Sølvi Sveen

Alder: 46
  RSS

Om Sølvi

Følgere

Publisert rundt 3 år siden
Hun stiller en rekke spørsmål om hvorfor det opp­leves provoserende og mennesker blir aggressive når hun presenterer teser om hvordan det hun kaller ­«evnen til å hengi seg til det motsatte kjønn er skadet» på grunn av overgrep, pornografi eller separa­sjonstraumer.

Det var en gang da MS-syke pasienter ble behandlet som om problemene de hadde var psykisk. Det samme gjaldt magesår. 

I dag vet vi så mye bedre. Og vi vet også at homofile ikke er skadet på noe vis psykisk, og at de bare kan bli heterofile dersom de går inn for det.

Så det er helt klart langt mer enn bare provoserende. Det viser mangel på kunnskap, en grusom holdning ovenfor homofile mennesker, og det er rett og slett så krenkende at vi aldri hadde godtatt slike typer holdinger og uttalelser om andre grupper i samfunnet. 
Bytt ut homofile med jøder, mørkhudede, osv, og man ville ha måttet gå fra sin stilling på dagen.

Det er på høy tid at man skal slippe unna med slike holdninger ovenfor mennesker bare fordi man kan "gjemme" seg bak sin religion.
Det eneste man faktisk passer inn i dersom man har slike holdninger og sprer dem videre, er lukket avdeling helt til man skjønner hvor "psyk" man faktisk er som kan mene noe slikt om sin annerledes neste.

Jeg synes det er helt forkastelig. Like ille som jødeforfølgelse og andre typer grusomheter. Og like ille er det at folk ikke reagerer med avsky når de hører slikt. At såpass mange faktisk bare lar det fortsette fordi de ikke sier høyt og tydelig i fra at det faktisk er så langt fra greit som man kan klare å komme.

 

Gå til kommentaren

Jeg tenker at dersom jeg skammer meg over noe, så det jeg som eier denne skammen. Om noen andre, direkte eller indirekte forteller meg at jeg burde skamme meg over noe, så er det jo ikke jeg som eier den skammen de kommer med. For den er ene og alene deres. 

Jeg vil oppfordre absolutt alle mennesker til å slutte å skamme seg. Og jeg vil også oppfordre alle til å slutte å skamme seg på andre sine vegne, fordi man da egentlig ønsker å påføre andre skam man selv er og forblir eier av. 

Gjør man noe galt, og innser det, så ordner man opp. Man kan føle anger, og ta lærdom av ting, men man burde aldri skamme seg. Skam er en følelse som bare river ned, den vil aldri bygge opp. Og burde derfor kastes på søpla for evig tid, enten det gjelder å skamme seg over seg selv eller å skamme seg over andre mennesker.

 

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden
Jeg vil sitere Hadia Tajik: «Når jeg forteller folk at jeg er muslim, får jeg gjerne til svar: Det er helt greit at folk er religiøse, bare de ikke dytter religionen på meg.» I slike tilfeller pleier hun å svare: «Det er helt greit at folk er sekulære, bare de ikke dytter sekulariteten på meg.»

Det er også helt greit at folk driver med alternativ medisin, så lenge de ikke prakker den på meg eller andre som noen form for sannhet, uten å ha konkrete holdepunkter for underbygge det de "selger". 
Og man kan sikkert også godt si at at det er greit at folk driver med legevitenskap, så lenge de ikke prakker den på meg.

Men for meg så blir det litt som at man må ha en viss nøytralitet i bunnen i et samfunn, noe alle kan klare å forholde seg til uten at det egentlig er rom for diskusjon om det er sant eller ikke. Som feks at et brukket ben er et brukket ben, og må behandles på "vitenskapelig" vis av en utdannet lege, og ikke at man går feks til en akupunktør hvis man brekker benet. Og at vi alle har rett til selv å bestemme hva slags utdannelse vi ønsker å ta her i livet, og at ikke man må ta en viss utdannelse (eller la være å utdanne seg) fordi religionen man tilhører "bestemmer" over en på slike områder i livet. 

Så slik sett mener jeg at sekularitet og religion ikke kan sammenliknes. Det ene må vi ha i bunnen for ha en nøytral plattform. Og så kan alle bygge videre på det de ønsker i "tillegg" utover dette, enten det handler om den typen sekularitet som er utenfor det helt grunnleggende, og som man ikke kan slå i bordet med som sant. Eller det er det å tro på noe (og ordet tro sier jo seg selv at "kun" er tro, og ikke nødvendigvis sant). 

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden
Familie er ikke lenger hva det var der to av forskjellige kjønn giftet seg, forpliktet seg på hverandres beste og oppdro sitt avkom.

Ser man på hele verden, på all menneskelig historie, så vil man finne svært mange måter mennesker har valgt å leve sammen på og definert som en familie. Ingen har noen hevd på en fasit med tanke på at noe er mer "riktig" enn noe annet. 

Å diskutere personlig overbevisning, tro, eller egne valg når det kommer til hva en selv føler er "best" når det kommer til valg av familekonstruksjon, blir som å diskutere hvilken farge man foretrekker på soverommet. Men selvølgelig skal barn vokse opp i trygghet og med god omsorg, noe som krever modne voksne foreldre. Om disse foreldrene lever i et heterofilt ekteskap, om de er skilt og lever alene, om de lever i et homofilt forhold eller ekteskap, eller om de lever sammen med flere voksne personer, har i utgangspunktet ingenting å si. Det er evnen til omsorg og ansvar som er avgjørende, for det er jo overhodet ikke noen garanti at foreldre har selv om de er aldri så heterofile eller godt gift.

 

Gå til kommentaren

Publisert rundt 3 år siden
Petter Kvinlaug – gå til den siterte teksten.
Når kirken har slukt argumentasjonen for likekjønnet ekteskap, må de også sluke argumentene for polygami. Hvorfor skal de plutselig nå begynne å diskriminere noen?

For meg er det ganske logisk at man er nødt til å diskriminere noen fordi det rett og slett ikke vil fungere i praksis. 

La oss si at tre personer får lov til å gifte seg. Kanskje ikke så veldig mye mer juridisk og lovmessig som må taes hensyn til. Ei heller så mye større fare for at en eller flere av partene er tvunget, overtalt eller hjernevasket til å bli med på "flerkoneri". Men for hver person man øker med, desto større blir de rent juridiske utfordringene, samt faren for at en eller flere parter kan være mer eller mindre egentlig "ufrivillig" med på dette.
Hva når man er oppe i 10 personer? Eller 100 personer?
Ja, hvorfor skal de plutselig nå begynne å diskriminere noen? I mine øyne et unødvendig spørsmål, for det sier seg selv at her er man nødt til å diskriminere noen, fordi dette rett og slett ikke kan ha en åpen grense med tanke på antall man kan få gifte seg med. Og da kan man like godt "diskriminere" alle som ønsker å gifte seg med flere enn en person først som sist, for her er det helt andre typer "argumenter" man må "sluke" enn dem som gjelder når to personer gifter seg. 

 

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
16 dager siden / 5173 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
14 dager siden / 3711 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
15 dager siden / 1261 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
10 dager siden / 1125 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
10 dager siden / 951 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
3 dager siden / 901 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
20 dager siden / 895 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere