Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

Forfølgelse av religiøse minoriteter

Publisert over 7 år siden

Open Doors er en internasjonal NGO som i mer enn 50 år har arbeidet for forfulgte kristne i over 50 land, i nært samarbeid med kirkeledere og kristne som opplever forfølgelse på ulike måter.

Utenriksdepartementet har i økende grad tatt på alvor forfølgelse og diskriminering av religiøse minoriteter i verden, og dermed brudd på artikkel 18 i FN´s Menneskerettighetserklæring som lyder: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.» 

Utenriksdepartementet har utarbeidet retningslinjer for norsk utenrikstjeneste under tittelen «Protection and Promotion of the Rights and Freedoms of Persons belonging to Religious Minorities». All ære til Utenriksdepartementet!

Open Doors er en internasjonal NGO som i mer enn 50 år har arbeidet for forfulgte kristne i over 50 land, i nært samarbeid med kirkeledere og kristne som opplever forfølgelse på ulike måter. Organisasjonen har også arbeid i Norge under navnet Åpne Dører. Hvert år utarbeider Open Doors World Watch List som setter fokus på de femti landene der det er vanskeligst å være kristen. Forfølgelsesbildet endrer seg over tid. Mens forfølgelse av kristne var mest alvorlig i de kommunistiske landene – som i Øst-Europa – for 50 år siden, overtok Kina førsteplassen under kulturrevolusjonen. Nå er Kina helt nede på 37. plass på listen, mens Nord-Korea de siste ti årene har vært på den lite ærerike toppen. Mellom 50 og 70 000 kristne er fanger i arbeidsleirene i Nord-Korea kun på grunn av sin kristne tro, som av myndighetene anses som en alvorlig forbrytelse.

På de neste plassene på World Watch List ser en den alvorlige utviklingen med hensyn til rettighetene til religiøse minoriteter i islamske stater og muslimske land. Utviklingen peker i negativ retning spesielt i Midt-Østen, Sentral-Asia og flere afrikanske land.

Forfølgelsen øker

Ifølge PEW Forum´s rapport for 2012 ble det rapportert om forfølgelse fra myndigheters og sosiale gruppers side i 111 land i 2010, mens det tidligere høyeste antall var 107. PEW Forums undersøkelse støtter Open Doors´ rapporter fra 65 land. Utviklingen i Afrika gir grunn til bekymring. Islamsk ekstremisme har vært særlig synlig i Mali og Nord-Nigeria, og også i enkelte områder av Tanzania, Kenya, Uganda, Etiopia og Niger. Det er ikke mulig å identifisere én samlet islamsk strategi for hele Afrika, men en ser at islamistiske grupper viser sin makt når det er mulig. I tillegg til voldelige angrep, infiltrerer gruppene politiske miljøer, forretningsvirksomhet, politi og rettsvesen. Flere steder er det opprettet Shariabaserte domstoler for familiesaker.

Situasjonen i det nordlige Mali ble på et øyeblikk vendt fra fredelig eksistens til de alvorligste voldshandlinger. En kristen leder uttalte til Open Doors at han var blitt informert om at muslimske fundamentalister planla å drepe alle kristne. De klarte å flykte før massakren startet.

Situasjonen i Sudan er også kritisk og kan utvikle seg til en katastrofe for den kristne minoriteten. Kirken i Sudan opplevde gjennom flere tiår folkemord, da krigen mot det sørlige Sudan pågikk. Myndighetene bryter systematisk menneskerettighetsnormene, blant annet ved å kaste ut av landet utenlandske kristne og å tvinge mennesker med sørsudansk opprinnelse til å dra. Den kristne minoriteten blir trakassert og nektet fundamentale rettigheter.

Men forfølgelsen øker ikke bare i land der kristne er en minoritet. Trenden er at den øker også der muslimer og kristne utgjør ganske lik andel av befolkningen eller kristne er i flertall, slik som i Kenya, Uganda og Tanzania. Metoden er at grupper av radikale islamister definerer områder der ingen har rett til å bekjenne eller utøve en annen religion enn islam. Et eksempel er Kenyas grenseområder mot Somalia. Bakgrunnsmaterialet for World Watch List 2013 forteller at det er ikke bare Boko Harams terrorangrep mot kristne som skaper et mørkt bilde i Afrika, men like mye den systematiske radikale islamiseringen i enkelte områder.

Mer enn islamisering

Men det er ikke bare radikal islam som skaper forfølgelse i Afrika. I Eritrea forfølger myndighetene religiøse grupper som ikke er registrert innen en snever grense for godkjente religiøse samfunn. Omkring 2000 kristne er fengslet under særdeles vanskelige forhold. I 2012 ble det rapportert at 31 kristne døde i fengslene som følge av behandlingen de ble utsatt for.

Exodus fra Midt-Østen

«Den arabiske våren» har vært en katastrofe for kristne i Nord-Afrika og Midt-Østen. Irak hadde allerede opplevd det; en to tusen år gammel kirke er redusert til en brøkdel. Kristne er flyktninger i eget land, i nabolandene – ikke minst i Syria – og i mange vestlige land. Den koptiske kirke i Egypt er like gammel. Kristne har reist fra landet i tusentall. Forventningene revolusjonen skapte, er knust. Syria blør; 80 000 er drept. Folk er på flukt. Det er en ufattelig humanitær katastrofe. Her er igjen en to tusen år gammel kirke som angripes fra alle hold.

Forfølgelsens natur

Når kristne forfølges, definerer Open Doors det slik: «En fiendtlig erfaring som er et resultat av at en identifiserer seg med Kristus. Dette inkluderer fiendtlige holdninger, ord og handlinger.» Forfølgelse er derfor et brudd på Menneskerettserklæringens artikkel 18.

Forfølgelse kan fine sted på følgende områder: Det første området er den private sfære. «Så lenge en apostat (frafallen, i dette tilfelle fra islam) holder det for seg selv, gjør vi ikke noe,» uttalte Egypts president Morsi i et TV-intervju 19. mai 2012. «Men i det øyeblikk noen erklærer at en har forlatt islam og eventuelt sluttet seg til en annen tro, er det en fare for samfunnet. Da må han straffes i samsvar med islams lover angående apostasi.» Tusenvis av såkalte Muslim Background Believers lider under denne forståelsen. Du kan tro, men ikke på noen måte gjøre det kjent for andre!

Den andre sfæren er angrep fra ens nærmeste. Som regel er det største problemet reaksjonene fra familien, den utvidede familien og det større sosiale miljøet. Utstøtelse fra familien er mest vanlig, men æresdrap er heller ikke et ukjent fenomen.

Det tredje området er forfølgelse fra et videre miljø. Eksempelvis angrep fra den lokale moskeen etter oppfordring fra imamen. Det er et svært kjent fenomen i Pakistan, der blasfemilovgivning hyppig blir brukt og misbrukt. Men mest vanlig er diskriminering og utestengelse fra arbeidsmarkedet og utdanning, eller at en nektes tilgang til sosiale goder som rent vann og deltakelse i aktiviteter, og ulike former for trakassering både av barn og voksne. Lynsjing og drap, nedbrenning av de kristnes hjem, regelrette henrettelser og andre slike fenomener er det mange eksempler på fra alt for mange land. I Colombia jakter terrorgrupper bevisst på evangelist- og pastorfamilier.

Det fjerde området er det nasjonale plan og myndighetene. Eksempler på statlig forfølgelse er Iran, Saudi Arabia, Maldivene, Eritrea, Vietnam og Nord-Korea. Eksempler på manglende beskyttelse finner en i delstater i India og i delstater i det nordlige Nigeria. En forfølges både gjennom direkte angrep, som arrestasjoner og fengslinger, men også gjennom en diskriminerende lovgivning.

Forfølgelse forekommer ikke bare mot enkeltpersoner, men i forskjellige former mot hele kirken. De fleste muslimske land diskriminerer den kristne befolkningen ved å hindre registrering av menigheter eller muligheten til å samles. Ett eksempel er Algerie. Vietnam er et kommunistisk eksempel. Restriksjon på tilgang til Bibelen og kontroll av all forkynnelse og negativ registrering av kirkemedlemmer er et annet middel.

Vold

Vold, tortur, frihetsberøvelse, falske anklager og urettferdige dommer og drap er dessverre ikke ukjente forfølgelsesmetoder. Dette kan skje innen familien, fra nærmiljøet, politiet, i rettssystemet og fra myndighetene.

To myter

Det er to myter om forfølgelse. Den ene går på at jo flere voldelige hendelser som finner sted – slik som Boko Harams terror i det nordlige Nigeria, jo verre er forfølgelsen. Men det er viktig å se forskjellen på en systematisk undertrykkelse av hele den diskriminerte del av befolkningen og enkelthendelser mot deler av befolkningen. Kristne på Maldivene opplever et konstant press fra omgivelsene og myndighetene, som gjør at det ikke finnes noen måter å leve ut sin tro på. Men det rapporteres om få tilfeller av voldelige angrep. Noe av det samme kan sies om myndighetene i stater i Sentral-Asia. Det er ingen overdrivelse å si at mange forfølgere foretrekker å knekke kirken på en ikkevoldelig måte.

Den andre myten sier at det er de voldelige forfølgerne som er dens egentlige forfølgere. Men kristne i Afrika vil trolig si at den snikende kulturelle islamiseringen er en større trussel, eller i det minste annerledes, enn islamistgrupper som Boko Haram og Al Qaida-inspirerte grupper. Mange opplever at det som en gang var en vennligsinnet kultur, i dag er blitt fiendtlig innstilt.

Harde fakta

World Watch List 2013 bygger på informasjon fra perioden november 2011 til oktober 2012. 1201 kristne ble drept på grunn av sin kristne tro. Informasjon om Nord-Korea er umulig, så tall derfra vil komme i tillegg. I tallet er ikke inkludert i for eksempel bombeangrep som rammer alle eller ikrigshandlinger. 791 av drapene skjedde i delstatene Jos, Abuja, Kaduna og Bauchi i det nordlige Nigeria. 161 kristne ble drept i Irak, 89 i Syria, 44 i Kenya, 19 i Egypt, 15 i Pakistan, 2 i Indonesia, 5 i Mexico, 3 i Somalia og 3 i Burma.

Det ble rapportert om 2121 alvorlige fysiske angrep på kristne for deres tros skyld. 578 fant sted i Nigeria, 143 i Egypt, 205 i Kenya og 165 i Indonesia.

280 kirker, kristne skoler og sykehus ble brent eller ødelagt. 253 kirker ble forsøkt ødelagt, og 241 kirker ble stengt. 69 kirkebygg ble ødelagt i Egypt og 46 i Nigeria. Det høyeste tallet kirkebygninger blir angrepet, brent og ødelagt i desember i forbindelse med feiringen av Jesu fødsel. Slik sendes det et signal til de kristne: Vi ønsker ingen kristen markering! De kristne er ikke velkommen til å feire sine høytider.

Over 60 000 kristne ble på en eller annen måte direkte truet. I Mexico ble 40 kristne fordrevet fra Yashtinin-samfunnet under trusler om at ville bli drept. 1028 ble arrestert i land som Syria, Kina, Pakistan, Eritrea, Iran og Egypt.

279 kristne ble kidnappet. Voldtekt av kristne kvinner og unge jenter er et tragisk, men kjent våpen mot kristne. Slike rapporter kommer fra Pakistan, Iran, Burma og India. Kristne jenter kidnappes, tvangskonverteres og tvangsgiftes med menn fra majoritetsreligionen.

 

Vi ønsker Utenriksdepartements initiativ hjertelig velkommen.

 

Stig Magne Heitmann

Informasjonsleder i Åpne Dører

 

Gå til innlegget

Syria roper om hjelp

Publisert over 7 år siden

Syria er i kne. Det er blitt et sønderknust folk. Syria må reddes fra en total katastrofe. Jeg har mottatt en uttalelse fra Open Doors (Åpne Dører) som jeg gjerne videreformidler. Ledere for organisasjonene I FN har skrevet en felles uttalelse.

 Uttalelsen lyder slik (min oversettelse fra engelsk):

 

 

Nok! Nok!

Etter mer enn to års konflikt og flere enn 70 000 døde, inklusiv barn i tusentall…

Etter mer enn fem millioner som har blitt tvunget på flukt bort fra hjemmene sine, inkludert over en million flyktninger som lever i naboland der situasjonen også er svært vanskelig…

Etter at så mange familier er revet i stykker og lokalsamfunn er rasert, skoler og sykehus er ødelagt og forsyningssystemet for vann er brutt sammen…

Etter alt dette ser det fortsatt ut til at det er myndigheter og politiske partier som fortsatt ikke skjønner at en må handle raskt for å få en slutt på ondskapen og ødeleggelsene og den massive nedslaktingen som foregår i Syria.

Vi, ledere i FN-organisasjonene som arbeider med de menneskelige omkostningene i denne tragedien, appellerer til politiske ledere om å ta ansvar for folket i Syria og for regionens fremtid.

Vi ber dem bruke deres kollektive påvirkningsmuligheter til å insistere på en politisk løsning på denne fryktelige krisen før enda flere hundretusener mister sine hjem, sine liv og sin fremtid – i en region som allerede er på bristepunktet.

Våre organisasjoner og humanitære partnere har gjort alt vi kan. Men det har på langt nær vært nok. Behovene øker mens vår kapasitet til å gjøre mer minker på grunn av sikkerheten og praktiske begrensninger i Syria, i tillegg til begrensede økonomiske ressurser. Vi står i fare for, innen kort tid, å måtte avvikle humanitær hjelp.

Vår appell i dag gjelder ikke flere ressurser, selv om det er stort behov. Vi appellerer om noe som er viktigere enn økonomiske bidrag. Til alle som er involvert i denne brutale konflikten og alle myndigheter og alle som kan påvirke dem;

I navnet til alle som lider, og for de mange flere der livet henger I en tynn tråd: Det er nok! Stå opp og bruk deres innflytelse, nå, for å redde Syrias befolkning og hele regionen fra en katastrofe!

 

Hva gjør vi? Er vi handlingslammet i møte med slike enorme menneskeskapte katastrofer? Som kirke og som enkeltkristne har vi først og fremst én veg å gå: bønnens veg. Jeg oppfordrer alle menigheter, bønnegrupper og enkeltmennesker til å danne en bønnering rundt Syria og hele regionen. Det går også an å gi gjennom humanitære og kristne organisasjoner (Åpne Dører er en av dem) som bringer humanitær hjelp til mennesker i landet og dem som er i flyktningeleirer.

Gå til innlegget

Et sønderknust folk

Publisert over 7 år siden

«Har du noen gang sett et sønderknust folk?» spurte metodistpastoren Warren Candler da Korea var okkupert av Japan (1910-45). «Hvis du svarer benektende på spørsmålet, har du neppe vært i Korea.

Jeg har mange ganger sett sønderknuste enkeltmennesker, men aldri et helt folk som det koreanske,» skrev han. Japan terroriserte Koreas befolkning med sin «japaniseringspolitikk», også kulturelt og religiøst, i et halvt århundre.

Det er likevel dramatisk verre i dag etter snart 70 år med kommunisme, Kim Il Sung-isme og Juche.Bradley K. Martins bok «Under the loving care of the Fatherly Leader – North Korea and the Kim Dynasty” har et kapittel kalt “In a ruined country”.Et ruinert land økonomisk. Men mer enn det: Det store flertall er uten menneskerettigheter, uten rettssikkerhet og uten trosfrihet

I disse dager er hele verdens øyne rettet mot den koreanske halvøy. Vi forstår mer og mer at forhåpningene om at Kim Jong Un kunne bety en ny politisk retning i Nord-Korea ikke slår til. Hans maktmarkeringer og krigsretorikk står ikke noe tilbake for de foregående lederne i Kim-dynastiet, bestefar Kim Il Sung og far Kim Jong Il. Men mens Sør-Korea og verden for øvrig akkurat nå frykter Nord-Koreas militære angrep, vedblir forholdene for befolkningen i landet å være de samme. Kim-dynastiet begår kontinuerlig forbrytelser mot størstedelen av sitt eget folk. Rapporter som beskriver dette er blant annet «Failure to protect.A Call for the UN Security Council to Act in North Korea» (2006) og «United States Commission on International Religious Freedom» (2008).Filmen om Yodok (Yodok Stories, Piraya Film 2010) forteller den rystende sannheten, liksom flere bøker.

I tillegg til å være truende mot et annet land, fører myndighetene «krig» mot alle som anses som fiender av eller illojale mot Partiet. Etter krigen mot Sør-Korea (1950-53) måtte Kim Il Sung fjerne alle som stilte spørsmål ved hans versjon av historien og skremme alle andre til å akseptere løgnene. Bare dager etter våpenhvilen i 1953 ble det avholdt et skuespill av en rettssak mot partitillitsvalgte som var anklaget for å ha vært illojale. De ble henrettet. Av de første 22 medlemmene av regjeringen ble 17 henrettet eller sendt i fangeleir, en Kwan-li-so på koreansk! Utallige «illojale» med hele familien ble sendt til det økende antall av fangeleirer.

Beregninger sier at omkring en tredjedel av folket har privilegier som «lojale» tilhengere av Kim Il Sung og Juche-ideologien. Bare disse har rett til å bo i Pyongyang.De øvrige «klassene» er de usikre (vaklevorne) og de illojale fiendene. «Den illojale klassen» teller nærmere 30 prosent av folket, og de er under konstant overvåking av det hemmelige politiet. Hvert nabolag og hver arbeidsplass har sine spioner. Én av fem nordkoreanere jobber for det hemmelige politi. Når noen arresteres for illojalitet, blir de som regel ført til fangeleirene sammen med hele familien i tre generasjoner. Dette har pågått gjennom flere tiår, og det pågår fortsatt.

I årene 1958 til 1960 ble 9000 partimedlemmer avsatt. Mange ble henrettet. 600 000 partimedlemmer ble forhørt, og 450 000 ble straffet som illojale mot Partiet. Alle kristne var per definisjon reaksjonære og fiender av staten. Kim Il Sungs mål var å utrydde dem alle. I en tale i 1962 hevdet han at han hadde nådd målet; alle protestantiske og katolske prester var henrettet og alle andre kristne var sendt til fangeleirene. «Det er ikke behov for forhør når religiøse mennesker blir tatt. Vi anser dem som anti-revolusjonære elementer,» het det.

I 1966 ble 6000 mennesker blant «de illojale» henrettet, og 70 000 ble sendt til fangeleirene. I 1967 ble det opprettet en ny Kwan-li-so for «intellektuelle». Dit ble 90 000 koreanere som hadde kommet tilbake fra Japan for å støtte Kim Il Sung, sendt!

For litt over hundre år siden var det store kristne vekkelser i Korea, med utgangspunkt i Wonsan og Pyongyang. Hundretusener ble kristne. Pyongyang gikk fra å være en by med «kvinner, vin og sang» til å bli kalt «Østens Jerusalem». En tredjedel av Pyongyangs befolkning var kristne. Og nettopp dette faktum, at Jesus Kristus ble tilbedt, var utålelig for Kim Il Sung da han kom til makten, ved Stalins hjelp og med Stalin som forbilde. Ingen andre skulle æres som Nord-Koreas «sol og frelser» enn Kim Il Sung selv. Forfølgelsen av kristne ble brutal og total.

I dag regner vi med mellom 200 000 og 400 000 kristne i Nord-Korea. trolig er 70 000 av dem i fangeleirer (konsentrasjonsleirer). Å eie en bibel, dele sin tro med noen eller endog be til Gud medfører strengeste straff. Når avhoppere blir arrestert i Kina og deportert, blir de dømt til streng straff om de har hatt kontakt med sørkoreanere, kirker eller kristne hjelpeorganisasjoner.

Nord-Koreas folk og kristne i landet fortjener verdens oppmerksomhet, i tider med krigstilstand og i tider uten. Landet myndigheter er en permanent trussel mot store deler av sin egen befolkning. 

 

Stig Magne Heitmann

Gå til innlegget

Trosfrihetens kår i Sentral-Asia

Publisert over 7 år siden

World Watch List som årlig presenteres av Open Doors (Åpne Dører) forteller at det står dårlig til med trosfrihetens kår i flere land i Sentral-Asia.

Usbekistan er nummer 16 på listen over land der kristne blir mest forfulgt i verden. Turkmenistan er nummer 19. Også Azerbadsjan, Kasakhstan og Kirgisistan er med på listen over de 50 vanskeligste landene å være kristen i. Inkluderer vi Afghanistan, er det nummer 3 på listen. Mer informasjon på www.opendoors.no.

3. april meldte Open Doors: Vi er bedt om å be for en kristen kvinne som er en nøkkelperson i arbeidet med å oversette Bibelen til et lokalt språk. Hun har arbeidet med dette i 6 år. For noen dager siden brøt politiet seg inn i huset hennes og søkte etter alt som kunne bevise at hun er involvert i dette arbeidet. Retten vil ta standpunkt til saken i løpet av kort tid.

Samme dag ble det meldt fra et annet sted: En gruppe kristne kvinner hadde samlet seg i hemmelighet for å be i en av kvinnenes hjem da politiet brøt inn og arresterte alle sammen. På politistasjonen ble de truet med at de ville miste jobbene sine, bli fengslet og bøtelagt. Deretter ble de løslatt, men fikk forbud mot å forlate landsbyen.

4. april brøt politiet seg inn i et kristent hjem (i byen T.). Politiet fant kristen litteratur og ga bøter på 3000 US dollar til  3 personer. En vanlig månedslønn er på 100 dollar.En av de bøtelagte er en ung kvinne som kun var til stede for å passe barn!

I en annen by ble 4 kristne hjem ransaket av politiet. Fire familier ble arrestert fordi de hadde mer enn 100 kristne bøker og CD-er med kristent innhold. De ble holdt to dager på politistasjonen, der de ble truet og ydmyket. Politiet presser dem til å fortelle hvem som har gitt dem materiellet. De kristne var sterke og frimodige og vitnet for politiet om sin kristne tro. De er løslatt nå, men vil trolig bli innkalt til nye forhør snart.

Også innen familien kan det skje alvorlige angrep når noen vender om til kristen tro. En kvinne ble skamslått av sin egen familie. Hun måtte flykte fra hjemmet sitt og bor nå på et "Safe House" for nye kristne med muslimsk bakgrunn. Hennes bror som prøvde å beskytte henne, ble også alvorlig skadet med brudd på hjerneskallen. Slektningene leiter etter den kristne kvinnen og har koblet politiet inn i søket etter henne.

Stig Magne Heitmann

Informasjonsleder, Åpne Dører

Gå til innlegget

Nord-Koreas kirkeledere ber om forbønn

Publisert over 7 år siden

Nord-Koreas kirkeledere ber kristne over hele verden om å be for landet. Ifølge lederne for undergrunnskirken er det en krigsatmosfære i hele landet. Bønn er viktigere enn noen gang, rapporterer Open Doors.

"Vi må møte denne avgjørende krigen med gevær i den ene hånden og slegge i den andre," heter det i en kommando gitt fra høyeste hold til det nordkoreanske folket, ifølge en kristen leder. "Hele hæren, marinen, flyvåpenet, alle som håndterer strategiske våpen og den røde hæren er i kamp-modus. Forberedende møter blir holdt over alt, dag og natt. Alle møtene skal forberede oss på det som kommer når krigen bryter ut. Alle, også kvinnene, må være klar for krig."

Ifølge Open Doors-kilder er mange biler dekket med kamuflasje. Soldater bærer kamuflasjeklær og våpen. Kim Jong-un sier i en erklæring: "Hvis det bryter ut krig på grunn av handlingene og den arrogante holdningen til USA og deres marionett Sør-Korea, vil de oppleve  en nådeløs tilstand, mens vi vil oppleve en strålende gjenforening. Dagen er kommet da vi skal vise kraften i "Militæret først" og hvilken stor nasjon vi er i verden."

Gjenforening er det store målet i Juche-ideologien som Kim Il-Sung, landets "Far, store leder, evige president, frelser og sol" stod bak. Koreansk nasjonalisme krever at landet blir gjenforent, men det kan bare skje i samsvar med Juche-ideologien. "Militæret først" var et slagord som Kim Jong-Il introduserte. Mens store deler av folket sulter og lider annen nød, går enorme ressurser til militæret.

De kristne og mange andre av landets innbyggere frykter selvsagt krigens konsekvenser. Folk hamstrer alt de kan få tak i av matvarer, men prisene er skyhøye - hvis det i hele tatt er noe å få tak i.

Nord-Koreas kristne takker for hjelp og støtte fra kristne i andre land. "Jeg takker våre søstre og brødre rundt om i verden for deres vedvarende kjærlighet og støtte. Vi vet at denne reisen som vi må ut på, ikke blir enkel, men vi er sikre på at vår tro, vårt desperate håp og lidenskapelige ønske en dag skal bære rik frukt.Selv om livet er fryktelig vanskelig, så klager vi ikke og anklager ikke noen for omstendighetene. Gud har lovet i Bibelen at når vi søker Hans rike først, så skal alt annet bli gitt oss. Vær så snill å be for oss," sier en kristen leder.

Stig Magne Heitmann. Informasjonsleder Åpne Dører

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere