Kristian Stensland

Alder: 6
  RSS

Om Kristian

Følgere

Flertallets synspunkter er ikke nødvendigvis feilaktige, poenget er nok heller at man i en subjektiv, autentisk sannhetssøken ikke bør tilkjenne den gjengse mening noen autoritet i seg selv. Det hevdes at matematikken er sannhet, ellers er det aller meste blitt tuftet på inntil nå ufullstendig viten. Filosofen Platon er et godt historisk eksempel på intuitiv og selvstendig tenking. Evnen til å se, sortere – forenkle og sammenfatte. Visjonær intelligens knyttes ofte til dette. "Hvem er jeg?". (Evnen til å nå sitt indre). "Vise" eldre mennesker, filosofer, rådgivere, guruer, munker, forfattere mv. er ofte mennesker med høy grad av selvinnsikt.

Descartes ville gjennom sitt grunnprinsipp Cogito, ergo sum ('Jeg tenker, altså er jeg til') gi både filosofi og vitenskap en ny og sikker grunn ved å forankre dem i vår selvbevissthet. Det hele avhenger av hvorvidt man møter seg selv på et dypere plan. Det menneske, den ateisten eller skeptikeren som ønsker å redusere alle former for kunnskap til en overordnet vitenskap (å beskrive alle deler av virkeligheten innenfor kategoriene til en bestemt vitenskap ) fremstår kun som trangsynt, ensidig og ignorant. Hvis jeg legger til grunn at vitenskapen til nå kun forstår seg på ca. 4% av det observerbare univers, ser vi igjen at denne personen lever ut et selvbedrag. Noe av det som skiller den troende fra denne typen ateister er at man ikke vil la seg begrense av noe som helst, ikke engang vitenskapen.

Kierkegaard definerer tro som spenningsforholdet mellom den utilstrekkelige erkjennelse av virkeligheten (den objektive uvisshet) og individets lengsel mot det absolutte (den subjektive tilegnelsesprosess i lidenskapelig inderlighet). Universet vil bare fortsette å ekspandere, uendelig eller asymptotisk, men hva finnes utenfor utvidelsen ytterste ytterkant? Det er videre ikke mulig å forme testbare hypoteser utover det observerbare univers, dets totale "størrelse", alder, eksistensen av parallelle univers (multivers) og lignende ideer. Derfor må dette behandles mer fra et filosofisk og religiøst ståsted enn fra et utelukkende astrofysisk. I en verden der ikke alt rasjonelt kan forklares, bør man derfor i sin sannhetssøken ta hensyn til det irrasjonelle rundt oss , som f.eks i universet eller "det rommet universet ekspanderer i" den åpenbare uendelighet utenfor utvidelsen ytterste ytterkant. Kan man gripe uendeligheten ved bruk av vår intuisjon? Ja, da er man på sett og vis, i erkjennelsen av det uendelige – allerede en troende.

Vi står altså overfor flere store spørsmål, men vil vitenskapen noen gang være nok? Det hevdes at forstanden, evnen til begrepsmessig tenkning, til en viss grad gir et feilaktig bilde av tilværelsen. Den arbeider først og fremst i romlige, statiske begreper. Til forskjell fra forstanden, som forblir utenfor det den erkjenner, trenger intuisjonen inn i det den erkjenner, den er i direkte kontakt med sin gjenstand uten bruk av symboler og gir absolutt viten. Forstanden er likevel et nyttig hjelpemiddel i tilværelsen, nettopp fordi dens domene er det romlige og naturlovenes nødvendigheter. Den er primært et praktisk orienteringsmiddel for handling – ikke for erkjennelse av den egentlige virkelighet.

Gå til innlegget

Skapelse, design og naturlig seleksjon

Publisert rundt 6 år siden

Darwinismen har muligens sett noen av sine beste dager. Den vil sannsynligvis bli erstattet av en mer komplementær, bredt omfavnende evolusjonsteori.

Flere naturvitenskapelige lyskastere peker i dag mot en Gud. For det første det faktum at naturen er underlagt lovmessighet, andre er livets intelligente organisering, målrettede karakter og naturens finstemthet – som gir grunnlag for alt liv. Det foreligger ingen nødvendig kollisjon mellom teoriene om Big Bang og evolusjon på den ene siden og teorien om en Skaper på den annen. De oppfattes som komplementære teorier. Et helhetssyn omfatter alt, også vitenskapen. Naturvitenskapen sjekker opp hvordan universet er blitt til. Kristendommen har derimot en hypotese om at det står en skaper bak utviklingen, eventuelt ser man også her evolusjon som en velsignet prosess. Evolusjon ved naturlig seleksjon er en blind og planløs prosess i den forstand at det ikke foreligger noen bakenforliggende tanke,  idé eller design. Men forklarer evolusjon ved det naturlige utvalg naturens gang kun i svart/hvitt, mens prosessen heller burde bli sett i farger? «Is man what he seems to the astronomer, a tiny lump of impure carbon and water impotently crawling on this small and unimportant planet. Or is he what he seems to Hamlet?»

http://www.youtube.com/watch?v=O7eQKSf0LmY&feature=player_detailpage

Når man først går inn for erkjennelsen av en Gud bak skaperverket, vil jeg anta det vekkes en nysgjerrighet hos de fleste av oss. ID (intelligent design) gir ifølge forskeren den neodarwinistiske modellen med "tilfeldige" genetiske endringer (mutasjoner, horisontal genoverføring, genetisk drift) en viss forklaringskraft. Striden har så langt fokusert på hvorvidt utviklingen kan forklares utelukkende ved naturlig utvalg og andre ikke- målrettete årsaker, "tilfeldige" genetiske endringer, mutasjoner, horisontal genoverføring, genetisk drift, men også hvordan den uhyre komplekse og utsøkt funksjonelle, kjemiske strukturen til DNA, som ikke kan forklares med naturlig utvalg fordi det er nettopp den som gjør naturlig utvalg mulig – tilfeldigvis bare kan oppstå fra livløst materie, er i dag en av livets helt store gåter.

Tilfeldighetens spill. Darwinismen har nå kanskje sett sine aller beste dager. Den vil sannsynligvis bli erstattet av en mer komplementær, bredt omfavnende evolusjonsteori, men som også inkluderer intelligent design. Vil dette muligens kunne føre til økt Gudstro?

Forskere i dag uttrykker gjerne sin entusiasme.

Seattle, State of Washington – 20.02.06. Over 500 vitenskapsmenn med doktorgrader underskrev den gang en offentlig erklæring som uttrykker deres skepsis angående den nåværende darwinske evolusjonsteori. Erklæringen lyder slik: "Vi er skeptiske til påstander som gjør det mulig å redegjøre for livets kompleksitet ved vilkårlige mutasjoner og naturlig utvalg. Grundig gransking av bevisene for darwins teori må bli oppmuntret".
Listen over 514 signaturer inkluderer vitenskapsmenn som er medlemmer av de velrenommerte US og russiske nasjonale vitenskapsakademier. Underskrivere inkluderer 154 biologer, den største vitenskapelige disiplin representert i listen, så vel som 76 kjemikere og 63 fysikere. Underskriverne holder doktorgrader i de biologiske vitenskaper, fysikk, kjemi, matematikk, medisin, computer science, og beslektede disipliner. Mange er professorer og forskere ved større universiteter og forskningsinstitutter som MIT, The Smithsonian, Cambridge University, UCLA, UC Berkeley, Princeton, University of Pennsylvania, Ohio State University, University of Georgia, og University of Washington.

Andre fremstående underskrivere inkluderer U.S. National Academy of Sciences medlem Philip Skell; American Association for the advancement of Science medlem Lyle Jensen; evolusjonær biolog og lærebok forfatter Stanley Salthe; Smithsonian Institution evolusjonær biolog og forsker ved National Institutes of Health´s National Center for Biotechnology Information Richard von Sternberg; Redaktør av Rivista di Biologia/Biology Forum - verdens eldste, fremdeles utgitt, tidskrift i biologi - Giuseppe Sermonti; og Russian Academy of Sciences embryolog Lev Beloussov". 

 

Gå til innlegget

Changing Education Paradigms

Publisert rundt 6 år siden

Det er vidt store forskjeller mellom tenkere som kan klassifiseres som eksistensialister - det finnes f.eks. både religiøse og ikke-religiøse eksistensialister. Det finnes likevel en del fellespunkter: De hevder at virkeligheten er absurd, at den ikke kan forståes ved hjelp av fornuften, og at man derfor må benytte ikke-rasjonelle erkjennelsesmetoder som tro, følelser, intuisjon, vilje.

«Kunnskap er subjektiv» hevdet Kierkegaard. Jeg tror det finnes forfattere, kunstnere, vitenskapsmenn og andre kreative personer som besitter et litt annet perspektiv på virkeligheten enn flertallet, noe som kanskje kan anstifte en følelse av å være utenfor og annerledes. I så tilfelle er det originalitet og nyskapende krefter som er årsaken til deres forskjellighet, og svært ofte berømmer vi slike mennesker som originale og litt avantgarde åndsarbeidere.

http://www.youtube.com/watch?v=zDZFcDGpL4U&feature=player_detailpage

Her ser vi igjen den gemene hop og bærer av den "kollektive bevissthet" ubevisst blir hjernevasket av systemet og flasket opp på et spesielt tankesett som dypest sett hverken fremmer selvstendig tenking eller gudstro. Men også mestring av personlig livspraksis (Kommentar #69) og behovet for egenforandring og revitalisering blir antagelig svekket og erstattet med en slags tillært hjelpesløshet og en følelse av å være avhengig av systemet, eksperter og fagfolk . Nå som utdanningssystemet ser ut til å gjennomgå en reformasjon, tror jeg det vil resultere i økt selvforståelse, selvbevissthet og i lengden også økt gudstro.

«This RSA Animate was adapted from a talk given at the RSA by Sir Ken Robinson, world-renowned education and creativity expert and recipient of the RSA's Benjamin Franklin award. Watch this lecture in full here»

http://www.youtube.com/watch?v=mCbdS4hSa0s&feature=player_detailpage 

 

Gå til innlegget

Kristendom, selvet og en åndelig oppvåkning

Publisert rundt 6 år siden

Regenerasjon. Ordo salutis ('order of salvation) er generelt forstått i kristen teologi å være selve målet, Guds verk i en troendes liv. Åndelig, betyr det at Gud bringer kristne til et nytt liv fra en tidligere tilstand av underkastelse, nedbrytning og død.

I dagens materialistiske samfunn identifiserer vi oss stadig mer med hva vi eier og har. Vi er mer egoistiske og selvopptatte nå enn noensinne før i historien. Vi har blitt mer opptatt av det ytre skall enn vår sanne identitet og meningen med livet. Forskning innen positiv psykologi viser klart at lykken ikke vil vedvare eller bli til av det vi eier og har. I det postmoderne samfunnet blir vi i stadig økende grad tvunget til å velge oss selv. Egoet vil lure oss til å tro at vi selv er sentrum i universet. Det finnes ingen vedvarende fred, lykke eller ro ved å søke noe utover de indre verdier. En ektefødt, solid identitet må komme fra ”innsiden”. Vi identifiserer vår egen verdi og eksistens i forhold til det vi eier, i forhold til tankene våre, intellektet, status eller jobb og prestasjoner. Denne identifiseringsprosessen er oppkomsten til det vi kaller ”egoet”. Det er et falskt ”jeg” som speiler seg i det materialistiske og prestasjoner, og det er en veldig fattig og sørgelig erstatter for det ekte ”jeg”. De som er evige fanger av egoets tankekjør, er på sørgelig vis avstengte fra sitt sanne jeg, og som et resultat av dette, vil disse menneskene ofte bli oppfattet som falske. Man oppfattes som falsk og uekte fordi verdiene man måler seg selv med ikke i holdbar forstand eksisterer i utgangspunktet. Mens noen mennesker er kontinuerlig fanget i egoets kontrolldrama - opplever andre perioder av frihet når de er kreative eller er engasjerte i uselviske og altruistiske handlinger. ”Du er avstengt fra å Være (det altomfattende virkelige Jeg) så lenge egoet ditt absorberer all din bevissthet. Ubevisst neglisjerer man her sin sanne, opprinnelige natur.

For å finne tilbake til eget selv trenger vi et forankringspunkt utenfor det som er "av denne verden" - utenfor meningsløsheten. Ånden, derimot, søker det fornuftige, den søker kjærlighet og fred. Hva skjer i et menneske som oppnår troens stadie? Det ser tilværelsen fra et annet perspektiv og forvandles og gjenfødes deretter. Ånden vekker oss opp til kjærlighetsfulle, oppriktige og reflekterte vesener. Man fornekter nå gradvis sitt eget, og innretter seg på åndelig vis ikke lenger etter denne verden, men følger nå i stedet for Gud. Forandringen vil gradvis sette alt i sitt rette forhold til mennesket. Ved forvandlingen når mennesket et punkt utenfor denne verden, og ved det punktet kan man rokke ved alt. Ved troen oppnår man også til slutt den altomsluttende bevisstheten, der man gradvis begynner å våkne opp til den stille, rolige, dype, mentaliserende og empatiske bevisstheten som er omfangsrik nok til å drukne bråket fra egoets utrettelige bedrifter. Denne altomsluttende bevisstheten er det virkelige Jeg.

Ved korset avsluttes den gamle skapnings historie. Korset bringer alt til en ny begynnelse. 2 Kor 5,17 sier: «Om noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt.» Paulus sier det slik i Galaterbrevet: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg. (Gal 2,20). Gud står ifølge bibel i et fiendskap med verden. Derfor er det også Paulus sier til oss, innrett dere ikke etter den nåværende verden (den i kristen forstand "falne verden"), men la dere forvandle ved at sinnet fornyes. Det er egoets hensikt, å villede oss bort fra den sannhet som bor i ånden. Derfor er det også gjerne dem som av en eller annen grunn har falt utenfor systemet, eller er blitt "kallet ut" - eller simpelthen står utenfor systemet som bekjenner dem erfarer den hellige Ånd, mens andre ikke. (Joh 3,3-8).

Gå til innlegget

Stadier på livets veg

Publisert over 6 år siden

Til tross for vissheten om våre menneskelige begrensninger er det en lengsel i oss etter å være noe mer enn en primitiv organisme. Det hevdes at det nest beste bevis for at det finnes vann, er tørsten selv.

Kanskje er den akselererende tidsopplevelsen vi i stadig økende grad erfarer, i realiteten er ment å føre oss ut på et sprang? Kanskje nærmer vi oss stadig tampen av noe, og ikke slutten. Kanskje vi egentlig retter oss etter den guddommelig forutbestemte form som ligger skjult i vår dybde?

– For Kierkegaard er selve målet å sette mennesket i det rette forholdet til tilværelsen, slik det ser den store sammenhengen mennesket er satt inn i. Hva skjer i et menneske som oppnår troens stadie? Det ser tilværelsen fra et annet perspektiv og forvandles og gjenfødes deretter.

Det eneste viktige "steget" her tar man på det personlige planet, og det er den enkeltes egen "eksistens". Det første stadiet er det estetiske stadiet. Her dyrker man sine lyster og de estetiske nytelser. Det kan dreie seg om å dyrke kroppslige behov (”piker, vin og sang”), eller om kunstneriske opplevelser som musikk og kunst. Det er uansett sanselige gleder som dyrkes av estetikeren; det skjønne, gjerne romantiske. Men uansett hvor forlokkende dette livet er en stund, vil estetikeren før eller siden bli lei, livstrøtt, og begynne å kjede seg. Tilværelsen oppleves som tom og meningsløs.

Fortvilelsen kan føre til at man velger seg selv på nytt, som etiker. Det etiske stadium er det nivået i livet hvor man velger å være ansvarlig, gjerne med ekteskap og barn. Etikeren lever på mange måter som spissborgeren, men ikke ”fordi det er sånn man gjør”, men snarere fordi ”dette har jeg valgt”. Til forskjell fra estetikerens kortvarige og lystbetonte glede ved uforpliktende forhold til andre mennesker, velger etikeren med alvorstung glede den forpliktende kjærligheten for livet. Men til slutt blir også etikeren fortvilet. For etikeren vil nok seg selv, men kan ikke. For å finne seg selv, for å virkelig bli seg selv, klarer nemlig ikke mennesket alene. Etikeren har for eksempel valgt ekteskapet for livet. Men livet er begrenset, tiden er kort. Etikeren rår ikke over alle forhold og omstendigheter som styrer livet. Han mislykkes, og føler skyld. Skylden peker mot en ny dimensjon, et nytt stadium: det religiøse, mot evigheten.

Ifølge Kierkegaard virker heller ikke det etiske stadium tilfredsstillende nok. Også pliktmennesket vil til slutt gå trett av alltid å være pliktoppfyllende og pertentlig. Mange mennesker opplever en slik tretthetsreaksjon langt opp i voksen alder. Noen faller også tilbake til det lekende livet på det estetiske stadium. Mens enkelte tar et nytt sprang over til det religiøse stadium. De velger troen fremfor estetisk nytelse og fornuftens krav om plikter. På det religiøse stadiet hengir mennesket seg til gud – og evigheten. Den religiøse – den ekte religiøse, ikke spissborgeren som går i kirken fordi ”sånn gjør man” – velger seg selv ”i sin evige gyldighet” ved å velge inderlig tro, håp, kjærlighet til Gud, gjennom en subjektiv tilegnelsesprosess i lidenskapelig inderlighet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere