Vidar Mæland Bakke

Alder: 46
  RSS

Om Vidar Mæland

Prest og daglig leder i ByMenigheten - Sandnes, en valgmenighet i Den norske kirke. Har jobbet med misjon og menighetsplanting i Brasil og Norge.
Har utgitt bøkene «Gi mine øyne lys» (2019) og "DisippelRytmer" (2017) på Luther Forlag. Flere tekster finnes på bloggen SpiresPlass.no.

Følgere

Publisert over 3 år siden

"Og det er vel lenge siden kirkens fornyelse kom fra klostrene", sier Jordell. Det er en ganske nedlatende påstand, spesielt når den viser til åndelige lederskikkelser som Magnus Malm. Han bor som kjent ikke i kloster, men han representerer en åndelig tradisjon vi sårt trenger. Jeg vil påstå at han har hatt direkte innflytelse på miljøer i Kirke-Norge som har hatt fornyende kraft i senere år, bl.a Korsvei-bevegelsen. Hans analyse av kirkens sekularisering er uhyre innsiktsfull og tildels skremmende lesning.

Jordell gjentar til det kjedsommelige at kirken må ta konsekvensen av at kirkevalg legges samtidig med politiske valg.  Det synes åpenbart for meg at svaret er stikk motsatt, hvis kirkens egenart skal kunne reddes fra en partipolitisk agenda, på linje med Sveriges fortvilte situasjon.  Kirkevalg må overhodet ikke assosieres med politiske valgprosesser. Det er f.eks ikke uten videre naturlig eller spesielt demokratisk at alle kirkemedlemmer, helt uavhengig av sitt forhold til kirkens bekjennelse, gis den samme innflytelsen over prosesser i kirkesamfunnet. Her er vi trolig uenige, men det er vel dypest sett dette saken dreier seg om?


Gå til kommentaren

Padre Cicero

Publisert nesten 4 år siden

Njål Kristiansen, det er alltid risikabelt å uttale seg om tradisjoner som er direkte knyttet til andre kirkesamfunn. Sjansen for å uttale seg upresist vil alltid være tilstede. Og noen kan kjenne at deres teologi blir karikert.

Det samme kan sikkert skje når jeg omtaler den katolske religiøsiteten som jeg fulgte på nært hold gjennom seks år som utsending for Det Norske Misjonsselskap.

Jeg vil presisere ut fra det jeg vet: Det hører til historien om Padre Cicero at han ble ekskommunisert fra den katolske kirke mens han levde. 13. desember 2015 ble han offisielt rehabilitert innenfor den romersk katolske kirke og erklært som en mann med ekstraordinære evner av Cratos biskop. Dermed ligger trolig veien åpen for en kanoniseringsprosess. Det har ikke så mye å si i praksis. For i Brasil er Padre Cicero for lengst å regne som en helgen, og det er lite den offisielle kirke har gjort for å forsøke å hindre den lokale helgendyrkelsen av ham. 

I min tekst er Padre Cicero bare et eksempel på en religiøsitet som den brasilianske kirke i liten grad forsøker å ta et oppgjør med. Du skriver at det er forskjell på vanlige trosforbilder og helgener som er kanonisert. For meg er det like alvorlig at Nossa Senhora (Maria) for den jevne brasilianer er langt viktigere enn Jesus Kristus, som at Padre Cicero er den viktigste for mange nord-brasilianere. Det føyer seg inn i en folkelig praksis som villeder mennesker fra å bli kjent med den egentlige mellommannen mellom Gud og mennesker. 

 

Gå til kommentaren

Publisert over 4 år siden

Gå til kommentaren

Definisjonsmakten

Publisert nesten 5 år siden
Sigurd Eikaas – gå til den siterte teksten.
Jeg forstår ikke hvorfor du skal ha definisjonsmakten for hva som er mest nestekjærlig å gjøre.

Beklager, Sigurd. Jeg trodde ikke jeg hadde påstått at jeg hadde noen definisjonsmakt. Jeg påstår heller ikke at jeg er kvalifisert til å kommentere og ha kloke politiske meninger om alle detaljer rundt måten vi best kan hjelpe eller forholde oss til den nye flyktningkrisen på. Jeg ønsket bare at det jeg opplevde som en nærsynt og ukorrekt tolkning av nestekjærlighetsbudet fra en dansk kristen politiker ikke skulle stå uimotsagt. For meg handler det om grunnleggende verdier og kanskje også bibelsyn. Det har jeg forsøkt å klargjøre gjennom mitt innlegg, og jeg tror også jeg etter beste evne har forsøkt å følge opp noen av spørsmålene jeg har fått. Men jeg rekker heller ikke å svare på alle kommentarer, så denne går både til deg og en del andre som tydeligvis er utålmodige.

Så skal jeg leve godt med at noen ikke er fornøyd med svarene mine eller mener at jeg ikke forholder meg til det noen mener er viktig eller relevant.

Ved siden av dette som handler om å uttale seg innenfor det jeg har kompetanse på, så valgte jeg å sette strek i går, fordi det tar en del tid å lese og følge med på Verdidebatt. Og det tar enda mer tid å tenke gjennom og svare den enkelte på en seriøs måte. Nå er jeg midt i en ny arbeidsuke, og har en del oppgaver å gjøre for de som jeg særlig er gitt et daglig ansvar for. Her gir jeg mange av debattantene rett: Det er viktig å ikke glemme sine nærmeste!  Fordi alt jeg skriver er offentlig og skal være velbegrunnet, velger jeg altså å avslutte i denne omgang. 

Andre er hjertelig velkommen til å gi gode svar på de spørsmålene som står ubesvart. 

Ha en god uke. 

Gå til kommentaren

Takk for utdraget

Publisert nesten 5 år siden
Nå har ikke jeg påstått eller skrevet at pave Benedikt kun mener at den barmhjerige Samaritan handler om Jesu nestekjærlighet. På VD er det ikke plass til å gjengi hele resonnementet. Her et utdrag, så du kan trekke dine egne refleksjoner.

Takk, Bjørn Erik Fjerdingen. 

Interessant å lese Pave Benedikts gjennomgang av lignelsen om Den barmhjertige samaritan i sammenheng. Ingenting her jeg ikke kan slutte meg til helt og fullt. 

Takk for ordskiftet til deg og andre. Nå avslutter jeg for egen del. 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2536 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
19 dager siden / 1135 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 798 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
12 dager siden / 642 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
18 dager siden / 599 visninger
Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
3 dager siden / 581 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
10 dager siden / 477 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere