Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

Kontekst og kompleksitet i Asia Bibi-saken

Publisert nesten 2 år siden

Alle land som respekterer trosfrihet, bør legge press på Pakistans myndigheter. Samtidig må en forstå hvilket dilemma landets ledelse står overfor. Det er lett å kreve at vestlige land må gi Asia Bibi og hennes familie asyl, men hva vil konsekvensene bli for de millioner av gjenværende kristne?

Asia Bibi har i ni år vært et symbol på den mørke siden av Pakistans blasfemilovgivning og ikke minst praktiseringen av den. Hennes sak har engasjert både nasjonalt og internasjonalt. Nasjonalt har den heldigvis ført til debatt om blasfemiloven og dens praktisering. De lavmælte røstene ser på loven som en trussel mot menneskerettigheter og rettssikkerhet. De høyrøstede som hører til i ekstreme, islamske retninger og partier, ikke bare støtter loven, men ser på den som en ufravikelig del av sharia.

Sharia og blasfemi

Blasfemilovgivningen i Pakistan bygger på islamsk lov – sharia. Ifølge islamsk teologi gjenspeiler den Allahs ufeilbarlige og uforanderlige åpenbaring, gjengitt i islams hellige bok, koranen. Videre bygger den på profeten Muhammeds ord (hadith) og liv (sunna).

Konkret sier blasfemilovene (paragraf 298 i straffeloven) i Pakistan at enhver ytring, lyd eller handling som har til hensikt å såre religiøse følelser, skal straffes med ett års fengsel og/eller bøter. Nedsettende bemerkninger om en hellig person (profet), straffes med tre års fengsel og/eller bøter.

Den som skader et sted forordnet til tilbedelse (moske) i den hensikt å skade religionen (islam), straffes med to års fengsel og/eller bøter.

Den som med hensikt utfører onde handlinger med den hensikt å provosere religiøse følelser, ved å håne religionen eller religiøs tro, straffes med inntil ti års fengsel og/eller bøter. Om noen ødelegger eller vanærer koranen, straffes en med fengsel på livstid.

Dersom noen kommer med nedsettende bemerkninger, skriftlig eller muntlig, direkte eller indirekte eller på noen måter ytrer seg negativt om Muhammed eller andre profeter, skal en dømmes til døden. En dom skal fattes av en domstol, og dommeren skal være muslim. (Paragraf 295.C) Det er denne forbrytelsen Asia Bibi ble anklaget og dømt for i to rettsinstanser.

For dem som tilhører ahmadiyya-retningen innen islam, gjelder spesielle blasfemilover. Ahmadiyya-muslimer regner seg selv som muslimer, men strenge sunnimuslimer ser det som blasfemi om de kaller seg muslimer. Om en ahmadiyya-muslim forkynner sin tro eller presenterer seg som muslim, krenker han muslimers følelser og er skyldig i blasfemi. Straffen er tre års fengsel og /eller bøter.

Kristne i Pakistan

De kristne utgjør mindre enn 2 prosent av Pakistans befolkning på omkring 200 millioner. Mange ble kristne på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Både anglikanske misjonærer fra England og romersk-katolske misjonærer fra Frankrike og Portugal gjorde en stor innsats innen evangelisering, utdannelse og humanitært arbeid. Senere har blant annet lutherske og metodistiske misjonærer etablert kirker.

De som ble kristne for over hundre år siden, hadde som regel bakgrunn som lavkastehinduer. De var undertrykket og sett ned på. De var i hovedsak analfabeter og hadde den laveste sosiale status. Men som kristne visste de at de fikk et nytt menneskeverd. Undertrykkelsen har like fullt fortsatt i det muslimske samfunnet. Både gjennom lover og tradisjon er det de kristne som må arbeide i kloakk og renovasjon. De bor ofte i egne, lutfattige kolonier. Rettsvernet er minimalt. Selv om en liten andel av de kristne har fått høyere utdannelse og gode stillinger, kan ingen kristen komme helt til topps i politikk eller rettsvesen. Den store majoriteten er marginalisert og holdt nede i fattigdom og regelrett slaveri. En følelse går igjen: «Mine oldeforeldre og besteforeldre arbeidet som kloakkarbeidere og gatefeiere, mine foreldre gjør det, min generasjon gjør det, og våre barn og barnebarn kommer til å gjøre det.» Forfølgelsen av kristne er satt i system. Den oppleves hver eneste dag. Ikke i noe annet land bortføres så mange kristne kvinner og jenter av muslimer. Noen ganger gir forfølgelsen seg fryktelige voldelige utslag. 

For og mot Asia Bibi

Asia Bibi arbeidet sammen med muslimske kvinner. Selv er hun og familien hennes romersk-katolske kristne. De muslimske kvinnene hadde lenge presset henne til å bli muslim, men hun sto imot. En dag gjorde hun noe som er imot muslimsk tenkning: Hun drakk fra den kilden som var forbeholdt muslimer. En kristens berøring av dette gjorde det urent. Da presset de Asia Bibi på nytt til å bli muslim, men hun svarte (ifølge anklagen): «Jesus døde for mine synder, hva har Muhammed gjort for dere?» Etter dette utsagnet forsøkte de muslimske kvinnene å drepe henne, men politiet kom til unnsetning, og Asia Bibi ble fengslet.

En imam som ikke var til stede, leverte inn anklagen om at hun hadde kommet med et blasfemisk utsagn mot profeten Muhammed. Det førte til at Asia Bibi i første rettsrunde ble dømt til døden. Andre rettsrunde bekreftet dommen.

Punjabs guvernør, Salman Taseer, tok imidlertid Asia Bibi i forsvar. Det gjorde han med stort mot og stor risiko. I 2011 ble han myrdet av en islamsk ekstremist som krevde at Asia Bibi skulle henrettes for blasfemi. Også en annen politiker, ministeren for Pakistans religiøse minoriteter Shahbaz Bhatti, argumenterte for at Asia Bibi måtte frifinnes. For dette modige standpunktet ble også han myrdet.

Høyesterett

En dødsdom kan ikke effektueres uten at den er bekreftet av Høyesterett. Første gang Høyesterett behandlet Asia Bibis anke, trakk høyesterettsdommere seg av frykt for at de kunne bli drept. Ekstreme islamske grupper har mange ganger vist at de tar loven i egne hender. Noen ganger myrder de dem som er frikjent, straks de er løslatt. Andre ganger kan de gå til angrep på forsvarsløse kristne bydeler eller bombe kirker. Det behøver ikke være noe sannhetsgehalt i blasfemiryktene, bare grunnløse rykter.

Da de tre dommerne i Høyesterett på ny behandlet Asia Bibis sak, brukte de lang tid. Dommen inneholder en rekke sitater fra koranen og andre islamske skrifter for å underbygge konklusjonen i dommen. Også anklagen mot den kristne kvinnen er underbygget med en rekke koransitater. Det beviser at det er sharia som er gjeldende lov.

Kort tid før dommen kom, var det valg i Pakistan. Imran Khan som er tilhenger av Pakistans blasfemilover, ble valgt til statsminister. To partier som begge gjenspeiler islamsk radikalisering i Pakistan, Pakistan Tehreek-e-Insaf og Pakistan Muslim League, ble de to største partiene.

Da dommen ble kjent, reagerte de ekstremistiske kreftene i Tehreek-i-Labaik under ledelse av Muhammad Afzal Qadri. De erklærte at høyesterettsdommerne og Asia Bibis forsvarer kunne drepes. De krevde opprør mot hærens øverste ledere, og de sa at alle som støttet blasfemikere, fortjente å dø. Det siste berører selvsagt alle kristne som per definisjon støtter Asia Bibi og som i tillegg er blasfemikere selv fordi de bekjenner Jesus som Guds Sønn, hvilket han ikke er ifølge islam.

Kompromiss

Verdens kristne og alle menneskerettighetsorganisasjoner gledet seg over frifinnelsen av Asia Bibi. Men Pakistan og ikke minst landets kristne befolkning hadde grunn til å skjelve. Landets regjering visste hva som sto på spill. Hvis Asia Bibi ble løslatt og fikk anledning til å forlate Pakistan, ville det høyst sannsynlig bli kaos og blodbad. Sporene fra andre muslimske land skremmer.

I alle fall ble det inngått et kompromiss mellom regjeringen og de kompromissløse ekstreme islamistgruppene. Det gikk ut på at Asia Bibi ikke ville kunne forlate Pakistan. De som vil ha henne dømt til døden, har fått rett til å anke Høyesteretts dom.

Et eksempel på islamsk ekstremisme kan en se på en liten film. Noen skolegutter fra en koranskole kommer med en dukke. Den får en løkke om halsen og henges på en grein. Mens guttene danser rundt den hengte dukken, roper de død over Asia Bibi. Ekstremisme er en del av undervisningen på titusener av koranskoler, finansiert og ideologisk styrt av Saudi-Arabia. Denne ekstremismen må Pakistans myndigheter stanse!

Uforsvarlige rykter

Asia Bibis forsvarer har flyktet fra Pakistan og søkt om asyl i Nederland. Han frykter for sitt liv. For få dager siden fortalte han at Asia Bibi var om bord i et fly. Han sa ingenting om destinasjonen som viste seg å være hovedstaden Islamabad. Noen reportere og en kristen organisasjon skrev at hun var på vei til et annet land. Eksperter på forholdene i Pakistan reagerte og sa at slike spekulasjoner var uforsvarlige. Når en vet hvordan rykter kan føre til opprør og vold i Pakistan, så forstår en at spekulasjoner av denne art er farlige. En liten gnist kan tenne en stor og ukontrollerbar brann. Ekstremistene kan ta i bruk alle midler. Vi vil ikke ha et nytt Libya, Syria eller Irak. Pakistan kan være farlig nær å bli som Afghanistan.

Alle land som respekterer trosfrihet, bør legge press på Pakistans myndigheter. Samtidig må en forstå hvilket dilemma landets ledelse står overfor. Det er lett å kreve at vestlige land må gi Asia Bibi og hennes familie asyl, men hva vil konsekvensene bli for de millioner av gjenværende kristne?

Be til Gud for Pakistan, myndighetene og folket. Be om at ekstremismen må miste sin kraft. Be for landets kristne. De har lidd nok. Og selvsagt: Be for Asia Bibi og hennes familie. De har lidd nok, mer enn nok.

 

 

Gå til innlegget

Barna i den forfulgte kirke

Publisert rundt 2 år siden

Den lille datteren ropte til sin far: «Pappa, pappa, du må aldri slutte å fortelle om Jesus!» Da vendte de truende mennene seg mot henne og sa: «Hvis din pappa ikke slutter å fortelle om Jesus, dreper vi deg!»

I oktober og november arrangeres det fakkeltog for forfulgte kristne en rekke steder i Norge. I 2018 er det fokus på barn og unge. Jeg har møtt noen av disse barna. Andre har jeg hørt om, og historiene om dem har satt sterke, varige spor i hjertet mitt.

Sudan

Det er ikke unaturlig å begynne i det sørlige Sudan, for av alle barn i den forfulgte kirke er det en gutt derfra som står meg nærmest. Hans far var en brennende evangelist som dro fra landsby til landsby og forkynte evangeliet. Han elsket Jesus, mennesker og sin familie. Hans mor hadde bedt ham om ikke å reise og forkynne om Jesus, men kjærligheten til Jesus og mennesker drev ham. En dag la han og konen ut på en ny reise, og den eneste sønnen deres ble værende igjen hos bestemor. Det skulle bli den siste reisen og siste gangen gutten fikk se mor og far. Han ble drept av muslimske regjeringssoldater som så betraktet den kristne evangelisten som en fiende. Etter at foreldrene til gutten, Joshua (pseudonym), var drept, sa bestemor: «Din far ble drept fordi han elsket Jesus så høyt.»

Etter en tid ble den kristne landsbyen deres angrepet. Mange ble drept, og kirken og hyttene deres nedbrent. Bestemor tok Joshua med seg og flyktet til Uganda. Det gikk ikke lang tid før bestemor døde. Joshua var alene tilbake, tolv år gammel. En fremmed hjalp ham til å flykte på nytt, nå til et fremmed land langt borte.

Tapet av foreldre og bestemor, flukten og alt det andre vonde traumatiserte Joshua i mange år. I dag er Joshua en voksen mann. Han er gift og har tre flotte sønner. Med all sin erfaring er han en omsorgsfull hjelper for andre flyktninger og mennesker som lever i fattigdom og nød.

Gaza

Den unge kristne kvinnen Pauline giftet seg med Rami Ayyad. Han hadde et kall til å drive en bibelbutikk i Gaza, et av de farligste stedene i verden å forkynne det kristne budskapet. Han mottok mange trusler, men han ga seg ikke. Pauline var ofte redd at noe vondt skulle skje ham. De hadde en liten datter sammen, og Pauline var gravid. En dag i 2007 ringte Rami og sa: «Jeg er oppsøkt av noen unge menn og blir forsinket i dag, men ikke vær redd. Jeg kommer snart hjem.» Men timene gikk, og Rami kom ikke. En venn ringte og sa: «Rami er kidnappet, og vi vet ikke hvor han er.» Neste dag kom den sjokkerende meldingen: Rami er funnet død et annet sted i Gaza. Kroppen hans bærer merker etter mye vold.

Den gravide Pauline fikk hjelp til å flykte sammen med sin datter over grensen til Israel. Hun bosatte seg i bydelen Beit Yala ved Betlehem. Kristne venner viste sin omsorg, men hun var fortvilet og sint på Gud. Etter en tid begynte hun imidlertid som sjelesørger for andre kvinner som hadde opplevd vanskelige ting, og Pauline fant fred og mening med livet.

Jeg besøkte Pauline og barna. Etter en formidabel middag på en restaurant gikk vi til parken. Jeg lekte med barn, sprang og klatret. Den lille gutten som var født etter farens død, hadde ikke lekt mye med menn. Han krøp opp på fanget mitt og la armene sine rundt meg. Etter å ha tilbrakt noen timer sammen reiste jeg. Tilbake var to små barn som lengtet etter en pappa som var drept av terrorister. Drept fordi han ville vitne om Jesus.

Egypt

Bussen vår gjorde et stopp på veien mellom Minya og Kairo. Den kristne guiden pekte mot fjellene. I dalen mellom fjellene er det en liten by med en kristen menighet. En dag ble pastoren og hans familie tatt til fange og truet på livet av en gruppe radikale muslimer. De sa til pastoren: «Egypt er et muslimsk land. Hvis du ikke slutter å snakke om Jesus og få muslimer til å tro på ham, så dreper vi deg.» Den lille datteren ropte til sin far: «Pappa, pappa, du må aldri slutte å fortelle om Jesus!» Da vendte de truende mennene seg mot henne og sa: «Hvis din pappa ikke slutter å fortelle om Jesus, dreper vi deg!»

Den unge jenten så på sin mamma og pappa. De var skrekkslagne, men hun visste hva hun måtte svare: «Pappa kan aldri slutte å vitne om Jesus, så dere må ta livet av meg.» Så ble hun skutt.

Dette skjedde for mange år siden. Men vitnesbyrdet om den unge jenten lever. Og sannheten i Paulus sine ord til menigheten i Rom står fast: «Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd? Som det står skrevet: ‘For din skyld drepes vi dagen lang, vi regnes som slaktesauer.’ Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss. For jeg er viss på at verken død eller liv … skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Gå til innlegget

Myndighetenes mål er å eliminere enhver form for religiøs aktivitet på internett, Kommunistpartiet kaster nå sitt nett over all religiøs aktivitet. Det vil kontrollere alle ting. Ingen organisasjoner eller individer har lov til å publisere tekster, bilder, lydfiler eller videoer – for eksempel av kristne gudstjenester, dåpshandlinger eller andre religiøse aktiviteter – uten at tillatelse er innhentet.

«Nitten åttifire»

 

I 1949 skrev den britiske forfatteren George Orwell romanen “Nitten åttifire”[1].  Tittelen viser til årstallet 1984, og Orwell beskriver hvordan totalitære myndigheter gjennomfører total overvåkning av alt menneskene foretar seg. Myndighetene, kalt «Partiet», aksepterer eller tolererer ingen spørsmål omkring sin ideologiske propaganda. Innbyggerne skal hjernevaskes slik at de villig bøyer seg for Partiet og tenker nøyaktig likt om ethvert spørsmål. «Tankepolitiet» står for kontrollen. Partiets leder er «Storebror» som elsker å være gjenstand for personlig opphøyelse. En personkult brer om seg, og det er hensikten. Propagandaen forteller at «Storebror» er folkets frelser, og uten ham vil systemet bryte sammen.    


Til alle tider har det vært totalitære regimer og eneveldige og maktsyke herskere. Orwell levde i en tid da kommunismen var styreform i Øst-Europa. Kommunistisk ideologi ga ikke borgerne verken ytrings- eller trosfrihet. Kommunismen var den eneste tillatte politiske ideologi. Etter at Orwells roman ble skrevet og etter verdenskrigens slutt i 1945 erfarte en hvilke konsekvenser en totalitær ideologi kan ha. I for eksempel Øst-Tyskland søkte sikkerhetstjenesten Stasi å kontrollere hva hver eneste innbygger sa, skrev og mente, hvem de møtte og hva de foretok seg. Ektefeller, venner, naboer, foreldre, arbeidsgivere, medarbeidere – alle! – kunne være en spioner og angivere.

 

Det har ikke vært stort bedre i flere ex-Sovjetstater etter Sovjetunionens sammenbrudd. Stalins maktbegjær og den totalitære kommunistiske ideologien har fortsatt innflytelse. Myndighetene kontrollerer innbyggerne slik det skjedde under KGB. Diktatoren Turkmenbashi (=Turkmenistans far) hadde som mål gjennom propaganda å få alle innbyggere til å tilbe seg selv og kontrollere deres tanker, meninger og handlinger. Nord-Koreas diktator Kim il-Sung og Juche-ideologien er et enda mer skremmende eksempel.

 

Selvsagt sto ikke Hitlers nazi-Tyskland noe tilbake. Den som opponerte mot Hitler, var ille ute. Regimene i Nord-Korea, Eritrea, Saudi-Arabia, Iran, i sentralasiatiske land og andre steder har fulgt i samme spor. 

 

Den totalitære stat i dag

 

Er det noen forskjell på totalitære regimer før og nå? Ikke ideologisk, men i muligheten til virkelig å gjennomføre programmet om ensretting og undertrykking av alle andre tanker. Ikke minst er det den teknologiske revolusjonen som gjør det mulig. 

 


I en artikkel publisert av Åpne Dørers nyhetstjeneste World Watch Monitor[2] beskrives Kinas nye retningslinjer for bruk av internett. Det er ikke nytt at Kinas kommunistmyndigheter gjør alt for å kontrollere alle sider ved innbyggernes liv. Men der internett har åpnet mange dører og vinduer og gitt mennesker alle steder på jorden anledning til å søke informasjon, der strammer Kina dramatisk inn. World Watch Monitor (WWM) sammenligner utviklingen i Kina med Orwells roman om «nitten åttifire». 

 

4. oktober 2018 skriver WWM: «Kinas nye retningslinjer om religiøs aktivitet på internett vil stramme inn kristnes frihet i enda sterkere grad enn tidligere," sier professor Ying Fuk-tsang ved det kinesiske universitetet i Hong Kong. «Det er et alvorlig angrep på ytringsfriheten. Det viser enda en gang hvordan det samfunn som Orwell beskriver, har som mål å etablere en ordning der all religiøs aktivitet skal tjene Partiet.»

 

«Ifølge offisiell kinesisk statistikk var det i 2016 300 000 religiøse nettsider, og antallet har siden den gang økt. Nesten 58 prosent av Kinas 1,4 milliarder innbyggere bruker internett. Det gir dem muligheten til å søke informasjon og holde kontakt med andre. Det bekymrer åpenbart statens ledere,» sier professor Ying.

 

Helt fra Xi Jinping ble president i 2013 har han annonsert at han vil vie internett oppmerksomhet. Hans mål og plan er å «sinifisere» (kinafisere) alt i Kina. Det inkluderer også religionen. Med det menes det at kinesisk historie, tradisjon, kultur og filosofi må prege all religiøs utøvelse. Kristendommen ses på som en importert vestlig religion uten kinesiske røtter. Derfor må den tilpasse seg eller fjernes.

 

Under et møte om «internett og religiøs aktivitet» i desember 2017 uttalte direktøren for departementet for etniske og religiøse spørsmål i Fujian-provinsen at «målet med «sinifiseringen» må være å skape en politikk som kan fungere med hensyn til religion på internett. Partiet må i større grad styre den religiøse internettbruken.»

 

Regjeringen i Beijing presenterte i september et forslag til nye retningslinjer der en sier at situasjonen i dag med hensyn til religiøs internettbruk er kaotisk og ulovlig.

 

Ifølge de nye reglene må organisasjoner som ønsker å distribuere religiøs informasjon, søke om lisens fra religionsdepartementet. Ingen organisasjoner eller individer har lov til å publisere tekster, bilder, lydfiler eller videoer – for eksempel av kristne gudstjenester, dåpshandlinger eller andre religiøse aktiviteter – uten at tillatelse er innhentet.

 

"Det er forbudt å kritisere kommunistpartiet, underminere det sosialistiske systemet og å promotere ekstremisme og separatisme," heter det. 

 

«Myndighetenes mål er å eliminere enhver form for religiøs aktivitet på internett,» mener professor Ying. «Kommunistpartiet kaster nå sitt nett over all religiøs aktivitet. Det vil kontrollere alle ting.»

 

Overvåkning

 

Kinas myndigheter er listige. De forstår at forsøket på å utrydde Kinas kristne under Maos kulturrevolusjon ikke fungerte. «Korsfestelse» av kirken er ikke en god metode. I stedet kan kanskje kirken kontrolleres og tvinges til samarbeid. I flere år har pastorer rapportert om hvordan de blir innkalt av lokale myndigheter til å «drikke te». I slike samtaler blir de bedt om å fortelle om alle aktiviteter i kirken, om hva som forkynnes og om hvem som deltar.

 

Overvåkningen over Kinas innbyggere tiltar. Enhver innbyggers aktiviteter registreres. Det kan få konsekvenser for hvilke tjenester en kan få tilgang til. Det har følger for utdannelse og arbeid, bosted og sosiale ytelser. Den som ikke adlyder Partiet, må regne med konsekvenser.

 

Det sies at det overvåkingssystemet Kina har utviklet og tatt i bruk, også brukes i Nord-Korea og Iran. Orwells «profetier» er virkelighet.

 

  
 


[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Nineteen_Eighty-Four

   

[2] https://www.worldwatchmonitor.org/coe/chinas-internet-guidelines-a-serious-violation-of-peoples-freedoms/

   

Gå til innlegget

Nye reguleringer for religiøse aktiviteter ble vedtatt 1. februar, og etter det har presset mot kirkene økt til et nivå som en ikke har sett siden kulturrevolusjonen. “Dette inkluderer fjerning av kors fra kirkebygg, fjerning av kors og andre kristne symboler fra kristne hjem, tvang og trusler for å få kirker til å slutte seg til religiøse organisasjoner som er styrt av myndighetene, tvang for å få kirker til å heise nasjonens flagg og synge sekulære sanger som lovpriser staten og det kommunistiske partiet.

Kirken under og etter kulturrevolusjonen 

Den fryktelige forfølgelsen av kristne i Kina under Maos kulturrevolusjon var ingen suksess. Kulturrevolusjonen døde ut, men kirken fikk en blomstringstid – på tross av den harde forfølgelsen. Den nye taktikken fra Kinas kommunistparti går ut på å kontrollere og manipulere.

Kommunistpartiet vil omskrive Bibelen

Bob Fu, grunnleggeren av organisasjonen China Aid som overvåker forfølgelse av kristne og menneskerettighetssituasjonen i Kina generelt, er bekymret for utviklingen i landet. I en artikkel skriver han om hvordan kommunistpartiet i Kina vil omskrive Bibelen og kristne sanger slik at de omtaler og opphøyer “kinesiske elementer”, det vil si kinesisk kultur og tradisjon som konfusianismen. Kinas president har tidligere sagt at om kinesere ønsker å ha en religion, må de velge en kinesisk – som taoisme eller konfusianisme. Det er selvsagt også et mål for kommunistregimet å få kirkens støtte for sin politiske ideologi.

Filosofien kalles “Sinicization” på engelsk. Det betyr at alt som skjer i Kina, skal være preget av kinesisk kultur, religion og tradisjon, og i tillegg må det være i samsvar med kommunistpartiets ideologi og mål for nasjonen.

China Aid har også påpekt at denne ideologiens press ikke bare rammer kristne, men i enda større grad muslimer som anses som en større trussel.

Kirkeledere protesterer mot voldelige aksjoner

“279 kirkeledere har skrevet under på et opprop som protesterer mot myndighetenes voldelige aksjoner,” skrev World Watch Monitor 20. september. Oppropet har sin bakgrunn i rivning av flere kirkebygg. I den sentrale Henan-provinsen er to tredjedeler av kirkene blitt stengt og over 7000 kors ødelagt etter pålegg fra myndighetene.

Nye reguleringer for religiøse aktiviteter ble vedtatt 1. februar, og etter det har presset mot kirkene økt til et nivå som en ikke har sett siden kulturrevolusjonen. “Dette inkluderer fjerning av kors fra kirkebygg, fjerning av kors og andre kristne symboler fra kristne hjem, tvang og trusler for å få kirker til å slutte seg til religiøse organisasjoner som er styrt av myndighetene, tvang for å få kirker til å heise nasjonens flagg og synge sekulære sanger som lovpriser staten og det kommunistiske partiet. Barn fra kristne familier møter forbud mot å gå i kirken og få kristen undervisning. Kristne hindres fra å opppsøke de kirkene de ønsker,” heter det i oppropet fra kirkelederne.

Etter at oppropet ble kjent 30. august, har mange flere skrevet under på det. “Handlingene som myndighetene utfører er ikke bare urettferdige og eksempler på hvordan myndighetene bruker sin makt til å begå overgrep, men også et angrep på menneskers frihet og samvittighet. De bryter også internasjonal rett,” skriver kirkelederne.

De tilføyer at de selvsagt vil adlyde og respektere myndighetene så lenge regjeringen ikke overskrider de grensene sekulære myndigheter ifølge Bibelen har, og så lenge myndighetene ikke blander seg inn i eller utøver vold mot den enkeltes tro og samvittighet. Sekulære myndigheter kan ikke bestemme over menneskets sjel”, heter det.

Internett-restriksjoner

Også nye restriksjoner på internett går utover kristne. Myndighetenes overvåkning av alt som skjer i det store og folkerike landet, er enorm. Kirkene opplever at de lever med en annerledes atmosfære etter at reguleringene av religiøse aktiviteter ble innført i februar 2018.

I september stengte myndighetene en av Kinas største uregistrerte kirker i Beijing. Alle andre menigheter tilknyttet kirken ble også stengt. Samtidig ble kirkens internettbruk stengt.

Det katolske nyhetsbyrået UCAN fortalte at nye regler vil hindre brukere i å publisere enhver form for religiøst stoff på internet, både bilder, videoer og tekst. “Dette har til hensikt å kvele all husmenighetsaktivitet,” sa Ting Fuk-tsang, direktør ved det kinesiske universitetet i Hong Kong, til Christian Times.

Kinesiske myndigheter på sin side er bekymret for at utenlandske krefter bruker religionen til å infiltrere Kina, med det resultat at det skapes sosial uro og splittelse. Selv om det først og fremst gjelder islam, vil det ha konsekvnser også for kirken. “I en slik kontekst er det nødvendig for kirkene å holde en lav profil og ikke provosere myndighetene. En må unngå at myndighetene ser på kirken som en utenlandsk organisasjon som ønsker å påvirke Kina i strid med myndighetenes ideologi,” kommenterer Aaron Ma, Asia-ekspert i Åpne Dører.

 

Gå til innlegget

Hva forteller det om i konflikten mellom fastboende kristne bønder og fulaninomader at fem unge kristne menn ble dømt til døden etter å ha drept en fulaner som hadde drept 48 kristne?

Atta Barkindo skriver i en artikkel publisert av World Watch Monitor 25. juni 2018 om fem kristne menn som ble dømt til døden ved henging etter å ha drept en nomade av fulanifolket. Han skriver at drapet må ses i konteksten av den voldsomme forfølgelsen de kristne er utsatt for både fra islamistgruppen Boko Haram og fra de muslimske fulaninomadene og den manglende beskyttelsen kristne får fra myndighetene. Fulaneren som ble drept, hadde selv drept 48 mennesker.

 

Dommen mot fem men må forstås i lyset av den forfølgelsen som skjer mot kristne i Nigerias midtbelte og andre områder, sier dr. Atta Barkindo. 

 

De fem kristne mennene kommer fra delstaten Adamawa nordøst i Nigeria. Det er et av områdene der Boko Haram har skap mest nød. Mange som har flyktet fra Boko Haram, er blitt angrepet på nytt i områdene de har kommet til, nå av muslimske fulaninomader. Fulaninomadene har stått for mer vold de tre siste årene enn Boko Haram, og det sier ikke lite. Men mens Boko Harams grusomme gjerninger skapte store overskrifter, er det mye mer stille rundt fulanernes agenda og handlinger. Mange hevder at det skyldes at myndighetene og mediene i Nigeria er på de muslimske fulaninomadenes parti.

Dr. Atta Barkindo har gjort grundige undersøkelser. I det følgende analyserer han bakgrunnen for de etniske og religiøse konfliktene. Dr. Barkindo er direktør ved Kuhah-senteret. Han har skrevet store rapporter om volden i det nordøstlige og sentrale Nigeria. I 2016 publiserte World Watch Monitor hans detaljerte rapport om volden fulanerne står bak i Nigerias midtbelte. I 2014, på den tiden da kidnappingen av Chibok-jentene fant sted, skrev han en rapport om Boko Harams vold mot kvinner og jenter fra og med 1999.

Her følger hans analyse:

1.       Sammenbruddet av lov og orden

Når Nigerias sikkerhetstjeneste ikke klarer å beskytte familier og samfunn mot fulaninomadenes angrep, blir de svært sårbare. Dette skaper en kultur der en mister tillit til dem som er satt til å styre og beskytte. Den tilliten samfunnet skulle ha til regjeringen og sikkerhetstjenesten, undergraves fullstendig. Faktisk oppleves både regjeringen og sikkerhetstjenesten som delaktige i de kriminelle handlingene som utføres mot de kristne samfunnene.

Da fulaninomader for eksempel angrep landsbyen Dong i Adamawa i desember 2017, bombet et helikopter fra Det nigerianske flyvåpenet hele landsbyen. Ifølge lokale kilder ble 86 mennesker drept, og de som gravla dem fortalte at de drepte hadde merker etter geværskudd og macheter. I tillegg var det mange som flyktet inn i skogen.

Unge mennesker opplevde at regjeringen ikke ville beskytte dem, men heller bidro til at situasjonen forverret seg. Som et resultat skjønte de at de måtte forsvare seg selv og samfunnene sine. De fem unge mennene som er dømt til døden, er med i en slik militsgruppe.

2.       Mangel på tillit til sikkerhetsstyrkene leder til fremveksten militser som vil forsvare sine områder og grupper

Mennesker opplever at det ikke er loven som gjelder. Mangelen på tillit til politi og militærvesen har ført til at det vokser fram etniske militsgrupper som har som mål å forsvare familiene og samfunnene sine. Dommen mot de fem unge mennene viser på den annen side at regjeringen ønsker å demonstrere at mennesker skal holdes ansvarlig for sine kriminelle handlinger. Intensjonen er, ved denne dommen, å advare fremtidige drapsmenn og fremfor alt å fortelle at regjeringen ikke vil tillate at lokale militsgrupper får underminere den rollen sikkerhetstjenesten har. Dens konstitusjonelle rolle er å beskytte liv og eiendom.

Historisk kontekst for volden

Den historiske konteksten for konflikten mellom fastboende bønder og nomader er at den ene religiøse gruppen har hatt herredømme over andre. Etter at det islamske Sokoto-kalifatet ble etablert i 1904 og innførte islamsk herrredømme i Adamawa-provinsen, har Numan-føderasjonen ca. 5 mil fra delstatshovedstaden Yola vært det eneste området som ikke har vært under islamsk herredømme. Befolkningen der er i hovedsak kristen, men gjennom flere år har mange hausa-fulanske nomader bosatt seg der, og de dominerer etter hvert politiske og økonomiske sektorer. Nå agiteres det for at det skal dannes et islamsk emirat.

 

Drapene som har skjedd i det siste, samt dommen mot de fem unge kristne mennene, er et fremstøt for å ydmyke den kristne befolkningen, som til tross for å være i flertall skal tvinges til å underordne seg. Det betyr at saken må ses i et annet perspektiv enn en klassisk konflikt mellom bønder og nomader om tilgang til naturressurser. Noen områder, særlig områder under lokale myndigheter, som Ganye, Toungo og grenseområdene som strekker seg inn i Kamerun, har enorme ressurser som kan gi føde til millioner av fulaninomadenes kveg.  Likevel har fulaninomadene, med noen unntak, nektet å dra til disse områdene.

Hvorfor er Numan av så stor interesse for de muslimske hausa-fulanerne?

Numan er det største kristne området i Adamawa. Her finner en også den sterkeste politiske og religiøse motstanden mot den muslimske hausa-fulani dominansen i delstaten. Advokater fra Numan er for eksempel de ledende motstanderne av at delstatens navn skal være Adamawa. Det navnet betyr «sønner og døtre av Adamawa» - en fulansk hersker som bekjempet og hersket over de opprinnelige stammene. De har bedt om at delstaten må få tilbake sitt opprinnelige navn Gongola (som har navn etter Gongola-elven). Hausafulanernes agenda er at truslene, ydmykelsene og forsøkene på å marginalisere Numan skal tvinge den eneste opposisjonen til å tie stille.

I tillegg må dommen mot de fem mennene forstås innen rammen av forfølgelsen av kristne i Nigerias midtbelte og områdene rundt. Dette forteller ganske mye om det juridiske nivået og systemet i Nigeria. Det domineres av én spesifikk religiøs gruppe, nemlig ikke-kristne som allerede har støtte til å implementere en spesiell religiøs agenda. Hele systemet er designet for å straffe, ekskludere og marginalisere de kristne, slik at de kan undertrykkes.

Vi ser at de tradisjonelle militære og sikkerhetshierarkiene er kontrollert av ikke-kristne. I delstaten Adamawa er for eksempel alle tradisjonelle institusjoner, med unntak av Numan-føderasjonen, kontrollert av muslimer, og det er en uskreven lov at de de øverste lederne i noen områder skal være muslimer, men det er ikke nedfelt i Nigerias konstitusjon.

Konflikten bare øker gjennom de muslimske hausafulanernes migrasjon, politiske dominans og undertrykkelse av de opprinnelige stammene som i hovedsak er kristne. Det fører til nye nivåer av spenning og konflikt. Elitens intensjon er å sende sterke budskap til alle andre samfunn om at islam er kommet for å bli, og det har liten hensikt å gjøre motstand.

Ingenting nytt

Den muslimske elitens anstrengelser for å bruke politisk makt til å dominere, kontrollere og undertrykke kristne også i områder der kristne er i majoritet, er ikke noe nytt i det nordlige Nigeria. I delstaten Benue ble det før implementeringen av en lov i 2017 som regulerte beiteområdene, annonsert i aviser, på TV og i alle medier at alle mennesker hadde rett til å delta i høringen om loven. Representanter for fulanerne nektet imidlertid. Men etter at loven var vedtatt erklærte fulanernes organisasjon Miyette Allah Cattle Breeders i Nigeria (MACBAN) offentlig at delstaten ikke ville ha noen myndighet hvis loven ble implementert.

Den samme strategien for å ta over herredømmet

De muslimske hausa-fulanernes strategi følger alltid det samme mønsteret: migrasjon, bosetting, okkupasjon og kontroll gjennom tvungne omvendelser til islam, bortføringer, bedrag, tvangsekteskap og til sist kravet om at det er fulanerne som har rett til å herske.

Ganske nylig annonserte guvernøren i delstaten Kaduna, Nasir E-Rufai, at tre områder i det sørlige Kaduna der det i hovedsak bor kristne, vil bli emirater og få nye navn. Områdene skal styres etter islamsk lov. Muslimske hausafulanere har også krevd at de skal herske i hovedstaden Jos i delstaten Plateau. I den nordlige delen av byen er muslimer i flertall, i den sørlige delen er kristne i flertall. I løpet av en uke i juni ble 100 mennesker drept der i etniske og religiøse voldshendelser. Til og med i noen av Nigerias sørlige stater, som Ekiti, Ondo og Enugu, har fulani-nomader gått til angrep på de opprinnelige innbyggerne.

Det er valg i Nigeria i 2019. Mange frykter at president Muhammadu Buhari vil bruke den pågående volden som en unnskyldning for å kansellere valget og bli sittende med makten. Buhari er selv muslim og fulaner.

(https://www.worldwatchmonitor.org/2018/06/what-does-conviction-of-five-christian-youths-to-hang-for-death-of-one-fulani-herder-show-about-the-farmer-herdsmen-conflict-in-n-nigeria/)

 

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere