Sølvi Sveen

Alder: 46
  RSS

Om Sølvi

Følgere

Vi er flinke til å klage

Publisert rundt 10 år siden

Vi klager over alt politikerne har lovet oss, men ikke fått til. Vi ønsker lavere skatt, men samtidig bedre skoler, sykehjem og veier. Vi vil ha mer på alle kanter og vi blir aldri fornøyde.

Hvorfor ikke endre fokus for en liten stund. Se på alt vi har i Norge, alt som faktisk er bra! Se hvor mye politikerne faktisk har fått til.

Selvfølgelig er det mye som ikke er bra nok, og som kan gjøres bedre. Men lavere skatt når man har råd til å reise på ferie hvert år er syting i mine ører. Og så vil vi ha høyere lønn. Hvert eneste år vil vi ha høyere lønn og helst samtidig lavere skatt. Er det en folkesport i Norge å karre til seg mest mulig og samtidig forvente og kreve at alt bare skal blir bedre?

Politikerne på sin side bruker halve valgkampen på å "slå hverandre i hue med noe hardt". De krangler og diskuterer om helt uvesentlige ting angående hvem som ikke har klart å få til hva. Hvor er den politikeren som faktisk kan rose en motstandspolitiker offentlig for noe de faktisk har klart å få til? Hvor finnes det en politiker med en så grunnleggende hjertevarme at han faktisk ser menneskene i politikken, og som evner å se det som er positivt hos andre enn bare seg selv og sitt parti? En politiker som ikke bare tenker stemmer og popularitet.

Hadde politikerne brukt litt mer tid på å se på de sakene de faktisk er enige om, og ikke brukt så mye tid på å absolutt skulle havne høyest oppe på stemmeskalaen, så ville de kanskje fått utrettet litt mer. Og kanskje sluttet med å "slenge med leppa" for å sette sine kollegaer fra et annet parti i dårligst mulig lys.

Norge er et rikt land som egentlig burde ha nok til alle. Men så lenge de som har mest stadig vil ha mer, blir ofte de som har minst "glemt" fordi de ikke har krefter nok til å rope like høyt. Politikerne løper dessverre oftest dit hvor folk roper høyest og hvor de kan sanke flest stemmer. De menneskene i Norge som kanskje aldri kommer seg til stemmeurnen, nettopp fordi de er "minst" i samfunnet, er det jo ikke noe poeng i å sanke stemmer hos likevel.....

Gå til innlegget

Kvinner må stille opp med matlaging og sex

Publisert over 10 år siden

Jeg leste akkurat om Hanne Herland sine uttalelser til Adressa. Nå vet ikke jeg om noe av dette er tatt ut av sin sammenheng. Journalister har en tendens til å "pynte" litt eller legge til litt på "sannheten" for å gjøre historien mest mulig salgsbar.

Legger ved en link: http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1339584.ece

Når jeg leser dette føler jeg at Herland må kjenne helt andre kvinner enn det jeg gjør. De aller fleste av mine venninner ville fint klart å si nei til en mann på et julebord. De går ikke rundt og juger for å pynte på sannheten. De ligger ikke med andre venninner sine menn, og de er ikke utro. De aller fleste damer jeg kjenner har minst like god moral som deres bestemødre og oldemødre hadde.

De aller fleste menn jeg kjenner er også oppegående, reflekterte, og med en like god moral som deres forfedre hadde.

Selvfølgelig finnes det "sorte får" både blant damer og menn. Men de sorten fårene fantes den gangen mine besteforeldre inngikk ekteskap også.

Men nok om det.

Det jeg kom til å tenke på når jeg leste Herland sine uttalelser var at jeg skulle ønske det var omvendt. Men jeg ser at det ikke ville blitt riktig det heller, for de aller fleste menn hadde ikke "ofret" seg slik for en kvinne.

Jeg skulle nemlig gjerne ønske at jeg kunne stå opp om morran. Stikke i dusjen og spise frokost. Vinke "hade" til en smilende mann som sto igjen hjemme med barna. Jobbe og føle meg nyttig blant mine arbeidskollegaer hele dagen. Komme hjem til mann og barn som ventet med en klem og ferdig middag. En liten strekk på sofaen etter middag (kanskje med avisa) hadde også gjort seg. Deretter ville jeg ha stukket ut i garasjen for å skifte dekk på bilen....eller stukket på sykkeltur med eldste sønnen min. Når min mann hadde gitt barna mat og stelt dem for kvelden ville jeg lest et eventyr før sengetid. Kysset barna "god natt" før jeg satte meg i godstolen for å se litt på nyhetene. Min kjære og høyt elskede mann rydder litt etter barna har lagt seg, mens jeg sniktitter på den deilige kroppen hans. I hodet mitt begynner jeg å glede meg til vi skal legge oss. Jeg er selvfølgelig klar for sex, så det må han også være.

Dersom noen av ungene våkner om natta er det selvfølgelig min mann som står opp. Jeg skal jo på jobb dagen etter.

Dette er bare delvis ironisk. Hadde jeg kunne valgt på øverste hylle uten å ta "hensyn" til min mann, ville jeg hatt det slik. Men menn som er villig til å leve slik, vokser ikke akkurat på trær......

Gå til innlegget

Jeg ser til stadighet at vi voksne ytrer oss i øst og vest om meningene våre. Vi påberoper oss ytringsfrihet, religionsfrihet og frihet til å si hva vi vil om alt vi måtte mene noe om.

Spesielt debatten om homofile er gode nok foreldre har inneholdt mange kommentarer og meninger som går på andre menneskers "evner" i forhold til at de har en annen legning.

Hvor langt føler du at det er greit å ytre seg i forhold til at man kan ramme uskyldige med sine kommentarer? Hvor god dokumentasjon på at det man sier faktisk er riktig bør man ha før man uttaler seg? Når og hvor mener du at man bør trå litt mer varsomt selv om man har en personlig overbevisning om noe?

Setter du de samme "grenser" for dine barn når det kommer til å uttale seg om andre medmennesker? Eller gir du deg selv større rom for hvem og hva du kan uttale deg offentlig om, fordi du er voksen og "vet" hva du snakker om?

Tillater du deg selv å si noe basert på personlig overbevisning, samtidig som du nekter dine barn å uttale seg utifra hva de "føler" om andre mennesker?

Hvor går din grense for hva du oppfatter som mobbing? Går din grense der du setter den for dine barn? Eller må voksne "tåle" mer?

Jeg føler ofte at vi voksne ofte tillater oss å ytre oss basert på "følelser", tro, og personlig overbevisning på en helt annen måte enn vi ville tillatt våre barn å gjøre ovenfor andre barn.

Gå til innlegget

Jeg sliter med å skjønne at noen mener at deres ekteskap ikke blir "det samme" etter at den nye ekteskapsloven trådde i kraft. Hva et par legger i sitt ekteskap er jo personlig, og kanskje helt ulikt hva et par andregenerasjonsinnvandrere på andre siden av byen legger i sitt ekteskap.

Hva med konfirmasjon? Mange er jo konfirmert lenge før borgerlig konfirmasjon ble vanlig. Dersom noen mener at deres konfirmasjon i kirken er endret fordi det ble lov å konfirmere seg borgerlig, så skjønner jeg ikke det heller.

Man mister jo ikke sin rett og sitt innold i ekteskapet, konfirmasjonen, begravelsen, o.l. bare fordi lovverket endrer seg og tillater alternative variasjoner av "handlingen" eller at flere grupper i samfunnet får samme muligheten som "alle andre".

Gå til innlegget

Prisbelønnet usaklighet?

Publisert over 10 år siden

http://www.dagbladet.no/2009/05/05/kultur/litteratur/anmeldelser/fritt_ord/nina_karin_monsen/6070056/

Noen her som har lest boka og som har meninger om det hun skriver?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5194 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
30 dager siden / 3194 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
23 dager siden / 2351 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1782 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
24 dager siden / 1761 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1744 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
17 dager siden / 1677 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere