Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

Konvertitter utfordrer teologien

Publisert rundt 1 måned siden - 674 visninger

Konvertittene uttrykker en kjærlighet til Bibelen som Guds ord som ofte dessverre er tragisk fraværende i mange tradisjonelle menigheter. Når de har bakgrunn i islam, begeistres de av Bibelens frigjørende budskap på så mange områder.

Jeg skrev nylig en artikkel med overskriften «Konvertitter fornyer europeiske menigheter». På bakgrunn av egne observasjoner, en artikkel i Fox News fra mars 2017 og flere andre kilder viste jeg hvordan skrantende kristne menigheter i Europa blir fornyet tallmessig og åndelig ved at mange nye kristne med muslimsk bakgrunn finner sin plass i menighetene.

Men det er ikke bare på det kvantitative området menigheter blir fornyet. Også kvaliteten i teologien utfordres.

Liberal teologi utfordres

For det første utfordres den liberale teologien og forkynnelsen i folkekirkene og tradisjonelle kirkesamfunn. Liberalteologi har ingen kraft – heller ingen tiltrekningskraft. Konvertittene uttrykker en kjærlighet til Bibelen som Guds ord som ofte dessverre er tragisk fraværende i mange folkekirke-menigheter. Når de har bakgrunn i islam, begeistres de av Bibelens frigjørende budskap på så mange områder. Bibelens undervisning om ekteskap og familie er ett av dem. Bibelens bilde av forholdet mellom kvinne og mann og mellom foreldre og barn blir en frigjørende åpenbaring. De oppdager Bibelens renhet og hellighet.

Det samme gjelder Bibelens budskap om enkeltmenneskets frihet. Her finner de retten til trosfrihet, meningsfrihet, ytringsfrihet, frihet til å velge sin ektefelle og mange andre friheter. «Jesus er den største menneskerettighetsaktivist,» sa lederen for en kristen iransk organisasjon. Jesus og islam var for ham rake motsetninger.

I Bibelen finner de et totalt annet Gudsbilde enn i koranen og islam. Bibelens Gud er kjærlighet, og han kalles Far. Det har de aldri hørt om i islam. Rett nok nevner koranen Allahs vidunderlige navn og egenskaper, men at han er deres kjærlige, nærværende og omsorgsfulle far, har de verken hørt eller erfart. Bibelens hovedbudskap er kjærlighet, frelse, frihet, glede, tilgivelse, forsoning og mer av slike positive ting. Det er jo motsatt av islams budskap om lover og bud, sverd, straff, fortapelse, helvete og alt det andre de har hørt.

"Som muslim fikk jeg aldri bønnesvar fra Allah. Men nå, som kristen, opplever jeg Guds nærhet og får mange svar på mine bønner," hører jeg stadig disse nye kristne fortelle.

Johannes 3,16

Johannes 3,16 er et bibelord som ofte nevnes når de skal trekke fram ett ord som har betydd mye for deres vei til kristen tro. Hvert enkelt ord i verset har betydning. «Så høyt har Gud elsket – at Han ga sin Sønn (Jesus) – for at hver den som tror på Ham, ikke skal gå fortapt – men ha evig liv.» Alt dette er annerledes enn islam. Når de ser islam i lyset fra sin nye kristne tro, er de ikke i tvil om at islam er «fortapelsens religion». Nå har de opplevd at Jesus har frelst dem fra dommen, straffen og fortapelsen. De kan virkelig synge «Navnet Jesus må jeg elske, det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan.»

Tidsriktige menigheter utfordres

Dette betyr at konvertittenes tro og fokus også utfordrer mange karismatiske, «tidsriktige» og «søkersensitive» menigheters fokus i forkynnelsen. De vil ha, og de trenger, sentral bibelsk forkynnelse og undervisning. Det vil si temaer om hvem Gud er, hvordan forstår vi treenigheten, hvordan forstår vi at Jesus er sann Gud og sant menneske osv. De vil ha undervisning om synd og nåde, rettferdiggjørelse og helliggjørelse, om hva frelse er. De vil høre om korset og oppstandelsen. De vil synge sanger med temaer om de grunnleggende kristne sannhetene. Det er forunderlig å se hvordan mange nye kristner med muslimsk bakgrunn finner sin plass i konservative menigheter med klassisk kristen forkynnelse og liturgi.

Fast rytme og gjentakelse søndag etter søndag av de samme ledd i gudstjenesten er viktig. Nådehilsen, syndsbekjennelse, syndstilgivelse, Fader vår og andre bønner, trosbekjennelsen og velsignelsen hører med som faste ledd. Skriftemål og nattverd blir virkelig hellige handlinger.

Ekte fellesskap

Sist, men ikke minst, utfordres det eksisterende menighetslivet. Det holder ikke lenger å komme til gudstjeneste klokken 10.59 – eller fem minutter for sent – og så gå fra kirken umiddelbart etter postludiet og siste sang. Menigheten må være et fellesskap der folk ser hverandre, snakker sammen, inviterer hverandre og tar del i hverandres liv. Konvertittene har ofte mistet sine familier, sitt nettverk og sin kultur på grunn av at de har forlatt islam, og de trenger en ny familie. De trenger noen å dele sorger og gleder med, noen å be sammen med og spise sammen med. Menigheten må med andre ord drives til å bli som menigheten i urkirken der de trofast samlet seg i både kirkerom og i hjemmene og der det var like naturlig å spise sammen som å be sammen, like naturlig å dele livet sammen som å lovsynge.

Konvertitter kan fornye europeiske menigheter – tallmessig og innholdsmessig. Ta imot, velsign og bli velsignet!

Gå til innlegget

Be for Pakistan

Publisert rundt 1 måned siden - 672 visninger

Hver dag hører vi på nyhetene om nye ofre for denne fryktelige loven. Ingen hjelper kristne. Mediene hjelper bare muslimer. Hvem vil peke på den trusselen som rettes mot våre barn?

En av Åpne Dørers medarbeidere har sendt oss en bønneoppfordring. Brevet hennes forteller om en dyp nød. Hun peker særlig på de alvorlige konsekvensene blasfemiloven i landet har.

Situasjonen i Pakistan med hensyn til den omfattende, omdiskuterte og ofte misbrukte blasfemiloven blir bare vanskeligere og vanskeligere. Det hevdes at det er terrorister som har som sin første oppgave å drepe Asia Bibi, den kristne kvinnen som er dømt til døden og har sittet syv år på dødscelle anklaget for blasfemi mot profeten Muhammed. «Vær så snill å be for hennes sikkerhet og om at drapsplanene ikke må lykkes,» skriver Åpne Dørers medarbeider.

Langfredag ble en gruppe terrorister oppdaget. Blant dem var en ung kvinne som ble arrestert og forhørt. Hun fortalte iskaldt at hun hadde latt seg rekruttere via sosiale medier til å bli med i en gruppe som skulle til Syria for å kjempe for IS. Det er uklart om hun allerede hadde vært i Syria. Hennes far, som også ble intervjuet, var sjokkert over at hans datter som studerer medisin, var blitt indoktrinert og hjernevasket. Det fremkom i avhøret at hun var i Lahore fordi hun hadde planer om å utføre et selvmordsangrep mot en kirke der. Flere terrorister ble stanset før de fikk utført dette angrepet. Vi takker Gud for at han reddet mange kristne fra et ødeleggende angrep av store dimensjoner.

Kort før denne hendelsen ble en ung muslimsk mann i Mardan, Mashal Khan, lynsjet av en rasende mobb. Et rykte hadde spredt seg om at han hadde begått blasfemi. Den forferdelige historien har på nytt vekket en debatt om blasfemiloven og de konsekvenser den fører til.

Sist onsdag banket tre kvinner kledd i burka på døren i et hus i Punjab og ba om å få snakke med kvinnene som bodde der. Da de kom inn, skjøt og drepte de mannen i huset. Han hadde nettopp kommet tilbake til Pakistan etter å ha vært tvunget i eksil ti åt tidligere fordi han var anklaget for blasfemi. Kvinnene som oppsøkte huset, var lærere ved en lokal islamsk skole. Etter drapet ventet de i huset til politiet kom og arresterte dem.

Det fortelles om foreldre i Pakistan som er livredde for hva som kan skje med dem og barna deres på grunn av radikale muslimers forståelse av blasfemi. «Barnet mitt har en talefeil,» sier en far. Han er engasjert i et kristent opplæringsprogram. «Det er vanskelig for gutten vår å uttale enkelte ord. Jeg er redd for at han kan komme til å si noe som blir oppfattet som blasfemi. Hver dag hører vi på nyhetene om nye ofre for denne fryktelige loven. Ingen hjelper kristne. Mediene hjelper bare muslimer. Hvem vil peke på den trusselen som rettes mot våre barn?» spør han.

«Hold ut i bønn for oss i denne tiden,» sier Åpne Dørers medarbeider. «Be for lovgivere, domstoler og myndighetene. Be om fred slik at terrorister og mobben ikke tar saker i sine egne hender. Be om at de som tør å diskutere loven, blir beskyttet. Be om at mange må bli kjent med Jesus og begynne å følge ham. Be om visdom og forstand for oss, slik at vi kan forkynne evangeliet og styrke kirken midt i dette mørket, til Guds ære.»




 

Gå til innlegget

«Var kvinnen som salvet Jesus, en virkelig kristen?»

Publisert rundt 2 måneder siden - 1275 visninger

Skal tro om de som har ansvar for asylsakene ville ha erkjent at denne kvinnen var en virkelig kristen? Hun bare elsket Jesus. Rett og slett elsket Jesus. Det var det! Og det er det de som forteller oss at disse menneskene ikke er kristne, ikke forstår.»

Det er palmesøndag. I den lutherske treenighetskirken i Berlin er over 200 mennesker samlet til skriftemålsgudstjeneste. Det er ordentlige saker. Ikke noe overflatisk syndsbekjennelse og absolusjon. Salmen som synges har både melodi og tekst fra 1600-tallet. Skriftstedet fra Matteus 18 om binde- og løsenøkkelen leses. Det mest spesielle med denne gudstjenesten er at nesten alle utenom den tyske presten, en finsk misjonær og en norsk gjest er iranere og afghanere. Noen har vært kristne i flere år, men de fleste er ganske nye som kristne. Tilgivelsen og nåden de får fra Gud gjennom skriftemålet, er imidlertid viktig for dem. De kommer fram og kneler ned. Pastoren legger hendene på hver enkelt. Til dem som allerede er døpt, sier han: «Dine synder er tilgitt i Jesus navn.» Han ber om velsignelse over dem som får undervisning før de skal døpes.

Etter skriftemålsgudstjenesten er det en kort pause før hovedgudstjenesten begynner. Prestens medhjelpere er iranere og afghanere. Søndagsskolelærerne sitter lengst fremme. De er også fra Iran. Jeg ser ingen andre barn i menigheten enn barna til familiene fra Iran og Afghanistan.

Tanken slår meg at dette trolig er en av de største samlingene av afghanske kristne i verden. I Afghanistan ville de blitt arrestert, fengslet og trolig drept. I Iran derimot er det så mange kristne husmenigheter at myndigheten ikke har kontroll lenger.  Vel, mange arresteres, fengsles og tortureres der også. Men de er blitt så mange og så frimodige, at bølgen ikke kan stanses. Det er som i Kina på Maos tid. Eller som i de første århundrene da kirkefader Tertullian sa: «Jo mer de dreper oss, jo flere blir vi. Martyrenes blod er den kristne kirkes sæd.»

Igjen er salmene hentet fra en salmebok som stort sett har tekster og melodier som er 4-500 år gamle. Innholdet er sterkt og sentralt. Her synges evangeliet inn i tanker og hjerter. Ikke noen lettvinte saker, nei. Liturgien likeså. Her er det godt bibelsk innhold. Hele gudstjenesten er som en katekisme. Den begynner med en nådehilsen som er en gjengivelse av Paulus sin hilsen i brevene, og den inneholder selvsagt både syndsbekjennelse, Fader vår, trosbekjennelse og den aronittiske velsignelsen. De nye kristne er med på det samme søndag etter søndag, og det betyr at de lærer grunnleggende kristne sannheter. Det eneste innslaget med litt mer moderne stil er en sang som en gruppe framfører på farsi. Herlig lovsang.

Så er det preken. Ganske kort, for den samme prekenen skal også leses på farsi. Pastoren leser fra Markusevangeliet om kvinnen som salvet Jesu føtter med det kosteligste hun hadde, den dyre nardussalven. I teksten fortelles det også at hun ble kritisert for handlingen. Også Jesus ble kritisert for denne sløsingen. Og så sier pastoren ut fra all den erfaringen han har med avslag på asylsøknader fra kristne konvertitter med muslimsk bakgrunn: «Skal tro om de som har ansvar for asylsakene i Tyskland ville ha erkjent at denne kvinnen var en virkelig kristen? Hun bare elsket Jesus. Rett og slett elsket Jesus. Det var det! Og det er det de som forteller oss at disse menneskene ikke er kristne, ikke forstår.»

Som i Tyskland, så også i Norge.

Etter prekene følger nattverden. Flere hundre afghanske og iranske kristne mottar Jesu legeme og blod i brødet og vinen. Ikke fordi de forstår alt, men fordi de trenger det. Det er ikke noen religionsvitenskapelig eller teologisk eksamen de er med på, men et dypt fellesskap med Frelseren deres.

Senere i påsken får vi høre om dem som hadde religiøs og politisk makt. De hadde ikke rett, men de hadde makt. De arresterte og torturerte Messias. De hånte ham. De korsfestet Guds Sønn. Han gjorde ikke bruk av sin makt. Han overlot sin sak til Far i himmelen. Gud lot det skje. Det var på en måte uforståelig at Gud lot det skje. Vi skjønner ikke at myndighetene og domstolene kan gjøre som de gjør. Men vi venter på en ny dag – en som ligner påskedagen. Gud har ikke mistet kontrollen.  

 

Gå til innlegget

Konvertitter fornyer europeiske menigheter

Publisert rundt 2 måneder siden - 562 visninger

21. mars 2017 skrev Fox News under overskriften «Konvertitter med muslimsk bakgrunn blåser nytt liv i kirker som strever med å overleve i Europa»: Kristendommen gjør comeback i Europa - og det takket være muslimer.

Mange er redde for den store innvandrings- og flyktningebølgen fra Midtøsten til Europa. «Europa vil bli muslimsk,» snakkes det om. Det er frykt for at flyktninger og immigranter tar med seg holdninger fra en kultur fremmed for den vesteuropeiske. Den demokratiske, kristne og humanistiske arven trues. En frykter at terror og vold vil spre seg. En frykter kvinnediskriminering og ghettodannelser. Når det skjer terrorhandlinger, er den første tanken at dette er det ekstreme islamister som har utført, inspirert av IS, al Qaida og lignende grupper.

Midt i dette ser vi et annet fenomen. De sekulære mediene forteller ikke noe om det. Heller ikke de kristne mediene har helt våknet for dette bildet. Men 21. mars 2017 skrev Fox News under overskriften «Konvertitter med muslimsk bakgrunn blåser nytt liv i kirker som strever med å overleve i Europa»: Kristendommen gjør comeback i Europa  - og det takket være muslimer, forteller islameksperter og religiøse ledere. Et økende antall muslimer, mange med bakgrunn fra Syria, Irak og Afghanistan, konverterer til kristen tro og blåser nytt liv i kirker som i lengre tid har kjempet i motvind. De tidligere muslimene strømmer til ulike kristne denominasjoner, både protestantiske, evangelikale og katolske.

Samtidig som deler av Europa blir mer sekulære og kristne forsamlingshus ser at medlemmer forsvinner, er det konvertitter fra islam som fornyer disse menighetene. «Europeiske kirker har strevd i flere tiår med å dele evangelietr med moderne sekulære europeeere, sier Matthew Kaemingk, professor i teologi ved Fuller teologiske seminar i Seattle til Fox News. «Men de ser at de muslimske immigrantene er mye mer åpne for det kristne budskapet.»

Kaemingk som har foretatt en undersøkelse av kristnes respons på den muslimske immigrasjonen i Nederland, har skrevet boken «Kristen gjestfrihet og muslimsk immigrasjon i fryktens tid». Han sier at sekulære europeere sjelden opplever et dypere behov for den form for helbredelse og frelse som kirkene tilbyr. «Europeerne er rike, tilfredse, har god helse og kan styre sine egne liv,» skriver Kaemingk. «Kort fortalt tenker de at de ikke trenger Gud.»

Med muslimske immigranter er det annerledes. De er intenst åndelige. Men grunnene til at de forlater sin gamle tro er mange. Det er ulovlig i mange muslimske land å konvertere til en annen tro. Derfor blir det tryggere å konvertere til kristen tro i Europa.

«Noen muslimer som bosetter seg i europeiske land, konverterer trolig fordi de antar at det vil bli enklere å få asyl dersom de blir kristne,» skriver avisen the Guardian. Noen vender seg til kristendommen for bedre å assimileres i befolkningen. Andre har hatt et ønske om å konvertere lenge, men der de bodde i Midtøsten, har det vært umulig. Noen jihadistgrupper, inkludert IS, angriper og dreper kristne i land som Syria og Irak.

«En gjennomsnittlig muslimsk nykommer i Europa opplever et enormt sosialt press. De erfarer rasisme, fattigdom, ekskludering, diskriminering, språklige og kulturelle barrierer og en dyp følelse av tilkortkommenhet,» sier Kaemingk. «Deres følelse av ikke å høre til noe sted, er ikke bare geografisk, men også åndelig. Kirker som møter disse muslimene med ekte og meningsfull gjestfrihet, ser overraskende resultater.»

Tyskland tok imot nærmere 900 000 asylsøkere i 2016. Majoriteten kom fra Syria, Irak og Afghanistan. Menigheter i Berlin og Hamburg opplevde at så stort antall asylsøkere ønsket å konvertere at de hadde dåpshandlinger i svømmebasseng. Det store antallet asylsøkere gjorde at Tysklands evangeliske kirkeledere skrev en håndbok om dåp av konvertitter. Der heter det: «De senere årene har asylsøkere – enten individer eller hele familier – i økende antall vendt om til kristen tro og bedt menigheter om å få bli døpt. Dette utgjør en spesiell utfordring, ikke bare for asylsøkerne, men også for pastorene og menighetene som må gi undervisning og veiledning. De må møtes med ansvarlighet og sensitivitet.»

I Østerrike mottok den katolske kirke 300 søknader om dåp av voksne i løpet av de tre første månedene i 2016. Tre fjerdedeler av dem var flyktninger som hadde konvertert fra islam. En iransk mann fortalte at han hadde reist til Østerrike fordi han var blitt trakassert og forfulgt da han ga til kjenne i sitt hjemland at han ønsket å bli kristen. En gang han gikk fra en bibelstudiegruppe i Iran, ble gruppen angrepet. Han fortalte at konvertering er et så vanskelig tema i Iran at bare hans søster kjenner hans bestemmelse om å bli kristen. «En religion som begynte med vold, kan ikke lede mennesker til frihet og kjærlighet,» sier han. Han ble desillusjonert over islam. «Jesus Kristus sa at de som bruker sverdet, vil dø ved sverdet. Det forandret min måte å tenke på.»

 

 

 

Gå til innlegget

Mohammed fra Saudi-Arabia fant Jesus

Publisert 2 måneder siden - 870 visninger

Når nye kristne returneres til en uviss skjebne i Afghanistan, Iran, Somalia eller et annet muslimsk land, skal de vite at de ikke er alene. Og vi som er blitt glade i dem og tror på dem, skal vite at ingen myndigheter kan skille dem fra Guds kjærlighet.

Utlendingsmyndighetene har tidligere sagt at konvertitter fra islam som driver med aktiv kristen evangelisering, ikke kan sendes tilbake til Iran. Nå gjelder det visst ikke lenger. De har tidligere også sagt at konvertitter fra Afghanistan ikke kan returneres fordi forfølgelsesfaren er for stor. Nå gjelder visst ikke det heller lenger. Nåløyet for å bli trodd på at en er en reell konvertitt til kristen tro, blir også stadig trangere.

Kanskje kan historien som Åpne Dører forteller om Mohammed (pseudonym) hjelpe oss som fortviler over utlendingsmyndighetenes politikk, til å løfte hode og se både fremover og oppover.  

Mohammed fra Saudi-Arabia tvilte mer og mer på islams sannhet. Det gjorde at han søkte etter sannheten på internett. Så her er historien om hvordan han fant Jesus gjennom kristnes vitnesbyrd på internett.

«I mange år stilte jeg mange spørsmål når jeg leste koranen. Jeg tvilte på mye av det som sto der,» forteller Mohammed. «For eksempel stilte jeg spørsmål ved at Muhammed ble kalt Allahs sendebud. Hvordan kunne et syndig menneske som Muhammed få en slik posisjon hos Gud?»

Men det var enda mer å stille spørsmål ved. Gradvis kom Mohammed fram til at han skulle gjøre en test. Gjennom hele livet hadde han blitt fortalt at det å la være å la være å be ved bare én av de fem foreskrevne bønnetidene, ville medføre ulykke. Og da ville selvsagt noe negativt skje hvis han sluttet å be. «Så jeg bestemte meg for å la være å be en hel dag for å se hva som ville skje,» forteller Mohammed. «Men ingenting skjedde. Tvert imot hadde jeg en overraskende suksessfylt dag.»

Tvilen på islam bare vokste, og han begynte å lese om andre religioner på internett. Han forsto at Bibelens budskap kan forstås i enhver kultur. Bibelens budskap om Guds kjærlighet brant seg fast i ham, og han søkte den mer og mer. Han lastet ned en app på smarttelefonen som ga undervisning om de fundamentale sannhetene i det kristne budskapet. Mohammed kjente mer og mer på lysten til å få mer kunnskap, møte kristne, besøke en kirke og å ha sin egen Bibel.

Men det er strengt forbud mot kirker i Saudi-Arabia, særlig for innfødte saudier som Mohammed. Om en muslim i Saudi-Arabia konverterer til kristen tro, medfører det dødsstraff. Men det stanset ham ikke. Han begynte å reise til andre land i Midtøsten der det er tillatt å ha kirker og han kunne besøke kirker og spørre etter bibelen. Men disse åpne kirkene har som regel ikke lov til å ta imot muslimer. Det er bare kristne med lange kristne familietradisjoner som kan tilhøre disse kirkene. Mohammed slapp ikke inn og ble sendt tomhendt bort.

Selv om han var skuffet, lot han seg ikke stoppe. Og Gud lot ham i alle fall ikke gå. Enda en gang søkte han på internett og fant en nettside som var rettet mot mennesker i den arabiske verden. Mohammed bestemte seg for å være modig og skrev det han i lang tid hadde kjent var sannheten, men aldri hadde turt å si til noen mennesker: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds Sønn. Kan jeg ta kontakt med dere? Vær så snill å fortelle meg om en kirke jeg kan gå til, og gi meg en Bibel.»

Meldingen hans nådde kontoret til et kristent medieteam i Midtøsten. Disse kristne responderte daglig på mange spørsmål og henvendelser fra mennesker som oppsøkte kristne sosiale medier. Mange av disse mediene er støttet av Åpne Dører. De inviterte Mohammed til landet de arbeidet i, og noen dager senere kom han.

Endelig kunne han for første gang i hele sitt liv gå til en kristen gudstjeneste i en kirke. Han opplevde at hjertet ble fylt av glede. Den dagen og i uken som fulgte åpnet en helt ny verden seg for Mohammed. Han tok del i hvert eneste møte med Bibelstudium, ofte fire ganger om dagen, og han samtalte mye med pastorene. Etter noen dager spurte en av dem: «Mohammed, hvem er Jesus for deg?»

Svaret kunne ikke vært tydeligere: «Han er min Frelser og Gud!»

Pastoren fortsatte: «Tror du at Jesus døde for dine synder på korset?»

Igjen, full av overbevisning, svarte Mohammed: «Ja, det tror jeg!»

Noen få dager senere ble Mohammed døpt i en spesiell dåpsgudstjeneste. Fremfor en ny gruppe venner – brødre og søstre – bekjente han av hele sitt hjerte at han ville følge Jesus Kristus. Dagen etter dåpsseremonien gikk han på flyet som brakte ham tilbake til Saudi-Arabia som en nyfødt kristen. Han hadde med seg det mest dyrebare han noen gang hadde holdt i sine hender – en Bibel.

Dersom myndighetene i Saudi-Arabia, eller til og med hans egen familie, finner ut at Mohammed har begynt å følge Jesus, er livet hans i fare. Ikke engang hans kone eller deres barn vet at han har konvertert. Gjennom sosiale medier fortsetter kristne å gi ham så god disippeltrening som mulig.

Men han er ikke alene. Nå er Mohammed et medlem i Guds familie, og ingen eller ingenting kan skille ham fra Gud.

Så når nye kristne returneres til en uviss skjebne i Afghanistan, Iran, Somalia eller et annet muslimsk land, skal de vite at de ikke er alene. Og vi som er blitt glade i dem og tror på dem, skal vite at ingen myndigheter kan skille dem fra Guds kjærlighet.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Gjermund Frøland kommenterte på
Teologisk nonsens
7 minutter siden / 1751 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Skam
32 minutter siden / 11335 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
37 minutter siden / 1751 visninger
Torill Born kommenterte på
Du er nok verre enn meg
rundt 1 time siden / 172 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 1 time siden / 363 visninger
Rune Holt kommenterte på
FrP og jødene
rundt 1 time siden / 138 visninger
Torill Born kommenterte på
FrP og jødene
rundt 1 time siden / 138 visninger
Rune Holt kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 1 time siden / 1751 visninger
Leif GuIIberg kommenterte på
FrP og jødene
rundt 1 time siden / 138 visninger
Oddbjørn Johannessen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 2 timer siden / 813 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Vil Ap forbedre mennesket?
rundt 2 timer siden / 813 visninger
Les flere