløsheten i blant tros søsken.

Jesus sier fordi lovløshaten tar overhånd, så vil kjærligheten bli kald hos de fleste. Derfor sier han også de som holder ut til jeg kommer skal blir frelst, Vi er halveis til målet. Den fullkommende frelsen ligger der framme, men den veien vi går på skal være uten lovgjerninger, men fulle av gode gjerninger. Der ligger det også en vesentlig forskjell. Hvordan kan lovløshetene skape kalde hjerter hos den troende? Får ikke lovløsheten i verden til å søke Inn til Guds nærhet og i bønn enda sterkere. ? Jo men når lovløsheten får overtaket i mennesket som tror eller i menighetene da vil kjærligheten til Gud og vår neste være i fare. For da hjelper ikke det at det er ikke så farlig det man gjør, for det er akkurat det, om man tilater seg å gjøre de syndige handlingene så vil det bli farligt for den troende, for hjertet blir kaldt på veien, når man tilater det syndige man gjør, selv om det ligger kjærlighet i disse handlingene, da blir det for lovløse tilstander blandt de troende, som man ofte kan se blant mange menigheter i dag også. Jesus refser mange menigheter begrunn av sin lovløshet og lunkenhet.Om man PÅMINNER OM dette i dag, så er man bare fordømmende.

Lovløsheten blant menigheter, kirker og kristlige organisjoner er stor i dag, mye større en man selv aner, og mange steder har det tatt helt overhånd, Det er ikke det at bare syn gotaes i menighetene og blant tros søsken mot Guds bud, men også en lovløshet som gir utslag i følge denne tidsånden, og de metodene, og moten og tidåndens tankegange har tatt overhånd, man tilatere mye mer i dag blant oss, fordi det er nettop gjort i kjærlighet til mennesket, selv om det bryter med Guds bud. Da er et lovløshet i kledt kjærlighet handlinger, da vil det få store konsekvenser i den troendes liv, når man ikke selv ser dette.

Og denne type lovløshet utelukker Kjærligheten til Gud, fordi det er ikke en sann kjærlighet til Gud, når lovløsheten får herje i hjertene til den troende,for den sannhet består ikke av å synge og si at man elsker Herren, men å gjøre det Gud ønsker vi skal gjøre, for Gud vil ha tilbedere i Ånd og i sannhet. og følge i Jesu fotspor, derfor vil det være forskjeller på tros søsken, for den som bukket under for tidsånden og dens lovløshet og den som sier nei til dette.Den som sier nei til dette, får gjerne beskjed om at man er uskjærlige intolerante og loviske, og dette foreskaker fordømmelse fordi man taler det som er fra Bibelen.

Hvordan kan man se klart i denne tid der både tidsånden og lovløsheten sprer seg som ilden.man må ikle seg Guds sanne rustning, og Da får man lyst til å iføre seg Herren Jesus Kristus og ikke pleie kjødet Rom. 13,14.Å holde ut betyr i denne sammenheng å elske Gud av hele sitt hjerte og vise det i gjerning.Således baner lovløsheten seg vei inn til oss pene, gode kristne, uten at vi er oppmerksomme på det - og så kjølnes kjærligheten - også uten at vi er synderlig oppmerksomme på det. Dette skjer etter Herrens ord for de fleste. Pene, gode, bibeltro kristne, venner seg til å leve på denne måte, som også andre pene og gode borgere gjør. Det blir så alminnelig, at ingen ser noe forkjært, enn si noe syndig i det.

Det finnes mange ensomme kristne der ute som har forlatt sine menigheter begrunn av lovløshete og denne tidsånd som tilater så mange tin i menighetene., de forlater ikke menigheten for at de er fariserre eller loviske men for de ønsker å forstå Herrens ord slik det stårKjærligheten blir ikke kald hos dem  saltet mister ikke si kraft,de holder ut inntil enden, for det gjør kjærligheten 1.Kor.13:,7.

Det medfører, at de ikke gjør som alle andre. De vil heller følge vår Herre Jesus på Hans vei enn å følge deres egen vei. Faller de for fristelsen til å la kjødet få sin vilje, har de det ikke godt i deres ånd. Derfor reiser de seg atter opp, bekjenner deres synd for deres Herre og Frelser og skynder seg tilbake til Hans vei.De vil kjenne til Åndens strid i mot kjødet, for at kjødet ikke skal få sin vilje.De kjenner til å holde ut i denne strid, hvor de ikke altid har seiret - holde ut inntil målet!

Således er de bedre rustet til å holde ut i onde dage og vinne seieren ved vår Herre Jesus Kristus.

Hvordan er tilstanden blant oss i dag, er man våken på denne tidsånd og lovløsheten i blant oss , eller har man ignonert dette?

mvh

Rune

Gå til innlegget

Mirakel huset

Publisert nesten 5 år siden

Hei

En spesiel historie om Ålesund som brant i 1904 der 850 hus brant ned, og 10000 ble husløs, kun ett menneske gikk tapt, da brannen startet kl 0215 på natten, midt i en orkan.

Slik så Ålesund ut etter bybrannen i 1904. Waldehuset kan klart ses, som den eneste inntakte bygningen.

Historien om Waldehuset

Og historien om Waldehuset?

http://www.k-s.no/artikkelside/article/305311

Vi lar pastor Godø fortelle den med hans egne ord.

– Det er en lang, sterk og spesiell historie. Den skriver tilbake til en tid da Ålesund lå under for veldig mye alkoholmisbruk. Så kom den svensk-amerikanske evangelisten Fredrik Franson til byen, og forkynte et lett og lyst evangelium: «Se på Jesus, tro på Jesus, og bli frelst».

– Det falt det religiøse presteskapet her i Ålesund tungt for brystet. Det endte med at han måtte ha vakthold fra politi- og brannmesteren i Ålesund da han kom ut av møtelokalene hvor han preket, fordi det ble opprør mot ham i byen. Det gjorde de i tre dager, før de til slutt sa at de ikke kunne gjøre det lenger. Franson måtte klare seg selv. Det som da skjedde, var at mobben gikk løs på Franson og jaget ham ut av byen. Da han ble jaget ut av bygrensa, gikk han opp på en stein og sa til dem: «På samme måte som dere har drevet meg ut av byen, skal dere bli drevet ut av denne byen.»

Besøk av en engel

Så kom 22. januar 1904.

I Fjellgata 2 midt i Ålesund sentrum satt Anders Nord alene på rommet sitt, mens kona var ute. Plutselig sto en engel foran ham, ifølge intervjuer med Nord selv etter bybrannen. Nord ble forferdet, men engelen ba ham om ikke å frykte.

Waldehuset, slik det ser ut i dag.Bilde: Roger Engvik/smp.no

Waldehuset, slik det ser ut i dag.

«Jeg er utsendt fra Gud den allmektige for å si deg at i denne natt skal hele denne by legges i aske, for de mange og store synder som drives i den. Men du har funnet nåde hos Gud, og du og din hustru skal ikke gå ut. Og dere skal ikke bære ut noe av det som hører dere til. For alt det som bæres ut, vil bli oppbrent. Jeg skal bevare dere, og intet ondt skal ramme dere,» skal engelen ha sagt.

Og det skjedde. Natt til 23. januar 1904 brant Ålesund ned.

Godø forteller:

– Når ilden begynte å nærme seg, begynte kona å bære ting ut av huset. Nord satt igjen med bare stol og seng. Og da ilden kom enda nærmere, ropte folk til ham at han måtte komme seg ut, men han nektet. «Nei, jeg rømmer ikke ut av huset. Jeg jagde ikke Franson ut av byen,» svarte han.

«Den velsignede brannen»

Hele sentrum brant ned. Waldehuset var det eneste som sto igjen.

– Vi kaller det Waldehuset, for det har vært i Walde-familiens eie i 120 år. Det er folk i byen som kaller det mirakelhuset, smiler Godø.

Det skal det fortsette å være, ifølge planene til Pinsekirka Filadelfia.

– Det største miraklet er at folk kommer til tro. Jeg har fortsatt ikke møtt noen inne i Waldehuset som sier at de ikke tror. Alle jeg har snakket med så langt sier at denne historien er så spesiell at man kan bli troende av mindre.

Og brannen, som ikke krevde noen menneskeliv så nært som ett – en kvinne som valgte å gå tilbake i et brennende hus for å redde noen eiendeler – viste seg å være en velsignelse for byen.

– I profane medier kalles blir den kalt «den velsignede brannen», fordi det som gjenoppsto var så bra. Vi ble en tørrlagt by. På 1920-tallet måtte man til Bergen for å få drikkevarer, i Ålesund fikk du verken kjøpt øl eller brennevin, sier Godø – som fortsatt lar seg forundre over historien.

Dette er en spesiell historie som er både underlig og inntresant. For det skulle egentlig være umulig at det huset ble stående i dennne hete brannen.

mvh

Rune

Gå til innlegget

Hei 

Denne artikkelen tar for seg den troendes liv,og man kan finne mange likheter, blant de ikke troende også. Man har både lover og grensesettninger hos barn, og man advarer barn mot de farene de kan råke utfor, men ofte glemmer barna disse farene som lurer, og det gjør også de voksne. De overtarmp man gjør får konsekvenser, for den  troende og den ikke troende. Alt fra løgn til drap får en konsekvens, Man kan aldri slippe unna sine handlinger man gjør som er galt. mange prøver gjerne å snike seg unna de konsekvensene handlingene får. Om ikke loven innhenter deg, så vil dommen etter døden være en som dømmer  oss utifra våre egne handlinger.  Loven skal gjelde for alle mennesker, og den skal være retteferdig. Det samme er Gud Rettferdig. men forskjellen mellom Loven, og Guds nåde er så mye større og bredere en noen menneske kan fatte. Der tilgivelse og synd blir strøket ut, våre overtredelser blir visket bort i fra Guds minne kastet i glemselens hav, men det blir  ikke våre straffbare handlinger i denne verden, for i papirene står det alltid hva du har gjort, og man slipper ikke unna det som står skrevet om oss som lovbryter. Det vil følge oss til graven, mens hos Gud så vil det være glemt, når man går inn i dødenfor den som har vendt seg om i fra sine syndige handlinger, begrunn av Jesus Blod . 

 I det dagelive livet rundt oss, så snakker man om hverandre, på godt og ondt. Hadde man fått en nabo siden av oss, som tidligere hade vært pedofil, så vet vi hvilke fordommer man hadde hatt mot denne naboen. Er det viktig å minne hverandre på om farene som lurer uten å dømme andre ? Eller skal man ikke advare om eventuele farer som man kan snuble inn i, når man vet at det kan gå galt for våre medmennesker eller søsken .?  Det å påminne hverandre som søsken, om hva som er synd er viktig. slik både Paulus sier og Jesus taler om. Forman værandre i KJÆRLIGHET. og kjærlighet handler om å bry seg om sannheten i Guds ord. Jeg sier ikke at man ikke synder, alle gjør det på veien, men forskjellen er om man lever i synden eller ikke. Alle snubler, men det å reise seg opp igjen å vandre bort i fra den synden man snublet i er noe annet. Det å støtte synden er ikke heldigt, for det rammer den som støtter synden like hardt som den som gjør handlingen, slik er det i loven også, man blir medskyldig, derfor er dette så alvårligt for søsken som støtter syndens handlinger, og godtar dette fordi vi må vise vår kjærlighet, til mennesket, men ikke til syndene mennesket gjør,for det får konsekvenser .

Fant denne artikkelen med Bibelvers, og enkle forklaringer på hvor viktig netopp det å opplyse og påminne hverandre, og advare hverandre om konsekvensene av å leve i synd får.

av Rebecca Samsing 

artikkelen er hentet fra boka Gull renset i ild. Det er blitt vanskelig å forstå hva man kan si og gjøre uten å bryte bibelens prinsipper om å ikke dømme hverandre. Betyr det at man ikke kan fortelle sannheten til syndere? Vil ikke de øyeblikkelig føle seg fordømt? Konklusjonen for mange blir derfor at man ikke skal forkynne mot synd eller advare mennesker. Til slutt finner vi at forkynnelsen mange steder er at vi blir frelst uansett hvordan vi lever.  Hvem våger vel å si noe annet når Bibelens ord blir oppfattet som fordom? Resultatet blir at skriftsteder i Bibelen som fordømmer spesielle synder, blir sett på som uvesentlig og kan til og med bli tabu. 

Fra den første bok til den siste i Bibelen, til siste kan vi likevel lese om den ene Guds tjener etter den andre som fordømmer folkets syndefulle oppførsel. Konkrete synder blir tatt opp, personer blir nevn med navn og fordømt for sine synder. Alle profetene Gud sendte, forkynte  omvendelse fra synd. I Det gamle testamentet og Det nye, med døperen Johannes som første mann ut i Det nye Testamentet. (Luk.3,7-18)

Det er ikke vanskelig å se hvis man studerer Skriften, at Guds prester og profeter alltid skulle advare folk mot å synde, fordømme synden og be dem om å omvende seg. En slik forkynnelse ville hos de fleste i dag bli sett på som krenkende og fordømmende. Den verdslige mentaliteten til synd har nådd kirken, og den dominerende holdningen er blitt at synd ikke skal fordømmes, men at synderen heller skal oppmuntres til å være seg selv (å beholde sine feil). Dette er ikke en ny mentalitet, den har vært der i århundrer. På Jeremia og Esekiels tid var det likedan. Herren sa: “Dere styrker den ugudelige, så han ikke vender om fra sin onde vei og kan få leve.” (Esek.13,22) 

Bibelen snakker imot dømming av andre, men den oppfordrer også til fordømming av vranglære og synd. Paulus sier: “Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden skal bli dømt av dere, er dere da uverdige til å dømme i de minste saker? Vet dere ikke at vi skal dømme engler? Hvor mye mer da de ting som angår dette livet?” (1.Kor.6,2-3) “Et menneske som skaper splittelse ved sin vranglære, skal du avvise etter å ha formant ham en og to ganger, da du vet at en slik person er på villspor og lever i synd, han har fordømt seg selv.” (Tit.3,10-11) For å kunne gjøre dette, forutsettes selvfølgelig en gransking av rett og galt ifølge Skriften, og en utstøtning av det gale. Om ikke dette er dømming, hva er det da? Jesus sa: Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt. For med den dommen dere dømmer skal dere selv bli dømt. (Matt.7,1-2) Paulus sier også: La oss derfor ikke lenger dømme hverandre, men heller ha den innstilling at vi ikke legger en snublestein eller årsak til fall i veien for vår bror. (Rom.14,13)

Hvordan skal man vite hva som er rett og hva som er galt om dømming? Og hva med fordom? Når kan vi si ifra, og når må vi la vær?

mvh

Rune

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 5562 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
21 dager siden / 3743 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
22 dager siden / 1344 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1232 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
8 dager siden / 1203 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
17 dager siden / 1111 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
6 dager siden / 1101 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
7 dager siden / 1042 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere