Vidar Mæland Bakke

Alder: 46
  RSS

Om Vidar Mæland

Prest og daglig leder i ByMenigheten - Sandnes, en valgmenighet i Den norske kirke. Har jobbet med misjon og menighetsplanting i Brasil og Norge.
Har utgitt bøkene «Gi mine øyne lys» (2019) og "DisippelRytmer" (2017) på Luther Forlag. Flere tekster finnes på bloggen SpiresPlass.no.

Følgere

Unge skeive

Publisert nesten 3 år siden
Therese Utgård – gå til den siterte teksten.

Du har rett i at vi ikke konkret har svart på dette i det du skrev. Det kunne vi ha gjort. Her får det bli for egen regning så det ikke tar for lang tid før svaret kommer:

Først må jeg presisere at vi Frimodig kirke ikke taler på vegne av de lokale arrangørene i Ørsta/Volda. Men vi valgte å gå inn i saken fordi vi også benytter Bjørn Helge Sandvei på flere arrangementer i Frimodig kirke. Vi mener han representerer en viktig og nødvendig stemme også for unge skeive.  Han kombinerer en teologisk fagkompetanse og begrunnelse for sitt engasjement, samt en personlig erfaring av å være både "ung skeiv" og senere et frimodig talerør  for mange som er yngre enn han og som av omgivelsene i dag  lærer at det nærmest ikke er et menneskeverdig liv å ikke være seksuelt aktiv. 

Jeg tror faktisk nettopp Sandveis måte å formidle sin historie på, i en dyp respekt for at andre homofile har valgt en annen vei, ivaretar "unge skeive" på en god måte, om de skulle ha vært der, eller om de kommer på tilsvarende arrangementer der nevnte Bjørn Helge Sandvei deltar.  

Nå kan det hende du mener at det må utvikles et spesialopplegg for unge homofile  når vi forsøker å formidle det vi tror er riktig ut fra Bibelen i Frimodig kirkes regi. Vi tenker at det alltid er nødvendig å tenke over hvordan vi kommuniserer i vanskelige etiske spørsmål som dette. Her trår vi sikkert feil vi også. Men vi er opptatt av at alle våre arrangementer må ha som utgangspunkt at det er mennesker til stede som dette berører på det mest personlige plan, det være seg mennesker med en uavklart seksuell identitet, åpne eller skjulte homofile eller deres familiemedlemmer. Alt det vi sier og formidler må tåle dagens lys og holde faglige mål, uansett hvem som er tilstede. 

Vi tar til etterretning at du i dette tilfellet mener Sandvei ikke gjør det, sett fra ditt ståsted som lege. Da må det også være lov til å minne om at deler av ditt fagfelt ikke vil gi de samme råd som teologien (eller i alle fall den teologien vi fortsatt baserer oss på.) Hvem unge skeive skal lytte mest til, vil vi sikkert være uenige om. Men at de har vanskeligheter med å få hørt "din side av saken" i dag, tror jeg neppe. Den tid er forbi. Unge skeive er dermed oftest prisgitt svar fra psykologien og legevitenskapen som slettes ikke kan sies å være fritatt for ideologiske føringer. Vi gir da kanskje rom for andre stemmer, ja. Og vi vet om både skeive og streite som takker oss for det.  De færreste av dem har et ønske om å gi seg til kjenne i offentligheten, slik Sandvei har gjort. 

Vi tror det er viktig at unge skeive får hjelp og støtte til å leve gode liv i kirken og det kristne fellesskapet, selv om livsveien Bibelen anbefaler ikke er uten smerte og forsakelse. Det formidler Sandvei på en troverdig måte.  

Gå til kommentaren

Litt mer om relevans.

Publisert nesten 3 år siden
Arne Berggren – gå til den siterte teksten.

"Jeg er sikker på at Mæland Bakke vil være enig at det å lukte av "Kristus-etterfølgelse og annerledshet" er det samme som å være relevant, som er det motsatt av å være kjedelig." 

Ja, jeg er enig, gitt at vi forstår relevans og kjedsomhet på samme måte. Kanskje er det her vi snakker forbi hverandre. Lyttet jeg nøyere til din intensjon, kan det hende vi var enige om mye. Beklager hvis jeg kom i skade for å ta mannen og ikke ballen. 

Jeg ble bare litt skuffet og oppgitt over at fokuset ditt nå er på trusselen om å være irrelevant og kjedelig. For den får så mange av kirkens menn og kvinner, meg inkludert, til å hoppe når noen sier hopp, og snakke om det vi tror folk har lyst til at vi skal snakke om, i stedenfor å våge å være kirke. Der er vi sikkert enige. Selv om vi kanskje på noen punkter er uenige om hva etterfølgelse kan innebære. Du antyder i hvert fall at jeg befinner meg langt unna det du anser som Kristus-etterfølgelse, og det får jeg gå og grunne litt på. 

Men her er mitt poeng med at jeg ikke tror trusselen handler om relevans og kjedsomhet: En venn kommenterte at gudstjenesten kan oppleves som å gå til tannlegen. Man føler man må gå engang i blant, men håper det blir lenge til neste gang. Mitt svar var at våre forsøk på å være relevante (ikke som Jesus ville vært det), men slik vi tror folk vil ha det, ofte kan bli ganske krampaktig. 

For å bli i tannlegebildet: For dagens mennesker er det kanskje sider ved den kristne tro som kan sammenlignes  med tannbehandling. Tannlegen min har gjort mye for å skape en god atmosfære rundt det han gjør. Men han må fortsatt gjøre jobben sin som tannlege. Gitt min situasjon kan det han gjør med meg være ubehagelig før det blir bedre. Noen ganger tror jeg kirken er redd for nettopp det, og så polerer vi bare overflaten og håper folk vil komme raskere tilbake da.

Da er vi tilbake til å spørre hva Jesus ville ha gjort og hvordan han var. Han trakk både mennesker til seg og skjøv mange fra seg. Men han var full av nåde og sannhet, og ikke minst, ordene kom med en kropp. Jeg er fullstendig klar over at ordene mine både i media og i møte med mennesker ofte mangler akkurat det siste. Mitt poeng er at dette er mye mer alvorlig enn om vi framstår som kjedelige og irrelevante i folkets øyne. At det er her hovedutfordringen ligger, enten vi bærer den ene eller den andre merkelappen i kirkelandskapet. 

Gå til kommentaren

Berggrens konklusjon er gal

Publisert nesten 3 år siden

Jeg tror Berggrens konklusjon er gal. Det er ingen stor trussel at kirkens folk fremstår som kjedelige. Den virkelige trusselen er at kirken ikke lukter av Kristus-etterfølgelse og annerledeshet. 

"Det er ikke sekularisering som er trusselen, men at vi kjeder folk. Det handler ikke om image, men om relevans", fastslår Arne Berggren, og gikk, gjesp, plutselig fra å være interessant og reflektert, til å bli bare en i den lange rekken av kjedelige, forutsigbare, bedrevitende medie-intellektuelle med tilsynelatende manglende distanse til vår egen individualistiske, narsissistiske, underholdningsfikserte og forbrukerorienterte kultur. Jeg håper inntrykket mitt er helt galt. Men slik fremstår han for meg her.

Når det er sagt, så behøver det ikke være et problem at jeg synes Berggren fremstår som kjedelig. Kjedsomhet er en høyst subjektiv tilstand, sterkt påvirket av kulturen jeg lever i. Hva jeg synes er kjedelig, er ganske uinteressant i det store og det hele. Og når kulturen vår sier at noe er kjedelig og irrelevant, tror jeg vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi som kirke gjør det til et mål i seg selv å være interessante og relevante, på kulturens premisser. Er det ikke helst det motsatte som da blir resultatet?

Jeg tror Berggrens konklusjon er gal. Det er ingen stor trussel at kirkens folk fremstår som kjedelige. Den virkelige trusselen er at kirken ikke lukter av Kristus-etterfølgelse og annerledeshet. 

Det er ved å betrakte Jesus og tilbringe så mye tid sammen med han som mulig at vi kan begynne å ligne ham. Resultatet vil oftest være radikal bibelavhengig annerledeshet, forankret i en trygg indre identitet. Da ender vi kanskje opp med å være fremmedartet, kanskje litt sære, kanskje kontroversielle i denne rådende kulturens øyne. Det er i så fall ikke noe nytt. 

Kirken har trengt slike motkulturelle trender før, som ørkenfedrene på 300-tallet. Selvfølgelig framstod de som kjedelige og irrelevante for det store flertallet av folket. Men sannsynligvis reddet de kirken fra å gå helt opp i samtidskulturen og langsomt forsvinne.

Det er slike motkulturelle stemmer kirken trenger. I den grad de finnes, er jeg usikker på om de vil være særlig interessante for norske medier. Kanskje er det heller ikke der de først og fremst skal være?

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden

Njål, ja, du har rett, saken er så grundig utdebattert at det jeg nå skal si selvsagt er veldig forutsigbart. Men det må likevel sies: Du kommenterer at homofile ekteskap er et marginalt fenomen. Men kirken har valgt å gjøre det til et helt avgjørende viktig fenomen. Så viktig at det i dag er fullt lovlig og greit å bruke en liturgi for ekteskapet mellom mann og kvinne som ikke bruker bibeltekster om ekteskapet mellom mann og kvinne, altså en fullstendig kjønnsløs ekteskapsliturgi av hensyn til disse relativt få. Ekteskapet er i bibelsk sammenheng en helt avgjørende forutsetning for Livet, ikke underlivet som du så kjekt gjør et ordspill av. Det er dette aspektet ved ekteskapet som nå er plassert på sidelinjen. Det er ikke et marginalt spørsmål verken i teologien eller i samfunnet.  Familien er en bærebjelke. 

Gå til kommentaren

Honnør til Nordhaug

Publisert nesten 3 år siden

Biskop Halvor Nordhaug skal ha honnør for at han her kommer med en tydelig presisering og klargjøring av Kirkemøtets vedtak. Nordhaug evner å tenke prinsipielt der mange av oss ofte blir revet med av våre følelser i et betent spørsmål som dette. 

Jeg mener at Åpen Folkekirkes ledelse burde komme med en tilsvarende klargjøring. Selv om det omtalte arrangementet på Møre ikke stod for Frimodig kirkes regning, arrangerer vi tilsvarende seminarer andre steder i landet, bl.a. med Bjørn Helge Sandvei som foredragsholder. Det er viktig for oss å vite at vi kan gjennomføre slike arrangementer uten slike reaksjoner fra den kanten som nærmest sår tvil om vår legitimitet i kirken. 

Selvfølgelig kan vi også både arrangere og delta på arrangementer som i større grad presenterer flere syn. Det har også Sandvei gjort. Men vi må også ha full frihet til å gjennomføre arrangementer helt og fullt på egne premisser, slik ganske sikkert også Åpen Folkekirke kommer til å gjøre. Hva mener egentlig Åpen Folkekirke i denne saken?

Med hilsen 

Vidar Mæland Bakke, nestleder i nettverket Frimodig kirke 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere