Sondre Hansmark

Alder: 24
  RSS

Om Sondre

Følgere

Høyres innvandringspolitiske talsperson vil slutte å ta imot kvoteflyktninger. I tillegg tar han til orde for å nekte å behandle asylsøknader i Norge. Resultatet er en politikk som bryter med flyktningkonvensjonen og som lar folk dø der de er.

Etter andre verdenskrig hadde drevet millioner av mennesker på flukt - mange av de nordmenn som flyktet fra tyskokkuperte Norge - skrev vi under FNs flyktningkonvensjon. Konvensjonen skulle sikre at mennesker som må flykte fra forfølgelse skulle gis beskyttelse. Det er selve fundamentet for flyktningpolitkken vår, nemlig at folk som står i fare for å bli drept, torturert eller mishandlet i eget hjemland, ikke skal returneres. 


Mange mener at dette systemet er utdatert og ikke tilpasset den tiden vi lever i. Noen foreslår derfor å erstatte dette med et system der vi i all hovedsak henter mennesker fra flyktningleire i stedet for å la de komme til grensen og søke om asyl. Høyres nye vending er at de ikke ønsker noen av delene. 


Høyres innvandringspolitiske mener at Norge skal slutte å ta ansvar for verdens flyktninger, og at folk skal hjelpes der der. Problemet er at ikke alle kan hjelpes der de er. Forfulgte mennesker slutter ikke å være forfulgte dersom vi øker bistandsbudsjettet. Noen må faktisk hjelpes her, og det er derfor vi henter kvoteflyktninger til Norge. 


I en tid hvor det er rekordmange 70 millioner mennesker på flukt i verden, og hvor det nesten ikke kommer asylsøkere til Norge, har vi mulighet til å hjelpe mer. FNs høykommisær for flyktninger ber Norge ta imot minst 5000 kvoteflyktninger hvert år. All den tid de færreste land følger denne anbefalingen, er det et skrikende behov for å gi flere mennesker en trygg havn her i Norge. 


Starten av flyktningskonvensjonen slår fast at asylretten ikke kan gjennomføres av hvert enkelt lands alenegang. Vi må alle dele på ansvaret. Når vi er vitne til overfylte leirer i nærområdene og sør i Europa, er det helt urimelig at Norge skal si fra seg alt ansvar for å bidra med vårt for å gjøre livet bedre for folk på flukt.


Høyre prøver å skyve utfordringer med integrering foran seg når de skal argumentere for innvandringsstopp til Norge, og de hevder at Norge har så store problemer med integreringen at vi ikke kan ta imot flere akkurat nå. Sannheten er at pilene peker i riktig retning for integreringen og har gjort det lenge. Forskjellene i deltakelse på arbeidsmarkedet og i barnehage går i riktig retning, og samfunnsbidraget fra de som har måttet flykte til Norge er uvurderlig. 


Det er trist å se at Høyre går ombord det populistiske toget sammen med mange andre høyrevridde regimer i verden. Tiden vi lever i nå krever at vi bygger broer, ikke murer. Det kler Høyre dårlig å fronte politikk som bryter ned den liberale og samarbeidsbaserte ordenen vi har bygget opp siden kriger herjet på kontinentet vårt. Det er ikke for sent å snu. 

Gå til innlegget

Det er liksom en del av det norske epos at venstresiden er de som gjør snille ting, og at det er høyresiden som gjør slemme og nødvendige ting.

Asylpolitikken har snudd denne fortellingen på hodet. Selv om det har vært en lang konkurranse om å være strengest i innvandringspolitikken med Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre og FrP på den andre, ser det ut som førstnevnte har vunnet.

Hvorfor? Bare ta en titt på politikken som føres.

De siste årene har den borgerlige regjeringen tatt imot tre ganger så mange kvoteflyktninger som det den rødgrønne regjeringen gjorde. Altså: med FrP tar man imot tre ganger flere kvoteflyktninger enn det SV klarte å få Arbeiderpartiet med på.

Bedre tider

Barn på flukt har fått det bedre. Under den rødgrønne regjeringen var det både opplest og vedtatt at «tvangsutsendelse av lengeværende asylbarn skal prioriteres». Dagens regjering har sørget for at barns beste og barns tilknytning til Norge skal være avgjørende i asylsaker. Hundrevis av barna som ble sendt ut under Arbeiderpartiet, ville nå fått blitt i landet.

Da Høyre- og FrP-regjeringen strammet inn på asylpolitikken i 2015 og 2016 var det Arbeiderpartiet som sikret flertall for det. Det finnes faktisk ikke ett av innstramningsvedtakene som Arbeiderpartiet ikke stemte for.

Så må vi heller ikke glemme det som kanskje var det aller verste endringene under den rødgrønne regjeringen. De innførte det som kalles for midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere, eller sagt på en annen måte: barn som flykter alene til Norge må sitte inntil to år på mottak for å bli sendt tilbake til et krigsherjet land. I tillegg satt de i gang praksisen med å sende barnefamilier tilbake til Afghanistan, noe som blant annet har ført til at Abassi-familien har fått avslag på asylsøknaden sin.

Nye innstramninger 

På Arbeiderpartiets landsmøte vedtok partiet en ny innvandringspolitikk. Det som er ganske spesielt, er at denne politikken ligger et stykke til høyre for regjeringen sin. De slår ring rundt den strenge asylpolitikken, men i tillegg lanserer de tre nye innstramninger:

1. Subsidiær beskyttelse, som enkelt forklart betyr at man skal skille mellom A- og B-flyktninger. A-flyktningene er de som har rett på beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjon. De er invididuelt forfulgte på grunn av sin legning, etnisitet, religion, politisk tilhørighet osv. De som skal få B-status er de som «bare» er på flukt fra krig, nød og sult. De skal få færre rettigheter

2. Inngå flere tredjelandsavtaler, som i praksis betyr at Arbeiderpartiet vil betale flere land for å holde asylsøkere tilbake fra å nå norskegrensen.

3. Strengere ID-krav for å få oppholdstillatelse.

Stortingsvalg

Hvis Arbeiderpartiet skulle vinne neste stortingsvalg ved å danne flertall med Senterpartiet, som faktisk mener Norge tar imot for mange kvoteflyktninger, er det dårlig nytt for verdens flyktninger. La oss sørge for at det ikke skjer.

Gå til innlegget

Det er liksom en del av det norske epos at venstresiden er de som gjør snille ting, og at det er høyresiden som gjør slemme og nødvendige ting. Asylpolitikken har snudd denne fortellingen på hodet.

Selv om det har vært en lang konkurranse om å være strengest i innvandringspolitikken med Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre og FrP på den andre, ser det ut som førstnevnte har vunnet.

Hvorfor? Bare ta en titt på politikken som føres.

De siste årene har den borgerlige regjeringen tatt imot tre ganger så mange kvoteflyktninger som det den rødgrønne regjeringen gjorde. Altså: med FrP tar man imot tre ganger flere kvoteflyktninger enn det SV klarte å få Arbeiderpartiet med på.

Bedre tider

Barn på flukt har fått det bedre. Under den rødgrønne regjeringen var det både opplest og vedtatt at «tvangsutsendelse av lengeværende asylbarn skal prioriteres». Dagens regjering har sørget for at barns beste og barns tilknytning til Norge skal være avgjørende i asylsaker. Hundrevis av barna som ble sendt ut under Arbeiderpartiet, ville nå fått blitt i landet.

Da Høyre- og FrP-regjeringen strammet inn på asylpolitikken i 2015 og 2016 var det Arbeiderpartiet som sikret flertall for det. Det finnes faktisk ikke ett av innstramningsvedtakene som Arbeiderpartiet ikke stemte for.

Aps politikk

Så må vi heller ikke glemme det som kanskje var det aller verste endringene under den rødgrønne regjeringen. De innførte det som kalles for midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere, eller sagt på en annen måte: barn som flykter alene til Norge må sitte inntil to år på mottak for å bli sendt tilbake til et krigsherjet land. I tillegg satt de i gang praksisen med å sende barnefamilier tilbake til Afghanistan, noe som blant annet har ført til at Abassi-familien har fått avslag på asylsøknaden sin.

På Arbeiderpartiets landsmøte vedtok partiet en ny innvandringspolitikk. Det som er ganske spesielt er at denne politikken ligger et stykke til høyre for regjeringen sin. De slår ring rundt den strenge asylpolitikken, men i tillegg lanserer de tre nye innstramninger:

1) Subsidiær beskyttelse, som enkelt forklart betyr at man skal skille mellom A- og B-flyktninger. A-flyktningene er de som har rett på beskyttelse etter FNs flyktningkonvensjon. De er invididuelt forfulgte på grunn av sin legning, etnisitet, religion, politisk tilhøriget osv. De som skal få B-status er de som «bare» er på flukt fra krig, nød og sult. De skal få færre rettigheter

2) Inngå flere tredjelandsavtaler, som i praksis betyr at Arbeiderpartiet vil betale flere land for å holde asylsøkere tilbake fra å nå norskegrensen.

3) Strengere ID-krav for å få oppholdstillatelse.

Stortingsvalg

Hvis Arbeiderpartiet skulle vinne neste stortingsvalg ved å danne flertall med Senterpartiet, som faktisk mener Norge tar i mot for mange kvoteflyktninger, er det dårlig nytt for verdens flyktninger. La oss sørge for at det ikke skjer.

Gå til innlegget

Eutanasi krever kloke avveininger

Publisert over 2 år siden

Retten til å dø bør være absolutt. Likevel er det helt rimelig å stille visse krav til når staten skal bidra til det.

”En del eutanasitilhengere driver dobbelt bokholderi”, skriver Håvar Nyhus i en kommentar i Vårt Land, og hevder at vi som arbeider for å legalisere eutanasi møter oss selv i døren når vi samtidig mener det bør være visse begrensninger knyttet til en slik ordning. Han forsøker å påpeke et liberalt dilemma som ikke eksisterer.

 

Den private autonomien skal strekke seg så langt som mulig, så fremt den ikke begrenser andre menneskers frihet i samme slengen. Staten er til å for å sikre denne autonomien, men det finnes begrensninger på hvilke tjenester staten skal tilby meg for å fullbyrde denne retten til å bestemme over meg selv.

 

La meg ta et eksempel: Ytringsfriheten bør ha så få begrensninger som mulig. Staten skal sikre at alle kan ytre seg om hva de vil uten å bli utsatt for voldelige sanksjoner fra andre mennesker. Staten skal heller ikke selv gripe inn i ytringsfriheten med mindre min bruk av den fører til at andre mennesker utsettes for vold og overgrep. Derfor bør også oppfordringer til vold være forbudt. Denne garantien fra staten bør likevel ikke utløse en rett om at staten skal tilby meg visse ytringsplattformer. Min grunnleggende rett til å ytre meg betyr ikke at staten skal være redaktør for en masse aviser hvor jeg kan få alle mine tanker og ord på trykk.

 

På samme måte utløser ikke retten til å dø umiddelbart en rett om at staten ukritisk skal gjennomføre den oppgaven. Min rett til å dø kan eksistere uavhengig av hvorvidt staten bør tilby det eller ei. Jeg mener likevel at staten bør legge til rette for at man selv kan velge å dø på en verdig måte.

 

Når eutanasi først skal legaliseres, er det også på sin plass at det følger med noen reguleringer av hvordan det skal foregå. Det er en falsk dikotomi å hevde at det enten må være forbudt, eller at det nærmest skal være tilgjengelig for enhver på ethvert gatehjørne. 

 

Å legalisere eutanasi, selv med visse begrensninger på når man kan benytte seg av en slik tjeneste, vil bidra til å styrke den personlige autonomien, ikke svekke den slik Nyhus kan synes å mene. Det er ikke ”enten eller” når det kommer til personlig frihet. Den må hele tiden veies opp mot andre viktige hensyn. Det er ingen tvil om at skatt begrenser den personlige friheten til hver enkelt av oss, men skatt er likevel prisen vi betaler for sivilisasjon. I Nyhus’ verden vil det heller kanskje ikke eksistere noe slikt som ”et liberalt skattesystem”. Der må man enten være mot å betale skatt, eller betale arveavgiften og formueskatten sin med glede.

 

Det finnes helt klart vanskelige avveininger å ta når vi skal diskutere hvordan eutanasi bør utformes, men det blir for enkelt å si at enhver form for regulering av en slik tjeneste er illiberalt og paternalistisk.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
22 dager siden / 1490 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1122 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
13 dager siden / 1080 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
9 dager siden / 971 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 544 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
18 dager siden / 445 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere