Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

Nye reguleringer for religiøse aktiviteter ble vedtatt 1. februar, og etter det har presset mot kirkene økt til et nivå som en ikke har sett siden kulturrevolusjonen. “Dette inkluderer fjerning av kors fra kirkebygg, fjerning av kors og andre kristne symboler fra kristne hjem, tvang og trusler for å få kirker til å slutte seg til religiøse organisasjoner som er styrt av myndighetene, tvang for å få kirker til å heise nasjonens flagg og synge sekulære sanger som lovpriser staten og det kommunistiske partiet.

Kirken under og etter kulturrevolusjonen 

Den fryktelige forfølgelsen av kristne i Kina under Maos kulturrevolusjon var ingen suksess. Kulturrevolusjonen døde ut, men kirken fikk en blomstringstid – på tross av den harde forfølgelsen. Den nye taktikken fra Kinas kommunistparti går ut på å kontrollere og manipulere.

Kommunistpartiet vil omskrive Bibelen

Bob Fu, grunnleggeren av organisasjonen China Aid som overvåker forfølgelse av kristne og menneskerettighetssituasjonen i Kina generelt, er bekymret for utviklingen i landet. I en artikkel skriver han om hvordan kommunistpartiet i Kina vil omskrive Bibelen og kristne sanger slik at de omtaler og opphøyer “kinesiske elementer”, det vil si kinesisk kultur og tradisjon som konfusianismen. Kinas president har tidligere sagt at om kinesere ønsker å ha en religion, må de velge en kinesisk – som taoisme eller konfusianisme. Det er selvsagt også et mål for kommunistregimet å få kirkens støtte for sin politiske ideologi.

Filosofien kalles “Sinicization” på engelsk. Det betyr at alt som skjer i Kina, skal være preget av kinesisk kultur, religion og tradisjon, og i tillegg må det være i samsvar med kommunistpartiets ideologi og mål for nasjonen.

China Aid har også påpekt at denne ideologiens press ikke bare rammer kristne, men i enda større grad muslimer som anses som en større trussel.

Kirkeledere protesterer mot voldelige aksjoner

“279 kirkeledere har skrevet under på et opprop som protesterer mot myndighetenes voldelige aksjoner,” skrev World Watch Monitor 20. september. Oppropet har sin bakgrunn i rivning av flere kirkebygg. I den sentrale Henan-provinsen er to tredjedeler av kirkene blitt stengt og over 7000 kors ødelagt etter pålegg fra myndighetene.

Nye reguleringer for religiøse aktiviteter ble vedtatt 1. februar, og etter det har presset mot kirkene økt til et nivå som en ikke har sett siden kulturrevolusjonen. “Dette inkluderer fjerning av kors fra kirkebygg, fjerning av kors og andre kristne symboler fra kristne hjem, tvang og trusler for å få kirker til å slutte seg til religiøse organisasjoner som er styrt av myndighetene, tvang for å få kirker til å heise nasjonens flagg og synge sekulære sanger som lovpriser staten og det kommunistiske partiet. Barn fra kristne familier møter forbud mot å gå i kirken og få kristen undervisning. Kristne hindres fra å opppsøke de kirkene de ønsker,” heter det i oppropet fra kirkelederne.

Etter at oppropet ble kjent 30. august, har mange flere skrevet under på det. “Handlingene som myndighetene utfører er ikke bare urettferdige og eksempler på hvordan myndighetene bruker sin makt til å begå overgrep, men også et angrep på menneskers frihet og samvittighet. De bryter også internasjonal rett,” skriver kirkelederne.

De tilføyer at de selvsagt vil adlyde og respektere myndighetene så lenge regjeringen ikke overskrider de grensene sekulære myndigheter ifølge Bibelen har, og så lenge myndighetene ikke blander seg inn i eller utøver vold mot den enkeltes tro og samvittighet. Sekulære myndigheter kan ikke bestemme over menneskets sjel”, heter det.

Internett-restriksjoner

Også nye restriksjoner på internett går utover kristne. Myndighetenes overvåkning av alt som skjer i det store og folkerike landet, er enorm. Kirkene opplever at de lever med en annerledes atmosfære etter at reguleringene av religiøse aktiviteter ble innført i februar 2018.

I september stengte myndighetene en av Kinas største uregistrerte kirker i Beijing. Alle andre menigheter tilknyttet kirken ble også stengt. Samtidig ble kirkens internettbruk stengt.

Det katolske nyhetsbyrået UCAN fortalte at nye regler vil hindre brukere i å publisere enhver form for religiøst stoff på internet, både bilder, videoer og tekst. “Dette har til hensikt å kvele all husmenighetsaktivitet,” sa Ting Fuk-tsang, direktør ved det kinesiske universitetet i Hong Kong, til Christian Times.

Kinesiske myndigheter på sin side er bekymret for at utenlandske krefter bruker religionen til å infiltrere Kina, med det resultat at det skapes sosial uro og splittelse. Selv om det først og fremst gjelder islam, vil det ha konsekvnser også for kirken. “I en slik kontekst er det nødvendig for kirkene å holde en lav profil og ikke provosere myndighetene. En må unngå at myndighetene ser på kirken som en utenlandsk organisasjon som ønsker å påvirke Kina i strid med myndighetenes ideologi,” kommenterer Aaron Ma, Asia-ekspert i Åpne Dører.

 

Gå til innlegget

Hva forteller det om i konflikten mellom fastboende kristne bønder og fulaninomader at fem unge kristne menn ble dømt til døden etter å ha drept en fulaner som hadde drept 48 kristne?

Atta Barkindo skriver i en artikkel publisert av World Watch Monitor 25. juni 2018 om fem kristne menn som ble dømt til døden ved henging etter å ha drept en nomade av fulanifolket. Han skriver at drapet må ses i konteksten av den voldsomme forfølgelsen de kristne er utsatt for både fra islamistgruppen Boko Haram og fra de muslimske fulaninomadene og den manglende beskyttelsen kristne får fra myndighetene. Fulaneren som ble drept, hadde selv drept 48 mennesker.

 

Dommen mot fem men må forstås i lyset av den forfølgelsen som skjer mot kristne i Nigerias midtbelte og andre områder, sier dr. Atta Barkindo. 

 

De fem kristne mennene kommer fra delstaten Adamawa nordøst i Nigeria. Det er et av områdene der Boko Haram har skap mest nød. Mange som har flyktet fra Boko Haram, er blitt angrepet på nytt i områdene de har kommet til, nå av muslimske fulaninomader. Fulaninomadene har stått for mer vold de tre siste årene enn Boko Haram, og det sier ikke lite. Men mens Boko Harams grusomme gjerninger skapte store overskrifter, er det mye mer stille rundt fulanernes agenda og handlinger. Mange hevder at det skyldes at myndighetene og mediene i Nigeria er på de muslimske fulaninomadenes parti.

Dr. Atta Barkindo har gjort grundige undersøkelser. I det følgende analyserer han bakgrunnen for de etniske og religiøse konfliktene. Dr. Barkindo er direktør ved Kuhah-senteret. Han har skrevet store rapporter om volden i det nordøstlige og sentrale Nigeria. I 2016 publiserte World Watch Monitor hans detaljerte rapport om volden fulanerne står bak i Nigerias midtbelte. I 2014, på den tiden da kidnappingen av Chibok-jentene fant sted, skrev han en rapport om Boko Harams vold mot kvinner og jenter fra og med 1999.

Her følger hans analyse:

1.       Sammenbruddet av lov og orden

Når Nigerias sikkerhetstjeneste ikke klarer å beskytte familier og samfunn mot fulaninomadenes angrep, blir de svært sårbare. Dette skaper en kultur der en mister tillit til dem som er satt til å styre og beskytte. Den tilliten samfunnet skulle ha til regjeringen og sikkerhetstjenesten, undergraves fullstendig. Faktisk oppleves både regjeringen og sikkerhetstjenesten som delaktige i de kriminelle handlingene som utføres mot de kristne samfunnene.

Da fulaninomader for eksempel angrep landsbyen Dong i Adamawa i desember 2017, bombet et helikopter fra Det nigerianske flyvåpenet hele landsbyen. Ifølge lokale kilder ble 86 mennesker drept, og de som gravla dem fortalte at de drepte hadde merker etter geværskudd og macheter. I tillegg var det mange som flyktet inn i skogen.

Unge mennesker opplevde at regjeringen ikke ville beskytte dem, men heller bidro til at situasjonen forverret seg. Som et resultat skjønte de at de måtte forsvare seg selv og samfunnene sine. De fem unge mennene som er dømt til døden, er med i en slik militsgruppe.

2.       Mangel på tillit til sikkerhetsstyrkene leder til fremveksten militser som vil forsvare sine områder og grupper

Mennesker opplever at det ikke er loven som gjelder. Mangelen på tillit til politi og militærvesen har ført til at det vokser fram etniske militsgrupper som har som mål å forsvare familiene og samfunnene sine. Dommen mot de fem unge mennene viser på den annen side at regjeringen ønsker å demonstrere at mennesker skal holdes ansvarlig for sine kriminelle handlinger. Intensjonen er, ved denne dommen, å advare fremtidige drapsmenn og fremfor alt å fortelle at regjeringen ikke vil tillate at lokale militsgrupper får underminere den rollen sikkerhetstjenesten har. Dens konstitusjonelle rolle er å beskytte liv og eiendom.

Historisk kontekst for volden

Den historiske konteksten for konflikten mellom fastboende bønder og nomader er at den ene religiøse gruppen har hatt herredømme over andre. Etter at det islamske Sokoto-kalifatet ble etablert i 1904 og innførte islamsk herrredømme i Adamawa-provinsen, har Numan-føderasjonen ca. 5 mil fra delstatshovedstaden Yola vært det eneste området som ikke har vært under islamsk herredømme. Befolkningen der er i hovedsak kristen, men gjennom flere år har mange hausa-fulanske nomader bosatt seg der, og de dominerer etter hvert politiske og økonomiske sektorer. Nå agiteres det for at det skal dannes et islamsk emirat.

 

Drapene som har skjedd i det siste, samt dommen mot de fem unge kristne mennene, er et fremstøt for å ydmyke den kristne befolkningen, som til tross for å være i flertall skal tvinges til å underordne seg. Det betyr at saken må ses i et annet perspektiv enn en klassisk konflikt mellom bønder og nomader om tilgang til naturressurser. Noen områder, særlig områder under lokale myndigheter, som Ganye, Toungo og grenseområdene som strekker seg inn i Kamerun, har enorme ressurser som kan gi føde til millioner av fulaninomadenes kveg.  Likevel har fulaninomadene, med noen unntak, nektet å dra til disse områdene.

Hvorfor er Numan av så stor interesse for de muslimske hausa-fulanerne?

Numan er det største kristne området i Adamawa. Her finner en også den sterkeste politiske og religiøse motstanden mot den muslimske hausa-fulani dominansen i delstaten. Advokater fra Numan er for eksempel de ledende motstanderne av at delstatens navn skal være Adamawa. Det navnet betyr «sønner og døtre av Adamawa» - en fulansk hersker som bekjempet og hersket over de opprinnelige stammene. De har bedt om at delstaten må få tilbake sitt opprinnelige navn Gongola (som har navn etter Gongola-elven). Hausafulanernes agenda er at truslene, ydmykelsene og forsøkene på å marginalisere Numan skal tvinge den eneste opposisjonen til å tie stille.

I tillegg må dommen mot de fem mennene forstås innen rammen av forfølgelsen av kristne i Nigerias midtbelte og områdene rundt. Dette forteller ganske mye om det juridiske nivået og systemet i Nigeria. Det domineres av én spesifikk religiøs gruppe, nemlig ikke-kristne som allerede har støtte til å implementere en spesiell religiøs agenda. Hele systemet er designet for å straffe, ekskludere og marginalisere de kristne, slik at de kan undertrykkes.

Vi ser at de tradisjonelle militære og sikkerhetshierarkiene er kontrollert av ikke-kristne. I delstaten Adamawa er for eksempel alle tradisjonelle institusjoner, med unntak av Numan-føderasjonen, kontrollert av muslimer, og det er en uskreven lov at de de øverste lederne i noen områder skal være muslimer, men det er ikke nedfelt i Nigerias konstitusjon.

Konflikten bare øker gjennom de muslimske hausafulanernes migrasjon, politiske dominans og undertrykkelse av de opprinnelige stammene som i hovedsak er kristne. Det fører til nye nivåer av spenning og konflikt. Elitens intensjon er å sende sterke budskap til alle andre samfunn om at islam er kommet for å bli, og det har liten hensikt å gjøre motstand.

Ingenting nytt

Den muslimske elitens anstrengelser for å bruke politisk makt til å dominere, kontrollere og undertrykke kristne også i områder der kristne er i majoritet, er ikke noe nytt i det nordlige Nigeria. I delstaten Benue ble det før implementeringen av en lov i 2017 som regulerte beiteområdene, annonsert i aviser, på TV og i alle medier at alle mennesker hadde rett til å delta i høringen om loven. Representanter for fulanerne nektet imidlertid. Men etter at loven var vedtatt erklærte fulanernes organisasjon Miyette Allah Cattle Breeders i Nigeria (MACBAN) offentlig at delstaten ikke ville ha noen myndighet hvis loven ble implementert.

Den samme strategien for å ta over herredømmet

De muslimske hausa-fulanernes strategi følger alltid det samme mønsteret: migrasjon, bosetting, okkupasjon og kontroll gjennom tvungne omvendelser til islam, bortføringer, bedrag, tvangsekteskap og til sist kravet om at det er fulanerne som har rett til å herske.

Ganske nylig annonserte guvernøren i delstaten Kaduna, Nasir E-Rufai, at tre områder i det sørlige Kaduna der det i hovedsak bor kristne, vil bli emirater og få nye navn. Områdene skal styres etter islamsk lov. Muslimske hausafulanere har også krevd at de skal herske i hovedstaden Jos i delstaten Plateau. I den nordlige delen av byen er muslimer i flertall, i den sørlige delen er kristne i flertall. I løpet av en uke i juni ble 100 mennesker drept der i etniske og religiøse voldshendelser. Til og med i noen av Nigerias sørlige stater, som Ekiti, Ondo og Enugu, har fulani-nomader gått til angrep på de opprinnelige innbyggerne.

Det er valg i Nigeria i 2019. Mange frykter at president Muhammadu Buhari vil bruke den pågående volden som en unnskyldning for å kansellere valget og bli sittende med makten. Buhari er selv muslim og fulaner.

(https://www.worldwatchmonitor.org/2018/06/what-does-conviction-of-five-christian-youths-to-hang-for-death-of-one-fulani-herder-show-about-the-farmer-herdsmen-conflict-in-n-nigeria/)

 

 

 

 

Gå til innlegget

Det ser ut som om ingenting er i stand til å stanse den sekulære ideologiens økende påvirkning. I nær fremtid kan det bli farlig for kristne ikke bare å leve i samsvar med sin tro, men også å uttrykke den offentlig. Det er sannsynlig at kristne som fremmer synspunkter på grunnlag av sin tro, i økende grad vil bli avvist av samfunnet og anklaget for diskriminering og intoleranse.

I siste månedsrapport fra Open Doors International er det to artikler med fokus på Mexico. Det er sjelden vi leser denne type informasjon i norske medier, i særdeleshet ikke i sekulære medier, men heller ikke i kristne.

 

Myndighetene fremmer sekulær innflytelse

 

I den ene artikkelen settes søkelyset på den nye mexicanske regjeringens sekulære agenda. Ifølge en rapport av 27. juni 2018 vil det mexicanske utdanningsdepartementet utgi skolebøker i biologi for 12-åringer som presenterer temaer som kjønnsidentitet ut fra et radikalt sekulært synspunkt og masturbasjon som en god ting for ungdommer. Avisen El Heraldo rapporterte 12. juli at innenriksministeren vil avkriminalisere abort og har tatt initiativ til å diskutere euthanasi.

 

Rosanna Ramirez, forføgelsesanalytiker i World Watch Research (Åpne Dører), sier: “Det har vært et mønster i relasjoner mellom presidentkandidater og kirker i Latin-Amerika: Først tar kandidatene kontakt med kristne ledere i løpet av kampanjen for å oppnå støtte med tanke på å sikre seg seieren. Men med en gang de er valgt distanserer de seg fra kristne verdier og utnevner ministre med progressive ideer til sentrale ministerposter. Til slutt gir myndighetene tillatelse til å motarbeide og forfølge kristne ledere som holder fram kristne synspunkter i politiske diskusjoner. Hensikten er å fjerne religiøse og bibelske argumenter fra det offentlige rom.”

 

Rosanna Ramirez fortsetter: “Det ser ut som om ingenting er i stand til å stanse den sekulære ideologiens økende påvirkning. I nær fremtid kan det bli farlig for kristne ikke bare å leve i samsvar med sin tro, men også å uttrykke den offentlig. Det er sannsynlig at kristne som fremmer synspunkter på grunnlag av sin tro, i økende grad vil bli avvist av samfunnet og anklaget for diskriminering og intoleranse. I kristne hjem vil foreldre etter all sannsynlighet bli betraktet som kriminelle dersom de opponerer mot den nye ideologien i skolebøkene. Diskrediteringen av religion generelt, og i skolene spesielt, oppfordrer barn fra kristne familier til å stille spørsmål ved familiens tro og betrakte den som noe negativt. Det gjør også kristne barn mer utsatt for mobbing fra andre barn.”

 

Angrep mot kristne

 

Den andre artikkelen setter søkelys på et voksende problem: Kristne utsettes for fysiske angrep, tyverier og utpressing. Ifølge avisen La Verdad 29. juni 2018 har protestantiske kirker i Quintana Roo vært utsatt for så mange tyverier, ødeleggelser og utpressinger at de har flyttet til andre områder. Avisen El Popular skrev 13. juli at en romersk-katolsk prest i Matamaros har opplevd trusler og utpressing fra kriminelle grupper. En prest bekreftet at han i løpet av én måned hadde opplevd ti slike hendelser. Kriminelle krever gjentatte ganger hundre tusen pesos som “beskyttelsespenger”.

 

Rosanna Ramirez sier at manglende sikkerhet i landet har ført til en eksepsjonell økning av kriminelle handlinger utført av kriminelle grupper. Et særlig bekymringsfullt trekk er at polititjenestemenn samarbeider med kriminelle organisasjoner. Kirkeledere har tradisjonelt hatt betydningsfull innflytelse i samfunnet, og derfor blir de utsatt for angrep dersom de taler imot kriminaliteten eller rapporterer den til politiet.

 

Rosanna Ramirez tilføyer: “Det er svært urovekkende at lokale autoriteter så ofte er totalt uinteressert i den risikoen som prester og pastorer er utsatt for, særlig når de melder fra om kriminell aktivitet. En protokoll om sikkerhet fra Den mexicanske bispekonferansen er bedre enn ingenting, men det kreves at myndighetene gir sin støtte til den for at prester kan utføre sin tjeneste uten risiko. Ofte blir kriminelle handlinger mot dem ignorert, og gjerningspersonene blir ikke straffet. Dessverre er det slik at anarkiet rår og sikkerheten for kirkens arbeidere ikke blir ivaretatt.”

 

 -          Open Doors International / Stig Magne Heitmann, Åpne Dører

 

 

 

Gå til innlegget

FAMILIEPLUNDER OG FORSONING

Publisert over 1 år siden

Vi kjenner forskjellen på et ansikt og et par øyne fylt av godhet, nåde og kjærlighet og et ansikt og øyne fylt av hat. Det ene ansiktet bærer lyset i seg. I det andre er øynene mørke. Tilgivelsens og forsoningens ånd hadde overvunnet uretten som var begått. Brødrekjærligheten var sterkere enn hatet. Lyset overvant mørket.

En av tekstene på Olsok i Den norske kirkes gudstjenester var 1. Moseboks historie om Josef og brødrene. Den 3000 år gamle historien er like aktuell i dag. Jeg er glad i Bibelen fordi den taler så ærlig om oss mennesker, og jeg forundrer meg over hvordan disse gamle historiene treffer oss. Det lages ikke glansbilder, selv ikke av dem Gud utvalgte på en spesiell måte og som fikk den ære å være hovedpersoner i den bibelske historien.

I min Olsok-tale gjenfortalte jeg historien, og den beveget kirkefolket til tårer. Den var gjenkjennelig, på godt og vondt. Flere generasjoner var kommet til kirke for dåp av et barn. Min slekt var samlet til slektsstevne. Det falt naturlig å tale om Bibelens slekter. Omtrent slik lød min tale:

Konflikten i Abrahams og Saras generasjon

Helt fra Bibelens første fortellinger er det tale om Evas og Adams ætt. Vi er alle med i den slekten. Dessverre gikk det galt for Eva og Adam og deres sønner Kain og Abel. Det ble synd, brodermord og smerte. Det eneste som holdt slekten i live, var Guds nåde. 

Snart kommer vi til Abrahams ætt. Gud utvalgte ham for at hans ætt skulle bli til velsignelse. Hans kone Sara fikk ikke barn, og derfor ga hun sin trellkvinne Hagar til Abraham. Med Hagar fikk Abraham Ismael, men det førte til et så anstrengt forhold mellom de to kvinnene at Hagar måtte flykte. Siden fødte Sara Isak, og mellom slektene som utgikk fra Ismael og Isak har det siden vært konflikt. Det er ikke akkurat et glansbilde som tegnes av den ætten som skulle bli til velsignelse. Det eneste som gjorde at slekten kunne fullføre sitt store kall, var Guds nåde. 

Konflikten i de neste generasjonene

Isak fikk to sønner med sin hustru Rebekka, Esau og Jakob. Esau var farens favoritt, Jakob morens. Bar Jakob i seg noe av morsslektens gener og kultur? I alle fall lurte han sin bror to ganger slik at Esau mistet farens velsignelse. Det førte til så stort hat hos Esau at han sverget at han ville drepe sin bror så snart faren var død. Da Rebekka fikk vite det, ba hun Jakob flykte til onkelen Laban.

Det var ikke Jakobs karakter som gjorde at han fikk navnet Israel. Det var bare ved Guds nåde. 

Laban hadde to døtre, Lea og Rakel. Jakob ble glad i Rakel, men Laban ga ham Lea til hustru. Jakob ble rett og slett lurt av sin svigerfar Laban og datteren Lea. Lureri og fanteri ser ut til å ha vært denne familiens kultur. Da Rakel ikke fikk barn, men Lea fikk den ene sønnen etter den andre, ble det misunnelse, hovmot, krangel og anklage. Det førte til at de kom opp med dårlige løsninger som i sin tur hadde bitre konsekvenser. Etter at mange sønner og døtre var født av Lea og de to kvinnenes trellkvinner, fikk Rakel endelig en sønn, Josef.

Så kom konflikten mellom Jakob og onkelen Laban. Den ble så tilspisset at Jakob måtte flykte med hele sitt hus. Men det store spørsmålet var: Hvor? Dro han dit han kom fra, måtte han møte broren som hadde sverget at han ville drepe ham. Jakob kom i så stor nød at hans eneste håp var å bønnfalle Gud. Han gråt og ba om nåde fra Gud. Da han måtte kjempe med Herrens engel, var det et intenst rop fra Jakob: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg!»

Se lyset i Guds ansikt!

Den bønnen ble hørt. Jakob forberedte seg på alle måter til møtet med sin bror Esau for å blidgjøre ham. Med stor frykt dro han ham i møte. Da Esau så sin bror, sprang han ham i møte og omfavnet ham. For en overraskelse! Jakobs kommentar er denne: «Da jeg så inn i ditt ansikt, var det som å se inn i en engels (eller Guds eget) ansikt.»

Vi kjenner forskjellen på et ansikt og et par øyne fylt av godhet, nåde og kjærlighet og et ansikt og øyne fylt av hat. Det ene ansiktet bærer lyset i seg. I det andre er øynene mørke. Tilgivelsens og forsoningens ånd hadde overvunnet uretten som var begått. Brødrekjærligheten var sterkere enn hatet. Lyset overvant mørket. Jakob fikk en opplevelse han aldri kunne glemme og sikkert ofte måtte fortelle.

Josefs brødre hater ham

Jeg tipper at Josef hørte historien ofte og ba sin far: «Far, kan du fortelle en gang til om møtet ditt med Esau!» Så ofte hørte han denne historien om den uretten som en gang var begått men som til sist ble møtt med nåde og forsoning, at den fant veien fra ørene og ned i hjertet. Den skulle komme til å forme Josefs holdninger og karakter.

Forholdet mellom Josefs ti brødre og ham selv ble utfordrende. De hatet ham etter at han fortalte dem drømmene Gud hadde gitt ham. Til sist planla de å drepe ham. Men det ble til at de solgte ham (!) til noen forbipasserende kjøpmenn. For å dekke over ugjerningen måtte de servere faren en løgn som ga Jakob stor hjertesorg resten av hans liv. De visste løgnen ville smerte faren, men de hadde ingen annen historie å fortelle.

Da kjøpmennene kom til Egypt, solgte de Josef videre. Han ble behandlet som en vare, ikke som et menneske. Men da han kom til Potifars hus, brakte han med seg så mye velsignelse at Potifar betrodde ham alt. Potifars hustru tenkte imidlertid i andre baner, og hun begjærte den unge trellen. Josefs svar lød: «Jeg kan ikke synde mot Gud!» Han hadde både hørt og erfart hva synd mot Guds gode vilje medfører av sorg og smerte. Da Potifars hustru ikke fikk sin vilje, løy hun på Josef, noe som kunne ført til døden for ham. Men heller et rent hjerte fremfor Gud og mennesker enn synd mot Gud!

Josef ble i stedet fengslet, og i fengselet ble han på nytt til stor velsignelse. Men mannen han hjalp, glemte ham. Josef hadde i sannhet hatt nok av grunner til å bli bitter.

Velsignelse og forsoning

Farao hadde drømmer som ingen av Egypts drømmetydere kunne forstå. Bare Josef kunne tyde dem. Nå ble hele Egypt velsignet på grunn av Josef. I denne tiden kom Josefs brødre til Egypt for å kjøpe korn. Josef kjente dem igjen, men de kjente ikke ham. Han måtte prøve dem for å se om hjertene deres var blitt forandret. Slutten av historien om Josef og brødrene handler om at han gir seg til kjenne for dem. De er lamslått av skrekk, men Josef tilgir dem. Han velsigner dem, gråter sammen med dem og overøser dem med alt det gode han har å gi. Historien om hvordan Esau møtte Jakob, har fylt hans hjerte.

Etter at Jakob, faren deres, var død, ble brødrene på nytt redde for at Josef ville ta hevn. De ber om tilgivelse for det onde de gjorde. Josefs svar overrasker: «Er jeg i Guds sted? Dere tenkte det til det onde, men Gud tenkte det til det gode!» For et perspektiv!

La historien bli din!

Ta denne nådehistorien til deg. Ta alle nådehistorier i Bibelen til deg! Det kan være den om Jakob og Esau og Josef og brødrene for 3000 år siden eller den om Jesus for 2000 år siden. Se hvor aktuelle de er. La de synke dypt ned i hjertet. En dag, trolig nesten hver dag, får vi bruk for dem. Ingen av oss lever glansbildeliv. Ingen av familiene og slektene våre heller. Vi trenger nåden, kjærligheten, tilgivelsen og forsoningen.

 

Gå til innlegget

“Det er sjokkerende å høre at mennesker som allerede har lidd så mye under Boko Haram, skal oppleve slike fryktelige overgrep fra Nigerias militærvesen,» sier direktøren for Amnesty International i Nigeria, Osai Ojigho. «I stedet for å oppleve beskyttelse fra myndighetene, er kvinnene og jentene blitt tvunget til å bli voldtatt for å unngå sult og annen nød.»

Rapport fra Amnesty International: "De har forrådt oss"

24. mai, fire dager etter mitt opphold i Nigeria, refererer World Watch Monitor til en rapport («They betrayed us») fra Amnesty International. Den sier: «Kvinner og jenter som er blitt reddet ut av fangenskap hos Boko Haram, blir voldtatt av sine «redningsmenn». Amnesty har foretatt 250 intervjuer over en toårsperiode. De nigerianske troppene skiller kvinnene fra mennene deres i flyktningeleirer og voldtar dem, noen ganger i bytte for mat.

“Det er sjokkerende å høre at mennesker som allerede har lidd så mye under Boko  Haram, skal oppleve slike fryktelige overgrep fra Nigerias militærvesen,» sier direktøren for Amnesty International i Nigeria, Osai Ojigho. «I stedet for å oppleve beskyttelse fra myndighetene, er kvinnene og jentene blitt tvunget til å bli voldtatt for å unngå sult og annen nød.»

Nigerias militære har avvist anklagene fra Amnesty som falske, selv om det er blitt rapportert slike hendelser over lang tid.

Christian Association in Nigeria

Stemmer Amnesty International sin rapport med det kristne selv fortalte? Én ting blir tydeliggjort gjennom historiene som blir fortalt oss: Dette er en form for jihad.

Christian Association of Nigeria, CAN, er en paraplyorganisasjon for fem kirkesamfunn og organisasjoner: Evangelical Church Winning All (ECWA), Organisation of African Institutional Churches (OAIC), det karismatiske Pentecostal Fellowship of Nigeria (PFN), Christian Pentecostal Churches of Nigeria (CPFN) og Catholic Church of Nigeria (CCN).

Lederen av CAN heter Ishaque Muhammed Ibrahim. Han begynner med å fortelle om de tolv shariastatene nord i landet. Sharilovgivning er bare én av mange måter kristne opplever forfølgelse og diskriminering i landet som topper World Watch List 2018 med hensyn til vold og drap. Den verste volden og de fleste drapene finner imidlertid sted andre steder i landet, nemlig i Nigerias midtbelte der muslimske fulaninomader brenner ødelegger, dreper og voldtar, forteller Ishaque.

 

Hjelp til å bearbeide traumer

Den neste i CAN-staben som presenterer seg, er lederen for Socio Economic Development (SED). Spesielt i de nordøstlige regionene, der Boko Haram er den verste forfølgeren, underviser han i Stå Sterke i Stormen-seminarer og legger til rette for ungdomsprogram og traumebehandling. Det bygges et nytt traumesenter i et naturskjønt område, men på grunn av trusler, har senteret ikke kunnet blitt tatt i bruk. Ingen vet når det vil kunne skje, for jihadistene kan slå til når som helst og hvor som helst. Det er ingen beskyttelse å få fra myndighetene.

SED-programmet innebærer også hjelp til gjenoppbygging, for eksempel av nedbrente landsbyer og ødelagte kirker. De gir økonomisk hjelp, som mikrofinanslån til kristne enker slik at de kan starte en liten forretning. Videre gis det økonomisk støtte til utdannelse for ungdommer. Analfabetismen er stor blant de kristne som i hovedsak er bønder. Barna er med i arbeidet på markene gjennom hele oppveksten. I leseopplæringen bruker en ofte Bibelen. Disippeltrening er enda en del av SED, og den er særlig viktig for nye kristne med muslimsk bakgrunn. De trenger hjelp til å forandre sitt verdensbilde. Disippeltreningen har et holistisk perspektiv ved at den skal ha både åndelige og praktiske elementer.

Har rike kristne i sør glemt oss som blir forfulgt?
 

Kontoret til CAN i byen Yola er et resultat av forfølgelsen av kristne.

I store deler av landet opplever de kristne både politisk og økonomisk diskriminering, også der de utgjør opp mot 70 % av befolkningen. De fleste kristne i disse områdene er fattige, til forskjell fra kristne i sør, som i Lagos.  Og de føler seg ofte glemt av sine søsken i sør. De spør: «Vi hører og vet om de ressurssterke menighetene i sør. Vi vet om veldig rike pastorer som gir seg selv fine titler. Men har de glemt oss fattige og forfulgte som også er deres søsken?»  

 

«Muslimer bruker alle anledninger til å diskriminere oss,» sier de. «Og det ser ut som om de fleste kristne ikke forstår muslimenes strategi. Når myndighetene ansetter folk, er det alltid muslimer som får de beste jobbene som gir mest makt og innflytelse. Også mediene domineres av muslimer. Muslimske hendelser, fester og personer er i fremste rekke. De kristne må finne seg i å stå lengre bak. Under muslimenes fastemåned, Ramadan, er det ikke tillatt i det hele tatt å sende kristne radio- og TV-program.»

Når noen taler ut om forfølgelsen, slik for eksempel nyhetsbyrået World Watch Monitor gjør, kan det få både positive og negative følger. Derfor er det overmåte viktig at en kjenner samfunnets politiske, sosiale og religiøse landskap. Det positive er at det internasjonale samfunnet får rede på hva som foregår.   Da kjenner de forfulgte kristne at de ikke er glemt. Men det negative er ofte at jakten på kristne som protesterer, blir enda mer intens.  Drap, kidnappinger, ødeleggelser og vold skjer i et uhyggelig stort omfang.

 

Hva er viktigst å forstå om forfølgelsen?

Vi forflytter oss fra kontoret til CAN til en ECWA-kirke der vi møter flere pastorer og kristne enker. Femten av pastorene er menn, to er kvinner. De representerer kirkene som er med i CAN. Vi som er på besøk, spør om hva som er viktigst å forstå om situasjonen for kristne i landet.

Den første pastoren som reiser seg for å besvare spørsmålet vårt, heter Timothy. «Vi har opplevd så mye smerte og problemer,» sier han. «Bekymringene er store og mange. For det første representerer ikke mediene oss kristne. Alle, med ett unntak, er muslimske. Derfor forteller de heller ikke den sanne historien om hva som skjer med oss. Men vi takker Gud for CAN. Og vi takker AS (Åpne Dørers samarbeidspartner) som hjelper oss på så mange ulike måter og informerer om hva som skjer. Det er få andre troverdige kilder.»

Pastor Maxwell istemmer: «Kristne i Nigeria har ikke en stemme som blir hørt, verken hos myndighetene eller internasjonalt.» Han nevner et eksempel: «I byen Jos ble mange kristne studenter drept. Én muslim ble drept. Reportasjene fortalte at det var et sammenstøt mellom studenter med forskjellig religiøs tilhørighet. Sannheten var at kristne ble angrepet og prøvde å forsvare seg. Muslimene får ofte støtte fra myndigheter og politi. Be for oss, slik at vi kan holde ut i forfølgelsen. Og be om fred i nasjonen vår. Lederne våre tillater folk å drepe oss kristne. Det kan se kritisk ut, men samtidig blir kristne sterkere.»

Lederen for de kristne i området forteller at den siste uken ble fire kristne landsbyer fullstendig ødelagt. I en region der nitti prosent er kristne, angripes de regelmessig av muslimske soldater. De fleste av soldatene kommer fra andre land som Kamerun, Tsjad og Niger. «Hvordan kan de komme med helikopter til landet vårt uten å bli stanset av militæret eller myndighetene våre,» spør han oppgitt. «Vi har vært vitne til at terrorister har feiret at de har drept så og så mange. I ett tilfelle mobiliserte kristne ungdommer for å stanse de muslimske soldatene, men da ble de kristne drept av militæret!»

Frykt - Neste natt kan det skje hos oss

«Disse hendelsene skaper frykt over alt. Neste natt kan det være vår landsby som blir brent, våre menn som blir drept, våre kvinner som blir voldtatt og våre ungdommer som blir skutt.»

Han forteller videre om mediene, slik mange andre har gjort. «Myndigheten tillater aldri mediene å fortelle sannheten om det som skjer.»

En kvinnelig pastor forteller med stort engasjement og dypt alvor. «Nigeria er på randen av sammenbrudd!» sier hun.

«Vi har ikke en organisasjon som kan møte den massive islamske propagandaen,» fortsetter hun. «Vi trenger en stemme! Vi må fortsette å bygge et sterkt kristent nettverk. Våre kristne brødre i regjeringen og parlamentet kan ikke eller tør ikke tale ut om den religiøse forfølgelsen og religiøse rensingen. Men det finnes noen som er villige til å ødelegge alt i islams navn! Presidenten vår sier at de eneste våpen fulanerne bruker, er stokker. Men sannheten er at de har dødelige våpen i store mengder og mye ammunisjon. Det er ikke vanskelig for dem å bringe det over grensen fra naboland.»

Enker

Etter at pastorene har fortalt om sin nød, er turen kommet til en gruppe enker.  Den første enken som forteller sin historie, er Helena. Hun kommer fra en landsby som har opplevd mange Boko Haram-angrep. Hun husker spesielt én dato tydelig: Det var 26. januar 2013. Boko Haram ødela kirken og drepte hennes mann. Hun gråter mens hun forteller videre. Hun hadde fem barn, og hun og barna måtte flykte. Men hvor skulle de flykte? Det ble en kamp for å holde familien i live. Takket være organisasjonen Åpne Dører samarbeider med kan nå alle barna gå på skole.

Hawa er fra en annen landsby. Mannen hennes var formann i menigheten. «Gud velsignet oss ikke med barn,» sier hun. «og derfor adopterte vi et barn. Da ble jeg gravid. Men mens jeg var gravid, ble mannen min drept av Boko Haram. Hawa flyktet til Yola der hun fødte en datter. Mannens familie ville ha en gutt. Siden Hawa hadde født en jente, fikk hun ingen hjelp fra mannens familie. «Men nå takker jeg AS for all den hjelpen den har gitt. De er som «far og mor» til jenten min,» sier hun.

Esthers mann ble drept for fem år siden. Rett foran øyne hennes ble han regelrett slaktet ned. Tilbake satt hun med åtte barn. En av vennene hennes hjalp henne med penger slik at den eldste datteren kunne fullføre skolegangen. Hun kan ikke få takket Åpne Dørers samarbeidspartner nok for hjelpen hun har fått slik at også de sju andre barna kunne få utdannelse. Den ene sønnen hennes er politirekrutt. Men for å kunne få jobb, må han betale – fordi han er kristen! Han må ha en jobb for å kunne hjelpe sine yngre søsken. «Det er også en form for forfølgelse å kreve penger av kristne for at de skal kunne få jobb,» sukker Esther.

 

Maryams mann ble drept 14. april 2014 klokken 6 om kvelden. (Jeg tenker: Klokkeslett og dato står spikret for dem. Det er hendelser, dager og tider de aldri vil glemme.)  Mannen var fisker. Boko Haram angrep ham og tre andre fiskere, og alle ble drept fordi de var kristne.  Maryam og hennes tre barn flyktet til Yola. Mannens eldste bror som tok seg av Maryam og hennes barn.  Han og de tre barna ble senere bortført av Boko Haram, og Maryam har aldri sett dem igjen.

 

I dag driver Maryam en liten forretning, men hun er blitt syk og vet ikke hvordan hun kan klare seg videre. «AS har vært som en engel fra Gud for meg,» sier hun.

En annen kvinne som også heter Hawa, forteller at mannen hennes reiste til Yola for å besøke broren. På vei hjem tok Boko Haram bilen hans og drepte ham. Det skjedde 7. februar 2013. De hadde fire barn, og hun var gravid med den femte. Hun flyktet opp i fjellene på grensen mot Kamerun med barna sine.

Da mannen levde, hadde de tett kontakt med hans brødre. Men etter at han ble drept, har de holdt seg borte. Hawa var igjen uten økonomisk livsgrunnlag. Med hjelp fra Åpne Dørers samarbeidspartner har hun imidlertid fått mulighet til å starte en liten forretning, og barna har fått mulighet til å gå på skole.

Caraba forteller at landsbyen hennes har opplevd mange angrep fra Boko Haram. Hun selv flyktet til storbyen Yola etter at mannen hennes ble drept.

Tidspunktet mannen ble drept, var søndag formiddag. Det var gudstjeneste i kirken og tid for å ta opp offeret. Så hørte de geværskudd. Kirken ble angrepet. Kvinnene tok barna med seg ut av kirken og flyktet til hjemmene sine. Mennene flyktet inn i skogen. Caraba fulgte etter sammen med sine fire gutter og ene datter. Da barna ble sultne, våget mannen å gå tilbake til hjemmet for å hente noe å lage mat i. En av sønnene fulgte etter faren, selv om moren advarte ham. Men i hjemmet deres var det soldater. De sa til faren: «Vil du at vi skal slakte deg eller skyte deg?» Sønnen holdt rundt faren og gråt. Boko Haram valgte den mest brutale drapsmåten. Gutten bandt de bak på en sykkel. Caraba så det som skjedde og ropte: «Ikke drep sønnen min!» «Vi svarer ikke en kvinne,» svarte Boko Haram-soldaten brutalt. Carabas datter var også på vei til huset, men mor og datter skjønte at de måtte flykte for å redde livet. Men hvor skulle de flykte? Boko Haram-soldatene oppholdt seg fortsatt i skogen.

Da angrepet var over, var det ikke bare Carabas mann som var drept. Hans fem brødre og Carabas ene søster og to brødre var også blant de drepte. En av mannens venner ga henne penger, og hun flyktet sammen med barna til en flyktningeleir i Yola. En slektning i Yola eide et hus i Yola. Det ga han til dem. Snart var også Åpne Dørers samarbeidspartner på plass og ga dem hjelp. Mange andre som hørte hennes tragiske historie, ga sine økonomiske bidrag. Det gjorde at hun kunne åpne en liten butikk, men nå har hun ikke kapital til å fortsette. Stress har ført til at hun har fått svært høyt blodtrykk og derfor ikke kan arbeide så mye.

Hun setter seg ned etter å ha fortalt sin historie, men like etter er hun det sentrale midtpunktet i flokken av enker. Hun bringer håp og livsmot til de andre, midt i egen tragedie.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
20 dager siden / 2105 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1767 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1765 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1260 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1096 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 1018 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 973 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
14 dager siden / 903 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere