Sonja Bruholt

Alder:
  RSS

Om Sonja

Følgere

Derfor tilhører jeg sentrum-venstre.

Publisert over 1 år siden

Forrige valgkamp og valg ble skjemmet av spørsmålet om hvem KrF skulle støtte eller samarbeide med i regjering. Dette spørsmålet var så altoverskyggende at det egentlig er det eneste jeg sitter igjen med etter valget. Hva er politikken til de forskjellige partiene? Jeg synes ikke dette kom så veldig godt fram.

KrF bygger sin politikk på et kristent livssyn. Mange mener vi ikke skal blande politikk og religion, men de har ikke skjønt hva det er å ha en tro eller overbevisning - annet enn den de har selv. Å være en kristen (eller buddhist, muslim, jøde) er ikke noe du er i kirken (tempelet, moskeen, synagogen) på helligdagen. Det preger hele livet, alt jeg gjør. Fra valg av utdannelse, og ektefelle, til hvordan jeg bruker pengene mine og fritiden min. Det betyr ikke at jeg velger veldig annerledes enn en annen som ikke tilhører samme tro som meg, men det betyr at vi har forskjellig begrunnelse for hvorfor vi gjør det vi gjør.


Og det er i grunnen når jeg ser på slike ting, at jeg blir overbevist om at jeg er hører til sentrum-venstre i politikken. For på høyresiden, og jeg skal ikke skjule at det først og fremst er FrP jeg snakker om i norsk sammenheng, sier de at de er kristne. Jeg har ikke noe med å bedømme eller dømme andres tro. Det er en sak mellom Gud og den enkelte. Men jeg kan ikke se at FrPs politikk stemmer med kristen tro. For hva var det Jesus sa?

Han sa blant annet:Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere og be for dem som mishandler dere og forfølger dere.  (...) Om dere elsker dem som elsker dere, er det noe å lønne dere for? Gjør ikke tollerne det samme? Om dere hilser vennlig på deres egne, er det noe storartet? Gjøre ikke hednignene det samme? Vær da fullkomne, slik deres himmelske Far er fullkommen. (Matt 5, 43-48).

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. (Matt 7, 12.)


På høyresiden (FrP) opplever jeg det motsatte av dette. “Vi skal ta vare på hverandre” - men de mener “de som er norske, kristne, hvite.” Hvem som er “min neste” er begrenset til de som ligner på meg, de jeg har noe til felles med.

På venstresiden er det gjerne en del anti-kristendom, anti-religion. Men hva er politikken der? Jo, de vil ta vare på alle, de vil hjelpe dem som trenger det, her i Norge, og i utlandet. De kaller det kanskje ikke “nestekjærlighet”, i den røde politikken heter det “solidaritet”. For meg er det det samme. Jeg opplever at det er den røde siden i norsk politikk som fører ekte kristen politikk; å løfte opp de svake, dele rettferdig, løfte i flokk, bidra - ja, elske sin neste som seg selv. Mange kristne som heller til høyresiden, opplever jeg ser seg blind på at de blå bevilger penger til kirkene. Det er mulig vi får mer til kirkebygg og trosopplæring med blå enn med røde. Det er mulig Den norske Kirke beholder mer av sin dominans med blå enn med røde. Men blir landet mer kristelig når vi samtidig lukker øynene for nøden i verden? Når vi stenger grensene mest mulig, og synes vi har lykkes når det kommer så få flyktninger hit til landet som det aldri har gjort, samtidig som det aldri har vært flere på flukt i verden? Er det  å lykkes når vi sender unger tilbake til Afghanistan?


Jeg kan ikke være med på det. Vi har lyktes, ja, i å karre til oss, i å sikre oss selv - for en stund. Vi har lyktes i å mure oss inne så vi ikke ser. Men nøden er der.


Det MÅ ikke være kristelig for å være bra. Det er ikke bare kristne som har “skjønt det”. Arnulf Øverland sa i sitt dikt “Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.” Det har han så rett i. Derfor kan vi ikke late som det er greit at det er 65 millioner mennesker på flukt i verden - og stenge våre grenser fordi velferdssamfunnet vårt” ikke tåler at det kommer flere! Jeg mener ikke at vi skal ha åpne sluser. Jeg har ikke hørt noen som mener det. Men vi tåler mange flere. Og om det går ut over vår velferd - ja, så får det gjøre det, da. Vår levestandard vil uansett være skyhøyt over levestandarden til de som kommer i lang, lang tid ennå.


Et annet “bevis” på at det ikke bare er det kristne som har “rett”, fikk jeg da jeg leste Ann Kristin van Zijp Nilsens innlegg i Vårt Land i dag, 22. Mars. hun skriver om et buddhistisk tempel i Hong Kong, og hva buddhismen beskriver som de tre grunngiftene i menneskelivet: Sinne. Kunnskapsløshet. Grådighet (begjær). Det er så utrolig sant! Tenk om vi kunne unngå å bli sinte! Tenk om vi kunne bygge våre antakelser og beslutninger på kunnskap - og ikke på frykt og uvitenhet. Tenk om vi kunne slutte å være så grådige, men være fornøyde med det vi har! Hvor mye bedre hadde ikke verden blitt! Buddhisten peker her på noe veldig viktig - og han har sikkert også noen svar på hvordan man skal unngå å bli preget av disse grunngiftene. Kristendommen har i alle fall noen svar: Elsk din neste som deg selv. Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg. Og slik politikk finner jeg til venstre i norsk politikk.


Til dere som er redde for at kristendommen skal forsvinne i Norge: det er vi som tror som må sørge for at den ikke gjør det. Hvis du ikke allerede går i kirka jevnlig, begynn med det! Hvis du ikke allerede engasjerer deg i kirkelig barne- og ungdomsarbeid, begynn med det! Hvis du ikke allerede gir penger til kristelig arbeid, begynn med det. Hvis du ikke allerede ber til Gud, begynn med det. Og hvis vi får motbør, og folk gjør narr av oss, enten det er naboen eller det er statsministeren eller noen i mellom, så husk at Jesus sa at det kom til å skje, og at vi skal være glade for det!

“Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld,

          for himmelriket er deres.

11 Ja, salige er dere når de for min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. 12 Gled og fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før dere. “ (Matt 5, 10-12)


Så jeg er ikke redd for de rødes såkalte avkristning. Jeg deler de rødes mål for samfunnet, selv om jeg kanskje har en annen begrunnelse for hvorfor jeg vil dit. Men jeg er redd for de blås egoisme og nasjonalisme. Derfor ønsker jeg at KrF skal bidra til en rød regjering, og ikke en mørkeblå.

Gå til innlegget

Partiet De Kristne

Publisert rundt 4 år siden

Eller skulle jeg skrive "de kristne" i hermetegn. Når skal de få forbud mot å kalle partiet sitt det? Jeg er kristen og vil ikke bli assosiert med dette forferdelige partiet!

Fredag 13. november , på side 31 i Vårt Land, kan vi lese fire innlegg angående den store flyktningestrømmen. Først er en enkeltperson som oppfordrer oss til å ta imot dem som kommer, ut fra at Jesus sa; "jeg var fremme, sulten og naken, og dere tok i mot meg..." Innlegg tre er også en oppfordring til handling i møte med flyktninger, og til å ta i mot dem og innlemme dem i fellesskapet vårt. Det er underskrevet av ledere for fire kristne organisasjoner. Den fjerde er fra en biskop i misjonskirken som taler mot å rasere bistandsbudsjettet for å finansiere flyktningene i Norge, men at midler for å ta i mot folk på en skikkelig måte må tas fra et annet sted.

Midt oppi der er det altså to setninger fra Partiet de kristne. De er kun opptatt av å stenge grensene. NÅ. Ingen argumentasjon. Ingenting om hva i all verden folk på flukt skal gjøre. Intet om solidaritet med andre land som oversvømmes. Bare stenge grensene.

Og disse er liksom de "kristne"? Nei, fri og bevare meg! Jeg protesterer vilt og hemningsløst mot deres okkupasjon av kristennavnet! Jeg er kristen, men vi IKKE assosieres med dette partiet!

Gå til innlegget

Sortering av mennesker er et problem

Publisert nesten 6 år siden

Statviter Aksel Braanen Sterri sier i Vårt Land i dag 25.2. at sortering ikke er et problem. Jo, når det handler om sortering av mennesker, er det det.

Han skriver at "Hvis vi har mulighet til å gi en pille som gjør at etg av 1000 barn blir født med Downs syndrom, bør vi ønske oss det?" Men dette er å snu tingene helt på hodet - selv om det forsåvidt understreker et poeng, nemlig at det nettopp ikke er vi mennesker som skal bestemme hvem som skal bli født. Poenget er at når vi er gravide med et barn som vi har planlagt - da skal vi ta i mot det barnet som kommer. Og så er livet som oftest slik at vi greier det vi må. I Norge har vi ordninger som skal hjelpe foreldre å ta vare på unger som krever mer enn det vanlige. Disse ordningene kan sikkert bli bedre. Marthe W. Goksøyr har helt rett når hun sier at de som velger abort er usikre og redde. Det er denne usikkerheten og redselen vi må gjøre noe med: Vi må hjelpes ad å vise hverandre at det går an å ta vare på barn med ekstra utfordringer. Det er ikke opp til oss hvem som skal blir født. Vi må ta de ungene vi får. Noen vil sikkert lure på om jeg har barn selv. Ja, det har jeg. De er såkalt "normale", men det er ikke fritt for at det er utfordringer i denne familien også. Hvor skal grensen gå for hva man skal eliminere bort, og hvem skal bestemme det? Vi lager oss så mange etiske dilemmaer i og med den medisinske utviklingen. Ingen kjenner morgendagen. Morgendagen har gleder og sorger vi ikke kjenner ennå. Og takk for det.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere