Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

Myndighetenes mål er å eliminere enhver form for religiøs aktivitet på internett, Kommunistpartiet kaster nå sitt nett over all religiøs aktivitet. Det vil kontrollere alle ting. Ingen organisasjoner eller individer har lov til å publisere tekster, bilder, lydfiler eller videoer – for eksempel av kristne gudstjenester, dåpshandlinger eller andre religiøse aktiviteter – uten at tillatelse er innhentet.

«Nitten åttifire»

 

I 1949 skrev den britiske forfatteren George Orwell romanen “Nitten åttifire”[1].  Tittelen viser til årstallet 1984, og Orwell beskriver hvordan totalitære myndigheter gjennomfører total overvåkning av alt menneskene foretar seg. Myndighetene, kalt «Partiet», aksepterer eller tolererer ingen spørsmål omkring sin ideologiske propaganda. Innbyggerne skal hjernevaskes slik at de villig bøyer seg for Partiet og tenker nøyaktig likt om ethvert spørsmål. «Tankepolitiet» står for kontrollen. Partiets leder er «Storebror» som elsker å være gjenstand for personlig opphøyelse. En personkult brer om seg, og det er hensikten. Propagandaen forteller at «Storebror» er folkets frelser, og uten ham vil systemet bryte sammen.    


Til alle tider har det vært totalitære regimer og eneveldige og maktsyke herskere. Orwell levde i en tid da kommunismen var styreform i Øst-Europa. Kommunistisk ideologi ga ikke borgerne verken ytrings- eller trosfrihet. Kommunismen var den eneste tillatte politiske ideologi. Etter at Orwells roman ble skrevet og etter verdenskrigens slutt i 1945 erfarte en hvilke konsekvenser en totalitær ideologi kan ha. I for eksempel Øst-Tyskland søkte sikkerhetstjenesten Stasi å kontrollere hva hver eneste innbygger sa, skrev og mente, hvem de møtte og hva de foretok seg. Ektefeller, venner, naboer, foreldre, arbeidsgivere, medarbeidere – alle! – kunne være en spioner og angivere.

 

Det har ikke vært stort bedre i flere ex-Sovjetstater etter Sovjetunionens sammenbrudd. Stalins maktbegjær og den totalitære kommunistiske ideologien har fortsatt innflytelse. Myndighetene kontrollerer innbyggerne slik det skjedde under KGB. Diktatoren Turkmenbashi (=Turkmenistans far) hadde som mål gjennom propaganda å få alle innbyggere til å tilbe seg selv og kontrollere deres tanker, meninger og handlinger. Nord-Koreas diktator Kim il-Sung og Juche-ideologien er et enda mer skremmende eksempel.

 

Selvsagt sto ikke Hitlers nazi-Tyskland noe tilbake. Den som opponerte mot Hitler, var ille ute. Regimene i Nord-Korea, Eritrea, Saudi-Arabia, Iran, i sentralasiatiske land og andre steder har fulgt i samme spor. 

 

Den totalitære stat i dag

 

Er det noen forskjell på totalitære regimer før og nå? Ikke ideologisk, men i muligheten til virkelig å gjennomføre programmet om ensretting og undertrykking av alle andre tanker. Ikke minst er det den teknologiske revolusjonen som gjør det mulig. 

 


I en artikkel publisert av Åpne Dørers nyhetstjeneste World Watch Monitor[2] beskrives Kinas nye retningslinjer for bruk av internett. Det er ikke nytt at Kinas kommunistmyndigheter gjør alt for å kontrollere alle sider ved innbyggernes liv. Men der internett har åpnet mange dører og vinduer og gitt mennesker alle steder på jorden anledning til å søke informasjon, der strammer Kina dramatisk inn. World Watch Monitor (WWM) sammenligner utviklingen i Kina med Orwells roman om «nitten åttifire». 

 

4. oktober 2018 skriver WWM: «Kinas nye retningslinjer om religiøs aktivitet på internett vil stramme inn kristnes frihet i enda sterkere grad enn tidligere," sier professor Ying Fuk-tsang ved det kinesiske universitetet i Hong Kong. «Det er et alvorlig angrep på ytringsfriheten. Det viser enda en gang hvordan det samfunn som Orwell beskriver, har som mål å etablere en ordning der all religiøs aktivitet skal tjene Partiet.»

 

«Ifølge offisiell kinesisk statistikk var det i 2016 300 000 religiøse nettsider, og antallet har siden den gang økt. Nesten 58 prosent av Kinas 1,4 milliarder innbyggere bruker internett. Det gir dem muligheten til å søke informasjon og holde kontakt med andre. Det bekymrer åpenbart statens ledere,» sier professor Ying.

 

Helt fra Xi Jinping ble president i 2013 har han annonsert at han vil vie internett oppmerksomhet. Hans mål og plan er å «sinifisere» (kinafisere) alt i Kina. Det inkluderer også religionen. Med det menes det at kinesisk historie, tradisjon, kultur og filosofi må prege all religiøs utøvelse. Kristendommen ses på som en importert vestlig religion uten kinesiske røtter. Derfor må den tilpasse seg eller fjernes.

 

Under et møte om «internett og religiøs aktivitet» i desember 2017 uttalte direktøren for departementet for etniske og religiøse spørsmål i Fujian-provinsen at «målet med «sinifiseringen» må være å skape en politikk som kan fungere med hensyn til religion på internett. Partiet må i større grad styre den religiøse internettbruken.»

 

Regjeringen i Beijing presenterte i september et forslag til nye retningslinjer der en sier at situasjonen i dag med hensyn til religiøs internettbruk er kaotisk og ulovlig.

 

Ifølge de nye reglene må organisasjoner som ønsker å distribuere religiøs informasjon, søke om lisens fra religionsdepartementet. Ingen organisasjoner eller individer har lov til å publisere tekster, bilder, lydfiler eller videoer – for eksempel av kristne gudstjenester, dåpshandlinger eller andre religiøse aktiviteter – uten at tillatelse er innhentet.

 

"Det er forbudt å kritisere kommunistpartiet, underminere det sosialistiske systemet og å promotere ekstremisme og separatisme," heter det. 

 

«Myndighetenes mål er å eliminere enhver form for religiøs aktivitet på internett,» mener professor Ying. «Kommunistpartiet kaster nå sitt nett over all religiøs aktivitet. Det vil kontrollere alle ting.»

 

Overvåkning

 

Kinas myndigheter er listige. De forstår at forsøket på å utrydde Kinas kristne under Maos kulturrevolusjon ikke fungerte. «Korsfestelse» av kirken er ikke en god metode. I stedet kan kanskje kirken kontrolleres og tvinges til samarbeid. I flere år har pastorer rapportert om hvordan de blir innkalt av lokale myndigheter til å «drikke te». I slike samtaler blir de bedt om å fortelle om alle aktiviteter i kirken, om hva som forkynnes og om hvem som deltar.

 

Overvåkningen over Kinas innbyggere tiltar. Enhver innbyggers aktiviteter registreres. Det kan få konsekvenser for hvilke tjenester en kan få tilgang til. Det har følger for utdannelse og arbeid, bosted og sosiale ytelser. Den som ikke adlyder Partiet, må regne med konsekvenser.

 

Det sies at det overvåkingssystemet Kina har utviklet og tatt i bruk, også brukes i Nord-Korea og Iran. Orwells «profetier» er virkelighet.

 

  
 


[1] https://en.wikipedia.org/wiki/Nineteen_Eighty-Four

   

[2] https://www.worldwatchmonitor.org/coe/chinas-internet-guidelines-a-serious-violation-of-peoples-freedoms/

   

Gå til innlegget

En ny taktikk fra Kinas kommunistparti overfor kirken

Publisert 8 dager siden - 428 visninger

Nye reguleringer for religiøse aktiviteter ble vedtatt 1. februar, og etter det har presset mot kirkene økt til et nivå som en ikke har sett siden kulturrevolusjonen. “Dette inkluderer fjerning av kors fra kirkebygg, fjerning av kors og andre kristne symboler fra kristne hjem, tvang og trusler for å få kirker til å slutte seg til religiøse organisasjoner som er styrt av myndighetene, tvang for å få kirker til å heise nasjonens flagg og synge sekulære sanger som lovpriser staten og det kommunistiske partiet.

Kirken under og etter kulturrevolusjonen 

Den fryktelige forfølgelsen av kristne i Kina under Maos kulturrevolusjon var ingen suksess. Kulturrevolusjonen døde ut, men kirken fikk en blomstringstid – på tross av den harde forfølgelsen. Den nye taktikken fra Kinas kommunistparti går ut på å kontrollere og manipulere.

Kommunistpartiet vil omskrive Bibelen

Bob Fu, grunnleggeren av organisasjonen China Aid som overvåker forfølgelse av kristne og menneskerettighetssituasjonen i Kina generelt, er bekymret for utviklingen i landet. I en artikkel skriver han om hvordan kommunistpartiet i Kina vil omskrive Bibelen og kristne sanger slik at de omtaler og opphøyer “kinesiske elementer”, det vil si kinesisk kultur og tradisjon som konfusianismen. Kinas president har tidligere sagt at om kinesere ønsker å ha en religion, må de velge en kinesisk – som taoisme eller konfusianisme. Det er selvsagt også et mål for kommunistregimet å få kirkens støtte for sin politiske ideologi.

Filosofien kalles “Sinicization” på engelsk. Det betyr at alt som skjer i Kina, skal være preget av kinesisk kultur, religion og tradisjon, og i tillegg må det være i samsvar med kommunistpartiets ideologi og mål for nasjonen.

China Aid har også påpekt at denne ideologiens press ikke bare rammer kristne, men i enda større grad muslimer som anses som en større trussel.

Kirkeledere protesterer mot voldelige aksjoner

“279 kirkeledere har skrevet under på et opprop som protesterer mot myndighetenes voldelige aksjoner,” skrev World Watch Monitor 20. september. Oppropet har sin bakgrunn i rivning av flere kirkebygg. I den sentrale Henan-provinsen er to tredjedeler av kirkene blitt stengt og over 7000 kors ødelagt etter pålegg fra myndighetene.

Nye reguleringer for religiøse aktiviteter ble vedtatt 1. februar, og etter det har presset mot kirkene økt til et nivå som en ikke har sett siden kulturrevolusjonen. “Dette inkluderer fjerning av kors fra kirkebygg, fjerning av kors og andre kristne symboler fra kristne hjem, tvang og trusler for å få kirker til å slutte seg til religiøse organisasjoner som er styrt av myndighetene, tvang for å få kirker til å heise nasjonens flagg og synge sekulære sanger som lovpriser staten og det kommunistiske partiet. Barn fra kristne familier møter forbud mot å gå i kirken og få kristen undervisning. Kristne hindres fra å opppsøke de kirkene de ønsker,” heter det i oppropet fra kirkelederne.

Etter at oppropet ble kjent 30. august, har mange flere skrevet under på det. “Handlingene som myndighetene utfører er ikke bare urettferdige og eksempler på hvordan myndighetene bruker sin makt til å begå overgrep, men også et angrep på menneskers frihet og samvittighet. De bryter også internasjonal rett,” skriver kirkelederne.

De tilføyer at de selvsagt vil adlyde og respektere myndighetene så lenge regjeringen ikke overskrider de grensene sekulære myndigheter ifølge Bibelen har, og så lenge myndighetene ikke blander seg inn i eller utøver vold mot den enkeltes tro og samvittighet. Sekulære myndigheter kan ikke bestemme over menneskets sjel”, heter det.

Internett-restriksjoner

Også nye restriksjoner på internett går utover kristne. Myndighetenes overvåkning av alt som skjer i det store og folkerike landet, er enorm. Kirkene opplever at de lever med en annerledes atmosfære etter at reguleringene av religiøse aktiviteter ble innført i februar 2018.

I september stengte myndighetene en av Kinas største uregistrerte kirker i Beijing. Alle andre menigheter tilknyttet kirken ble også stengt. Samtidig ble kirkens internettbruk stengt.

Det katolske nyhetsbyrået UCAN fortalte at nye regler vil hindre brukere i å publisere enhver form for religiøst stoff på internet, både bilder, videoer og tekst. “Dette har til hensikt å kvele all husmenighetsaktivitet,” sa Ting Fuk-tsang, direktør ved det kinesiske universitetet i Hong Kong, til Christian Times.

Kinesiske myndigheter på sin side er bekymret for at utenlandske krefter bruker religionen til å infiltrere Kina, med det resultat at det skapes sosial uro og splittelse. Selv om det først og fremst gjelder islam, vil det ha konsekvnser også for kirken. “I en slik kontekst er det nødvendig for kirkene å holde en lav profil og ikke provosere myndighetene. En må unngå at myndighetene ser på kirken som en utenlandsk organisasjon som ønsker å påvirke Kina i strid med myndighetenes ideologi,” kommenterer Aaron Ma, Asia-ekspert i Åpne Dører.

 

Gå til innlegget

Religiøse og etniske årsaker til konflikten i Nigeria

Publisert 27 dager siden - 190 visninger

Hva forteller det om i konflikten mellom fastboende kristne bønder og fulaninomader at fem unge kristne menn ble dømt til døden etter å ha drept en fulaner som hadde drept 48 kristne?

Atta Barkindo skriver i en artikkel publisert av World Watch Monitor 25. juni 2018 om fem kristne menn som ble dømt til døden ved henging etter å ha drept en nomade av fulanifolket. Han skriver at drapet må ses i konteksten av den voldsomme forfølgelsen de kristne er utsatt for både fra islamistgruppen Boko Haram og fra de muslimske fulaninomadene og den manglende beskyttelsen kristne får fra myndighetene. Fulaneren som ble drept, hadde selv drept 48 mennesker.

 

Dommen mot fem men må forstås i lyset av den forfølgelsen som skjer mot kristne i Nigerias midtbelte og andre områder, sier dr. Atta Barkindo. 

 

De fem kristne mennene kommer fra delstaten Adamawa nordøst i Nigeria. Det er et av områdene der Boko Haram har skap mest nød. Mange som har flyktet fra Boko Haram, er blitt angrepet på nytt i områdene de har kommet til, nå av muslimske fulaninomader. Fulaninomadene har stått for mer vold de tre siste årene enn Boko Haram, og det sier ikke lite. Men mens Boko Harams grusomme gjerninger skapte store overskrifter, er det mye mer stille rundt fulanernes agenda og handlinger. Mange hevder at det skyldes at myndighetene og mediene i Nigeria er på de muslimske fulaninomadenes parti.

Dr. Atta Barkindo har gjort grundige undersøkelser. I det følgende analyserer han bakgrunnen for de etniske og religiøse konfliktene. Dr. Barkindo er direktør ved Kuhah-senteret. Han har skrevet store rapporter om volden i det nordøstlige og sentrale Nigeria. I 2016 publiserte World Watch Monitor hans detaljerte rapport om volden fulanerne står bak i Nigerias midtbelte. I 2014, på den tiden da kidnappingen av Chibok-jentene fant sted, skrev han en rapport om Boko Harams vold mot kvinner og jenter fra og med 1999.

Her følger hans analyse:

1.       Sammenbruddet av lov og orden

Når Nigerias sikkerhetstjeneste ikke klarer å beskytte familier og samfunn mot fulaninomadenes angrep, blir de svært sårbare. Dette skaper en kultur der en mister tillit til dem som er satt til å styre og beskytte. Den tilliten samfunnet skulle ha til regjeringen og sikkerhetstjenesten, undergraves fullstendig. Faktisk oppleves både regjeringen og sikkerhetstjenesten som delaktige i de kriminelle handlingene som utføres mot de kristne samfunnene.

Da fulaninomader for eksempel angrep landsbyen Dong i Adamawa i desember 2017, bombet et helikopter fra Det nigerianske flyvåpenet hele landsbyen. Ifølge lokale kilder ble 86 mennesker drept, og de som gravla dem fortalte at de drepte hadde merker etter geværskudd og macheter. I tillegg var det mange som flyktet inn i skogen.

Unge mennesker opplevde at regjeringen ikke ville beskytte dem, men heller bidro til at situasjonen forverret seg. Som et resultat skjønte de at de måtte forsvare seg selv og samfunnene sine. De fem unge mennene som er dømt til døden, er med i en slik militsgruppe.

2.       Mangel på tillit til sikkerhetsstyrkene leder til fremveksten militser som vil forsvare sine områder og grupper

Mennesker opplever at det ikke er loven som gjelder. Mangelen på tillit til politi og militærvesen har ført til at det vokser fram etniske militsgrupper som har som mål å forsvare familiene og samfunnene sine. Dommen mot de fem unge mennene viser på den annen side at regjeringen ønsker å demonstrere at mennesker skal holdes ansvarlig for sine kriminelle handlinger. Intensjonen er, ved denne dommen, å advare fremtidige drapsmenn og fremfor alt å fortelle at regjeringen ikke vil tillate at lokale militsgrupper får underminere den rollen sikkerhetstjenesten har. Dens konstitusjonelle rolle er å beskytte liv og eiendom.

Historisk kontekst for volden

Den historiske konteksten for konflikten mellom fastboende bønder og nomader er at den ene religiøse gruppen har hatt herredømme over andre. Etter at det islamske Sokoto-kalifatet ble etablert i 1904 og innførte islamsk herrredømme i Adamawa-provinsen, har Numan-føderasjonen ca. 5 mil fra delstatshovedstaden Yola vært det eneste området som ikke har vært under islamsk herredømme. Befolkningen der er i hovedsak kristen, men gjennom flere år har mange hausa-fulanske nomader bosatt seg der, og de dominerer etter hvert politiske og økonomiske sektorer. Nå agiteres det for at det skal dannes et islamsk emirat.

 

Drapene som har skjedd i det siste, samt dommen mot de fem unge kristne mennene, er et fremstøt for å ydmyke den kristne befolkningen, som til tross for å være i flertall skal tvinges til å underordne seg. Det betyr at saken må ses i et annet perspektiv enn en klassisk konflikt mellom bønder og nomader om tilgang til naturressurser. Noen områder, særlig områder under lokale myndigheter, som Ganye, Toungo og grenseområdene som strekker seg inn i Kamerun, har enorme ressurser som kan gi føde til millioner av fulaninomadenes kveg.  Likevel har fulaninomadene, med noen unntak, nektet å dra til disse områdene.

Hvorfor er Numan av så stor interesse for de muslimske hausa-fulanerne?

Numan er det største kristne området i Adamawa. Her finner en også den sterkeste politiske og religiøse motstanden mot den muslimske hausa-fulani dominansen i delstaten. Advokater fra Numan er for eksempel de ledende motstanderne av at delstatens navn skal være Adamawa. Det navnet betyr «sønner og døtre av Adamawa» - en fulansk hersker som bekjempet og hersket over de opprinnelige stammene. De har bedt om at delstaten må få tilbake sitt opprinnelige navn Gongola (som har navn etter Gongola-elven). Hausafulanernes agenda er at truslene, ydmykelsene og forsøkene på å marginalisere Numan skal tvinge den eneste opposisjonen til å tie stille.

I tillegg må dommen mot de fem mennene forstås innen rammen av forfølgelsen av kristne i Nigerias midtbelte og områdene rundt. Dette forteller ganske mye om det juridiske nivået og systemet i Nigeria. Det domineres av én spesifikk religiøs gruppe, nemlig ikke-kristne som allerede har støtte til å implementere en spesiell religiøs agenda. Hele systemet er designet for å straffe, ekskludere og marginalisere de kristne, slik at de kan undertrykkes.

Vi ser at de tradisjonelle militære og sikkerhetshierarkiene er kontrollert av ikke-kristne. I delstaten Adamawa er for eksempel alle tradisjonelle institusjoner, med unntak av Numan-føderasjonen, kontrollert av muslimer, og det er en uskreven lov at de de øverste lederne i noen områder skal være muslimer, men det er ikke nedfelt i Nigerias konstitusjon.

Konflikten bare øker gjennom de muslimske hausafulanernes migrasjon, politiske dominans og undertrykkelse av de opprinnelige stammene som i hovedsak er kristne. Det fører til nye nivåer av spenning og konflikt. Elitens intensjon er å sende sterke budskap til alle andre samfunn om at islam er kommet for å bli, og det har liten hensikt å gjøre motstand.

Ingenting nytt

Den muslimske elitens anstrengelser for å bruke politisk makt til å dominere, kontrollere og undertrykke kristne også i områder der kristne er i majoritet, er ikke noe nytt i det nordlige Nigeria. I delstaten Benue ble det før implementeringen av en lov i 2017 som regulerte beiteområdene, annonsert i aviser, på TV og i alle medier at alle mennesker hadde rett til å delta i høringen om loven. Representanter for fulanerne nektet imidlertid. Men etter at loven var vedtatt erklærte fulanernes organisasjon Miyette Allah Cattle Breeders i Nigeria (MACBAN) offentlig at delstaten ikke ville ha noen myndighet hvis loven ble implementert.

Den samme strategien for å ta over herredømmet

De muslimske hausa-fulanernes strategi følger alltid det samme mønsteret: migrasjon, bosetting, okkupasjon og kontroll gjennom tvungne omvendelser til islam, bortføringer, bedrag, tvangsekteskap og til sist kravet om at det er fulanerne som har rett til å herske.

Ganske nylig annonserte guvernøren i delstaten Kaduna, Nasir E-Rufai, at tre områder i det sørlige Kaduna der det i hovedsak bor kristne, vil bli emirater og få nye navn. Områdene skal styres etter islamsk lov. Muslimske hausafulanere har også krevd at de skal herske i hovedstaden Jos i delstaten Plateau. I den nordlige delen av byen er muslimer i flertall, i den sørlige delen er kristne i flertall. I løpet av en uke i juni ble 100 mennesker drept der i etniske og religiøse voldshendelser. Til og med i noen av Nigerias sørlige stater, som Ekiti, Ondo og Enugu, har fulani-nomader gått til angrep på de opprinnelige innbyggerne.

Det er valg i Nigeria i 2019. Mange frykter at president Muhammadu Buhari vil bruke den pågående volden som en unnskyldning for å kansellere valget og bli sittende med makten. Buhari er selv muslim og fulaner.

(https://www.worldwatchmonitor.org/2018/06/what-does-conviction-of-five-christian-youths-to-hang-for-death-of-one-fulani-herder-show-about-the-farmer-herdsmen-conflict-in-n-nigeria/)

 

 

 

 

Gå til innlegget

Kristne i Mexico utsettes for press og angrep

Publisert 2 måneder siden - 332 visninger

Det ser ut som om ingenting er i stand til å stanse den sekulære ideologiens økende påvirkning. I nær fremtid kan det bli farlig for kristne ikke bare å leve i samsvar med sin tro, men også å uttrykke den offentlig. Det er sannsynlig at kristne som fremmer synspunkter på grunnlag av sin tro, i økende grad vil bli avvist av samfunnet og anklaget for diskriminering og intoleranse.

I siste månedsrapport fra Open Doors International er det to artikler med fokus på Mexico. Det er sjelden vi leser denne type informasjon i norske medier, i særdeleshet ikke i sekulære medier, men heller ikke i kristne.

 

Myndighetene fremmer sekulær innflytelse

 

I den ene artikkelen settes søkelyset på den nye mexicanske regjeringens sekulære agenda. Ifølge en rapport av 27. juni 2018 vil det mexicanske utdanningsdepartementet utgi skolebøker i biologi for 12-åringer som presenterer temaer som kjønnsidentitet ut fra et radikalt sekulært synspunkt og masturbasjon som en god ting for ungdommer. Avisen El Heraldo rapporterte 12. juli at innenriksministeren vil avkriminalisere abort og har tatt initiativ til å diskutere euthanasi.

 

Rosanna Ramirez, forføgelsesanalytiker i World Watch Research (Åpne Dører), sier: “Det har vært et mønster i relasjoner mellom presidentkandidater og kirker i Latin-Amerika: Først tar kandidatene kontakt med kristne ledere i løpet av kampanjen for å oppnå støtte med tanke på å sikre seg seieren. Men med en gang de er valgt distanserer de seg fra kristne verdier og utnevner ministre med progressive ideer til sentrale ministerposter. Til slutt gir myndighetene tillatelse til å motarbeide og forfølge kristne ledere som holder fram kristne synspunkter i politiske diskusjoner. Hensikten er å fjerne religiøse og bibelske argumenter fra det offentlige rom.”

 

Rosanna Ramirez fortsetter: “Det ser ut som om ingenting er i stand til å stanse den sekulære ideologiens økende påvirkning. I nær fremtid kan det bli farlig for kristne ikke bare å leve i samsvar med sin tro, men også å uttrykke den offentlig. Det er sannsynlig at kristne som fremmer synspunkter på grunnlag av sin tro, i økende grad vil bli avvist av samfunnet og anklaget for diskriminering og intoleranse. I kristne hjem vil foreldre etter all sannsynlighet bli betraktet som kriminelle dersom de opponerer mot den nye ideologien i skolebøkene. Diskrediteringen av religion generelt, og i skolene spesielt, oppfordrer barn fra kristne familier til å stille spørsmål ved familiens tro og betrakte den som noe negativt. Det gjør også kristne barn mer utsatt for mobbing fra andre barn.”

 

Angrep mot kristne

 

Den andre artikkelen setter søkelys på et voksende problem: Kristne utsettes for fysiske angrep, tyverier og utpressing. Ifølge avisen La Verdad 29. juni 2018 har protestantiske kirker i Quintana Roo vært utsatt for så mange tyverier, ødeleggelser og utpressinger at de har flyttet til andre områder. Avisen El Popular skrev 13. juli at en romersk-katolsk prest i Matamaros har opplevd trusler og utpressing fra kriminelle grupper. En prest bekreftet at han i løpet av én måned hadde opplevd ti slike hendelser. Kriminelle krever gjentatte ganger hundre tusen pesos som “beskyttelsespenger”.

 

Rosanna Ramirez sier at manglende sikkerhet i landet har ført til en eksepsjonell økning av kriminelle handlinger utført av kriminelle grupper. Et særlig bekymringsfullt trekk er at polititjenestemenn samarbeider med kriminelle organisasjoner. Kirkeledere har tradisjonelt hatt betydningsfull innflytelse i samfunnet, og derfor blir de utsatt for angrep dersom de taler imot kriminaliteten eller rapporterer den til politiet.

 

Rosanna Ramirez tilføyer: “Det er svært urovekkende at lokale autoriteter så ofte er totalt uinteressert i den risikoen som prester og pastorer er utsatt for, særlig når de melder fra om kriminell aktivitet. En protokoll om sikkerhet fra Den mexicanske bispekonferansen er bedre enn ingenting, men det kreves at myndighetene gir sin støtte til den for at prester kan utføre sin tjeneste uten risiko. Ofte blir kriminelle handlinger mot dem ignorert, og gjerningspersonene blir ikke straffet. Dessverre er det slik at anarkiet rår og sikkerheten for kirkens arbeidere ikke blir ivaretatt.”

 

 -          Open Doors International / Stig Magne Heitmann, Åpne Dører

 

 

 

Gå til innlegget

FAMILIEPLUNDER OG FORSONING

Publisert 3 måneder siden - 337 visninger

Vi kjenner forskjellen på et ansikt og et par øyne fylt av godhet, nåde og kjærlighet og et ansikt og øyne fylt av hat. Det ene ansiktet bærer lyset i seg. I det andre er øynene mørke. Tilgivelsens og forsoningens ånd hadde overvunnet uretten som var begått. Brødrekjærligheten var sterkere enn hatet. Lyset overvant mørket.

En av tekstene på Olsok i Den norske kirkes gudstjenester var 1. Moseboks historie om Josef og brødrene. Den 3000 år gamle historien er like aktuell i dag. Jeg er glad i Bibelen fordi den taler så ærlig om oss mennesker, og jeg forundrer meg over hvordan disse gamle historiene treffer oss. Det lages ikke glansbilder, selv ikke av dem Gud utvalgte på en spesiell måte og som fikk den ære å være hovedpersoner i den bibelske historien.

I min Olsok-tale gjenfortalte jeg historien, og den beveget kirkefolket til tårer. Den var gjenkjennelig, på godt og vondt. Flere generasjoner var kommet til kirke for dåp av et barn. Min slekt var samlet til slektsstevne. Det falt naturlig å tale om Bibelens slekter. Omtrent slik lød min tale:

Konflikten i Abrahams og Saras generasjon

Helt fra Bibelens første fortellinger er det tale om Evas og Adams ætt. Vi er alle med i den slekten. Dessverre gikk det galt for Eva og Adam og deres sønner Kain og Abel. Det ble synd, brodermord og smerte. Det eneste som holdt slekten i live, var Guds nåde. 

Snart kommer vi til Abrahams ætt. Gud utvalgte ham for at hans ætt skulle bli til velsignelse. Hans kone Sara fikk ikke barn, og derfor ga hun sin trellkvinne Hagar til Abraham. Med Hagar fikk Abraham Ismael, men det førte til et så anstrengt forhold mellom de to kvinnene at Hagar måtte flykte. Siden fødte Sara Isak, og mellom slektene som utgikk fra Ismael og Isak har det siden vært konflikt. Det er ikke akkurat et glansbilde som tegnes av den ætten som skulle bli til velsignelse. Det eneste som gjorde at slekten kunne fullføre sitt store kall, var Guds nåde. 

Konflikten i de neste generasjonene

Isak fikk to sønner med sin hustru Rebekka, Esau og Jakob. Esau var farens favoritt, Jakob morens. Bar Jakob i seg noe av morsslektens gener og kultur? I alle fall lurte han sin bror to ganger slik at Esau mistet farens velsignelse. Det førte til så stort hat hos Esau at han sverget at han ville drepe sin bror så snart faren var død. Da Rebekka fikk vite det, ba hun Jakob flykte til onkelen Laban.

Det var ikke Jakobs karakter som gjorde at han fikk navnet Israel. Det var bare ved Guds nåde. 

Laban hadde to døtre, Lea og Rakel. Jakob ble glad i Rakel, men Laban ga ham Lea til hustru. Jakob ble rett og slett lurt av sin svigerfar Laban og datteren Lea. Lureri og fanteri ser ut til å ha vært denne familiens kultur. Da Rakel ikke fikk barn, men Lea fikk den ene sønnen etter den andre, ble det misunnelse, hovmot, krangel og anklage. Det førte til at de kom opp med dårlige løsninger som i sin tur hadde bitre konsekvenser. Etter at mange sønner og døtre var født av Lea og de to kvinnenes trellkvinner, fikk Rakel endelig en sønn, Josef.

Så kom konflikten mellom Jakob og onkelen Laban. Den ble så tilspisset at Jakob måtte flykte med hele sitt hus. Men det store spørsmålet var: Hvor? Dro han dit han kom fra, måtte han møte broren som hadde sverget at han ville drepe ham. Jakob kom i så stor nød at hans eneste håp var å bønnfalle Gud. Han gråt og ba om nåde fra Gud. Da han måtte kjempe med Herrens engel, var det et intenst rop fra Jakob: «Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg!»

Se lyset i Guds ansikt!

Den bønnen ble hørt. Jakob forberedte seg på alle måter til møtet med sin bror Esau for å blidgjøre ham. Med stor frykt dro han ham i møte. Da Esau så sin bror, sprang han ham i møte og omfavnet ham. For en overraskelse! Jakobs kommentar er denne: «Da jeg så inn i ditt ansikt, var det som å se inn i en engels (eller Guds eget) ansikt.»

Vi kjenner forskjellen på et ansikt og et par øyne fylt av godhet, nåde og kjærlighet og et ansikt og øyne fylt av hat. Det ene ansiktet bærer lyset i seg. I det andre er øynene mørke. Tilgivelsens og forsoningens ånd hadde overvunnet uretten som var begått. Brødrekjærligheten var sterkere enn hatet. Lyset overvant mørket. Jakob fikk en opplevelse han aldri kunne glemme og sikkert ofte måtte fortelle.

Josefs brødre hater ham

Jeg tipper at Josef hørte historien ofte og ba sin far: «Far, kan du fortelle en gang til om møtet ditt med Esau!» Så ofte hørte han denne historien om den uretten som en gang var begått men som til sist ble møtt med nåde og forsoning, at den fant veien fra ørene og ned i hjertet. Den skulle komme til å forme Josefs holdninger og karakter.

Forholdet mellom Josefs ti brødre og ham selv ble utfordrende. De hatet ham etter at han fortalte dem drømmene Gud hadde gitt ham. Til sist planla de å drepe ham. Men det ble til at de solgte ham (!) til noen forbipasserende kjøpmenn. For å dekke over ugjerningen måtte de servere faren en løgn som ga Jakob stor hjertesorg resten av hans liv. De visste løgnen ville smerte faren, men de hadde ingen annen historie å fortelle.

Da kjøpmennene kom til Egypt, solgte de Josef videre. Han ble behandlet som en vare, ikke som et menneske. Men da han kom til Potifars hus, brakte han med seg så mye velsignelse at Potifar betrodde ham alt. Potifars hustru tenkte imidlertid i andre baner, og hun begjærte den unge trellen. Josefs svar lød: «Jeg kan ikke synde mot Gud!» Han hadde både hørt og erfart hva synd mot Guds gode vilje medfører av sorg og smerte. Da Potifars hustru ikke fikk sin vilje, løy hun på Josef, noe som kunne ført til døden for ham. Men heller et rent hjerte fremfor Gud og mennesker enn synd mot Gud!

Josef ble i stedet fengslet, og i fengselet ble han på nytt til stor velsignelse. Men mannen han hjalp, glemte ham. Josef hadde i sannhet hatt nok av grunner til å bli bitter.

Velsignelse og forsoning

Farao hadde drømmer som ingen av Egypts drømmetydere kunne forstå. Bare Josef kunne tyde dem. Nå ble hele Egypt velsignet på grunn av Josef. I denne tiden kom Josefs brødre til Egypt for å kjøpe korn. Josef kjente dem igjen, men de kjente ikke ham. Han måtte prøve dem for å se om hjertene deres var blitt forandret. Slutten av historien om Josef og brødrene handler om at han gir seg til kjenne for dem. De er lamslått av skrekk, men Josef tilgir dem. Han velsigner dem, gråter sammen med dem og overøser dem med alt det gode han har å gi. Historien om hvordan Esau møtte Jakob, har fylt hans hjerte.

Etter at Jakob, faren deres, var død, ble brødrene på nytt redde for at Josef ville ta hevn. De ber om tilgivelse for det onde de gjorde. Josefs svar overrasker: «Er jeg i Guds sted? Dere tenkte det til det onde, men Gud tenkte det til det gode!» For et perspektiv!

La historien bli din!

Ta denne nådehistorien til deg. Ta alle nådehistorier i Bibelen til deg! Det kan være den om Jakob og Esau og Josef og brødrene for 3000 år siden eller den om Jesus for 2000 år siden. Se hvor aktuelle de er. La de synke dypt ned i hjertet. En dag, trolig nesten hver dag, får vi bruk for dem. Ingen av oss lever glansbildeliv. Ingen av familiene og slektene våre heller. Vi trenger nåden, kjærligheten, tilgivelsen og forsoningen.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
3 minutter siden / 3335 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3335 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3335 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3335 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3335 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 6 timer siden / 3335 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3335 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3335 visninger
Randi TunIi kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3335 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3335 visninger
Tove H. Beck-Berntsen kommenterte på
Vårt Land og politikken
rundt 7 timer siden / 3648 visninger
Tore Olsen kommenterte på
GT-tekstene bør ut igjen
rundt 7 timer siden / 3335 visninger
Les flere