Solveig-Marie Oma

Alder: 24
  RSS

Om Solveig-Marie

Følgere

Jungel

Publisert 11 dager siden - 97 visninger

Norge er et av de beste landene å være blind i, men man må være god til å navigere. Det trengs både gode klatreferdigheter og god nese for å finne veien gjennom systemet.

Du trodde kanskje ikke det fantes jungel her i Norge, men det skal jeg love deg at det gjør. Jeg må hele tida navigere i dette villnisset for å finne veien gjennom studiene, og livet generelt egentlig. Som reiseglad musikkstudent i Tromsø er jeg hele tida nødt til å være årvåken. Med godt nettverk og en oppvekst med gode ressurser rundt meg er jeg nå i stand til å klatre like høyt i trærne som andre. Det koster imidlertid ganske mye, og jeg får vondt når jeg møter alle dem som ikke kjenner så mange eller skriver så godt norsk. Jeg skal prøve å illustrere: 

Her om dagen tror jeg kanskje jeg fant ut at jeg har gått glipp av noe helt vesentlig. Et av de dataprogrammene jeg trodde var håpløse å bruke er kanskje ikke så håpløst likevel. Hadde ikke fått med meg det, for jeg måtte jo lære meg å bruke det der andre programmet. Søren, nå må jeg vel lære et til. Hvordan skal jeg få tid til det nå rett før eksamen. Bra jeg i det minste har funnet en assistent eller to inne mellom slyngplantene.

I går fant jeg ikke de rette knappene på den nettsida, for den var ikke lagd med tanke på alle. Det går fint an, både å klatre i trær, slenge seg mellom trær og snakke med papegøyer, men det krever erfaring. Er stien uframkommelig får man rope på en stor og sterk gorillavenn som kan rydde vei, men det føles jo ikke så kult. Mye bedre å finne det treet som står helt rett plassert og ta en Tarzan-manøver og faktisk komme over hinderet.

Apper, kommunale søknadsskjemaer, støtteordninger, usynlige oppslagstavler, rutetabeller…..kan ikke fordra dårlige tabeller… Det er så uendelig mye bra som fins, men det var ikke før både min somaliske og min syriske venninne hadde minnet meg om det at jeg husket at jeg skal skaffe meg sånn stor kule til å ha på blindestokken så det funker bedre i snø. De har begge kastet seg inn i den norske jungelen og jeg beundrer dem. Det er så mye bra, men man kan jo spørre seg hvorfor hjelpemiddelsentralen fortsatt har skjemaer i papirformat, og man alltid må ha med seg to taxikort, ett for skolen og ett for fritida. Det hender det byr på utfordringer å forklare NAV og kommune hvordan skole, jobb og fritid flyter sammen når man er musikkstudent.

For all del, jeg er ikke så verst til dette. Jeg er langt inne i jungelen og kjenner til mange gode stier og trær. Det går så absolutt framover. Men noen dager er jeg sliten. Jeg er jo ikke Tarzan. Det er utrolig spennende å leve i en jungel, men av og til må jeg finne den lune kulpen i regnskogelva og bare ligge og flyte på ryggen ei stund.

I morra skal jeg sjekke ut flere nye stier. Jeg må jo det. Folk spør meg om veien, de tror jeg er Tarzan. De tror jeg kjenner nesten hvert tre. Får håpe jeg ikke leder dem på villspor?

Det er ikke alle som er like heldige. Noen kommer nesten ingen vei. Enten kjenner de ingen gorillaer, eller så går de seg helt vill. Noen synshemmede barn har gorillaforeldre, slik som meg. Andre har ikke det. Jeg tror noen ting var litt lettere før. Det burde ikke være det. Med all den herlige teknologien skal det være bedre nå, men systemet blir mer og mer kaotisk. Da jeg gikk på skolen er allerede annerledes enn for de som er synshemmede på barneskolen nå.

 

Alle kommuner har en synskontakt, men hvor mye kan de? Alle studenter har rett på taxi til skolen, sekretærhjelp og forlenget studieprogresjon, men hvem har ansvaret for å informere om det? Det står på fjerde tre til venstre for det gasellebeitet nærmest elva. Kan du ikke veien dit da?

Gå til innlegget

Hvilken toneart går jeg i?

Publisert rundt 2 måneder siden - 857 visninger

Å være organist handler ikke bare om å være kunstner. Det handler om folk, om å gjøre store dager gode for medmennesker. Kan synshemmingen min tilføre noe ekstra i møtet med mennesker?

Det er fredagskveld. Her sitter ei jente som definitivt er musikkstudent, men som har valgt et uvanlig studiested. Å reise til Tromsø for å studere orgel er ikke opplagt. Å bli organist når man er blind er ganske tradisjonelt. Faktisk er det et av de få typiske «blindeyrkene» som ennå eksisterer i Norge. Så hvem er dette? Ei som stiller seg stolt i rekka av tradisjoner eller ei som skal virvle opp i ting?

Da jeg var sju år gammel fikk jeg et lekekeyboard av bestefaren min. Da jeg hadde lært meg «Lisa gikk til skolen» og to barnesanger til, lagde jeg min egen melodi. Den var ikke akkurat noe mesterverk. I dag kan jeg alltids analysere den og fortelle ting som at den går i en todelt taktart og beveger seg trinnvis, men det er ikke poenget. Denne første melodien sier noe viktig om meg som kunstner. Så snart jeg har lært hvordan noe fungerer er kunnskapen et verktøy for å skape noe nytt.

Trygghet

Da jeg var 11 år og hadde spilt piano i tre år, spurte læreren min om jeg ville prøve kirkeorgel ett år. Etter det ene året kunne jeg velge hvilket av instrumentene jeg ville fortsette med. Heldigvis valgte jeg orgel. Jeg var like usikker som da jeg skulle avgjøre om musikk eller formgivning var rett valg for videregående. Igjen heldigvis, ble det musikk. Da spilte jeg litt saksofon også. Nysgjerrigheten var altfor stor til å holde seg til et instrument.

Det har alltid vært et sted jeg har kunnet spille og synge og prøve og feile i fullstendig trygghet. Det er kirka familien min hører til i. De tok imot alle slags framføringer med åpne armer, enten de var godt forberedt eller ikke. Det var der jeg lærte å spille i band, og etter hvert å være leder for band. Som sekstenåring fikk jeg en stor drøm oppfylt da studentene inviterte meg med i lovsangsteamet. Ingen kombinasjon er bedre enn musikk og Jesus. Da blir man noe annet enn en artist, noe mindre egoistisk, men minst like spennende.

Skulle jeg bli musiker? Hva slags musiker i så fall? Skulle jeg prøve å gjøre noe seriøst med de låtene som tøt fram inne på øvingsrommene på Katta i Trondheim? Tåpelig, jeg var altfor dårlig til å synge den gangen. Nei, orgelet ventet på at jeg skulle tørre å ta avgjørelsen og våge å omfavne hele greia. Etter et år på musikklinja var saken klar: Jeg ble ikke lei. Det ble bare mer og mer spennende.

Ingen artist

Hva er en organist? Nå veit jeg mye mer om det enn da jeg var 17 og bestemte meg for å bli det, og om ti år vil jeg vite enda mer. Det handler så mye om folk. Å hjelpe til med å gjøre de store dagene i livene deres riktige. Å være lovsangsleder, som vi sier i frikirkelig sammenheng. Bare bak et orgel istedenfor som vokalist i et lovsangsband. En lovsangsleder er ingen artist, for Gud er jo hovedpersonen. På orgelkonsert er man definitivt artist. Og plutselig er man jammen meg dirigent og, for det kan jo hende kirka har kor.

For et vanvittig valg er det jeg har tatt! Hvordan skal jeg fylle en slik rolle? Noe av det som tiltrekker meg er akkurat dette, at man kan fylle rollen med ganske mye. Jeg har det med å ikke passe inn i de typiske mønstrene. Jeg passer ikke engang inn i fordommen om at synshemmede musikere har supergehør. Det er jammen godt jeg er blind, ellers ville jeg sikkert vært en skikkelig noteslave. Kanskje synshemminga gjør at jeg legger merke til andre ting av og til. Kanskje de tingene kan bli nye tanker om musikk. Kanskje jeg får med meg noe om brudeparet, de pårørende, og ungene i koret som utseendet deres skygger for.

Musikalsk potet

Det er rart hvordan jeg ikke har klart å holde meg til en retning, helt til jeg nå aksepterer det og ser at det kanskje er mye av poenget. Å være en musikalsk potet har med tida blitt identiteten og ambisjonen. Det må da være positivt i en jobb som kirkemusiker. Å kunne snu på flisa så ting blir meningsfullt samme hvem brudeparet, de pårørende, eller ungene i koret er. Skal jeg virkelig møte dem og finne den klangen de trenger, må jeg kunne sjonglere sjangrer og instrumenter, og samarbeide med hvem som helst.

Jeg gleder meg sånn! Til å prøve ut korimprovisasjonstrikset jeg lærte på sommerleir, til å lage salmekveld med alt fra fløyte til rockeband, og til å mestre tredje sats av Bachs triosonate i D-moll. Jeg vil samle kunnskap og erfaring til tida er inne til å sette ideene ut i livet. Da blir jeg en dag trygg nok til å kunne holde styr på et helt barnekor jeg ikke ser.

Dur, moll, heltoneskala, bitonalitet, bluesskala. Lærer, bruksmusiker, artist, komponist. Det virker som det ikke er mulig å legge vekk noen av dem. De slåss om plassen og tida, men de styrker hverandre viser det seg. Jeg vet ikke annet ennå enn at kjærligheten til menneskene vokser og viser mer og mer av poenget med musikken. Hvis Gud har skapt meg full av musikk og vil at vi skal fokusere på andre framfor oss selv - da vil jeg slåss mot oppmerksomhetstrang der den bare gjør skade og bruke musikk til å åpne. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Du er nok verre enn meg
av
Kristin Berg
rundt 10 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Det hvilende hjerte
av
Siri Fuglem Berg
rundt 13 timer siden / 987 visninger
0 kommentarer
Direkte lykke
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 14 timer siden / 219 visninger
1 kommentarer
Viktig program om Jan Hanvold
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 1491 visninger
6 kommentarer
Oslo, min hovedstad
av
Per Bjørnar Grande
rundt 23 timer siden / 115 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 1 time siden / 138 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Udiskutabelt?
rundt 3 timer siden / 726 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 3 timer siden / 1541 visninger
Roald Øye kommenterte på
Bennetts realistiske plan.
rundt 3 timer siden / 118 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 5 timer siden / 138 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 5 timer siden / 1541 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Udiskutabelt?
rundt 5 timer siden / 726 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Kunsten å overse det ubehagelige
rundt 5 timer siden / 3810 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1541 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1541 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1541 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Skam
rundt 6 timer siden / 10705 visninger
Les flere