Vidar Mæland Bakke

Alder: 44
  RSS

Om Vidar Mæland

Prest og daglig leder i ByMenigheten - Sandnes, en valgmenighet i Den norske kirke. Nestleder i sentralstyret for Frimodig kirke - et nettverk for bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke
Utga i 2017 boken "DisippelRytmer" på Luther Forlag, driver bloggen SpiresPlass.no og skriver andakter og søndagstanker for Stavanger Aftenblad.

Følgere

Bill Hybels, metoo og vårt menighetsliv

Publisert 26 dager siden - 970 visninger

Vi skal være glade for at lyset slås på. Det er nødvendig at bevisstheten om åndelige lederes feilbarhet og fallgruver styrkes. Jeg tror det fører til at det blir vanskeligere å falle på dette området. Menighetsledere, og særlig vi som er menn, lærer at vi stadig må jobbe med våre holdninger og rutiner for hvordan vi omgås mennesker av annet kjønn, både i tjenesten og privat. Vi trenger også mennesker rundt oss som utfordrer og ansvarliggjør oss regelmessig på vår livsførsel.

 

Da min menighet, ByMenigheten-Sandnes startet som Lundehaugen menighet i 1999, var Willow Creek en stor inspirasjonskilde. Det var her menigheten hentet ideer til menighets-strategi, cellegrupper, ledertrening, visjonstenkning, barneopplegg og dramastykker, for å nevne noe. Mange dro flere turer til Chicago og lot seg begeistre. Enda flere har i årene etterpå deltatt på årlige Global Leadership Summit i vårt område, med taler fra konferansen i Willow Creek overført på storskjerm.

Metoo-anklager

I vår skjedde dramatiske ting. I kjølvannet av metoo-kampanjen stod kvinner frem med anklager om at de har vært utsatt for grenseoverskridende seksuell adferd fra Bill Hybels sin side. Han valgte å gå av noen måneder før han hadde planlagt. De første meldingene tydet på at menigheten med lederskapet i spissen slo ring om Hybels og trodde på han når han i hovedsak avviste anklagene. Dette var nemlig ikke nytt for eldsterådet. En intern granskning ble gjort etter at de første meldingene kom på deres bord allerede i 2014.

Nylig gikk både eldsterådet og de to nye hovedpastorene av. De har nå kommet til at anklagene var troverdige. De erkjenner at de ikke skulle ha trodd mer på Hybels enn på kvinnene. De forsøker å legge til rette for en ryddig prosess fremover, og har klokelig kommet til at den må ledes av personer med nødvendig tillit.

For noen uker siden sa Missy Rasmussen fra det avtroppende eldsterådet blant annet følgende fra podiet i Willow Creek til de kvinnene som har kommet med anklager og bekymringsmeldinger: 

"Selv om vi trolig aldri vil vite for sikkert alt om hver enkelt historie, har vi ingen grunn til å ikke tro på dere. Vi beklager at våre første uttalelser var så ufølsomme, defensive og beskyttende overfor Bill. Vi oppfordrer Bill til å erkjenne sin synd og offentlig be om unnskyldning.”

I hennes lengre innlegg er det mye god etterpåklokskap. Og for mange kommer nok dette alt for seint, gitt den kunnskap eldsterådet har sittet med over flere år. Dette er likevel ikke en tid for hovmod. Like lite som det er en tid for å bagatellisere eller unnskylde.

Er da alt vi har lært av Bill Hybels og Willow Creek verdiløst? Er dette bare en bekreftelse til alle kritikere som ristet på hodet over at ByMenigheten og mange andre norske menigheter har hentet så mye ideer og inspirasjon fra Willow Creek?

Jeg håper det er mulig å ha flere tanker i hodet samtidig. De vil jeg oppsummere i seks punkter:

1. Det er en tid for sinne, skuffelse og oppgjør.

Ett av de forbilder jeg og mange har hatt som leder, prest og forkynner, har misbrukt sin tillit grundig overfor mange kvinner. Jeg innrømmer at det nå vil være vanskelig å høre igjen taler og plukke ned bøker jeg har i bokhyllen av Bill Hybels. Det vil ta tid for han å gjenopprette tillit, særlig fordi han så langt ser ut til å benekte det aller meste. Det gjør veien til forsoning lengre.

2. Bill Hybels har utvist et bemerkelsesverdig lederskap gjennom førti år i Willow Creek.

Han har hatt enorm innflytelse på menighetstenkning og ledelse i alle verdensdeler. Alle som har opplevd hans veiledning og omsorg for menigheter og ledere i kirke og samfunn, behøver ikke å kaste vrak på alt de har lært. Også her gjelder prinsippet om å prøve alt og holde fast på det gode.

3. I disse tider kan det forrige punktet oppfattes som en bagatellisering.

Som om alt det gode Bill Hybels har gjort på andre områder, kan utligne eller unnskylde det han har gjort overfor disse kvinnene. Slik er det ikke ment, og slik må det ikke forstås.

4. Det siste året har vi blitt vant til å høre om metoo-skandaler i offentligheten, også i kirken.

Alle som kjenner godt til menighets- og organisasjonsliv vet at vi ikke kan slå oss på brystet og hovere. Eksemplene er alt for mange også hos oss. Vi må forberede oss på at flere kommer til overflaten. Og vi skal være glade for at lyset slås på. Det er nødvendig at bevisstheten om åndelige lederes feilbarhet og fallgruver styrkes. Jeg tror det fører til at det blir vanskeligere å falle på dette området. Menighetsledere, og særlig vi som er menn, lærer at vi stadig må jobbe med våre holdninger og rutiner for hvordan vi omgås mennesker av annet kjønn, både i tjenesten og privat. Vi trenger også mennesker rundt oss som utfordrer og ansvarliggjør oss regelmessig på vår livsførsel.

5. Vi må unngå å snakke lettvint om tilgivelse. Og vi må ikke blande sammen tilgivelse og tillit.

Alle begår vi synder. Nåden og tilgivelsen i Kristus er tilgjengelig for alle som ber om det. Tilgivelse fra mennesker er noe som kan ta tid og som vi ikke uten videre kan kreve. Å inneha en åndelig lederposisjon er ingen menneskerett. Det krever tillit og en annen form for prosess. På dette området har Stavanger bispedømme jobbet grundig over flere år, og vår menighet har lagt bispedømmets retningslinjer til grunn for vår menighet.

6. Også før de siste hendelsene i Willow Creek, er det mange, også i ByMenigheten som er blitt mer nøkterne til å ha megakirker i USA som forbilde.

Jeg merker en sunn skepsis til den innflytelsen enkeltpersoner på toppen ofte får i slike kirker. Fallhøyden blir så stor. Kanskje kan vi merke oss at en hver vekst skjer under kraftig motstand fra en som gjør alt han kan for å hindre oss. Åndelige ledere vil alltid være utsatt, trolig enda mer når ansvaret, makten og innflytelsen øker, og de oppnår stor anerkjennelse og berømmelse. Lykkes motstanderen i sitt angrep på disse, gir det ofte så stor effekt. Men både i store og mindre menigheter gjelder det at åndelige ledere står minst mulig alene. Og makten og innflytelsen må være begrenset av gode rammer og strukturer.


(Dette er en noe bearbeidet versjon av et innlegg publisert på Vidar M. Bakkes blogg.) 

 

Gå til innlegget

NMS og konformitetskulturen

Publisert 6 måneder siden - 879 visninger

Det eksisterer en konformitetskultur i Den norske kirke, ganske ulik den som finnes andre steder, for eksempel i den danske folkekirken. En konformitetskultur bidrar effektivt til å usynliggjøre reelle konfliktlinjer. Min egen misjonsorganisasjon, NMS, bidrar nå til å bygge opp under en slik kultur ved den linjen ledelsen har lagt seg på etter innføringen av en ny ekteskapslære i kirken.

I innlegget «NMS og Den norske kirke», skrevet av generalsekretær Jeffrey Huseby og leder for seksjon menighet i NMS, Sven Ebbel Skjold, fastholder de at NMS "ikke har endret synet på ekteskapet som en gudgitt ordning mellom én kvinne og én mann". (Verdidebatt.no, 12.3.2018).

Flott, tenker jeg. Men resten av innlegget forvirrer. De skriver om innføringen av likekjønnet vigsel i Dnk: ”Vi mener at vi ikke behøver å mene noe om alle spørsmål som kirkene må ta stilling til ettersom vi ikke er et kirkesamfunn”. Så mener altså NMS noe om den nye ekteskapslæren, men samtidig må vi forsikre oss om at vi ikke mener noe med det?

NMS sitt samlivsetiske dokument fra 2008 ble gjennomgått og bekreftet som fortsatt gjeldende i organisasjonen så sent som for to år siden. Hvis dokumentet egentlig ikke har noen praktisk betydning for liv og lære i organisasjonen, vil det ikke da være mer ryddig å skrote dokumentet enn å la det ligge og støve i skrivebordsskuffen?

Eller sagt på en annen måte: Kan jeg ikke lenger forvente at det samlivsetiske dokumentet fra 2008 er så viktig at det benyttes som plattform for undervisning og forkynnelse om samliv i NMS-sammenheng, både i møte med barn, unge og voksne? Er det faktisk litt problematisk om jeg selv på NMS sine vegne skulle finne på å dra det fram? For da blir jeg vel rammet av advarselen om å ”skape en splittende kultur”? En slik beskyldning er det bare de færreste av oss som orker å leve med særlig lenge, før vi klokelig finner en annen organisasjon å arbeide gjennom.

Blant dem som var på Årskonferansen til Frimodig kirke i Oslo i går, traff jeg mange med tilknytning til NMS. Vi er fortsatt i Dnk. Vi ber ikke NMS om å bryte samarbeidet. Derimot oppfordrer vi NMS til å vise større frimodighet på den samlivsetiske plattformen organisasjonen har, nettopp i en tid der mange i kirken savner åndelig lederskap.

Vi ber ikke NMS-ledelsen om å føre åpen kamp mot Dnk til en hver tid og på alle arenaer. Selvfølgelig er det også mye vi kan samarbeide om både innad i NMS og i samarbeidet med Dnk som ikke direkte berører denne konfliktlinjen. Men personlig savner jeg mer av en ”kritisk-solidarisk holdning”, slik jeg i sin tid lærte at vi i Feltprestkorpset skulle ha til det systemet vi var en del av i Forsvaret.

Jeg mener NMS bør mene noe med at vi mener noe om ekteskapslæren. Bibelens klassiske lære om ekteskapet er nemlig ikke perifer og utdatert. Det krever en særskilt fortolkningsakrobatikk å løsrive Jesu evangelieformidling fra hans undervisning om ekteskapet som Guds gode ordning. Kan den ikke løsrives fra evangeliet og Guds gode vilje med mennesket, kan den heller ikke løsrives fra misjon og spørsmålet om menneskers frelse.

Selvfølgelig er det kontroversielt å si og mene dette i dag. Men spør våre forfulgte trossøsken som NMS støtter i Egypt og andre steder om konformitet med samfunnets normer er veien å gå for at den kristne troen skal overleve og overleveres!

Som en venn med utenlandsk bakgrunn sa til meg nylig: ”Dere nordmenn er så redde for å skape dårlig stemning”. Det er den litt klamme følelsen jeg sitter igjen med etter å ha lest innlegget fra NMS-ledelsen.

Vidar Mæland Bakke
Nestleder i Frimodig kirke
og frivillig forkynner i NMS

Gå til innlegget

#MeToo og syndens tidsalder

Publisert 8 måneder siden - 558 visninger

#MeToo er ikke uttrykk for noe egentlig nytt i menneskets historie. Mennenes hang til å misbruke sin kjønnsbaserte makt til å trakassere og utnytte kvinner, særlig på det seksuelle området, har fulgt alle kulturer og samfunn i tusenvis av år. Men vi kan være glade for at vi lever i en tid der menn ikke så lett vil kunne holde på uten at noen sier i fra. Og det er kanskje nytt?

Jeg vil skrive litt om “MeToo” i syndens tidsalder. Og den som måtte tro at den tidsalder nettopp har startet, tar feil. Den startet allerede i urhistorien. Alt var ikke bedre før. Synden finner bare nye forkledninger.

"Det er ikke noe nytt at menn med makt bruker sin innflytelse til å skaffe seg sex. Det som er nytt, er at vi ikke lenger har noen standard å måle det mot, ikke noe språk å bruke", skriver Ole Petter Erlandsen i det viktige innlegget #MeToo og de manglende grensene". En viktig presisering som jeg gjerne vil utdype, så vi ikke forledes til å tro at mennenes maktmisbruk på det seksuelle området skyldes "det grenseløse samfunnet". 

Mange kan sitere utenat hva som står i Johannes 3,16. Men hva med 1. Mosebok 3,16? Det er et noe dunkelt ord fra syndefallsfortellingen, en fortelling som vi prester muligens ikke besøker så ofte som før. Fortellingen er tidsløs og har mye å si inn i vår tid.

«Til kvinnen sa han:(…) Du skal begjøre din mann, og han skal herske over deg.» (3,16)

Ordene forteller noe om at de dystre konsekvensene av syndefallet rammet kjønnene på ulikt vis. Akkurat hva som ligger i den første delen av setningen, «du skal begjære din mann», vil jeg ikke spekulere i her. Men uttrykket «han skal herske over deg», er ganske åpenbart.

Ordet «herske» er negativt ladet, og har ingenting med Guds opprinnelige vilje med relasjonen mann og kvinne å gjøre. Det er snarere en slags uhyggelig lovmessighet i kjølvannet av den ubalansen som kom inn i skaperverket allerede fra tidenes morgen.

#MeToo er derfor heller ikke uttrykk for noe egentlig nytt i menneskets historie. Mennenes hang til å misbruke sin kjønnsbaserte makt til å trakassere og utnytte kvinner, særlig på det seksuelle området, har fulgt alle kulturer og samfunn i tusenvis av år.

Og det triste er: Kirken har ikke vært fritatt for disse konsekvensene, snarere tvert i mot. Teologisk sett er det mulig å si at Johannes 3,16 bryter forbannelsen i 1. Mosebok 3,16. Jesu død og oppstandelse gir løfter om en ny tid med forsoning og likeverd også mellom kjønnene. Men syndens favntak slapp aldri så lett. Alt for mange av kirkens menn, alt for mange kristne ektemenn har krenket og herset. Noen har til og med trodd at de hadde fått tillatelse til det av Gud.

Mitt poeng her er ikke å bagatellisere #MeToo-avsløringene. Heller ikke å antyde at dette bare er noe vi må leve med. Snarere tvert i mot. Jeg påpeker vel bare at syndens tidsalder ikke begynte da mennesker sluttet å leve i konvensjonelle ekteskap. Alt var ikke bedre før. Vi skal heller være glade for at vi lever i en tid der menn ikke så lett vil kunne holde på uten at noen sier i fra. Og det er kanskje noe nytt?

Samtidig avslører MeToo-kampanjen noe viktig som kanskje mange ikke forutså: Den frihet fra maktmisbruk som liberale krefter lovet kvinnen dersom hun kunne bryte ut av den konvensjonelle ekteskapsrammen, den var bare nok et bedrag fra slangen! I det grenseløse samfunnet er ikke kvinnen blitt friere, det er heller motsatt! Maktmisbruket har bare fått nye områder å utfolde seg på.

Det går an å bli mismodig av dette. Håpet ligger fortsatt i Kristi oppstandelse. Forbannelsen er brutt. Johannes 3,16 har kimen i seg til å trumfe 1. Mosebok 3,16. Skaperverket skal fornyes. Gud kan forsone og helbrede det som har gått i stykker mellom kvinne og mann. Menn må ta ansvar for sine handlinger. Både samfunnet og kirken skal være glade for at lyset slås på slik at det blir vanskeligere å falle. Kvinner kan få reise seg. Guds rike er her allerede. Vi skal bare være forsiktig med å tro at dette riket uten videre kan identifiseres med kirken.

Gå til innlegget

Kirkelige valg og ny trossamfunnslov

Publisert 9 måneder siden - 287 visninger

Takk til Karl Øyvind Jordell for hans kommentarer til Frimodig Kirkes høringsuttalelse til forslaget om ny trossamfunnslov.  Frimodig kirkes utgangspunkt er at den nye loven bør legge til rette for gode rammer for kirkens liv, men ikke brukes til å styre kirkens videre utvikling.

(Dette innlegget er svar på spørsmål fra Karl Øyvind Jordell til Frimodig kirkes høringssvar.)

Denne saken dreier seg om hva en rammelov bør inneholde, og om hvilke bindinger Stortinget kan gi for Den norske kirke (heretter: kirken) etter 2012/2017, ikke minst sett i et trosfrihets- og likestillingsperspektiv.

Det spørsmålet Jordell stiller oss, om «valg i de år da det ikke holdes offentlige valg», evt. om vi vil ha «en helt annen ordning», har vi – så langt – ikke drøftet i styret. Men det er naturlig å peke på den tidligere ordningen, hvor de lokale, kirkelige valg skulle avholdes innen en gitt frist. I dette systemet vil en viss lokal variasjon i avviklingen være både mulig og ønskelig. Det er betydningen av den lokale kirkens rettssubjektivitet og reelle tyngde i kirkens organisasjon, som har vært vårt viktigste anliggende i høringssaken.

Vi vet alle at «demokratisering» var det vilkåret som (noen) politikere stilte for å løsne båndene mellom kirke og stat, og svaret på dette vilkåret var direkte valg nært opp til de politiske. Det sikret fokus og oppslutning, og deretter et slags folkelig mandat til viktige veivalg for kirken.

Det er dette grepet på kirkens videre utvikling departementet nå vil sikre, og det uten i det hele tatt å stille spørsmål til høringsinstansene om saken. Tvert imot får vi inntrykk av at det motsatte er tilfelle, fordi det sies at «bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling og valg» «overlates» til Kirkemøtet å fastsette.

Men nå vil altså departementet at Stortinget skal gi en lov som binder kirken til en ordning som et enstemmig Stålsett-utvalg avviste, og vel og merke: Det ble avvist fordi dette bryter med fundamentale prinsipper i relasjonen mellom staten og tros- og livssynssamfunnene. Stortinget må altså i framtida – i en såkalt fristilt kirke – forandre loven for å endre på dette.

Norge har sluttet seg til internasjonale konvensjoner der en avstår fra statlig innblanding i hvordan trossamfunn velger sine ledere. Lovforslaget overser det faktum ved å detaljregulere hvordan valget skal foregå.   

Kirkelige organer har bedt om en kortfattet rammelov som svar på Grl. § 16 sine formuleringer om saken. Frimodig kirke mener at en slik lov skal legge til rette for gode rammer for kirkens liv, men ikke brukes til å styre kirkens videre utvikling. Saken har derfor både en side innover mot kirken, men også utover i en konsekvent og positiv religionspolitikk.

Vi må ikke havne i en situasjon der de mange henvisninger til kirkens særstilling resulterer i fortsatte bindinger for kirken, mens de religionspolitiske prinsippene primært er noe som gjelder de øvrige tros- og livssynssamfunnene.

 

Gå til innlegget

Soknenes status i ny trossamfunnslov

Publisert 9 måneder siden - 349 visninger

Styret for Frimodig kirke er av den oppfatning at den nye loven for tros- og livssynssamfunn i praksis styrker Kirkemøtets myndighet på bekostning av den myndighet soknet tidligere har hatt, i følge lovverket. I vårt høringssvar sier vi også nei til forslaget om at kirkelige valg holdes samtidig med og i umiddelbar nærhet av offentlige valg.

I høringssvaret fra styret i Frimodig kirke har vi valgt å avgrense oss til å kommentere punktene 19 og 23 i vedlegget til høringsnotatet. Disse punktene refererer til kap. 8 i høringsnotatet og § 9 og § 11 i lovutkastet.

1) Vi støtter det fundamentale premisset om at soknet skal føres videre som selvstendig rettssubjekt i den nye loven, men mener lovutkastet er alt for vagt når det gjelder ansvarsforholdet mellom Den norske kirke som nasjonalt rettssubjekt og det enkelte soknet.

I høringsnotatet s. 72 skriver Departementet at det ”ikke (har) et mål om å forrykke den gjeldende balansen mellom ulike elementer i kirkeordningen.” Det vises til at Den norske kirke ble etablert som eget rettssubjekt i 2017, mens soknets rettslige stilling allerede ble klargjort i kirkeloven av 1996, basert på soknets århundrelange historie. Det nye nå er altså ikke soknet som rettssubjekt, men at avgjørende myndighet er overgitt fra staten til Kirkemøtet.

Vår oppfatning er at den nye loven i praksis styrker Kirkemøtets myndighet på bekostning av den myndighet soknet tidligere har hatt, i følge lovverket.

Soknene lovfestes i § 9, men i denne bestemmelsen gis ikke soknet noe innhold eller oppgaver. Soknenes status som handlende subjekt blir ikke synliggjort. Det vil kun være Kirkemøtet som kan vedta hvilke oppgaver og ansvar soknet kan få. I likhet med bl.a. Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) mener vi at lovforslagets omtale av forholdet mellom soknet som rettssubjekt og rettssubjektet Den norske kirke for ensidig peker i retning av Kirkemøtet som avgjørende myndighetsorgan.

Den norske kirke bør være en ”kirke nedenfra”, bestående av medlemmer som gjennom kirkevalg og annen aktiv deltakelse i det lokale menighetslivet og dets organer, menighetsråd og menighetsmøte, beholder en stor grad av innflytelse og selvbestemmelse. Vi er kritiske til en utvikling som peker mot en mer sentralstyrt kirke, på bekostning av en lokal menighetsforankret kirke.

Et konkret eksempel på en svekking av soknets myndighet er etter vårt skjønn den såkalte ”liturgimyndigheten” som omtales i høringsnotatet 8.3.3., s. 77. Departementet foreslår at Kirkemøtet skal fastsette kirkens grunnlag og lære på trossamfunnets vegne og formulerer Lovutkastets § 10 første ledd slik: ”Kirkemøtet fastsetter kirkens grunnlag og lære og alle liturgier og gudstjenstlige bøker.” Vi finner det underlig at Departementet i kommentarer til dette punktet på den ene siden drøfter spørsmålet om andre organer enn Kirkemøtet skal kunne opptre på det nasjonale rettssubjektets vegne, (jf. setningen ”Dette er ikke til hinder for at Kirkemøtet fastsetter særlige regler for behandling av læresaker, som for eksempel involverer og legger myndighet til biskopene eller Bispemøtet”, s. 77), men velger å ikke kommentere det betente spørsmålet om soknet som selvstendig rettssubjekt har mulighet til å ta stilling til om nye liturgier vedtatt av Kirkemøtet skal tas i bruk (innføres) i det lokale soknet. I den nåværende Kirkelovens § 9, sies det ettertrykkelig at ”menighetsmøtet avgjør saker om innføring av gudstjenstlige bøker i kirken…” Dette har vært et kjernepunkt i forståelsen av soknets myndighet. Men i forslaget til ny lov overlates det i praksis til Kirkemøtet å avgjøre om det fortsatt skal være slik. Det representerer i seg selv en svekkelse av soknets myndighet.

 Styret i Frimodig kirke er følgelig av den oppfatning at ansvarsforholdet mellom soknet og Kirkemøtet som rettssubjekter bør nærmere utredes og avklares før den nye trossamfunnsloven vedtas av Stortinget.

2) Frimodig kirke sier nei til forslaget om at ”kirkelige valg holdes samtidig med, og i lokaler i umiddelbar nærhet av, offentlige valg” (§ 11 i utkastet).

Det er svært kritikkverdig at dette punktet ikke er synliggjort i de spørsmål høringsinstansene blir bedt eksplisitt om å ta stilling til, da det kommer direkte i konflikt med et annet punkt høringsinstansene blir bedt om å uttale seg om, nemlig pkt 19:

”Det skal overlates til Kirkemøtet å fastsette nærmere bestemmelser om kirkens organisering, kirkelig inndeling, kirkelige organer og valg til disse”.

Her bryter lovforslaget med en samlet innstilling fra Stålsett-utvalget, der det sies på s. 136 (i NOU 2013:1): «(Men) utvalget vil på prinsipielt grunnlag konkludere med at det for framtiden ikke bør legges opp til at valg i Den norske kirke, eller noe annet tros- og livssynssamfunn, kobles sammen med de offentlige valgene, verken i form av samlokalisering eller felles tilrettelegging og presentasjon.» Tanken om å holde kirkelige valg samtidig og på samme sted som offentlige valg har åpenbart en intensjon om å bidra til å knytte ”folket” og ”kirken” sammen. Det er samtidig uunngåelig at dette blander politikk og trossamfunn sammen på en uheldig måte. Hva et trossamfunn selv velger å gjøre i dette spørsmålet, bør ikke staten legge seg opp i. Men en slik sammenkobling i lovverket, tar ikke tilstrekkelig hensyn til lovens intensjon om å være en rammelov, som ikke skal gripe inn i trossamfunnets eget indre selvstyre.

”Frimodig kirke” er et nettverk innenfor Den norske kirke, stiftet 17. Mars 2017, bestående av 325 medlemmer, herav prester, andre kirkelig tilsatte og frivillige ledere. Nettverket har kontaktpersoner i alle bispedømmer og det er etablert regionale grupper i 8 av 11 bispedømmer. Mer informasjon om nettverket finnes på våre websider www.frimodigkirke.no . Vi er ikke oppført som høringsinstans på departementets hjemmesider, men har benyttet oss av retten til å svare på den åpne høringen.


For styret i Frimodig kirke,

 

Svein Granerud, leder

Vidar Mæland Bakke, nestleder

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 8 timer siden / 347 visninger
13 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 8 timer siden / 211 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 8 timer siden / 822 visninger
2 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 8 timer siden / 690 visninger
1 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 17 timer siden / 585 visninger
2 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 17 timer siden / 159 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Opprop til dugnad
1 minutt siden / 2267 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Pisken svinges i feil retning
5 minutter siden / 257 visninger
Elise Skarsaune kommenterte på
Kall til samling
8 minutter siden / 225 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Skinne klart
23 minutter siden / 585 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Opprop til dugnad
23 minutter siden / 2267 visninger
Muhammad Yasser Shafeian kommenterte på
Mer enn én Gud
23 minutter siden / 1705 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Nådens evangelium
25 minutter siden / 347 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 347 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 1 time siden / 347 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Mer enn én Gud
rundt 2 timer siden / 1705 visninger
Dag LIEUNGH DAG Lieungh kommenterte på
Nådens evangelium
rundt 2 timer siden / 347 visninger
Les flere