Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

Reelle konvertitter?

Publisert 9 dager siden - 838 visninger

Kan vi tro mennesker med muslimsk bakgrunn som sier de er blitt kristne?

I dette innlegget vil jeg bare dele noen erfaringer fra de siste ukene. Jeg har hatt den store gleden å få samtale med flere mennesker fra Somalia, Afghanistan og Iran. De har det til felles at de er blitt kristne de senere årene. Noen ble det i hjemlandet, andre ble det mens de var på flukt fra forfølgelse og krig, og noen er blitt kristne etter at de kom til Norge.

 

I Norge har de søkt asyl. Alle er naturligvis intervjuet av utlendingsmyndighetene (UNE). Konklusjonen har vært den samme.  I svarene disse nye kristne har fått fra UDI, har det enten blitt sagt: "Du er ingen reell konvertitt", eller: "Forfølgelsrisikoen i hjemlandet ditt er ikke så stor at du ikke kan reise tilbake."

 

Jeg vil skrive om det første ("Du er ingen reell konvertitt"). Disse nye kristne forteller hvilke spørsmål de er blitt stilt. Jeg kan knapt tro det de foteller, men jeg har jo hørt det før fra andre også. Jeg har fått lese gjennom en oversikt som pastor Martens i Den lutherske treenighetskirken i Berlin har laget over de spørsmålene tyske innvandringsmyndigheter stiller for å finne ut om noen har konvertert fra islam til kristen tro. Jeg finner det samme mønsteret der. Hva er det utlendingsmyndighetene holder på med? Går det an å finne ut om noen er reelle kristne på denne måten?

 

Så møter jeg disse som ikke er trodd på at de er blitt kristne flere år senere. Noen er fortsatt i Norge, andre har reist til andre europeiske land. Noen er returnert til hjemlandet for så å flykte fra forfølgelse på nytt. De har en troserfaring, en kjærlighert til Jesus, en trofasthet mot sin kristne overbevisning og en kristen  praksis som langt overgår det meste jeg ellers ser i mange norske menigheter. Gjennom mange slags prøvelser har de holdt fast på troen på Jesus. Mange har opplevd å måtte velge mellom sin egen familie og bekjennelse av kristen tro. Mange har opplevd forfølgelse også i Norge. Likevel vil de leve med Jesus.

 

Vi er ikke sinte på UDI og UNE, sier de. Men det er så vanskelig at de ikke vil tro oss - og høre hva vi har å si eller hva vi har opplevd. Uansett, vi kan aldri gå tilbake til islam.

 

i disse dager sendes mange unge tilbake til Afghanistan. Noen av de unge mennene har kommet til tro på Jesus i Norge. Utlendingsmyndighetene sier at det er farlig å være kristen i Afghanistan. Og likevel! Var det derfor en representant for UDI sa omtrent dette til en konvertitt: "Du behøver ikke si at du er kristen. Si bare at du er en god muslim, så går det bra." 

For et par dager siden fikk jeg melding om at en iransk evangelist i Norge ikke fikk innvilget asyl. Han har døpt flere titalls tidligere muslimer. Avslaget kom etter at utlendingsmyndighetene sa at bare de som har vært aktive i evangelisering i Norge, risikerer forfølgelse i Iran og bør få bli. Hvis myndighetene i Norge sier at evangelisten må slutte å evangelisere i Iran, da setter norske myndigheter en strek over Menneskrettighetserklæringens artikkel 18 om trosfrihet.

 

De siste jeg intervjuet denne uken, fikk avslag på asylsøknadene i Norge. Men i Italia får de være, og myndighetene har forsikret: Vi sender dere ikke tilbake til Norge, og vi sender dere ikke til Iran.

Gå til innlegget

Stå Sterke I Stormen

Publisert rundt 1 måned siden - 470 visninger

Boken og undervisningsopplegget "Stå Sterke I Stormen" er ikke bare til hjelp for forfulgte kristne, men også til oppmuntring og nytte for kristne som opplever at forførelsens vinder blåser. Den hjelper oss nettopp til å stå sterke og å seire.

Paul Estabrooks har arbeidet for Åpne Dører i nærmere 40 år. Han ledet det store og mirakuløse «Perleprosjektet» da 1 millioner bibler ble smuglet inn i Kina i løpet av én natt for deretter å bli distribuert til husmenigheter i hele landet. Sammen med Jim Cunningham utviklet han treningsprogrammet «Stå Sterke I Stormen» (Standing Strong Through the Storm) til hjelp for forfulgte kristne. I 2011 utga Åpne Dører boken på norsk, og i 2016 kom den på nytt ut i Norge, publisert av Lunde Forlag.

Boken og undervisningsopplegget er ikke bare til hjelp for forfulgte kristne, men også til oppmuntring og nytte for kristne som opplever at forførelsens vinder blåser. Den hjelper oss nettopp til å stå sterke og å seire.

Paul Estabrooks forteller selv hvordan undervisningen har båret gode frukter:

«De siste ukene har vi sett hvordan vi må være våkne og lytte oppmerksomt til Guds evige plan for vår forløsning. Gud er virksom bak livets utfordringer og mysterier. Nå vil jeg dele med deg et personlig vitnesbyrd fra den undervisningen vi gir i Stå Sterke I Stormen. Det forteller hvor virkningsfulle prinsippene i undervisningen er.

I 2004 var Jim Cunningham og jeg invitert av en av Åpne Dørers ledere i Sentral-Asia til å holde et Stå Sterke I Stormen-seminar i flere land der forfølgelsen ofte er hard for nye kristne med muslimsk bakgrunn. De to første seminarene gikk svært bra, ikke minst fordi vi hadde to utmerkede unge tolker. De kunne Bibelen så godt at de ofte siterte bibelordene på sitt språk før vi rakk å si dem på engelsk.

Det tredje seminaret skulle avholdes i et av nabolandene. Da vi ankom, ble vi fortalt at undervisningen ikke kom til å bli tolket til det nasjonale språket, så vi måtte bruke «Svetlana» som tolk. Ifølge arrangøren snakket hun flytende engelsk og russisk, og tilhørerne kunne forstå russisk.

Det tre dager lange seminaret fant sted på et sted som egnet seg godt for slike samlinger. Mange av de førti deltakerne som alle var nye kristne, hadde ikke møtt hverandre tidligere, men seminaret var preget av et herlig fellesskap, musikk og tilbedelse. Men selve seminaret var en katastrofe. «Svetlana» var ikke kristen og hadde ikke noe Bibelkunnskap. I tillegg var engelskkunnskapene hennes svært begrenset. Hun forsto ikke engang enkle ord som «tilgivelse» og «nåde». Det ble tre frustrerende dager der vi forsøkte å forklare bibelske termer og prinsipper. Vi var i tvil om gruppen hadde forstått noe av det vi forsøkte å undervise dem i. Jeg dro derfra med følelsen av at dette hadde vært bortkastet.

I desember 2010 dro Jim og jeg tilbake til regionen for å gi opplæring til flere som kunne undervise i «Stå Sterke I Stormen» i regionen. En ung mann kom bort til meg og sa: «Du kjenner ikke meg, men du kjenner min mor, «Svetlana». Hun var din tolk i hjemlandet mitt for seks år siden.»

Jeg smilte og tenkte: «Hvordan kan jeg glemme «Svetlana»?» Men den unge mannen fortsatte med å fortelle noe jeg aldri hadde forestilt meg. Etter «Stå Sterke I Stormen»-seminaret hadde hans mor begynt å lese i sin russiske bibel. Hun ga sitt liv til Jesus. Så ledet hun hele familien til tro på ham. Og nå sto sønnen hennes her foran oss, utvalgt til å få undervisning slik at han selv kunne være i stand til å undervise i «Stå Sterke I Stormen». Jeg hadde trodd at undervisningen vår i hjemlandet deres ikke hadde hatt noen virkning. Men nå kunne jeg takke Gud for at han også vendte dette til det gode. Han er god!»

Så da har jeg bare én anbefaling: Les boken og arranger kurs i din menighet eller bibelgruppe.

 

 

Gå til innlegget

Intoleranse truer trosfriheten

Publisert rundt 1 måned siden - 383 visninger

I forbindelse med presentasjonen av World Watch List 2017 fra Åpne Dører ble det blant annet vist til at religiøs nasjonalisme er en av drivkreftene bak forfølgelse av kristne i stadig flere land og i stadig sterkere grad. 15. februar presenteres dette i Stortingets Utenrikskomite og i Utenriksdepartementet.

215 millioner kristne forfølges på grunn av sin tro, melder den internasjonale organisasjonen Open Doors i sin årlige oppdatering, World Watch List (WWL) 2017 (publisert 11. januar 2017). Open Doors arbeider blant forfulgte kristne i mer enn 60 land. Den norske avdelingen, Åpne Dører, driver informasjonsarbeid i Norge. 

Menneskerettighetserklæringen

Artikkel 18 i FNs Menneskerettighetserklæring sier: «Enhver har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, å gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.»

Denne retten blir imidlertid krenket i en rekke land. World Watch List 2017 omtaler 50 land der 215 millioner kristne blir forfulgt. Det betyr at én av tolv kristne i verden blir forfulgt. Omtrent 100 millioner kristne forfølges i asiatiske land. Forfølgelse og diskriminering av Indias 64 millioner kristne tiltar. Indiske kristne teller i gjennomsnitt 40 voldelige angrep i måneden.

Voldshandlinger mot kristne er også på et ekstremt nivå i land som Pakistan, Afghanistan, Bangladesh, Somalia, Sudan og Nigeria. Men det er like gjerne den permanente overvåkningen, den daglige trakasseringen og utestengelsen, familiens drapstrusler, den systematiske diskrimineringen, de vilkårlige blasfemilovene, forbudene mot å bekjenne og praktisere sin tro osv. som oppleves som den tøffeste forfølgelsen.

Av de ti øverste landene på listen med alvorligst forfølgelse, er det 8 land med muslimsk majoritet eller islamsk konstitusjon (Somalia, Afghanistan, Pakistan, Sudan, Syria, Irak, Iran og Jemen). De to  andre er Nord-Korea (nr. 1) og Eritrea (nr. 10).

Drivkrefter bak forfølgelsen

Kairo-erklæringen om menneskerettigheter i islam (CDHRI, 1990) sier at den islamske religion overstyrer FNs Menneskerettighetserklæring. Sharia bestemmer hva som er tillatt og ikke tillatt i et muslimsk samfunn. Islamsk ekstremisme og radikalisering av muslimske folkegrupper er en tydelig drivkraft bak forfølgelse av annerledestroende i et stort flertall av landene på WWL. Myndigheter – sentralt og lokalt – kan stå bak forfølgelsen. I stater med sharia-lovgivning kan frafall (apostasi) fra islam og konvertering til annen tro straffes på strengeste måte. I land som Afghanistan og Somalia står klan- og stammesamfunn sterkt. De er ofte radikalt intolerante mot andre religioner enn islam. I slike samfunn tolereres det ikke av klan og familie at noen blir kristne. Jihadistgrupper, som Boko Haram i det nordlige Nigeria og nabolandene, al Shabaab som opererer i Somalia og det nordlige Kenya og mange andre, er brutale forfølgere. Saudi-Arabia står bak finansiering av radikal wahhabisme-utbredelse i stadig større deler av Afrika og Asia. Det shia-muslimske regimet i Iran søker også makt i andre land. Radikale jihadister, som rekrutteres fra både sentralasiatiske land og hele den muslimske verden, får opplæring av Taliban i Pakistan.

Den andre store forfølgelsesdrivkraften er religiøs nasjonalisme. Hindufundamentalismens makt i India og Nepal er økende, noe som går ut over alle religiøse minoriteter. Også buddhistisk nasjonalisme er på fremmarsj, slik som i Sri Lanka, Myanmar og Bhutan.

Diktatoriske og kommunistiske regimer i Nord-Korea, Eritrea, Sentral-Asia, Vietnam, Laos og Kina kjemper imot alle ideologier og trosretninger som oppleves utfordrende. I Nord-Korea eksisterer det ingen trosfrihet, og ethvert avvik fra Kim Il Sung-ismen straffes på strengeste måte, med fangeleir eller henrettelse. Diktatorisk paranoia er også tydelig i sentralasiatiske land. Der vil kristne med muslimsk bakgrunn oppleve både myndighetenes overvåkning og trakassering og forfølgelse fra muslimske familier og samfunnet.

Organisert korrupsjon, kriminalitet og opprør er også trusler mot kristnes praktisering av sin tro. Når kristne ledere for eksempel taler mot narkotikakriminalitet i Mexico og Colombia, gjør de det med livet som innsats. I Mexico har et stort antall kristne blitt fordrevet fra sine hjem og landsbyer fordi de ikke deltar i synkretistiske fester. I Colombia er mange barn i kristne familier blitt foreldreløse fordi foreldrene har talt imot geriljaen.

Den siste drivkraften bak forfølgelse som WWL 2017 nevner, er aggressiv sekularisme og ateisme. Den er ikke synlig på World Watch List ennå (2017), men forskningsteamet bak WWL mener at dens intoleranse mot religiøse uttrykk i samfunnet vil bli mer synlig i fremtiden, med de konsekvenser det vil få for trosfriheten.

 

Gå til innlegget

215 millioner kristne forfølges

Publisert rundt 1 måned siden - 384 visninger

15. februar presenterer Åpne Dører World Watch List (Forfølgelseslisten) 2017 i Utenriksdepartementet og i Stortingets Utenrikskomite. Det er viktig for oss å løfte fram det globale omfanget av forfølgelse og at forfølgelse av kristne øker i mange deler av verden i dag.

215 millioner kristne forfølges for sin tro i 50 land som er presentert på World Watch List (WWL) 2017. WWL publiseres årlig av den kristne trosfrihetsorganisasjonen Open Doors, og den forteller i hvilke land forfølgelsen av kristne er hardest. Dokumentene som presenterer forskningen bak listen, forteller også hvilke drivkrefter som står bak forfølgelsen, på hvilke måter forfølgelsen skjer og på hvilke områder av livet den oppleves sterkest.

Av de 215 millioner kristne som forfølges, bor ca. 100 millioner i Asia. Omtrent halvparten av landene på WWL 2017 er asiatiske. Her finner en også de sterkeste drivkreftene bak forfølgelsen: islamsk ekstremisme, religiøs nasjonalisme (som hindufundamentalismen i India) og totalitær paranoia (som i Nord-Korea). En regner at halvparten av Indias 64 millioner kristne opplever forfølgelse og diskriminering i en eller annen form. Kinas 100 millioner kristne opplever innstramming og økt kontroll. I landene i Sentral-Asia er presset på kristne generelt stort, men kristne med muslimsk bakgrunn forfølges også av familie og samfunn.

Former for forfølgelse

WWL 2017 nevner en rekke eksempler på forfølgelse. Noen av dem er:

Det er farlig å eie en bibel i land som Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, Jemen, Saudi-Arabia, Maldivene og Turkmenistan. I Nord-Korea vil en høyst sannsynlig bli sendt til en fangeleir, trolig sammen med hele familien, dersom en er i besittelse av en bibel eller en del av bibelen. I de muslimske landene som er nevnt og i andre muslimske samfunn vil også klanen eller familien anse det som sitt ansvar å utføre æresdrap av konvertitter til kristen tro eller dem som mistenkes for å ha konvertert. Dersom radikale muslimske samfunn oppdager at noen besitter eller leser i Bibelen, alene eller sammen med andre, vil en prøve å tvinge vedkommende tilbake til islam før en eventuelt utfører strengeste straff i samsvar med sharia. I sentralasiatiske land som Turkmenistan hindrer myndighetene noen i å eie en bibel, og den omfattende overvåkningen gjør livet svært vanskelig for kristne.
Det kan være umulig eller svært vanskelig å gjennomføre kristen begravelse i Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, Jemen, Maldivene og Bhutan. I muslimske land gjelder det særlig dem som har konvertert fra islam til kristen tro. Frafall fra islam er en skam for familien, og i noen land en ulovlig handling og et forræderi mot samfunnet. I Nord-Korea kan en ikke utføre noen religiøse handlinger som strir mot statens ideologiske og kvasireligiøse fundament (Juche / Kim il Sung-ismen).
Det er stor fare for kristne kvinner og jenter å bli kidnappet og tvangsgiftet i land som Somalia, Afghanistan, Pakistan og Irak. I Pakistan blir i gjennomsnitt 2 kristne kvinner bortført, voldtatt, tvangskonvertert til islam og tvangsgiftet hver dag.
Nordkoreanske agenter kidnapper avhoppere fra Nord-Korea og kristne som arbeider blant flyktninger på den kinesiske siden av grensen. Disse blir ført til Nord-Korea. Noen blir henrettet, andre blir sendt i arbeidsleirer. I Irak og Syria har det vært et svært høyt tall av bortføringer der gjerningsmennene krever store løsesummer.
Blasfemianklager som ofte fører til vold og rettssaker, er ikke uvanlig i Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, Pakistan, Sudan og Maldivene. I Nord-Korea tåles ikke avvik fra tilbedelsen av Kim-familien og Juche-ideologien. Somalia, Afghanistan, Sudan, Maldivene og Pakistan har egne blasfemilover. I andre land, der sharia er overordnet lov, er det også strenge straffer for blasfemi. Frafall fra islam som regnes som forræderi mot Allah, islam og profeten Muhammed, straffes for eksempel med pisking i Saudi-Arabia. I Pakistan er det årlig flere hundre anklager om blasfemi. Sett i forhold til andelen kristne i landet, rammer svært mange blasfemianklager dem. Den kristne kvinnen Asia Bibi ble i 2010 dømt til døden etter anklager om blasfemi. Hun har siden, i 7 år, sittet på dødscelle. To fremstående politikere som forsvarte henne og ba om at Pakistans blasfemilover måtte endres, Punjabs guvernør Salman Taseer og minoritetsministeren Shahbaz Bhatti, er blitt drept. Mange kristne anklages også for blasfemi i Mauritania, Egypt og Algerie.
I følgende land er det vanskeligst for kirker å bli offisielt godkjent eller registrert: Nord-Korea, Somalia, Afghanistan, Irak, Iran, Jemen, Maldivene, Saudi-Arabia, Turkmenistan, Brunei, Bhutan og Tadsjikistan. Å møtes til gudstjeneste i Nord-Korea uten noen statskontrollerte kirker i Pyongyang, er ensbetydende med å bli sendt i arbeidsleir. Overvåkningen i landet er total. Også i flere av de øvrige landene er det umulig for kristne å møtes offentlig. I noen land finnes ingen registrert nasjonal kirke. I Somalia, Afghanistan, Saudi-Arabia og Maldivene finnes det undergrunnskirker som består av kristne med muslimsk bakgrunn. De fleste av de kristne kan ikke møte andre kristne.
I mange land er det umulig eller forbud mot å drive kristent ungdoms- og barnearbeid. Det gjelder Nord-Korea, Somalia, Sudan, Jemen, Eritrea, Libya, Maldivene, Saudi-Arabia, Usbekistan, Turkmenistan, Tadsjikistan, Kuwait, Komorene, UAE, Bahrain og Oman. Forholdene for kristne i Nord-Korea er så ekstreme at det ikke er mulig å organisere noen kristne aktiviteter. Foreldre som underviser sine egne barn, risikerer å bli sendt i arbeidsleir med hele familien dersom de blir oppdaget. Derfor unnlater foreldre å si noe om Gud og Jesus til barna sine. Det samme gjelder Somalia. I Sentral-Asia er det innført lover (etter mønster fra Sovjetunionen og tidligere kommunistland i Øst-Europa) som forbyr kristent arbeid blant barn under 18 år. Det paranoide regimet i Eritrea hindrer evangelisk kristent arbeid blant ungdom. I flere muslimske land tvinges barn fra kristne familier til å delta i koran-undervisning og opplæring i islam. I Libya og andre muslimske land vil kristent arbeid blant ungdom føre til reaksjoner fra islamske grupper.
 

 

Gå til innlegget

Julehilsen til forfulgte kristne.

Publisert 3 måneder siden - 758 visninger

Kjære søstre og brødre som forfølges for Jesu navns skyld. Be for oss at vi ikke må glemme at julens budskap er noe annet enn et glansbilde.

 

Deres søstre og brødre hilser dere. Vi i vestlige land tenker at menneskerettighetene og trosfriheten som FN har formulert, er universelle rettigheter. Men vi vet at virkeligheten er helt annerledes for dere. Når vi (her i Vesten) snart skal lese juleevangeliet og feire fredelig jul i kirkene og hjemmene våre, høres det ut som en beskrivelse av et glansbilde. Vi trenger ikke å frykte for angrep. Her er ikke religionspoliti som kan bryte inn i julefeiringen. Her er ikke terrorister som elsker å bombe kirkene når vi feirer gledens høytid. De fleste av oss har også overflod på materielle goder. Julen fremstår for oss som en gledens og trygghetens høytid.

 

Når vi hører om enda et angrep på en kirke i Egypt – med mange døde –, ser bilder fra Syria, leser om kristne i det nordlige Nigeria eller tenker på fattige og forfulgte søsken i Pakistan og India, da vet vi at vi lever i to ulike verdener. Vi tenker også på dere som har møtt Jesus i Saudi Arabia, Afghanistan, Somalia og Maldivene, men som ikke kan feire Jesu fødsel sammen med noen fordi dere er helt alene i sine familier om å tro på ham. Forteller dere om Guds Sønns komme til jorden, risikerer dere å bli drept. Og ikke minst tenker vi på dere kjære kristne søsken som er i konsentrasjonsleirer i Nord-Korea. Dere får helt sikkert ikke noe julekort levert av en fangevokter, men dere får sikkert et spark fra en støvel. Dere får ingen julemiddag. Det kan være mange år siden dere opplevde frihet, og dere får sikkert aldri mer feire jul. Det er ikke noe forskjell på 25. desember og andre dager. Men vi, deres søsken, ber om at dere skal få oppleve hver dag at Jesus bor i deres hjerter med sin herlighet.

 

For oss i Vesten høres det fryktelig ut med denne forfølgelsen og mangelen på trosfrihet. Men når vi leser mer i evangeliene og reflekterer over Bibelens budskap om Guds Sønns komme til jorden, ser vi at dere kanskje er nærmere den realismen som beskrives der. Det var ikke plass til Maria og Josef i noe herberge i byen de kom til. At Jesus ble født i en stall illustrerer hvordan han tar plass blant fattige. Ikke lang tid etter at han var født startet kongen en storstilt jakt på ham. Jesus ble ikke tålt av makthaverne. Vi skjønner at det var en maktkamp som djevelen stod bak. Angrepet mot Jesus førte til en massakre av uskyldige små og en fryktelig nød. Evangelisten Matteus forteller at Maria og Josef måtte flykte med det nyfødte barnet til Egypt. Kanskje var det også mange andre foreldre med små barn som flyktet fra tyrannen.

 

Vi kjenner så utrolig mange slike flyktningehistorier fra vår tid også. Foreldre som flykter med sine barn. En av foreldrene som må flykte og la ektefelle og barn være tilbake. Barn og unge som flykter fordi foreldrene ønsker en tryggere framtid for dem, selv om de også kjenner farene som truer på fluktruten. De vet jo heller ikke om noen vil ta imot dem. Det er ikke alle land og byer som åpner sine herberger.

 

En kort tid etter Jesu fødsel profeterte den gudfryktige Simeon hvordan det ville gå med både Jesus og hans mor Maria. Profetien pekte mot langfredag. Det ble ikke bare himmelsk lovsang av englekor hele livet. Det var ikke hver dag at konger bøyde seg for Jesus i tilbedelse.

 

Når vi i de vestlige kirkene leser tekster fra Det gamle testamente i julen, leser vi stort sett de glade tekstene. Vi finner mange av dem hos profeten Jesaja. Men vi makter ikke å se tråden som går fra Messias´ fødsel til hans lidelse, slik Jesaja beskriver det i sangen om Herrens lidende tjener. Også den taler om Jesu fødsel.

 

2. juledag har etter tradisjonen vært kalt Stefanusdagen, til minne om den første martyren i den unge kristne menigheten i Jerusalem. Men mange menigheter hos oss i Vesten synes det blir for strevsomt å feire gudstjeneste også 2. juledag, så dermed mister vi dette budskapet. Så det blir bare «Glade jul» hele juleuken, ja til og med en hel måned før jul når vi bare fryder oss over «salig fred, himmelsk fred». En hel måned før jul har vi stappfulle kirker med vakre julekonserter, og i dagene etter jul har vi glade julefester. Med jublende røster og klappende hender.

 

Jeg ønsker at alle skulle få oppleve en gledelig og fredelig jul som vår. Men jeg vet at det er realistisk å oppleve julen, feiringen av Jesu fødsel, som dere, mine kjære søstre og brødre under helt andre forhold gjør.

 

Velsignet Jesu fødselsfest til alle dere som opplever trengsler for Hans navns skyld. Ham vi skal feire, vet av egen erfaring hva dere opplever.  Be for oss, kjære søsken, at vi ikke må glemme at julens budskap er noe annet enn et glansbilde.

 

Og så, helt til slutt, skulle jeg ønske jeg kunne si: Om dere må flykte, så er det rom i herberget hos oss.

 

 

 

Stig Magne Heitmann

 

Faglig leder i Åpne Dører  - i fredfylte og rike Norge.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Maktfaktorer
av
Kjell G. Kristensen
rundt 7 timer siden / 43 visninger
0 kommentarer
Barnets beste
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 120 visninger
1 kommentarer
Verden er urettferdig
av
Arne Berggren
rundt 17 timer siden / 492 visninger
5 kommentarer
Parkert ideal?
av
Sofie Braut
rundt 17 timer siden / 263 visninger
1 kommentarer
40 år med klokskap
av
Åshild Mathisen
rundt 17 timer siden / 486 visninger
2 kommentarer
”Tollere og fariseere” anno 2017
av
Bjørn Dahl
rundt 18 timer siden / 613 visninger
0 kommentarer
Vi har en elefant i kirken!
av
Alexis Lundh
rundt 19 timer siden / 191 visninger
1 kommentarer
Sps venstrenasjonalisme
av
Berit Aalborg
1 dag siden / 2542 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Øyvind Schønning kommenterte på
Allah Hater Polyteisme
rundt 6 timer siden / 251 visninger
Robin Tande kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 6 timer siden / 486 visninger
Jon Prøis Rustand kommenterte på
Verden er urettferdig
rundt 7 timer siden / 492 visninger
Robin Tande kommenterte på
Forandrings skygge
rundt 7 timer siden / 2198 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
40 år med klokskap
rundt 7 timer siden / 486 visninger
Trond Oscar Losvik kommenterte på
Besteborgerlige bisper bør bråsnu
rundt 7 timer siden / 630 visninger
Roald Øye kommenterte på
«The dawn of a new era»?
rundt 8 timer siden / 1441 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vi har en elefant i kirken!
rundt 8 timer siden / 191 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Tore Olsen kommenterte på
London og NRK Debatten
rundt 8 timer siden / 711 visninger
Sølve Nicolay Thobro Lauvås kommenterte på
Hva skjedde med den hvite by ved Mjøsa?
rundt 8 timer siden / 315 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Parkert ideal?
rundt 8 timer siden / 263 visninger
Les flere