Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

«Var kvinnen som salvet Jesus, en virkelig kristen?»

Publisert 15 dager siden - 1225 visninger

Skal tro om de som har ansvar for asylsakene ville ha erkjent at denne kvinnen var en virkelig kristen? Hun bare elsket Jesus. Rett og slett elsket Jesus. Det var det! Og det er det de som forteller oss at disse menneskene ikke er kristne, ikke forstår.»

Det er palmesøndag. I den lutherske treenighetskirken i Berlin er over 200 mennesker samlet til skriftemålsgudstjeneste. Det er ordentlige saker. Ikke noe overflatisk syndsbekjennelse og absolusjon. Salmen som synges har både melodi og tekst fra 1600-tallet. Skriftstedet fra Matteus 18 om binde- og løsenøkkelen leses. Det mest spesielle med denne gudstjenesten er at nesten alle utenom den tyske presten, en finsk misjonær og en norsk gjest er iranere og afghanere. Noen har vært kristne i flere år, men de fleste er ganske nye som kristne. Tilgivelsen og nåden de får fra Gud gjennom skriftemålet, er imidlertid viktig for dem. De kommer fram og kneler ned. Pastoren legger hendene på hver enkelt. Til dem som allerede er døpt, sier han: «Dine synder er tilgitt i Jesus navn.» Han ber om velsignelse over dem som får undervisning før de skal døpes.

Etter skriftemålsgudstjenesten er det en kort pause før hovedgudstjenesten begynner. Prestens medhjelpere er iranere og afghanere. Søndagsskolelærerne sitter lengst fremme. De er også fra Iran. Jeg ser ingen andre barn i menigheten enn barna til familiene fra Iran og Afghanistan.

Tanken slår meg at dette trolig er en av de største samlingene av afghanske kristne i verden. I Afghanistan ville de blitt arrestert, fengslet og trolig drept. I Iran derimot er det så mange kristne husmenigheter at myndigheten ikke har kontroll lenger.  Vel, mange arresteres, fengsles og tortureres der også. Men de er blitt så mange og så frimodige, at bølgen ikke kan stanses. Det er som i Kina på Maos tid. Eller som i de første århundrene da kirkefader Tertullian sa: «Jo mer de dreper oss, jo flere blir vi. Martyrenes blod er den kristne kirkes sæd.»

Igjen er salmene hentet fra en salmebok som stort sett har tekster og melodier som er 4-500 år gamle. Innholdet er sterkt og sentralt. Her synges evangeliet inn i tanker og hjerter. Ikke noen lettvinte saker, nei. Liturgien likeså. Her er det godt bibelsk innhold. Hele gudstjenesten er som en katekisme. Den begynner med en nådehilsen som er en gjengivelse av Paulus sin hilsen i brevene, og den inneholder selvsagt både syndsbekjennelse, Fader vår, trosbekjennelse og den aronittiske velsignelsen. De nye kristne er med på det samme søndag etter søndag, og det betyr at de lærer grunnleggende kristne sannheter. Det eneste innslaget med litt mer moderne stil er en sang som en gruppe framfører på farsi. Herlig lovsang.

Så er det preken. Ganske kort, for den samme prekenen skal også leses på farsi. Pastoren leser fra Markusevangeliet om kvinnen som salvet Jesu føtter med det kosteligste hun hadde, den dyre nardussalven. I teksten fortelles det også at hun ble kritisert for handlingen. Også Jesus ble kritisert for denne sløsingen. Og så sier pastoren ut fra all den erfaringen han har med avslag på asylsøknader fra kristne konvertitter med muslimsk bakgrunn: «Skal tro om de som har ansvar for asylsakene i Tyskland ville ha erkjent at denne kvinnen var en virkelig kristen? Hun bare elsket Jesus. Rett og slett elsket Jesus. Det var det! Og det er det de som forteller oss at disse menneskene ikke er kristne, ikke forstår.»

Som i Tyskland, så også i Norge.

Etter prekene følger nattverden. Flere hundre afghanske og iranske kristne mottar Jesu legeme og blod i brødet og vinen. Ikke fordi de forstår alt, men fordi de trenger det. Det er ikke noen religionsvitenskapelig eller teologisk eksamen de er med på, men et dypt fellesskap med Frelseren deres.

Senere i påsken får vi høre om dem som hadde religiøs og politisk makt. De hadde ikke rett, men de hadde makt. De arresterte og torturerte Messias. De hånte ham. De korsfestet Guds Sønn. Han gjorde ikke bruk av sin makt. Han overlot sin sak til Far i himmelen. Gud lot det skje. Det var på en måte uforståelig at Gud lot det skje. Vi skjønner ikke at myndighetene og domstolene kan gjøre som de gjør. Men vi venter på en ny dag – en som ligner påskedagen. Gud har ikke mistet kontrollen.  

 

Gå til innlegget

Konvertitter fornyer europeiske menigheter

Publisert 21 dager siden - 552 visninger

21. mars 2017 skrev Fox News under overskriften «Konvertitter med muslimsk bakgrunn blåser nytt liv i kirker som strever med å overleve i Europa»: Kristendommen gjør comeback i Europa - og det takket være muslimer.

Mange er redde for den store innvandrings- og flyktningebølgen fra Midtøsten til Europa. «Europa vil bli muslimsk,» snakkes det om. Det er frykt for at flyktninger og immigranter tar med seg holdninger fra en kultur fremmed for den vesteuropeiske. Den demokratiske, kristne og humanistiske arven trues. En frykter at terror og vold vil spre seg. En frykter kvinnediskriminering og ghettodannelser. Når det skjer terrorhandlinger, er den første tanken at dette er det ekstreme islamister som har utført, inspirert av IS, al Qaida og lignende grupper.

Midt i dette ser vi et annet fenomen. De sekulære mediene forteller ikke noe om det. Heller ikke de kristne mediene har helt våknet for dette bildet. Men 21. mars 2017 skrev Fox News under overskriften «Konvertitter med muslimsk bakgrunn blåser nytt liv i kirker som strever med å overleve i Europa»: Kristendommen gjør comeback i Europa  - og det takket være muslimer, forteller islameksperter og religiøse ledere. Et økende antall muslimer, mange med bakgrunn fra Syria, Irak og Afghanistan, konverterer til kristen tro og blåser nytt liv i kirker som i lengre tid har kjempet i motvind. De tidligere muslimene strømmer til ulike kristne denominasjoner, både protestantiske, evangelikale og katolske.

Samtidig som deler av Europa blir mer sekulære og kristne forsamlingshus ser at medlemmer forsvinner, er det konvertitter fra islam som fornyer disse menighetene. «Europeiske kirker har strevd i flere tiår med å dele evangelietr med moderne sekulære europeeere, sier Matthew Kaemingk, professor i teologi ved Fuller teologiske seminar i Seattle til Fox News. «Men de ser at de muslimske immigrantene er mye mer åpne for det kristne budskapet.»

Kaemingk som har foretatt en undersøkelse av kristnes respons på den muslimske immigrasjonen i Nederland, har skrevet boken «Kristen gjestfrihet og muslimsk immigrasjon i fryktens tid». Han sier at sekulære europeere sjelden opplever et dypere behov for den form for helbredelse og frelse som kirkene tilbyr. «Europeerne er rike, tilfredse, har god helse og kan styre sine egne liv,» skriver Kaemingk. «Kort fortalt tenker de at de ikke trenger Gud.»

Med muslimske immigranter er det annerledes. De er intenst åndelige. Men grunnene til at de forlater sin gamle tro er mange. Det er ulovlig i mange muslimske land å konvertere til en annen tro. Derfor blir det tryggere å konvertere til kristen tro i Europa.

«Noen muslimer som bosetter seg i europeiske land, konverterer trolig fordi de antar at det vil bli enklere å få asyl dersom de blir kristne,» skriver avisen the Guardian. Noen vender seg til kristendommen for bedre å assimileres i befolkningen. Andre har hatt et ønske om å konvertere lenge, men der de bodde i Midtøsten, har det vært umulig. Noen jihadistgrupper, inkludert IS, angriper og dreper kristne i land som Syria og Irak.

«En gjennomsnittlig muslimsk nykommer i Europa opplever et enormt sosialt press. De erfarer rasisme, fattigdom, ekskludering, diskriminering, språklige og kulturelle barrierer og en dyp følelse av tilkortkommenhet,» sier Kaemingk. «Deres følelse av ikke å høre til noe sted, er ikke bare geografisk, men også åndelig. Kirker som møter disse muslimene med ekte og meningsfull gjestfrihet, ser overraskende resultater.»

Tyskland tok imot nærmere 900 000 asylsøkere i 2016. Majoriteten kom fra Syria, Irak og Afghanistan. Menigheter i Berlin og Hamburg opplevde at så stort antall asylsøkere ønsket å konvertere at de hadde dåpshandlinger i svømmebasseng. Det store antallet asylsøkere gjorde at Tysklands evangeliske kirkeledere skrev en håndbok om dåp av konvertitter. Der heter det: «De senere årene har asylsøkere – enten individer eller hele familier – i økende antall vendt om til kristen tro og bedt menigheter om å få bli døpt. Dette utgjør en spesiell utfordring, ikke bare for asylsøkerne, men også for pastorene og menighetene som må gi undervisning og veiledning. De må møtes med ansvarlighet og sensitivitet.»

I Østerrike mottok den katolske kirke 300 søknader om dåp av voksne i løpet av de tre første månedene i 2016. Tre fjerdedeler av dem var flyktninger som hadde konvertert fra islam. En iransk mann fortalte at han hadde reist til Østerrike fordi han var blitt trakassert og forfulgt da han ga til kjenne i sitt hjemland at han ønsket å bli kristen. En gang han gikk fra en bibelstudiegruppe i Iran, ble gruppen angrepet. Han fortalte at konvertering er et så vanskelig tema i Iran at bare hans søster kjenner hans bestemmelse om å bli kristen. «En religion som begynte med vold, kan ikke lede mennesker til frihet og kjærlighet,» sier han. Han ble desillusjonert over islam. «Jesus Kristus sa at de som bruker sverdet, vil dø ved sverdet. Det forandret min måte å tenke på.»

 

 

 

Gå til innlegget

Mohammed fra Saudi-Arabia fant Jesus

Publisert 28 dager siden - 858 visninger

Når nye kristne returneres til en uviss skjebne i Afghanistan, Iran, Somalia eller et annet muslimsk land, skal de vite at de ikke er alene. Og vi som er blitt glade i dem og tror på dem, skal vite at ingen myndigheter kan skille dem fra Guds kjærlighet.

Utlendingsmyndighetene har tidligere sagt at konvertitter fra islam som driver med aktiv kristen evangelisering, ikke kan sendes tilbake til Iran. Nå gjelder det visst ikke lenger. De har tidligere også sagt at konvertitter fra Afghanistan ikke kan returneres fordi forfølgelsesfaren er for stor. Nå gjelder visst ikke det heller lenger. Nåløyet for å bli trodd på at en er en reell konvertitt til kristen tro, blir også stadig trangere.

Kanskje kan historien som Åpne Dører forteller om Mohammed (pseudonym) hjelpe oss som fortviler over utlendingsmyndighetenes politikk, til å løfte hode og se både fremover og oppover.  

Mohammed fra Saudi-Arabia tvilte mer og mer på islams sannhet. Det gjorde at han søkte etter sannheten på internett. Så her er historien om hvordan han fant Jesus gjennom kristnes vitnesbyrd på internett.

«I mange år stilte jeg mange spørsmål når jeg leste koranen. Jeg tvilte på mye av det som sto der,» forteller Mohammed. «For eksempel stilte jeg spørsmål ved at Muhammed ble kalt Allahs sendebud. Hvordan kunne et syndig menneske som Muhammed få en slik posisjon hos Gud?»

Men det var enda mer å stille spørsmål ved. Gradvis kom Mohammed fram til at han skulle gjøre en test. Gjennom hele livet hadde han blitt fortalt at det å la være å la være å be ved bare én av de fem foreskrevne bønnetidene, ville medføre ulykke. Og da ville selvsagt noe negativt skje hvis han sluttet å be. «Så jeg bestemte meg for å la være å be en hel dag for å se hva som ville skje,» forteller Mohammed. «Men ingenting skjedde. Tvert imot hadde jeg en overraskende suksessfylt dag.»

Tvilen på islam bare vokste, og han begynte å lese om andre religioner på internett. Han forsto at Bibelens budskap kan forstås i enhver kultur. Bibelens budskap om Guds kjærlighet brant seg fast i ham, og han søkte den mer og mer. Han lastet ned en app på smarttelefonen som ga undervisning om de fundamentale sannhetene i det kristne budskapet. Mohammed kjente mer og mer på lysten til å få mer kunnskap, møte kristne, besøke en kirke og å ha sin egen Bibel.

Men det er strengt forbud mot kirker i Saudi-Arabia, særlig for innfødte saudier som Mohammed. Om en muslim i Saudi-Arabia konverterer til kristen tro, medfører det dødsstraff. Men det stanset ham ikke. Han begynte å reise til andre land i Midtøsten der det er tillatt å ha kirker og han kunne besøke kirker og spørre etter bibelen. Men disse åpne kirkene har som regel ikke lov til å ta imot muslimer. Det er bare kristne med lange kristne familietradisjoner som kan tilhøre disse kirkene. Mohammed slapp ikke inn og ble sendt tomhendt bort.

Selv om han var skuffet, lot han seg ikke stoppe. Og Gud lot ham i alle fall ikke gå. Enda en gang søkte han på internett og fant en nettside som var rettet mot mennesker i den arabiske verden. Mohammed bestemte seg for å være modig og skrev det han i lang tid hadde kjent var sannheten, men aldri hadde turt å si til noen mennesker: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. Kan jeg ta kontakt med dere? Vær så snill å fortelle meg om en kirke jeg kan gå til, og gi meg en Bibel.»

Meldingen hans nådde kontoret til et kristent medieteam i Midtøsten. Disse kristne responderte daglig på mange spørsmål og henvendelser fra mennesker som oppsøkte kristne sosiale medier. Mange av disse mediene er støttet av Åpne Dører. De inviterte Mohammed til landet de arbeidet i, og noen dager senere kom han.

Endelig kunne han for første gang i hele sitt liv gå til en kristen gudstjeneste i en kirke. Han opplevde at hjertet ble fylt av glede. Den dagen og i uken som fulgte åpnet en helt ny verden seg for Mohammed. Han tok del i hvert eneste møte med Bibelstudium, ofte fire ganger om dagen, og han samtalte mye med pastorene. Etter noen dager spurte en av dem: «Mohammed, hvem er Jesus for deg?»

Svaret kunne ikke vært tydeligere: «Han er min Frelser og Gud!»

Pastoren fortsatte: «Tror du at Jesus døde for dine synder på korset?»

Igjen, full av overbevisning, svarte Mohammed: «Ja, det tror jeg!»

Noen få dager senere ble Mohammed døpt i en spesiell dåpsgudstjeneste. Fremfor en ny gruppe venner – brødre og søstre – bekjente han av hele sitt hjerte at han ville følge Jesus Kristus. Dagen etter dåpsseremonien gikk han på flyet som brakte ham tilbake til Saudi-Arabia som en nyfødt kristen. Han hadde med seg det mest dyrebare han noen gang hadde holdt i sine hender – en Bibel.

Dersom myndighetene i Saudi-Arabia, eller til og med hans egen familie, finner ut at Mohammed har begynt å følge Jesus, er livet hans i fare. Ikke engang hans kone eller deres barn vet at han har konvertert. Gjennom sosiale medier fortsetter kristne å gi ham så god disippeltrening som mulig.

Men han er ikke alene. Nå er Mohammed et medlem i Guds familie, og ingen eller ingenting kan skille ham fra Gud.

Så når nye kristne returneres til en uviss skjebne i Afghanistan, Iran, Somalia eller et annet muslimsk land, skal de vite at de ikke er alene. Og vi som er blitt glade i dem og tror på dem, skal vite at ingen myndigheter kan skille dem fra Guds kjærlighet.

Gå til innlegget

Reelle konvertitter?

Publisert rundt 1 måned siden - 875 visninger

Kan vi tro mennesker med muslimsk bakgrunn som sier de er blitt kristne?

I dette innlegget vil jeg bare dele noen erfaringer fra de siste ukene. Jeg har hatt den store gleden å få samtale med flere mennesker fra Somalia, Afghanistan og Iran. De har det til felles at de er blitt kristne de senere årene. Noen ble det i hjemlandet, andre ble det mens de var på flukt fra forfølgelse og krig, og noen er blitt kristne etter at de kom til Norge.

 

I Norge har de søkt asyl. Alle er naturligvis intervjuet av utlendingsmyndighetene (UNE). Konklusjonen har vært den samme.  I svarene disse nye kristne har fått fra UDI, har det enten blitt sagt: "Du er ingen reell konvertitt", eller: "Forfølgelsrisikoen i hjemlandet ditt er ikke så stor at du ikke kan reise tilbake."

 

Jeg vil skrive om det første ("Du er ingen reell konvertitt"). Disse nye kristne forteller hvilke spørsmål de er blitt stilt. Jeg kan knapt tro det de foteller, men jeg har jo hørt det før fra andre også. Jeg har fått lese gjennom en oversikt som pastor Martens i Den lutherske treenighetskirken i Berlin har laget over de spørsmålene tyske innvandringsmyndigheter stiller for å finne ut om noen har konvertert fra islam til kristen tro. Jeg finner det samme mønsteret der. Hva er det utlendingsmyndighetene holder på med? Går det an å finne ut om noen er reelle kristne på denne måten?

 

Så møter jeg disse som ikke er trodd på at de er blitt kristne flere år senere. Noen er fortsatt i Norge, andre har reist til andre europeiske land. Noen er returnert til hjemlandet for så å flykte fra forfølgelse på nytt. De har en troserfaring, en kjærlighert til Jesus, en trofasthet mot sin kristne overbevisning og en kristen  praksis som langt overgår det meste jeg ellers ser i mange norske menigheter. Gjennom mange slags prøvelser har de holdt fast på troen på Jesus. Mange har opplevd å måtte velge mellom sin egen familie og bekjennelse av kristen tro. Mange har opplevd forfølgelse også i Norge. Likevel vil de leve med Jesus.

 

Vi er ikke sinte på UDI og UNE, sier de. Men det er så vanskelig at de ikke vil tro oss - og høre hva vi har å si eller hva vi har opplevd. Uansett, vi kan aldri gå tilbake til islam.

 

i disse dager sendes mange unge tilbake til Afghanistan. Noen av de unge mennene har kommet til tro på Jesus i Norge. Utlendingsmyndighetene sier at det er farlig å være kristen i Afghanistan. Og likevel! Var det derfor en representant for UDI sa omtrent dette til en konvertitt: "Du behøver ikke si at du er kristen. Si bare at du er en god muslim, så går det bra." 

For et par dager siden fikk jeg melding om at en iransk evangelist i Norge ikke fikk innvilget asyl. Han har døpt flere titalls tidligere muslimer. Avslaget kom etter at utlendingsmyndighetene sa at bare de som har vært aktive i evangelisering i Norge, risikerer forfølgelse i Iran og bør få bli. Hvis myndighetene i Norge sier at evangelisten må slutte å evangelisere i Iran, da setter norske myndigheter en strek over Menneskrettighetserklæringens artikkel 18 om trosfrihet.

 

De siste jeg intervjuet denne uken, fikk avslag på asylsøknadene i Norge. Men i Italia får de være, og myndighetene har forsikret: Vi sender dere ikke tilbake til Norge, og vi sender dere ikke til Iran.

Gå til innlegget

Stå Sterke I Stormen

Publisert 2 måneder siden - 476 visninger

Boken og undervisningsopplegget "Stå Sterke I Stormen" er ikke bare til hjelp for forfulgte kristne, men også til oppmuntring og nytte for kristne som opplever at forførelsens vinder blåser. Den hjelper oss nettopp til å stå sterke og å seire.

Paul Estabrooks har arbeidet for Åpne Dører i nærmere 40 år. Han ledet det store og mirakuløse «Perleprosjektet» da 1 millioner bibler ble smuglet inn i Kina i løpet av én natt for deretter å bli distribuert til husmenigheter i hele landet. Sammen med Jim Cunningham utviklet han treningsprogrammet «Stå Sterke I Stormen» (Standing Strong Through the Storm) til hjelp for forfulgte kristne. I 2011 utga Åpne Dører boken på norsk, og i 2016 kom den på nytt ut i Norge, publisert av Lunde Forlag.

Boken og undervisningsopplegget er ikke bare til hjelp for forfulgte kristne, men også til oppmuntring og nytte for kristne som opplever at forførelsens vinder blåser. Den hjelper oss nettopp til å stå sterke og å seire.

Paul Estabrooks forteller selv hvordan undervisningen har båret gode frukter:

«De siste ukene har vi sett hvordan vi må være våkne og lytte oppmerksomt til Guds evige plan for vår forløsning. Gud er virksom bak livets utfordringer og mysterier. Nå vil jeg dele med deg et personlig vitnesbyrd fra den undervisningen vi gir i Stå Sterke I Stormen. Det forteller hvor virkningsfulle prinsippene i undervisningen er.

I 2004 var Jim Cunningham og jeg invitert av en av Åpne Dørers ledere i Sentral-Asia til å holde et Stå Sterke I Stormen-seminar i flere land der forfølgelsen ofte er hard for nye kristne med muslimsk bakgrunn. De to første seminarene gikk svært bra, ikke minst fordi vi hadde to utmerkede unge tolker. De kunne Bibelen så godt at de ofte siterte bibelordene på sitt språk før vi rakk å si dem på engelsk.

Det tredje seminaret skulle avholdes i et av nabolandene. Da vi ankom, ble vi fortalt at undervisningen ikke kom til å bli tolket til det nasjonale språket, så vi måtte bruke «Svetlana» som tolk. Ifølge arrangøren snakket hun flytende engelsk og russisk, og tilhørerne kunne forstå russisk.

Det tre dager lange seminaret fant sted på et sted som egnet seg godt for slike samlinger. Mange av de førti deltakerne som alle var nye kristne, hadde ikke møtt hverandre tidligere, men seminaret var preget av et herlig fellesskap, musikk og tilbedelse. Men selve seminaret var en katastrofe. «Svetlana» var ikke kristen og hadde ikke noe Bibelkunnskap. I tillegg var engelskkunnskapene hennes svært begrenset. Hun forsto ikke engang enkle ord som «tilgivelse» og «nåde». Det ble tre frustrerende dager der vi forsøkte å forklare bibelske termer og prinsipper. Vi var i tvil om gruppen hadde forstått noe av det vi forsøkte å undervise dem i. Jeg dro derfra med følelsen av at dette hadde vært bortkastet.

I desember 2010 dro Jim og jeg tilbake til regionen for å gi opplæring til flere som kunne undervise i «Stå Sterke I Stormen» i regionen. En ung mann kom bort til meg og sa: «Du kjenner ikke meg, men du kjenner min mor, «Svetlana». Hun var din tolk i hjemlandet mitt for seks år siden.»

Jeg smilte og tenkte: «Hvordan kan jeg glemme «Svetlana»?» Men den unge mannen fortsatte med å fortelle noe jeg aldri hadde forestilt meg. Etter «Stå Sterke I Stormen»-seminaret hadde hans mor begynt å lese i sin russiske bibel. Hun ga sitt liv til Jesus. Så ledet hun hele familien til tro på ham. Og nå sto sønnen hennes her foran oss, utvalgt til å få undervisning slik at han selv kunne være i stand til å undervise i «Stå Sterke I Stormen». Jeg hadde trodd at undervisningen vår i hjemlandet deres ikke hadde hatt noen virkning. Men nå kunne jeg takke Gud for at han også vendte dette til det gode. Han er god!»

Så da har jeg bare én anbefaling: Les boken og arranger kurs i din menighet eller bibelgruppe.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
8 minutter siden / 1540 visninger
Geir Wigdel kommenterte på
Livsfjern teologi
9 minutter siden / 1540 visninger
Elisabeth Hoen kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
14 minutter siden / 1396 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
19 minutter siden / 1540 visninger
Siri Fuglem Berg kommenterte på
Retten til et annerledesbarn
19 minutter siden / 7036 visninger
Rune Holt kommenterte på
Fornyeren
20 minutter siden / 3830 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
21 minutter siden / 1540 visninger
Geir Solli kommenterte på
Livsfjern teologi
25 minutter siden / 1540 visninger
Eskil Skjeldal kommenterte på
Livsfjern teologi
26 minutter siden / 1540 visninger
Unn Elisabeth Aarø kommenterte på
Livsfjern teologi
40 minutter siden / 1540 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
44 minutter siden / 1396 visninger
Geir Solli kommenterte på
Drømmen om et attråverdig liv
rundt 1 time siden / 1396 visninger
Les flere