Vidar Mæland Bakke

Alder: 43
  RSS

Om Vidar Mæland

Prest og daglig leder i ByMenigheten - Sandnes, en valgmenighet i Den norske kirke. Nestleder i sentralstyret for Frimodig kirke - et nettverk for bekjennelse, disippelskap og fornyelse i Den norske kirke
I tilknytning til jobben som prest, jobber jeg også som coach og skriver på SpiresPlass.no.

Følgere

Hva uenigheten handler om

Publisert rundt 7 timer siden - 628 visninger

Ekteskapsteologi handler ikke om menneskers evne til å elske, eller om menneskers rettigheter.

Vi vil takke både leder i Åpen Folkekirke, Gard Realf Sandaker-Nielsen og Therese Utgård fra Åpen Folkekirke Møre for ryddige og oppklarende svar i den debattrunden vi nå har hatt. Vi har fått en bekreftelse på at Frimodig kirke og andre lokale aktører i kirkelandskapet fortsatt har full frihet til å invitere til arrangementer med basis i eget mandat og formål.


Fra vår side
presiserer vi gjerne at vi selvsagt må tåle kritikk for det vi står for og måten vi utfører oppdraget vårt på innenfor Den norske kirke. Det gjør oss om mulig til en bedre aktør. For oss var dette aldri sakens kjerne.

Så vidt vi vet ”hemmeligholdes” ingen arrangementer i Frimodig kirkes regi. Avhengig av et arrangements karakter og funksjon vil det derimot være ulik grad av åpen annonsering i offentlige medier. Det er noe ganske annet. Flertallsvedtaket på siste Kirkemøte om innføring av en ny ekteskapsteologi i vår kirke, har skapt et svært krevende samarbeidsklima i mange lokalmenigheter. I noen deler av landet vil det være et større behov enn andre steder for arenaer og møteplasser på det kirkelige mindretallets premisser. For mange handler det om å beholde frimodigheten og motivasjonen i sin lokale sammenheng. Her uttaler vi oss på generelt grunnlag.

Gard Realph Sandaker-Nielsen forsøker å oppsummere noe av uenigheten i Dnk etter innføringen av ny ekteskapslære blant annet slik: «Det er ikke lett å leve med uenighet i så fundamentale spørsmål som synet på ekteskapet, samliv, LHBT og deres evne til å elske.» Men er det her uenigheten ligger, Sandaker- Nielsen? Å karakterisere eller å ha synspunkt på noens evne til å elske bør ikke være del av denne debatten på noen side. Det er nettopp derfor vi prøver, i etterrettelighetens navn, å holde det utenfor. Dette er en debatt om det teologiske fundamentet for den læren kirken skal ha i forbindelse med ekteskapet.

Dersom ledelsen i Åpen folkekirke ønsker å la debatten handle om hvem som er offer, hvem som dominerer og hvem som har evne til å elske, da mister utvekslingen verdi og interesse.

For ekteskapsteologi handler ikke om menneskers evne til å elske, eller om hvilke rettigheter vi har som mennesker. Gud har skapt oss med stor frihet til å gå vår egen vei, om vi ønsker det. Som kirke er vi imidlertid forpliktet på Skriften. I kirken er vi forpliktet annerledes enn i samfunnet ellers.

Vi tror på en god Gud, og vi tror at uten å forholde oss til hans ord, blir det nokså meningsløst å kalle seg kirke. Dersom vi bare plukker ut de delene av Skriften som harmonerer med det samfunnet ellers mener, har vi en tilnærming som gjør mennesket til normgiver. I Den norske kirke møter vi mange som kjenner seg fremmedgjort av en forkynnelse der menneskers erfaringer er blitt en viktigere autoritet enn Bibelen.

Den nye læren om ekteskapet er som kjent vedtatt av Kirkemøtet og, som Sandaker- Nielsen minner oss om, selvfølgelig demokratisk legitim i Den norske kirke etter gjeldende praksis.

Frimodig kirke støtter samtidig mindretallet i den prinsipielle oppfatningen av flertallsvedtaket som kirkesplittende. Uten forankring i Guds ord er den nye læren fremmed for talløse mennesker i Dnk og i den verdensvide kirke. Vår forpliktelse går dypere enn til Den norske kirke i denne saken, vi har et kall til å minne om Guds ord som en høyere autoritet enn både Kirkemøtet og Bispemøtet.

Sammen forsøker vi å lete etter rommet for å bevare og formidle en frimodig klassisk teologi innenfor det som fortsatt er vårt åndelige hjem. Det er ingen som har påstått at det er lett å være uenige om så dyptgripende spørsmål. Men uenigheten handler ikke om noens evne til å elske.


Vidar Mæland Bakke, Nestleder i Frimodig kirke 

Sofie Braut, styremedlem i Frimodig kirke 

Gå til innlegget

Berggrens konklusjon er gal

Publisert 8 dager siden - 996 visninger

Jeg tror Berggrens konklusjon er gal. Det er ingen stor trussel at kirkens folk fremstår som kjedelige. Den virkelige trusselen er at kirken ikke lukter av Kristus-etterfølgelse og annerledeshet. 

"Det er ikke sekularisering som er trusselen, men at vi kjeder folk. Det handler ikke om image, men om relevans", fastslår Arne Berggren i sin siste spalte, og gikk, gjesp, plutselig fra å være interessant og reflektert, til å bli bare en i den lange rekken av kjedelige, forutsigbare, bedrevitende medie-intellektuelle med tilsynelatende manglende distanse til vår egen individualistiske, postmoderne, underholdningsfikserte og forbrukerorienterte kultur. Jeg håper jeg har misforstått han. Men slik fremstod han for meg med sin konklusjon.

Når det er sagt, så behøver det ikke være et problem at jeg synes Berggren fremstår som kjedelig. Kjedsomhet er en høyst subjektiv tilstand, sterkt påvirket av kulturen jeg lever i. Hva jeg synes er kjedelig, er ganske uinteressant i det store og det hele. Og når kulturen vår sier at noe er kjedelig og irrelevant, tror jeg vi gjør oss selv en bjørnetjeneste hvis vi som kirke gjør det til et mål i seg selv å være interessante og relevante, på kulturens premisser. Er det ikke helst det motsatte som da blir resultatet?

Jeg tror Berggrens konklusjon er gal. Det er ingen stor trussel at kirkens folk fremstår som kjedelige. Den virkelige trusselen er at kirken ikke lukter av Kristus-etterfølgelse og annerledeshet. 

Det er ved å betrakte Jesus og tilbringe så mye tid sammen med han som mulig at vi kan begynne å ligne ham. Resultatet vil oftest være radikal bibelavhengig annerledeshet, forankret i en trygg indre identitet. Da ender vi kanskje opp med å være fremmedartet, kanskje litt sære, kanskje kontroversielle i denne rådende kulturens øyne. Det er i så fall ikke noe nytt. 

Kirken har trengt slike motkulturelle trender før, som ørkenfedrene på 300-tallet. Selvfølgelig framstod de som kjedelige og irrelevante for det store flertallet av folket. Men sannsynligvis reddet de kirken fra å gå helt opp i samtidskulturen og langsomt forsvinne.

Det er slike motkulturelle stemmer kirken trenger. I den grad de finnes, er jeg usikker på om de vil være særlig interessante for norske medier. Kanskje er det heller ikke der de først og fremst skal være?

Gå til innlegget

Hva mener Åpen Folkekirke?

Publisert 9 dager siden - 834 visninger

Vi mener at Åpen Folkekirkes ledelse burde la seg inspirere av biskopen og selv komme med en klargjøring.

Takk til biskop Halvor Nordhaug som i Vårt Land , 12. oktober, kommer med en tydelig presisering og klargjøring av Kirkemøtets vedtak om to syn i ekteskapslæren. Biskopen kommenterer saken i Møre bispedømme der en lokal arrangør av et seminar om temaet møtte sterk kritikk fra blant andre Åpen Folkekirkes Therese Utgård for at hennes syn ikke skulle presenteres den kvelden.

Først og fremst skal Nordhaug ha ros for at han nok en gang tar jobben med å gå inn i en slik sak, der andre fra kirkens ledelse oftest skygger banen.

Vi mener at Åpen Folkekirkes ledelse burde la seg inspirere av biskopen og selv komme med en klargjøring. Selv om det omtalte arrangementet på Møre ikke stod for Frimodig kirkes regning, arrangerer vi tilsvarende seminarer andre steder i landet, bl.a. med Bjørn Helge Sandvei som foredragsholder. Det er viktig for oss å vite om vi kan gjennomføre denne typen arrangementer uten at Åpen Folkekirke sår tvil om at dette er greit og legitimt.

Selvfølgelig kan vi også både arrangere og delta på arrangementer som i større grad presenterer flere syn. Det har også Sandvei gjort. Men kan vi stole på at det fortsatt er rom for å arrangere møter helt og fullt på egne premisser, slik ganske sikkert også Åpen Folkekirke kommer til å gjøre? Vi er interesserte i å høre hva Åpen Folkekirke egentlig mener i denne saken.

Vidar Mæland Bakke, nestleder i Frimodig kirke og Sofie Braut, styremedlem i Frimodig kirke

Gå til innlegget

For alle dem som blir

Publisert 15 dager siden - 459 visninger

Valgmenighetsordningen er på ingen måte perfekt. Den er under utvikling. Det jobbes med den fra Kirkerådet sin side akkurat nå. Men nå trenger vi noen som legger vekk alle innvendingene, søker sammen og gjør forsøk!

Som prest i den så langt eneste valgmenigheten i Den norske kirke, ByMenigheten – Sandnes, får jeg fra tid til annen spørsmål om dette er en mulighet for flere, andre steder i landet. Hvorfor stopper det oftest med disse nysgjerrige spørsmålene? Når kommer det et konkret initiativ, for eksempel i Bergens-området? Der har i hvert fall biskopen gitt svært positive signaler. Det later isteden til at det er friere bedehusforsamlinger som har mest vind i seilene. Skepsisen jeg møter tar ofte utgangspunkt i følgende spørsmål:

- Hva er vitsen med valgmenighet når du er underlagt biskopens tilsyn?

- Hvordan kan man klare å drive en menighet uten støtte fra staten?

- Vil ikke valgmenighet bare være et byfenomen? Hva med oss som bor i bygdene?

Jeg mener at dette er skjær i sjøen som det bør være mulig å navigere i forhold til. Men da må noen på lokalplan våkne og ta initiativ nedenfra. Valgmenighetsordningen er på ingen måte perfekt. Den er under utvikling. Det jobbes med den fra Kirkerådet sin side akkurat nå. Nå trenger vi noen som legger vekk alle innvendingene, søker sammen og gjør forsøk!

Biskopens tilsyn

Mange framhever biskopens tilsyn som et avgjørende problem. Valgmenighetene må stå under tilsyn av biskopen i det bispedømmet hvor de holder til.

Jeg tror vår tid kaller på en viss grad av pragmatisme i tilsynsspørsmålet. Velger vi som prester å alltid ri prinsipper i enhver sammenheng, støter vi på det første og beste skjæret ganske raskt. Den gode leia går ikke alltid rett fram. Jeg tror ikke nødvendigvis det er eneste løsning å forlate en kirke fordi man ikke har læremessig tillit til sin biskop. En alternativ tilsynsmodell eller modell med såkalte “flying bishops” ser ikke ut til å vinne gehør i Den norske kirke nå. 

Supplerende tilsynsmodell

Da har jeg større tro på det vi i det kirkelige nettverket Frimodig kirke kaller en supplerende tilsynsmodell. Da anerkjennes biskopens formelle tilsynsmyndighet, men man tillates som prester og i vigslede stillinger å være tilknyttet en åndelig veiledning som et supplement. I Frimodig kirke er vi i startfasen med å etablere en slik veiledertjeneste, og vi vet at for noen vil denne veilederen fungere som en supplerende tilsynsmann - eller kvinne. 

For egen del kommer jeg som prest fortsatt til å lytte godt og vurdere nøye alt som kommer fra biskopen, enten han/hun heter Ivar Braut eller noe annet. Det er mye bra ved å være knyttet til en kirkelig struktur, også når man er i mindretall eller er uenig på viktige punkter. Kirkelig enhet kan søkes på forskjellige måter, og det finnes måter å markere læremessig uenighet på, uten nødvendigvis å bryte kirkefellesskapet.


Et alternativ til å bryte kirkefellesskapet

Jeg mener valgmenighetsordningen åpner for et alternativ mellom det å bryte kirkefellesskapet og det å være i samme rom om ett og alt. Det er ryddig, klargjørende og, jeg vil påstå, konfliktdempende. Mennesker beholder frimodigheten, får mulighet til igjen å rette blikket utover, engasjere seg i tjeneste for andre og invitere til fellesskap. Tiden vil vise om ordningen blir utvidet og forbedret, eller om den snarere blir innskrenket. Noen svar får vi når Kirkerådet har avsluttet sitt pågående utredningsarbeid. Det kan kreve en viss porsjon mot å gå i gang med å starte en valgmenighet. Men hvorfor ikke forsøke? 

Både som prest og som menighet, mener jeg det finnes rom for å si nei til biskopens råd. En slik tanke er det også støtte i våre bekjennelsesskrifter for (CA 28). Jeg sier ikke noe her nå om hvor en slik grenseoppgang skal gå i hvert tilfelle. Det er slike spørsmål vårt nyopprettede teologiske utvalg i Frimodig kirke vil ha på dagsorden framover. Nettopp fordi denne grenseoppgangen ikke er enkel, ønsker vi å unngå at presten eller for den del menigheten overlates til seg selv. Å være tilsluttet et nettverk for støtte, oppmuntring og teologisk veiledning vil da være viktigere enn noen gang. Vi tror det vil komme slike nettverk innenfor Dnk. Kanskje får Frimodig kirke en rolle i dette, men det kan også vokse fram andre. 

Bare et byfenomen?

Valgmenigheter blir i beste fall et byfenomen, sier mange til meg, og mener vel med det å si at alternativet er dårlig for de fleste.

Det er mange velkjente grunner til at det kan være mer utfordrende å starte en valgmenighet i ei bygd enn i en by. Det ville ikke være unaturlig at den neste valgmenigheten startet i en by eller et større tettsted. Men hvis vi kikker oss over skulderen til andre kirkesamfunn som driver menighetsplanting ser vi at de ofte har sterke regionale knutepunkt som det i neste omgang startes mindre fellesskap ut fra.

Foreløpig har det vært tanken at en valgmenighet er regulert av kommunegrensene , men dette må kunne diskuteres. I vår menighet står tanken om cellegrupper/ huskirker sterkt. Det er mange menighetsfellesskap som må leve med at presten ikke er fysisk til stede til enhver tid. Men kanskje hun eller han kan være der 1-2 ganger i måneden. Jeg anbefaler selvsagt at presten er en integrert del av menighetsplantingen. Det er alltid en fordel. Men menighetsplantinger innen rammen av Dnk starter sjelden i dag med prestestilling i 100%. Man starter med det man har, og så øker man gradvis. I Bymenigheten startet vi med 20%, for så å gå opp til 50% osv.


Økonomi ikke det viktigste

Det er ikke prest og stab som er den avgjørende faktoren i en vellykket menighetsplante, i hvert fall skulle vi ikke alltid begynne der. Det trengs først engasjerte lekfolk som er glad i Jesus og som samles for å be og drømme.

I andre kirkesamfunn både i Norge, men ikke minst andre steder i verden, begynner man ikke med slike problemstillinger først. Det er ikke bare valgmenigheter som vil møte utfordringene med økonomi i tiden som kommer.

Alternativ til bedehusforsamling

Mange peker på bedehusforsamlinger . Det er mye av det beste i tradisjonen etter Hans Nilsen Hauge som også en valgmenighet kan bygge på. Men forskjellen er at valgmenigheten i større grad er en mellomløsning som har "kompetanse" til å utføre de oppgaver som også en soknemenighet ivaretar for sine medlemmer. Og dessuten bryter vi ikke kirkefellesskapet med det større trossamfunnet vi er en del av. Man tvinges til å føre dialog og ofte samarbeide på prosjektbasis med soknemenigheter. Likevel er det stor grad av frihet i uttrykksform, praksis og forkynnelse.


Slitesterke overgangsritualer i Den norske kirke

Jeg mener det er for tidlig å gi opp Den norske kirke allerede nå. Det er dessuten relativt få av de konservativt kirkeaktive som står klare til å melde seg ut av Den norske kirke og over i en menighetssammenheng som har brutt alle båndene. Mange blir værende, selv om hyrdene går. Det er ulike årsaker til dette. I en kommentar i Dagen viser Tarjei Gilje til behovet mennesker tross alt har for forankring og stabilitet i en omskiftelig tid. Vi skal ikke undervurdere betydningen av gode og slitesterke overgangsritualer og trygge liturgiske rammer for disse.

I en valgmenighet som vår ligger nettopp muligheten for å kombinere det beste fra Den norske kirkes ordninger med aktiv deltakelse i en friere sammenheng. Vi kan låne alle kirker innenfor Fellesrådets område. Vi avholder både dåp, konfirmasjoner, bryllup og begravelser. Vi ser verdien av at slike overgangsritualer beholder den høytid som blant annet liturgiene hjelper til. Samtidig har vi stor grad av frihet til å eksperimentere og benytte et mangfold av uttrykksformer i gudstjenestelivet forøvrig. Jeg håper denne dynamikken vil være mulig også i framtiden. Særlig hvis det bidrar til at flere mennesker tar imot Jesus som sin Herre og Frelser, og blir ført inn i et deltakende fellesskap som gjør disipler.


Pastoral og økonomisk startstøtte

Fra ByMenigheten – Sandnes sin side er vi innstilt på å gi både pastoral og økonomisk støtte i en oppstartsfase til dem som er interessert i å gjøre forsøk med valgmenighet. Ta gjerne kontakt for en god prat der vi snakker om muligheter, ikke bare om problemer!

Vidar Mæland Bakke
Prest i ByMenigheten - Sandnes
Nestleder i nettverket Frimodig kirke

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Abrahamsen kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
8 minutter siden / 1711 visninger
Therese Utgård kommenterte på
Hva uenigheten handler om
24 minutter siden / 628 visninger
Oddvar Hægeland kommenterte på
Livssynsnøytral ­er ikke verdinøytral
38 minutter siden / 1711 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
Hvorfor blir jeg?
40 minutter siden / 1681 visninger
Jan Bording kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1357 visninger
Ywe Carlzen kommenterte på
Restaurert Og Regresjonsfri Tro.
rundt 1 time siden / 351 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 1 time siden / 1357 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 1 time siden / 4642 visninger
Per Perald kommenterte på
Kva ville Månestråle gjort?
rundt 2 timer siden / 4642 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Ben Økland kommenterte på
Myten om KrF som et «borgerlig» parti
rundt 2 timer siden / 1357 visninger
Georg Bye-Pedersen kommenterte på
Når vil vi alle forstå Islam?
rundt 2 timer siden / 2785 visninger
Les flere