Sølvi Sveen

Alder: 45
  RSS

Om Sølvi

Følgere

Jeg ser at mange har meninger om at barn bør ha en mor og en far, og at alle andre alternativer er dårligere for barnet. Fra naturens side må det en mann og en kvinne til for å lage et barn. Men om man er fysisk i stand til å lage et barn sier ingenting om man er god til å ta seg av barnet. Til alle tider har det vært eksempler på at forlatte eller mishandlede barn har blitt oppdratt av andre enn de biologiske foreldrene. I dyreverdenen ser man også eksempler på at andre dyr kan amme og ta seg av dyr som ikke er deres egne. Selv dyr av en helt annen art er det eksempler på at de har tatt seg av. Hva som er såkalt "naturlig" og ikke har ikke helt konkrete og oppmerkede grenser i naturen eller blant mennesker. Dessuten har mennesker i dag kommet så langt at vi ikke følger naturen i det hele tatt mer. Vi spiser appelsiner i kalde Norge, vi tar til oss barn fra helt andre kanter av verden,  og vi trener i helsestudio for å holde kroppen slik vi fra naturens side ville hatt den dersom vi måtte bevege oss så mye vi opprinnelig gjorde. Med andre ord så har vi ordnet oss slik at vi skal ha det best mulig, uten å måtte forholde oss til alle mulige "naturlover".

Jeg skjønner at mange kristne, muslimer og en del andre mener at man skal være en mor og en far i et ekteskap før man får barn. Og at man skal fortsette denne familien slik resten av livet. Dette er i hovedsak basert på tro. Noen mener også at man skal ha en mor og en far fordi det er det som er "ment" fra naturens side. Men jeg savner fortsatt et skikkelig argument basert på vitenskap og forskning om hvorfor barn med mor og far har det bedre enn barn med andre typer foreldresammensetninger. Skal man ha et lovverk som skal styre hva barn får lov å ha som foreldre bør det ligge forskning bak. Man kan ikke basere lover kun på tro og personlige overbevisninger.

Barn som blir til med hjelp av donorsæd eller donoregg ønsker jeg ikke at skal bli en del av denne debatten. Det har kommet barn til verden som et resultat av donorer, enten foreldrene deres er enslige, heterofile eller homofile. Å bruke donor er en debatt i seg selv, og har ingenting med hvilken legning dem som bruker det har.

Mange barn som har homofile foreldre har blitt til på naturlig vis. Så langt meg bekjent er det ingen forskning som sier noe om at disse barna har det verre enn barn med heterofile foreldre. Det er også mange barn i dette landet som lever kun med mor eller far uten å ha det noe verre enn sine venner med en mor og en far.

Jeg undrer meg hvordan vi voksne kan gå rundt og si at disse barna er dårligere stilt FORDI de ikke har en "vanlig" mor og en far. Hadde vi godtatt av våre barn hadde gått rundt og sagt det samme til sine venner, med-elever og andre barn de kjente som ikke hadde en mor/far familie? Eller hadde vi da tatt for oss våre barn og forklart at å "henge ut" andre barn på den måten var mobbing?

Hvor går din grense for hva som er greit å si? Hva kan du si innenfor husets 4 vegger, til nære venner og bekjente, og hva kan du si offentlig og stå for det ovenfor dem du sier det om? Hva legger du til grunn for dine meninger?

Gå til innlegget

Styggedom - et mobbende utrykk?

Publisert over 10 år siden

Jeg har lagt merke til at ordet "styggedom" ofte blir brukt om homofili når det blir vist til hva som står i Bibelen. Men ordet blir også brukt på en slik måte at den som skriver det viser at han/hun også mener at det er en "styggedom".

Ville vi reagert kritisk dersom noen brukte ordet "styggedom" om fedme og om overvektige mennesker? Ville vi reagert dersom noen brukte dette ordet om damer i korte skjørt, om mennesker med rare farger på håret, om folk som levde annerledes enn oss selv på en måte vi selv følte ble feil for oss (og dermed må det jo også være feil for dem som lever slik)?

Jeg reagerer på at det liksom skal være helt greit å bruke et slikt ord om andre menneskers måte å leve på bare fordi det står i Bibelen? De som bruker slike ord som styggedom, vederstyggelighet osv, legger en grense for ordbruk om hverandre som jeg i alle fall aldri ville godtatt at mine barn hadde brukt om hverandre eller om hverandres handlinger.

Jeg tror det er en del som bruker slike ord av "gammel vane" og fordi det står i Bibelen, men uten å egentlig tenke ordentlig over hva de egentlig sier.

Hva føler du er greit og ikke når du uttaler deg om andre mennesker eller deres livsstil? Er det greit å bruke "kraftord" og annen "stygg" omtale så lenge man gjemmer seg bak sin religion og tro?

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere