Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

16. januar publiseres World Watch List 2019. Den forteller om forfølgelsen av millioner av kristne i vår tid. Mange av dem opplever Guds nærhet på en forunderlig måte midt i forfølgelsen. Andre stiller "hvorfor-spørsmålet". Det store spørsmålet som er tema i Jobs bok, er også deres: Hvordan kan det ha seg at de gudfryktige og rettferdige må lide så mye? Var det ikke heller de gudløse og urettferdige som skulle lide hvis Gud er god og rettferdig? Hvorfor griper ikke Gud inn?

Om noen dager presenteres World Watch List 2019 fra Åpne Dører. Et stort antall mennesker, noen på grasrota og noen eksperter på fagfeltet, har samlet og systematisert data om forfølgelse av kristne. Av alt innsamlet materiale får vi et bilde av hvordan kristne blir forfulgt, drept, diskriminert og trakassert i 75 land. 50 land kommer på den endelige «Forfølgelseslisten». I noen land karakteriseres forfølgelsen som «ekstrem». I andre er den «svært høy» eller «høy». Forfølgelsen har mange ansikter. Drivkreftene og hvem som forfølger er også svært forskjellige.

Bibelsk perspektiv

Men uansett hvordan forfølgelsen arter seg og hvem og hva som er bak forfølgelsen, så gir Bibelen noen perspektiver som vi i Åpne Dører gjerne vil ha med. Bibelen forteller at den egentlige drivkraften bak forfølgelse av Guds folk er Guds motstander, djevelen. Selv om det er mennesker – som ugudelige og maktkjære diktatorer, radikale islamister, religiøse nasjonalister, etniske grupper eller ens egen familie – som står for voldshandlinger, fengslinger, diskriminering og trakassering, så er apostelen Paulus sin påminnelse viktig: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot … ondskapens åndehær.» (Efes. kap. 6)

Job 

Vi har mye viktig å lære fra historien om Job. Job var en hederlig og rettferdig mann som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som var ondt (1,8). Det var Guds perspektiv. Job var velsignet med mye jordisk gods og mange barn. Det så virkelig ut som det var en sammenheng mellom Jobs gudsfrykt og velsignelsene. Men Anklageren, Satan, mente at om bare velsignelsene ble tatt fra Job, så ville han vende seg bort fra Gud. Ja, ikke bare bort fra Gud, men mot Gud.

Så begynte den ene ulykken etter den andre å ramme Job. Alle barna hans omkom. Han mistet all sin rikdom. Så ble kroppen hans angrepet, og livet ble uutholdelig. Job hadde grunn til å klage, og han gjorde det. Likevel vendte han seg ikke bort fra Gud, heller ikke da hans kone sa: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!»

Tre venner kom på besøk. Tre kloke og lærde menn. Da de så hvor mye Job led, satt de der tause. Men da Job begynte å klage sin nød og fortalte at han ikke kunne forstå hvorfor dette skjedde ham, da begynte Elifas, Bildad og Sofar å bære fram argumenter fra sin fornuftige filosofi og teologi. De sier mye sant, og likevel bommer de så totalt. Deres teologi og filosofi er enkel: Det går godt for den gode, rettferdige og gudfryktige, men det går ille for den onde, urettferdige og gudløse. Derfor må det være noe galt med Jobs liv og gudsforhold. Hør bare på klagen hans og alle hvorfor-spørsmålene han skriker ut mot Gud! Det er det verste med Job at han på en måte går i rette med sin Skaper, mener de.

Herlighetsteologi og lidelse

Også i dag har mange en herlighetsteologisk tilnærming til det kristne livet.  Noen lager et teologisk system av det: Den rettferdige som er sterk i sin tro, velsignes, men den urettferdige og vantro får ikke del i velsignelsene. (Det lyder til forveksling likt en hinduistisk karma-filosofi.) Andre kristne lager ikke system av det, men liker likevel bare å holde seg til oppmuntrings- og velsignelsesordene i Bibelen. De vanskelige ordene legger en til side. Kristne skal vel alltid gå fra herlighet til herlighet? Denne type teologi rakner når den møter stormene.

Også her kan Paulus korrigere oss: I Romerbrevet (kapittel 8) skriver han at Guds barn angripes på mange måter gjennom nød, angst, forfølgelse, nakenhet og sverd. «Vi regnes som slaktesauer!» En sterk tro på Gud gjør ikke at Guds barn unngår dette. Det var Paulus sin egen erfaring. Men sann herlighetsteologi er at «det vi må lide her i tiden ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår». «I alt dette vinner vi mer enn seier,» tilføyer han triumferende. Ingenting kan nemlig skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Et lite poeng til: I den bønnen Jesus lærte disiplene, sa han ikke «frels oss fra det vonde» (= det smertefulle og vanskelige), men fra det kvalifisert onde (= synd, frafall og fortapelse) eller fra Den onde (= Satan, djevelen).

Job og forfulgte kristne ydmyker Satan

Det som er den store hemmeligheten i Jobs bok, er veddemålet mellom Gud og Satan.  Job ydmyker Satan ved at han holder fast på Gud gjennom alle trengslene. Gjennom all lidelse holdt Job fast ved troen på Gud. Satans påstander og strategi holdt ikke, og han ble ydmyket!

På samme måte vil den lidende kirke, forfulgte kristne, ydmyke Satan, Guds og vår motstander. Den koptiske (egyptiske) kirke har vært både en lidende martyrkirke og en seirende kirke i hele kirkens historie. Mange ganger har den ydmyket Satan, og til sist vil Satans ydmykelse være fullstendig. Kristne i Pakistan ydmykes daglig, på mange måter. Men om de holder ut, skal de på den siste dag ydmyke Satan. Han greidde ikke å skille dem fra Jesus Kristus. Denne sannheten gjelder den enkelte kristne og hele den del av kirken som forfølges. Kristne i Nord-Korea ydmykes av det mektige regimet på alle mulige måter, men hver dag ydmykes Satan ved at forfulgte og fornedrede kristne tilber Gud i fangeleirenes latriner.

Hva med oss som ikke forfølges?

Hva med oss som tilhøre den delen av kirken som ikke forfølges av Guds motstander? Det første vi må huske, er at Kirken er én. Det er ikke «den forfulgte kirke» og «den frie kirke». Vi tilhører den samme kirke og det ene Kristi legeme. Så når ett lem lider, lider hele legemet. Derfor kalles vi «ikke-forfulgte» til å være ett med de forfulgte gjennom bønn og omsorg. Hvis jeg ikke bryr meg om dem som lider for Jesu skyld, bryr jeg meg da om Jesus?

For det andre kan vi være med å seire over Satan ved å støtte og styrke våre søsken som Satan akkurat i dag herjer med og ydmyker, trakasserer, diskriminerer og dreper. Det er vårt kall i Åpne Dører.  Mitt håp er at World Watch List 2019 skal vekke oss til akkurat det.

Gå til innlegget

16. januar publiseres World Watch List 2019. Den forteller om forfølgelsen av millioner av kristne i vår tid. Mange av dem opplever Guds nærhet på en forunderlig måte midt i forfølgelsen. Andre stiller "hvorfor-spørsmålet". Det store spørsmålet som er tema i Jobs bok, er også deres: Hvordan kan det ha seg at de gudfryktige og rettferdige må lide så mye? Var det ikke heller de gudløse og urettferdige som skulle lide hvis Gud er god og rettferdig? Hvorfor griper ikke Gud inn?

Om noen dager presenteres World Watch List 2019 fra Åpne Dører. Et stort antall mennesker, noen på grasrota og noen eksperter på fagfeltet, har samlet og systematisert data om forfølgelse av kristne. Av alt innsamlet materiale får vi et bilde av hvordan kristne blir forfulgt, drept, diskriminert og trakassert i 75 land. 50 land kommer på den endelige «Forfølgelseslisten». I noen land karakteriseres forfølgelsen som «ekstrem». I andre er den «svært høy» eller «høy». Forfølgelsen har mange ansikter. Drivkreftene og hvem som forfølger er også svært forskjellige.

Bibelsk perspektiv

Men uansett hvordan forfølgelsen arter seg og hvem og hva som er bak forfølgelsen, så gir Bibelen noen perspektiver som vi i Åpne Dører gjerne vil ha med. Bibelen forteller at den egentlige drivkraften bak forfølgelse av Guds folk er Guds motstander, djevelen. Selv om det er mennesker – som ugudelige og maktkjære diktatorer, radikale islamister, religiøse nasjonalister, etniske grupper eller ens egen familie – som står for voldshandlinger, fengslinger, diskriminering og trakassering, så er apostelen Paulus sin påminnelse viktig: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot … ondskapens åndehær.» (Efes. kap. 6)

Job 

Vi har mye viktig å lære fra historien om Job. Job var en hederlig og rettferdig mann som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som var ondt (1,8). Det var Guds perspektiv. Job var velsignet med mye jordisk gods og mange barn. Det så virkelig ut som det var en sammenheng mellom Jobs gudsfrykt og velsignelsene. Men Anklageren, Satan, mente at om bare velsignelsene ble tatt fra Job, så ville han vende seg bort fra Gud. Ja, ikke bare bort fra Gud, men mot Gud.

Så begynte den ene ulykken etter den andre å ramme Job. Alle barna hans omkom. Han mistet all sin rikdom. Så ble kroppen hans angrepet, og livet ble uutholdelig. Job hadde grunn til å klage, og han gjorde det. Likevel vendte han seg ikke bort fra Gud, heller ikke da hans kone sa: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!»

Tre venner kom på besøk. Tre kloke og lærde menn. Da de så hvor mye Job led, satt de der tause. Men da Job begynte å klage sin nød og fortalte at han ikke kunne forstå hvorfor dette skjedde ham, da begynte Elifas, Bildad og Sofar å bære fram argumenter fra sin fornuftige filosofi og teologi. De sier mye sant, og likevel bommer de så totalt. Deres teologi og filosofi er enkel: Det går godt for den gode, rettferdige og gudfryktige, men det går ille for den onde, urettferdige og gudløse. Derfor må det være noe galt med Jobs liv og gudsforhold. Hør bare på klagen hans og alle hvorfor-spørsmålene han skriker ut mot Gud! Det er det verste med Job at han på en måte går i rette med sin Skaper, mener de.

Herlighetsteologi og lidelse

Også i dag har mange en herlighetsteologisk tilnærming til det kristne livet.  Noen lager et teologisk system av det: Den rettferdige som er sterk i sin tro, velsignes, men den urettferdige og vantro får ikke del i velsignelsene. (Det lyder til forveksling likt en hinduistisk karma-filosofi.) Andre kristne lager ikke system av det, men liker likevel bare å holde seg til oppmuntrings- og velsignelsesordene i Bibelen. De vanskelige ordene legger en til side. Kristne skal vel alltid gå fra herlighet til herlighet? Denne type teologi rakner når den møter stormene.

Også her kan Paulus korrigere oss: I Romerbrevet (kapittel 8) skriver han at Guds barn angripes på mange måter gjennom nød, angst, forfølgelse, nakenhet og sverd. «Vi regnes som slaktesauer!» En sterk tro på Gud gjør ikke at Guds barn unngår dette. Det var Paulus sin egen erfaring. Men sann herlighetsteologi er at «det vi må lide her i tiden ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår». «I alt dette vinner vi mer enn seier,» tilføyer han triumferende. Ingenting kan nemlig skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Et lite poeng til: I den bønnen Jesus lærte disiplene, sa han ikke «frels oss fra det vonde» (= det smertefulle og vanskelige), men fra det kvalifisert onde (= synd, frafall og fortapelse) eller fra Den onde (= Satan, djevelen).

Job og forfulgte kristne ydmyker Satan

Det som er den store hemmeligheten i Jobs bok, er veddemålet mellom Gud og Satan.  Job ydmyker Satan ved at han holder fast på Gud gjennom alle trengslene. Gjennom all lidelse holdt Job fast ved troen på Gud. Satans påstander og strategi holdt ikke, og han ble ydmyket!

På samme måte vil den lidende kirke, forfulgte kristne, ydmyke Satan, Guds og vår motstander. Den koptiske (egyptiske) kirke har vært både en lidende martyrkirke og en seirende kirke i hele kirkens historie. Mange ganger har den ydmyket Satan, og til sist vil Satans ydmykelse være fullstendig. Kristne i Pakistan ydmykes daglig, på mange måter. Men om de holder ut, skal de på den siste dag ydmyke Satan. Han greidde ikke å skille dem fra Jesus Kristus. Denne sannheten gjelder den enkelte kristne og hele den del av kirken som forfølges. Kristne i Nord-Korea ydmykes av det mektige regimet på alle mulige måter, men hver dag ydmykes Satan ved at forfulgte og fornedrede kristne tilber Gud i fangeleirenes latriner.

Hva med oss som ikke forfølges?

Hva med oss som tilhøre den delen av kirken som ikke forfølges av Guds motstander? Det første vi må huske, er at Kirken er én. Det er ikke «den forfulgte kirke» og «den frie kirke». Vi tilhører den samme kirke og det ene Kristi legeme. Så når ett lem lider, lider hele legemet. Derfor kalles vi «ikke-forfulgte» til å være ett med de forfulgte gjennom bønn og omsorg. Hvis jeg ikke bryr meg om dem som lider for Jesu skyld, bryr jeg meg da om Jesus?

For det andre kan vi være med å seire over Satan ved å støtte og styrke våre søsken som Satan akkurat i dag herjer med og ydmyker, trakasserer, diskriminerer og dreper. Det er vårt kall i Åpne Dører.  Mitt håp er at World Watch List 2019 skal vekke oss til akkurat det.

Gå til innlegget

Det kan koste mye å feire jul

Publisert nesten 2 år siden

Ifølge en lov fra 2015 er det forbud mot alle former for julefeiring i Tadsjikistan. Det er forbud mot kristne julesanger og juledekorasjoner, ja til og med å gi hverandre julegaver eller å feire et julemåltid! «Men vi kristne trenger ikke alt det ytre. Vi feirer Jesu fødsel i vårt hjerte,» sier en kristen i landet.

Hvis kjøpefesten i førjulstiden varer ved i år også, kan det bli dyrt å feire jul. I Norge og i andre rike vestlige land, her hvor de fleste har glemt Jesus. Men noen andre steder kan det koste dyrt på andre måter. Prisen en må betale er en annen. I den sammenhengen er det norske ordet «jul» uten mening, for det handler ikke om en alminnelig midtvintersfest med tre, gaver, god mat og lys, men om Jesu fødsel. Mysteriet Guds Sønns inkarnasjon.

For noen er det en trussel, for andre blasfemi. Og atter andre: Tull, nonsens, eventyr.

Det var en trussel for kong Herodes. Så desperat var Herodes at han drepte tusenvis av nyfødte gutter i Betlehem for å gjøre ende på Jesus. Det er en trussel for Kim Jong-un, ayatollahene i Iran. Det er blasfemi for etterfølgerne av Muhammed.

Bomber på juledagen

Jeg husker historiene fra de kristne områdene i Sudan. Jeg kjenner noen som opplevde det. På de kristne høytidsdagene kom den muslimske regjeringens bombefly og soldater og angrep kirkene. Spesielt på juledagen, for da var mye folk samlet. Sannsynligvis vil de kristne i Nuba-fjellene oppleve det også i år.

Nå til dags går selvmordsbombere inn i kirker i Egypt og Pakistan under julehøytidens gudstjenester for å drepe så mange som mulig, skade så mye de kan og skremme andre fra å feire Jesu fødsel.

Ikke bare muslimske ekstremister. Også hinduekstremister. I India gjør de det samme. Julen gir en utmerket anledning til å ydmyke de kristne.

I Nord-Korea og Eritrea

Kristendommen er ulovlig i Nord-Korea. Ulovlig til de grader. Å ha en julekrybbe med Jesus, Maria og Josef i hjemmet er ikke lovlig. Langt mindre på kjøpesenteret. Å spille en julesang på radio er utenkelig. Den som gjør slike ting, risikerer å bli arrestert, drept på stedet, torturert til døde. Eller bli stengt inne i en fangeleir på livstid. Sammen med hele familien og nære venner.

Men i arbeidsleiren er det fortsatt mulig å feire Jesu fødsel. Stedet er verre enn en stall. Kanskje i latrinen der stanken er så ille at vokterne ikke orker å gå inn. En sang synges så stille det er mulig. En ber en bønn, også det stille, bare leppene beveger seg. Det er årets julegudstjeneste.

Det blir nok ikke noe julemåltid eller gaver til dem som er fengslet i skipscontainere i Eritrea. Ingen julesanger heller. Ikke noe pyntet julebord. Julefeiringen blir svært stille. Det er ikke sikkert de kristne fangene vet hvilken dag det er i året, heller. Det er bare trusler. En moderne «kong Herodes» er ute etter dem.

I Saudi-Arabia, Somalia, Tadsjikistan, Iran og Brunei

Tro ikke at det er stort bedre i Saudi-Arabia. Du finner ikke en kirke å gå i til julegudstjeneste. Der er ingen julekonserter. All feiring av julens budskap er forbudt. I islams hjemland er Fredsfyrsten uønsket. Det finnes knapt den saudiarabiske familie som våger å feire jul. Ingen hemmelig kristen i noen familie som kan synge en kristen julesang eller lest høyt fra juleevangeliet. Blir du mistenkt for å feire Jesu fødsel, kan onkel, fetter eller bror drepe deg.  

Siden 2015 har det vært forbud mot å feire jul i Somalia. Offisielt. Farlig har det vært mye lenger. Livsfarlig! Islamistene i al-Shabaab følger nøye med om noen skulle ha antydning til å feire noe som helst som har med Jesus å gjøre. Familiemedlemmer følger med, imamene følger med, og klanen følger med. Blir du mistenkt for å feire jul, er du dødsdømt. Politiet har instruks om å forhindre all julefeiring.

Ifølge en lov fra 2015 er det forbud mot alle former for julefeiring i Tadsjikistan. Det er forbud mot kristne julesanger og juledekorasjoner, ja til og med å gi hverandre julegaver eller å feire et julemåltid! «Men vi kristne trenger ikke alt det ytre. Vi feirer Jesu fødsel i vårt hjerte,» sier en kristen i landet.

Jeg er sikker på at vi får mange meldinger om at sikkerhetspolitiet har trengt seg inn i private hjem i Iran og arrestert husmenighetene som har vært samlet for å feire Jesu fødsel.

Du risikerer fem år i fengsel og 20000 dollar i bot hvis du feirer jul i Brunei. Har du en Bibel som du leser juleevangeliet fra, kan du få ni års fengselsstraff.

Herodes og de andre

Hva har kong Herodes, Eritreas og Nord-Koreas diktatorer, ekstreme islamister og hinduer, prinsen av Saudi-Arabia og emiren av Brunei til felles? De frykter eller hater Fredsfyrsten og dem som vil synge julens sanger for å tilbe ham.

Gå til innlegget

Misjonærer kan drepes, men evangeliet lever!

Publisert nesten 2 år siden

"Det er ikke tåpelig å gi det vi uansett ikke kan beholde, for å få noe vi ikke kan miste." (Misjonæren Jim Elliot)

John Allen Chau, 27 år gammel, elsket Gud og livet og ønsket å hjelpe mennesker i nød. "Han elsket også det sentinelesiske folket," sier familien hans. "Vi tilgir dem som er ansvarlige for hans død."

John Allen Chau ble drept med spyd da han kom folket på Sentinel-øyene i India. Han ønsket bare å fortelle dem om Jesus.

Denne hendelsen som skjedde for få dager siden, minner meg om tilsvarende hendelser tidligere i kirkens historie.

1. Apostelen Tomas ("Tvileren") kom helt til byen Madras i delstaten Kerala i India i år 52. Hvor gammel han var, vet vi ikke, men kanskje 45? Hvor han kom, forkynte han det glade budskap om Jesus. Tradisjonen forteller at han vant kong Misdais kone og sønn for evangeliet. Men han ble likevel dømt til døden og drept ved at hedenske prester stakk et spyd gjennom ham.

Apostelen - misjonæren - Tomas ble drept, men evangeliet om Jesus kunne ingen gjøre slutt på. I Kerala finnes Indias eldste kristne samfunn. En kirke ble bygget på stedet der Tomas ble drept.

2. Mange kjenner sangen "I have decided to follow Jesus" ("Mitt valg er gjort, jeg vil følge Jesus"). Mannen som skrev sangen, var sammen med sin familie blitt kristne. Landsbysjefen i India kalte sammen alle i landsbyen og stilte familien på valg: Enten måtte de fornekte sin kristne tro, eller så ville de bli drept. De valgte å dø fremfor å fornekte Jesus. Først ble barna drept, så kona, og til sist mannen. (Se film om sangen på Åpne Dørers nettside.)

Den kristne familien ble drept, men vitnesbyrdet deres begynte å brenne i landsbysjefens hjerte. Snart kalte han på nytt sammen landsbybefolkningen og ba dem alle om å vende om til tro på Jesus. Det ble kristen vekkelse!

3. Den australske misjonæren Graham Staines kom som ung til India for å tjene og hjelpe de kasteløse og spedalske (som høykaste og friske ikke ville berøre). Mange fattige kasteløse, lavkaste og spedalske fikk oppleve Guds kjærlighet og kom til tro på Jesus.

Men ikke alle like det som skjedde. En kveld tente de fyr på bilen der Graham Staines og hans to små sønner lå og sov etter å ha vært sammen med spedalske kasteløse. Pappa og de to guttene ble drept. Men da Grahams kone, Gladys, og deres datter, Elisabeth, på indisk TV fortalte at de tilga dem som drepte ektemann, pappa, sønner og brødre, brøt det løs en kristen vekkelse i India. En kirkeleder sa: "Gladys' og Elisabeths ord om tilgivelse har betydd mer for evangeliets fremgang i India enn mange tiårs misjonsarbeid."

Misjonæren ble drept, men det ga nytt liv til misjonsarbeidet.

4. Den unge misjonæren Robert J. Thomas fra Wales drømte om å få komme til Korea for å forkynne evangeliet. Han visste det innebar stor risiko, men etter flere års forberedelser i Kina, reiste han med skipet "General Sherman" til Korea i 1866. "Jeg er trygg på at jeg vil bli ønsket velkommen," skrev han til en venn. Men det ble han ikke. Da skipet nærmet seg hovedstaden Pyongyang, ble det angrepet. Hele mannskapet ble drept. Også passasjeren Thomas ble drept, før han hadde fått sagt et eneste ord om Jesus. Men han hadde med seg mange bibler, og de våte sidene av biblene ble klistret på husvegger. Noen lærde menn begynte å studere tekstene, og snart var flere av dem blitt kristne. Bibelen ble så oversatt til koreansk.

Thomas selv ble drept, men budskapet han kom for å forkynne, levde videre. 40 år senere ble Pyongyang og store områder av Korea berørt av mektige kristne vekkelser. Pyongyang ble kalt Østens Jerusalem på grunn av det store antall kristne og kirker der.

5. De unge amerikanske misjonærene Nate Saint, Jim Elliot, Peter Flemming, Ed McCully og Roger Youderian dro sammen med sine ektefeller og små barn til Ecuador for gi evangeliet om Jesus til waorani-stammen (auca-indianerne). Waoraniene var kjent for å være et krigersk og utilnærmelig folk. Gjester som kom til deres område, ble drept.

Noen år tidligere hadde Jim Elliot skrevet en bønn: "Gud, jeg ber deg om å tenne de delene av livet mitt som ennå ikke er i flamme, slik at jeg kan brenne helt og fullt for deg. Ta livet mitt, min Gud, for det er ditt. Jeg ber ikke om et langt liv, men et sterkt liv, på samme måte som ditt, Herre Jesus." Han sa også: "Det er ikke tåpelig å gi det vi uansett ikke kan beholde, for å få noe vi ikke kan miste."

De fem unge misjonærene ble drept med spyd. Men deres koner, blant dem den kjente Elisabeth Elliot, fortsatte misjonsarbeidet. Siden overtok barna deres. 7 av 9 drapsmenn ble kristne. Mange i waorani-stammen ble kristne. Livet ble fullstendig forvandlet. Det ble slutt på at de drepte hverandre og mennesker som prøvde å komme til dem.

De selv sa: "Misjonærene kom til oss med oss et nytt budskap. Den Gud som hadde skapt oss, ga sin egen Sønn i døden for å befri oss fra hat, frykt og hevn."

"Livet vårt var ille på den tiden, men når vi følger den stien Gud har skrevet ned på papir (Bibelen), går det bra for oss. Den fører oss til himmelen, selv om vi dør."

(Kilder: Stig Magne Heitmann: "Derfor kan dere juble av glede" / Stig M. Heitmann: "Men Gud er ikke beseiret" / Fure, Wegge og Heitmann: "Kims paradis - folkets tragedie")

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3186 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
9 dager siden / 1211 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1112 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
15 dager siden / 874 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
7 dager siden / 795 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
7 dager siden / 610 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
19 dager siden / 557 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 496 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere