Sølvi Sveen

Alder: 45
  RSS

Om Sølvi

Følgere

Publisert nesten 3 år siden
Espen Ottosen – gå til den siterte teksten.
Det blir mindre diskriminering av de som er annerledes hvis ekteskapsloven­ ikke sier noe om antallet ektefeller.

Man møter på helt andre problemstillinger hvis man skulle begynne å tillate eksteskap mellom flere enn to personer. Det at to av samme kjønn gifter seg byr ikke på flere juridiske problemer og spørsmål, enn det at to av forskjellig kjønn gifter seg. 

Men skal man åpne for flere enn to, så må man jo sette grensen et eller annet sted. Og da vil jo uansett noen bli "forskjellsbehandlet" fordi de kanskje har "enda en person" de ønsker å gifte seg med. I tillegg så er det en god del juridiske problemstillinger som dukker opp når det er flere enn to involverte i et ekteskap.
Hva som skjer ved skilsmisse, dødsfall, arv, barnefordeling, osv, osv.

Så slik sett er det snakk om en totalt ny og annerledes ekteskapsforståelse, og noe som ikke kan sammenliknes med det som allerede finnes i samfunnet fra før, med tanke på at to personer kan få gifte seg. Å diskriminere på grunn av antall personer er noe helt annet enn å diskriminere på grunn av kjønn eller legning. 



 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden
Robin Tande – gå til den siterte teksten.
Jeg kunne ha fortalt en lignende men dog mye verre historie fra et annet sted i landet. Men den over 90 år gamle pasienten lever, og de pårørende vil ikke gå lenger enn til en sak med kommunen .

Man trenger ikke å være gammel for å oppleve ekstrem svikt fra helsevesenet på sykehjem. 
Og når dem som jobber der til og med med overlegg ikke gir deg den pleien du så sårt trenger, så er det noe alvorlig galt flere steder i systemet.

Her er en slik historie:

http://www.serendipitycat.no/2016/09/19/rystende-forhold-svaert-alvorlig-syk-me-pasient-hjelpe-birgitte/ 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden
Så lenge vi ikke ser det så er det litt greiere.

Det er vel generelt sett lettere å ta et standpunkt "for" eller "imot" også når man ikke har opplevd noe slikt tett på eget liv. Problemet er bare at også alle som opplever en slik problematikk på nært hold (enten det gjelder en selv, et nært familiemedlem, eller nær venn), har så forskjellige historier og forskjellig sammensetning av hele problematikken. For selv to mennesker som har blitt rammet av samme alvorlige og funksjonsnedsettende sykdom, kan ha to helt forskjellige historier å fortelle. Og hvor man kanskje ved å få innblikk i "totalbildet" hos hver enkelt, kan forstå hvorfor den ene ønsker å fortsette livet sitt, mens den andre ønsker å avslutte sitt. 

Dette er et ekstremt vanskelig tema. Og hvor det alltid, uansett hvor godt man tenker seg om, vil finnes historier man overhodet ikke har tatt med i beregningen når man kom frem til sin mening om emnet. 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden
Du linker til saker du mener glorifiserer selvmord. Fra ditt ståsted så kan det være at det kvalifiserer til glorifisering, jeg vil på ingen måte kalle det glorifisering.

Skal man begynne å angripe alle amerikanske filmer som glorifiserer et eller annet, og folk faktisk var så lettpåvirkelige at de ikke klarer å se forskjell på film og det virkelige liv, så ville vi hatt et ekstremt kaotisk samfunn. 

Man finner filmer hvor "helten" gjør både det ene og det andre av ekstremt gale ting, og hvor det fremstilles som det "rette å gjøre" i den aktuelle situasjonen. Men de aller fleste jeg kjenner (kommer egentlig ikke på noen unntak i farta) gjennomskuer at film er film, og har fortsatt vett nok i behold til å gjøre opp sine egne meninger utifra faktabasert informasjon.

 

Gå til kommentaren

Publisert nesten 3 år siden
Livsgnisten. Det som bidrar til å holde livsgnisten oppe hos mennesker i en slik situasjon – det er nettopp relasjonene til ­andre,
disse båndene mellom mennesker som er glade i hverandre, som holder oss oppe av depresjonens dype grøft. Det som skjer når mennesker blir suicidale, er at de opplever at båndene svikter, at de glipper ut av dette nettverket som gir mening og glede.

Hva skal man tilby mennesker som er så syke at de ikke klarer å opprettholde disse båndene i tilstrekkelig grad? 

Jeg er absolutt ikke en forkjemper for aktiv dødshjelp, selv om jeg heller ikke er 100% imot i de mest ekstreme tilfellene. Men skal man klare å få flest mulig av de alvorlige syke og dem som opplever enorme funkskjonstap, til å velge å leve det livet de har så godt som overhodet mulig, så må vi som samfunn ha noe å tilby dem som kan lette på den enorme byrden de lever med. Og per i dag så er det enkelte grupper vi rett og slett har ekstremt lite å tilby slik sett, og hvor pasientene er mer eller mindre bare overlatt til seg selv og sin egen skjebne. 

 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere