Solveig Schytz

Alder: 44
  RSS

Om Solveig

Leder for Internasjonalt utvalg og medlem av sentralstyret i Venstre. Gruppeleder for Venstre og leder for hovedutvalg for samferdsel i Akershus Førstekandidat for Venstre i Viken i #valg2019. Mamma, kone, politiker, speiderleder. Ikke alltid i den rekkefølgen. Synger, leser og skriver. Engasjert. Twitrer som @sschytz

Følgere

Mindre skam og mer frimodighet

Publisert 12 måneder siden

Kampen for å stanse klimagassutslipp og bevare naturmangfold er en frihetskamp og en solidaritetskamp.

Vi som er rikest må ta størst ansvar for å kutte utslipp, fordi vi kan, fordi vi bærer det største ansvaret for utslippene, og fordi konsekvensene av våre utslipp rammer fattige land aller hardest.  Den nye rapporten fra FNs klimapanel understreker sammenhengen mellom å kutte klimagassutslipp og å verne naturen. Skal mennesker i fattige land og generasjonene som kommer etter oss ha den friheten vi har, må vi ta ansvar for å kutte klimagsstuslipp og bevare naturen.


Vi har et moralsk ansvar for å rydde opp. Men vi trenger ikke mer moralisme og mer skam i klimadebatten og klimapolitikken. Vi må erkjenne ansvar, men det vi trenger er mer frimodighet og mer initiativ. Flyskam er bare starten skriver MDGs Lan Marie Berg i Vårt Land 22.juli og etterspør mer skam og moralsk refleksjon i klimadebatten. Men skam har aldri drevet noen positiv utvikling. Skam gjør mennesker små og handlingslammet. Det er det siste vi trenger for å løse klimakrisen og bevare naturen. Vi trenger mennesker som brenner for å gjøre en forskjell. Mennesker som tar initiativ og leter etter gode løsninger for å gjøre det enkelt og billig å gjøre klima- og miljøvennlige valg i hverdagen for oss alle sammen. Mennesker som finner sammen og skaper de endringene som gjør at vi kan leve gode liv i framtida både her og i de landene som i dag er fattige,- med minimale klimagassutslipp og inngrep i naturen. 


Innlegget stod på trykk i Vårt land 13.august 2019.


Gå til innlegget

For Venstre er kampen for enkeltmenneskets frihet helt grunnleggende. Frihet er både frihet fra og frihet til: Det er frihet til å velge sitt eget liv, men også frihet fra fattigdom, tvang og undertrykkelse. Dette avtrykket har vi forsøkt å sette på årets forslag til bistandsbudsjett.

Venstre mener at friheten må gjelde alle, uavhengig av hvor de bor, og den må også gjelde generasjonene som kommer etter oss. Det er dette som er solidaritet. Derfor er bistandspolitikk og internasjonalt arbeid for klima og miljø kjernen i den globale frihetskampen, og derfor mener Venstre at menneskerettighetene må være bærebjelke for denne politikken.  Årets bistandsbudsjett er først og fremst preget av to nyvinninger: Vi oppnår 1-prosentsmålet for bistand, og vi leverer en forsterket innsats mot miljø- og klimautfordringer internasjonalt. 

 

Kampen for enkeltmenneskets frihet over hele verden nå og i framtida er den samme som kampen for solidaritet og fellesskap. For fellesskap og solidaritet er ikke sosialdemokratiske ord, det er grunnleggende verdier også for Venstre.  Og på samme måte som friheten ikke kjenner noen grenser, så kjenner fellesskap og solidaritet ingen landegrenser. Derfor har det vært så viktig for oss å styrke Kunnskapsbanken og spesielt ordningen Skatt for utvikling. Å legge til rette for et rettferdig og effektivt skattegrunnlag er en moderne frihetskamp. Den revitaliserer den sosiale kontrakten mellom politikere og velgere, og minsker avhengigheten av utenlandsk økonomisk støtte. 

 

Menneskerettighetene er universelle. Derfor finnes det ikke noe alternativ – vi må fortsette å stå på barrikadene for menneskerettigheter, hjemme og i verden. Det viktigste målet for fremtiden må være å skape bedre liv for mennesker over hele verden. Satsingen på kvinners rettigheter og utdanning har derfor vært så viktige for Venstre. Vi vil skape de grunnleggende forutsetningene som gjør at alle kan nyte godt av sine universelle rettigheter. 

 

Regjeringen foreslår i forslaget til statsbudsjett som nylig er lagt fram en styrking av bistandsbudsjettet og øker satsingen på internasjonalt samarbeid for klima og miljø, blant annet i innsatsen mot marin forsøpling. Fordi menneskerettighetsbrudd, ekstrem fattigdom og klimaendringer henger sammen. Fordi bistandspolitikk og internasjonalt arbeid for klima og miljø gå hånd i hånd, og det må styrkes. Årets bistandsbudsjett er en gladnyhet med Venstreavtrykk, som jeg håper blir vedtatt.

 

Solveig Schytz

Sentralstyremedlem og leder av Venstres internasjonale utvalg

Innlegget står på trykk i Vårt Land 31.oktober 2018

Gå til innlegget

Menneskeverd,  et liberalt anliggende.

Publisert nesten 3 år siden

Å være liberal er ikke å være grenseløs. Min frihet har en en grense der den truer andres frihet. Å være liberal er å tro på frihet, åpenhet, mangfold, toleranse, raushet, bærekraft, ansvar, likestilling og likeverd, og legge det til grunn for politikken. Det er å kjempe for individet foran systemet, for menneskerettigheter, mot diskriminering. 

Venstre er et sosialliberalt parti, vi mener at politikken må ta utgangspunkt i enkeltmenneskets frihet og ansvar for fellesskapet og for miljøet. Det er bare ved å ta ansvar for fellesskapet og for miljøet vi kan sikre at friheten også gjelder for andre enn oss selv, og for de som kommer etter oss. 

 Venstres prinsipprogram slår fast at alle likeverdige, men ingen er like. Det gode liv er ikke likt for alle, og respekt for ulikhet er helt grunnleggende. Vi aksepterer at mennesker har ulike verdier og verdisett. Likefullt legger vi til grunn at menneskerettighetene uansett må gjelde. Alle menneskers iboende rett til liv er helt grunnleggende, og vern mot diskriminering er en liberal kamp.  

 
Derfor er abort et liberalt dilemma. Abortloven er helt nødvendig for å sikre kvinners frihet, samtidig må vi erkjenne at dagens abortlov gjør at ufødte barn med bestemte egenskaper har svakere rettsvern enn andre mennesker.

 

Også vi som er forkjempere for fri abort må erkjenne at økt bruk av fosterdiagnostikk skaper økt press for å velge bort barn som er annerledes. Men vi ønsker ikke et sorteringssamfunn, alle mennesker er likeverdige uansett funksjonsnivå og genetisk utrustning. 

 
Vi vet at mennesker med nedsatt funksjonsevne er de som oftest opplever diskriminering og brudd på menneskerettighetene. Kampen mot diskriminering er en kamp for menneskeverd og likeverd. 

 
Det at ulike liv er like mye verd må ligge til grunn for politikk og prioriteringer.  Å kjempe for individets frihet og å ta ansvar for fellesskapet innebærer også at vi som samfunn må ta grep for å fjerne frykten for å måtte kjempe for egne og sitt barns rettigheter hvis man får  et barn med spesielle behov. 

 
Derfor trengs det også mer forskning på bruken av fosterdiagnostikk og hvilken veiledning foreldre får i helsevesenet i krevende situasjoner. Vi trenger å vite mer om om friheten til å velge abort eller bære fram et annerledes barn er en reell frihet. 

Skal vi øke aksepten og respekten for ulikhet og skape trygghet for vordende foreldre som står i vanskelige dilemmaer, må vi bygge et samfunn med både lovfestede rettigheter og enkle og rause ordninger for barn med spesielle behov og for deres foreldre. Mennesker med spesielle behov må få likeverdig tilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i og foreldre skal slippe å sloss med systemet for at deres barn skal få hjelp. Slik er det ikke i dag.  

 

Ny medisinsk teknologi og bioteknologi er først og fremst et gode og må tas i bruk for å lege sykdom og lindre smerte, men vi må samtidig være på vakt mot å etterstrebe og skape det perfekte menneske. Vi kommer i utfordrende situasjoner både som mennesker og samfunn hvis teknologien får løpe foran uten at vi samtidig tar inn over oss de etiske dilemmaene rundt det å ta i bruk og ikke minst ved det å velge å ikke ta i bruk ny medisinsk teknologi. Det krever en konstant og aktiv samfunnsdebatt som etikk, medisin og bioteknologi, og det er viktig at det er en sterk offentlig debatt.

 
Det er ingen naturlov at vi som samfunn skal bevege oss mot et sorteringssamfunn.  Sorteringssamfunnet kommer ikke uansett. Holdninger er viktig vern mot diskriminering.  Å kjempe for et inkluderende samfunn, å fortsette å sloss for likeverd, å la være å gradere menneskeverd betyr noe. Kampen for et inkluderende samfunn, for respekt, for reelt likeverd og mot diskriminering er en liberal kamp for menneskeverdet. 

 

Innlegget står på trykk i Vårt Land 30.oktober 2017

Gå til innlegget

Fridommen treng grenser

Publisert rundt 4 år siden

Regjeringa har gitt oss segway og lakrispiper i butikken og no får vi kanskje lov til å kjøpe sjokokadesigarettar og. Det er bra med meir fridom for den enkelte, men det er ikkje laksrispiper vi treng. Det er ein annan fridom vi treng

At fridom og ansvar heng saman er ingen klisje. Min fridom må ha ei grense der han har negative konsekvensar for miljøet eller for andre menneske. Da min tipptippoldefar Jakob Pedersen Sandvik vart valt som første ordførar i Bud herred i Romsdal i 1837 da formannskapslovene vart innført, fekk han 12 røyster ved valtinget og rekkefølgja mellom formenn og varamenn vart avgjort ved loddtrekning. Sidan vart han valt til ordførar med to røyster da formannskapet vart konstituert. Kvifor så få røyster? Det var mange som ikkje hadde røysterett. Ingen kvinner til dømes. Og å kome seg frå Hustad til Tornes med dei båtane folk hadde i 1837, var ikkje for alle. Det var mykje som avgrensa folk sine moglegheiter til å delta i demokrati og samfunn i 1837, både fattigdom og mangel på høve til utdanning, men og dårlege båtar og mangel på vegar. I dag er det ikkje i mangel på vegar og båtar hindera ligg, men framleis må infrastrukturen fungere, anten det dreier seg om tilgangen på breiband i distrikta eller å ha ein godt fungerande kollektivtrafikk i byane. Å setje menneske fri til å leve gode liv og delta i samfunnet handlar om helse, utdanning og jobb, i vidaste forstand. Å gi like høve for ulike menneske no og i framtida inneber at vi må gi ulike menneske ulike tilbod, og at samfunnet må setje nokre grenser for å verne natur og menneske. Å gi menneske fridom handler om tidleg innsats på helsestasjon og barnehage for å fange opp kven som treng ekstra hjelp, det handlar om den gode skulen, det handlar om både førebyggande tiltak og hjelp i psykisk helsevern og rusomsorg, det handlar om korleis menneske som er heilt eller delvis utanfor arbeidslivet får hjelp til å leve gode, verdige liv og bruke sin kompetanse og sine evner. Det handlar og om sikre at felleskapsinstitusjonane er tilgjengeleg for alle. Folketrygd, Statens lånekasse og skuletilbod er grunnleggjande og lett å ta for gitt. Og ikkje gløym biblioteka. Gratis tilgang på bøker er framleis ein føresetnad for demokratiet. Og fridomen må ha grenser. Samfunnet må setje grenser der min fridom har negative konsekvensar for miljøet og for menneske. Difor treng vi lover, reglar og økonomiske incentiv som vernar natur og miljø. Difor treng vi lover, reglar og avtalar som vernar dei svakaste partane i arbeidslivet. Difor har vi lover som set grenser for kva vaksne kan gjere mot barn. Difor har vi lover, reglar og avgifter for tobakk og usunne drikkevarer og matvarer. Difor treng vi ein ansvarleg rusmiddelpolitikk og spelpolitikk som vernar dei svakaste. Publisert i Vårt Land 30.mai 2016
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
27 dager siden / 2913 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 1424 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
15 dager siden / 1119 visninger
Drømmen om tempelet
av
Joav Melchior
29 dager siden / 629 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
8 dager siden / 606 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
14 dager siden / 585 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
6 dager siden / 469 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere