Ståle Halsne

Alder: 46
  RSS

Om Ståle

Følgere

Legg ut på dypet!

Publisert rundt 9 år siden

Jeg ble utfordret i går. Voster bedehus i Strand kommune. To bibeltimer.

Det var noe av det siste taleren snakket om som utfordret meg.

Han leste fra Lukas 5, der Jesus kommer til stranden av Geneseratsjøen etter å ha talt til folkemassene. Han finner disiplene i ferd med å skylle garnene etter nattens fiske. De hadde ikke fått noen ting. For å forstå fullt ut, vil jeg først si litt om fiske i Geneseratsjøen på Jesu tid. Fiske foregikk på natten. Og på grunt vann. Det nyttet ikke å fiske på høylys dag. Men på natten kom fiskene opp til grunt vann, og da kunne fiskerne kaste garnene.

Denne natten hadde ikke disiplene fått noen ting. Jesus vet det helt sikkert. Det Jesus sier overrasket nok alle; ”Legg ut på dypet og kast garnene til fangst.”

Altså bad Jesus dem om å gjøre alt feil i forhold til hva de hadde lært. Å fiske på høylys dag, på dypt vann var latterlig. På høylys dag sto fisken dypt i vannet. Garnene fisket i overflaten og ville ikke kunne nå dem. Peter og de andre tenkte nok muligens på å lære Jesus en lekse om hvordan man fisket. De tenkte nok sitt om at en sønn av tømmermann ikke måtte komme her og komme her. Men de sa ingenting om det. Peter sier; ”Vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil vi kaste garnene.” Jeg er nokså sikker på at kommentarene og den hånlige latteren satt løst hos fiskerne som sto igjen på stranden.

Fortellingen kjenner du kanskje? Disiplene fikk så mye fisk at garnene holdt på å revne.

Men det er ikke det som utfordret meg.

Taleren tok tak i det Peter sa; ”Vi har strevd hele natten uten å få noen ting.”

Det finnes nok mange medarbeidere i Guds rike som føler for å si det samme. ”Vi har strevd i alle år, uten at det skjer noe. Vekkelsen uteblir. Vi vil så gjerne at flere skal bli frelst og bli med. Det er så få igjen. Etter oss er det nok slutt her på huset.”

Spørsmålet er hva Jesus sier til et slikt hjertesukk? Jo, han sier; ”Legg ut på dypet!”

Hos våre egne, i våre egne hus og kirker er vi på grunt vann. Vi ”står bånn” som vi sier på vestlandet. Det er ikke utfordrende, og vi har full kontroll. Det er behagelig til og med. Vi vet hvordan det skal gjøres, og vi kjenner prosedyrene. Det er vi som har regien.

Men Jesus ber oss om å legge ut på dypet.

Dette utfordret meg. I stedet for å bruke så mye av vår tid og ressurser innenfor våre egne fire vegger, på bedehusene og kirkene, burde vi kanskje legge ut på dypet? Jesus gikk ut og møtte folk. Det bør kanskje vi også gjøre? Svært mange gjør det, men ikke jeg. Jeg fikk noe å tenke på.

Gå til innlegget

"Forestillingen om" helvetet

Publisert rundt 9 år siden

Gunn Hild Lem skriver om et helvete for fall på aftenposten.no 11. november som svar til Sunniva Gylvers innlegg "Himmel og helvete".

Vi lever i en tid der religion blir løftet opp til et høyere intelligent og filosofisk nivå i vår bevissthet. Religion er ikke noe håndfast, konkret og førende for våre liv. Nei, mer er det en rettesnor og en form for ”mentor” for våre valg der vi i stillhet mediterer over meningen med livet – hver for oss. Det finnes ingen absolutt sannhet. Kristendom er ikke lenger omvendelse og tro på Jesus Kristus. Vi lulles i søvn...

Religion blir filosofi, fiksjon og tankesett. Gunn Hild Lem skriver om et helvete for fall i Aftenposten 11. november, og argumenterer for hva som er lov å si, fornuftig å si, og ikke minst logisk å si. Jeg sitter med en følelse av at min tro ikke er ”gyldig”, fordi den er full av motsigelser, mangel på verdighet og ansvar, og for ikke å glemme – mangel på kjærlighet. Forestillingen om helvete er utgått på dato, og burde vært tatt et endelig oppgjør med hevder Lem.

Djevelen har mange verktøy for å forføre oss mennesker, og vår egen fornuft er et av de skarpeste. Det er så vi kan høre ekkoet fra slangen i Paradis; ”Har Gud virkelig sagt…?”

Lem synes å ville belære kirken og de kristne om hva som er en gangbar tro. Å tro på at det finnes et helvete er ifølge henne noe som staten burde bedt kirken om å ta et endelig oppgjør med. I det minste om staten tok kirken seriøst.

Ingenting hadde vel vært mer behagelig enn om vi satte oss sammen og ble enige om et vedtak som lød noe i retning av; ”vi erklærer med dette helvete for avskaffet.” Kanskje hadde simpelt flertall vært nok?

Men over til Lem's innlegg. Lem har tre, etter hennes egen mening, alvorlige anklager mot forestillingen om et helvete;

  1. Forestillingen om helvete ødelegger totalt enhver forståelse av hva kjærlighet og godhet er.
  2. Troen på et helvete forårsaker følelsesmessig avstumpethet.
  3. Forestillingen om helvete påfører en enorm angst hos individer som er ”riktig skrudd sammen” mentalt sett, og dermed ikke kan forstå at godhet og ondskap blir presentert som to sider av samme sak.

 

Ad. 1; Lem skriver at de kristnes klassiske bortforklaring er at Gud som er hellig, ikke kan tåle synd. Jeg vil si det slik; de som vil avskaffe helvetet sin klassiske bortforklaring er å vise til en kjærlig Gud. Med andre ord; en kjærlig Gud kan ikke sende mennesker, som han elsker, til evig pine. Logisk.

Nei, det smerter Gud å måtte se på at mennesker går fortapt. Derfor laget han en redningsplan som til fulle viser hans kjærlighet. En redningsplan som for Gud kostet ham hans egen sønn. En plan som for oss er gratis. Likevel er det ikke nok for mange. Selv om det bare er å ta imot denne redningen, så gjør altså mange som Lem, og retter pekefingeren mot Gud og sier; Det er ditt ansvar at det finnes vondt i verden. Det er du Gud som er ansvarlig. Har du all makt, så ta bort det vonde.

La meg utfordre til et tankeeksperiment; Hvor kommer det vonde fra? Jeg mener, når noe vondt skjer, hva er årsaken til at det skjer? For å hjelpe litt på tanken; se for deg en verden uten et eneste menneske. Hvor er det vonde da? Og om vi nå utfordrer Gud, og ber ham om å ta bort det vonde fra denne verden, hva er det egentlig vi ber om?

Å avskaffe helvetet er i realiteten å avskaffe alt som er vondt. For om vi har en Gud som Lem ønsker seg, hvorfor finnes det da mennesker som lider og har det vondt?

 

Ad 2; Igjen peker Lem på at det er Gud som er ansvarlig for det vonde, for helvete, og for at noen havner i helvete. Det er å snu det hele på hodet, ref. avsnittet over.

Videre kommer Lem med følgende utsagn; "knapt noen snakker så mye om menneskets iboende verdighet som kristne i sin kamp mot abort og eutanasi, men ingenting tramper så grundig på denne verdigheten som forestillingen om helvete."

Altså er vi kristne med på å krenke menneskeverdet ved å si at det finnes et helvete. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si til noe slikt. Men som jeg sa i innledningen så får jeg her klar beskjed om at min tro ikke er gyldig. Nei, den er faktisk så feil at jeg kan risikere å bli dradd med til Haag.

 

Ad 3; Godhet og ondskap presenteres ikke som to sider av samme sak. Gud er ikke ond, og som sagt tidligere så kan vi ikke legge ansvaret for helvetet på Gud. 

Denne redselen for helvete er så absolutt til stede i mitt eget liv (uten at jeg har angst). Det er nettopp derfor jeg har valgt å være en kristen. Det er nettopp derfor jeg sa ja til redningspakken fra Gud. Jeg er ikke kristen fordi det gir meg en indre sjelelig ro. Jeg er kristen fordi jeg ikke vil til helvete, men til Himmelen.

Denne redselen omgjør Lem til en slags angst som blir påført vanlige oppegående mennesker som har mer enn nok med sitt daglige. Dette gjøres av kirkens betrodde medarbeidere som visst nok selv innerst inne avviser forestillingen om helvete. Men de gjør det, ifølge Lem for å opprettholde angsten hos folk. For ingen kan vel være så syk i hodet at en for alvor tror på en evig pine? For Lem strider det mot all logikk og fornuft.

Men det hjelper ikke Lem. Og jeg kan ikke snakke til din fornuft, for dette handler ikke om vår egen evne til å se det vi mener er rett og galt. Helvete er ikke en forestilling menneskene har laget seg. Det er virkelighet. En virkelighet vi ikke kan bli enige om å avskaffe. Det kan faktisk være at kirkens betrodde medarbeidere vet at dette må forkynnes, nettopp fordi det er virkelighet.

Like virkelig finnes en redning, og det er den jeg skulle ønske du ville se og ta imot.

 

Helvete for fall, Gunn Hild Lem - Aftenposten.no 11. november 2011

Gå til innlegget

Hvordan følge Jesus?

Publisert rundt 9 år siden

Hva betyr det å følge Jesus? Hvilke endringer i livet mitt må skje, og skal skje som følge av at jeg følger Jesus. Hva må jeg gjøre for å bli forandret eller helliggjort?

Det er i det siste postet flere innlegg her på VD om temaet kristen livsstil og hvilke konsekvenser det skal få å følge Jesus. Sist ute er Sunniva Gylver med innlegget Kristen Livsstil?  Andre innlegg er Den lammende nåden av Torleiv Haus og Billig nåde – tom religion av Tor Erling Fagermoen. Tore Holte skrev innlegget Bekjenn din synd – Våg å være naken. Alle er meget gode innlegg som utfordrer meg.

Jeg kunne selvsagt kommentert på et av disse innleggene, men velger i stedet å skrive et innlegg selv, rett og slett fordi jeg er redd en kommentar vil ”drukne” her inne. Samtidig har jeg muligens en litt annen tilnærming enn det de andre skribentene har valgt.

Hva betyr det å følge Jesus? Hvilke endringer i livet mitt må skje, og skal skje som følge av at jeg følger Jesus. Hvordan skal jeg forandres?

Jeg er redd vi starter i feil ende. Fokuset er i alle fall feil slik jeg ser det. Rekkefølgen er nemlig helt avgjørende.

Frelse først
For det starter med at jeg ikke ser noen muligheter i meg selv. Med det mener jeg at jeg ikke kan se at det i meg selv er noe som kan føre meg til Himmelen. Det finnes ingenting hos meg som gjør meg skikket til å kunne kalle meg kristen. Jeg har ingenting å tilby Jesus. Alt er bare svart og elendig. Det er den Hellige Ånd som er kommet inn, og viser meg mitt sanne jeg. Den viser meg klart og tydelig at jeg er en synder. Så prøver jeg å skjerpe meg. Unnlater visse ting. Forsøker å bli ”bedre”. Men så mislykkes jeg, snubler og faller. Nytt nederlag. Prøver igjen, reiser meg og går videre. Men snubler og faller igjen. Nederlag følger nederlag og motløsheten er til å ta og føle på. ”Nei, jeg blir aldri noen god kristen.”

Men det er da Jesus får komme med sin nåde. Uforskyldt. Det er ikke fortjent som følge av mine forsøk. Nei, på tross av mine forsøk så kommer Jesus og gir meg nåde for alt. Jeg kan bare ramse opp alle mine feil, mangler og synder, og Jesus gir nåde for alt. Jeg er 100 % frelst. For enten er man 100 % frelst eller så er det 0. Ikke noe imellom.


Hva skjer så?
Er det nå jeg skal se en forandring i livet mitt? Er det nå jeg skal følge Jesus og bli et lys i verden?

Vel, for min egen del kan jeg si at syndene er like mange. Tankene er like vonde. Hvorfor det? Jeg skulle jo forandres?

Hva er det da egentlig som er sannheten?

Det gamle jeg kan ikke forandres. Ha det klart. Det gamle jeg som elsker synden, med vonde tanker og som snakker vondt om min neste er akkurat det samme. Så lenge jeg lever her på jorden vil det være det samme og jeg kan ikke bli kvitt det. Derimot har jeg fått et nytt liv inn i meg da jeg tok imot Jesus. Det nye livet hater synden og alt det vonde. Det står imot det gamle jeg. Jeg har i meg en åndskamp. Forandringen som jeg da venter på og som jeg ønsker, har kun med kampen mellom disse to å gjøre. I Bibelen snakker vi om helliggjørelse.


Hvem vinner?
Det er her jeg tror vi kan gå i en grøft, eller ha feil fokus. Om jeg ønsker å forandre meg selv, og forsøker å forandre meg så er det det gamle jeg jeg bearbeider. Det er umulig. Jeg kan ikke bli kvitt synden i meg. Det gamle jeg elsker synden. Nå vet jeg at jeg selvfølgelig kan forandre min personlighet, og gjennom tanker og disiplin forandres til det bedre. Men i bunnen ligger synden. Den blir jeg ikke kvitt.

Fokuset må være på Jesus. Helliggjørelsen er uløselig knyttet til Jesus. Lever vi nær Jesus så styrker vi det nye livet i oss, og det gamle dødes. Det er egentlig enkel ernæringslære. Den som får mat lever. Den som sultes svekkes.

Det vanskelige kan derimot være å vite hvordan vi lever nær Jesus? Men gjør vi det også vanskeligere enn det egentlig er? Her er noen tips fra Øyvind Andersen;

  • Les i Bibelen. Der finner du Jesus og hva han sier til deg. Ta til deg næring i form av Guds ord.
  • Be daglig. Snakk med Jesus.
  • Bekjenn din synd daglig. Rams opp og bekjenn dine synder hver dag. Si synden ved navn.

Gjør vi dette vil det nye livet i oss vokse og det gamle livet vil svekkes. Likevel vil vi synde. Men synden hersker ikke på samme måte i livet vårt, for det nye livet har styrke til å kjempe. Forandring vil komme, men fullkomne blir vi ikke før vi har forlatt denne verden.

Gå til innlegget

Rett til liv

Publisert rundt 9 år siden

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet. FN's verdenserklæring om menneskerettigheter - artikkel 3

Vær imidlertid oppmerksom på følgende som ikke er nedtegnet i FN's menneskerettighetserklæring men som samfunnet forøvrig har bestemt;

Rettigheten gjelder kun om du er født og ikke dersom du kan defineres som "foster". Dersom du kan defineres som et foster og er unnfanget for mindre enn tolv uker siden, vil følgende forhold være avgjørende for om du faktisk får leve. Forholdene som vil bli vurdert er om;

  • du er unnfanget som følge av voldtekt.
  • du er unnfanget uten at det var meningen at du skulle unnfanges.
  • du lider av livsfarlig sykdom, eller det er utsikter til at du kan utvikle en livsfarlig sykdom.
  • fødselen vil kunne medføre noen som helst fare for din mor.
  • du har et handicap.
  • du er psykisk utviklingshemmet eller har Downs syndrom.
  • du vil kunne påføre din mor/foreldre eller noen av dine nærmeste noen form for byrde eller sorg.
  • du på noen måte ikke passer inn i din mors/foreldres liv, og dermed vil kunne være en trussel for din mors/foreldres karriere eller muligheter.

Du har ingen mulighet til å påvirke beslutningen. Du er jo ikke født enda, så det ville uansett være umulig. Du vil heller ikke kunne lese dette, og dermed bli klar over hva som gjelder. Slik sett er du lykkelig uvitende om at valget helt og holdent er opp til din mor.

Vær imidlertid også oppmerksom på at listen når som helst kan forlenges, etter som vårt samfunn utvikler seg, herunder menes vitenskap, og samfunnet dermed får mer kunnskap om hva som er godt for det enkelte individ. Med individ menes vi som allerede er født.

Skulle det være slik at du nå ikke får leve, vil vi spesielt gjøre deg oppmerksom på at det ikke skyldes at vårt samfunn ser på deg som mindreverdig. 

Gå til innlegget

Mobbing - det simpleste jeg vet

Publisert rundt 9 år siden

Nettavisen har i dag en artikkel om en mann som ble mobbet hele barne- og ungdomstiden. ”Ingen ville snakke med meg. Ingen ville leke med meg. Hvert eneste friminutt var jeg alene.” Dessverre er dette hverdagen for svært mange barn og unge.

Jeg vet ikke om noe som er mer simpelt enn mobbing. Det finnes ting som er mer grusomt, men likevel holder jeg på at mobbing er fryktelig simpelt. Det er tarvelig og feigt. Det kan ødelegge et menneske.

Men hvorfor klarer vi ikke få bukt med dette problemet? Hva er det som gjør at vi stadig får høre historier om ødelagte barne- og ungdomsår? Vi er da siviliserte og moderne mennesker. Det er da ingen som ikke ønsker å komme mobbingen til livs.

En av grunnene er etter min mening fornektelse. En annen grunn er likegyldighet. Kombiner disse to og vi vil aldri komme problemet til livs. Jeg har 3 barn i skolen. Jeg vet ikke hvor mange foreldremøter jeg har sittet å vært så sint at det sikkert har dampet fra topplokket. Hvorfor? På grunn av uttalelser som dette fra rektor og lærere;

- "Det er ikke mobbing på vår skole."

- "Det er nok noe mobbing på vår skole. Men ikke mye. Noe vil det alltid være. Vi klarer ikke å ta alt."

- "Mobbing har aldri vært et stort problem på vår skole."

Samtidig vet jeg om familier som har måttet flytte fordi deres barn nekter å møte på skolen. Nok er nok. Foreldrene orker ikke kjempe mer fordi de føler seg selv som årsaken til problemet.

Med ledere i skolene som fornekter problemet, eller vegrer seg for å ta tak i det, eller som til og med ikke bryr seg burde vært meldt til barnevernet. Ja, det mener jeg. Vi snakker her om barn og unge som har det fryktelig vondt. Om barna hadde opplevd tilsvarende forhold hjemme hadde barnevernet blitt koblet inn. Hvorfor ikke gjøre det samme overfor blinde skoleledere? Enkelte rektorer presterer til og med å påstå at det er den som blir mobbet som er problemet. Det er tragisk.

Det skal være nulltoleranse overfor mobbing. Det skal ikke være lov. Det skal ikke forekomme. Vi vil ikke ha det. Aner vi at det forekommer mobbing skal det tas tak i umiddelbart. Mobbing er det simpleste jeg vet, og for den som går gjennom det er det direkte skadelig.

Mobbing gjør meg rasende.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere