Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

Broder Andreas har sagt at når han hører ordet «islam», vil han tenke: «I Sincerely Love All Muslims». Åpne Dører ønsker å løfte fram Jesu ord: «Velsign dem som forbanner dere, elsk dem som hater dere, be for dem som forfølger dere.»

Åpne Dører bestreber seg på å bringe sannferdig og etterrettelig informasjon om forfølgelse av kristne. Årets World Watch List forteller om økende forfølgelse, både i styrke og i globalt omfang. De mest markante «drivkreftene» bak forfølgelsen er islamsk ekstremisme, religiøs nasjonalisme og diktaturer.

Når vi formidler denne type informasjon, ser vi et dilemma. Vi forteller om ekstreme islamister som utfører terror og muslimske miljøer som diskriminerer. Vi forteller om intolerante religiøse hindufundamentalister som truer og utøver vold. Vi skriver om diktaturene i Nord-Korea, Eritrea og Sudan. All denne saklige og sanne informasjonen er selvsagt med på å skape holdninger.

Men vi ønsker ikke at det skal skape hatefulle holdninger. Vi ønsker å fremme Jesu ord: «Velsign dem som forbanner dere, elsk dem som hater dere, be for dem som forfølger dere.»

Broder Andreas har sagt at når han hører ordet «islam», vil han tenke: «I Sincerely Love All Muslims». Broder Andreas er ikke naiv. Han har i sitt liv opplevd nazismens grusomheter, fulgt med på kommunismens forfølgelse av kristne og vært tettere på muslimers forfølgelse av kristne enn de fleste. Han kjenner den ødeleggende ideologien bak alle disse politiske og religiøse retningene.

En forkynner i Åpne Dører uttrykte det slik: «At Gud elsker verden, betyr også at han elsket Nero, Muhammed, Stalin, Hitler, Mao og at han elsker Kim Jong-un, IS-folkene og voldelige islamister og hinduekstremister. Men han hater de gjerningene de gjør. Satan, derimot, hatet og hater alle – inkludert forfølgerne. Men han elsker de gjerningene de gjør.»

Hvordan kan vi være et folk som gjenspeiler at «Så høyt har Gud elsket verden»? Hvordan kan vi vise kjærlighet til alle mennesker samtidig som vi sannferdig og tydelig beskriver forfølgelsen av kristne? Åpne Dører ønsker, sammen med våre forfulgte kristne søstre og brødre, å formidle kjærlighet til forfølgerne.

Våre holdninger kommer fram i det vi sier og skriver, det vi gjør og ikke gjør. I nabolaget, på arbeidsplassen og bussen. Og ikke minst i kommentarfeltene på sosiale medier. Åpne Dører ønsker både å gi saklig basert informasjon og å fremme kjærlighet, forbønn og velsignelse. Vi tror at forbønn som også omfavner forfølgerne, vil skape kjærlighet. Vi gjør det fordi vi tror at «Så høyt har Gud elsket verden».

Gå til innlegget

16. januar publiseres World Watch List 2019. Den forteller om forfølgelsen av millioner av kristne i vår tid. Mange av dem opplever Guds nærhet på en forunderlig måte midt i forfølgelsen. Andre stiller "hvorfor-spørsmålet". Det store spørsmålet som er tema i Jobs bok, er også deres: Hvordan kan det ha seg at de gudfryktige og rettferdige må lide så mye? Var det ikke heller de gudløse og urettferdige som skulle lide hvis Gud er god og rettferdig? Hvorfor griper ikke Gud inn?

Om noen dager presenteres World Watch List 2019 fra Åpne Dører. Et stort antall mennesker, noen på grasrota og noen eksperter på fagfeltet, har samlet og systematisert data om forfølgelse av kristne. Av alt innsamlet materiale får vi et bilde av hvordan kristne blir forfulgt, drept, diskriminert og trakassert i 75 land. 50 land kommer på den endelige «Forfølgelseslisten». I noen land karakteriseres forfølgelsen som «ekstrem». I andre er den «svært høy» eller «høy». Forfølgelsen har mange ansikter. Drivkreftene og hvem som forfølger er også svært forskjellige.

Bibelsk perspektiv

Men uansett hvordan forfølgelsen arter seg og hvem og hva som er bak forfølgelsen, så gir Bibelen noen perspektiver som vi i Åpne Dører gjerne vil ha med. Bibelen forteller at den egentlige drivkraften bak forfølgelse av Guds folk er Guds motstander, djevelen. Selv om det er mennesker – som ugudelige og maktkjære diktatorer, radikale islamister, religiøse nasjonalister, etniske grupper eller ens egen familie – som står for voldshandlinger, fengslinger, diskriminering og trakassering, så er apostelen Paulus sin påminnelse viktig: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot … ondskapens åndehær.» (Efes. kap. 6)

Job 

Vi har mye viktig å lære fra historien om Job. Job var en hederlig og rettferdig mann som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som var ondt (1,8). Det var Guds perspektiv. Job var velsignet med mye jordisk gods og mange barn. Det så virkelig ut som det var en sammenheng mellom Jobs gudsfrykt og velsignelsene. Men Anklageren, Satan, mente at om bare velsignelsene ble tatt fra Job, så ville han vende seg bort fra Gud. Ja, ikke bare bort fra Gud, men mot Gud.

Så begynte den ene ulykken etter den andre å ramme Job. Alle barna hans omkom. Han mistet all sin rikdom. Så ble kroppen hans angrepet, og livet ble uutholdelig. Job hadde grunn til å klage, og han gjorde det. Likevel vendte han seg ikke bort fra Gud, heller ikke da hans kone sa: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!»

Tre venner kom på besøk. Tre kloke og lærde menn. Da de så hvor mye Job led, satt de der tause. Men da Job begynte å klage sin nød og fortalte at han ikke kunne forstå hvorfor dette skjedde ham, da begynte Elifas, Bildad og Sofar å bære fram argumenter fra sin fornuftige filosofi og teologi. De sier mye sant, og likevel bommer de så totalt. Deres teologi og filosofi er enkel: Det går godt for den gode, rettferdige og gudfryktige, men det går ille for den onde, urettferdige og gudløse. Derfor må det være noe galt med Jobs liv og gudsforhold. Hør bare på klagen hans og alle hvorfor-spørsmålene han skriker ut mot Gud! Det er det verste med Job at han på en måte går i rette med sin Skaper, mener de.

Herlighetsteologi og lidelse

Også i dag har mange en herlighetsteologisk tilnærming til det kristne livet.  Noen lager et teologisk system av det: Den rettferdige som er sterk i sin tro, velsignes, men den urettferdige og vantro får ikke del i velsignelsene. (Det lyder til forveksling likt en hinduistisk karma-filosofi.) Andre kristne lager ikke system av det, men liker likevel bare å holde seg til oppmuntrings- og velsignelsesordene i Bibelen. De vanskelige ordene legger en til side. Kristne skal vel alltid gå fra herlighet til herlighet? Denne type teologi rakner når den møter stormene.

Også her kan Paulus korrigere oss: I Romerbrevet (kapittel 8) skriver han at Guds barn angripes på mange måter gjennom nød, angst, forfølgelse, nakenhet og sverd. «Vi regnes som slaktesauer!» En sterk tro på Gud gjør ikke at Guds barn unngår dette. Det var Paulus sin egen erfaring. Men sann herlighetsteologi er at «det vi må lide her i tiden ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår». «I alt dette vinner vi mer enn seier,» tilføyer han triumferende. Ingenting kan nemlig skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Et lite poeng til: I den bønnen Jesus lærte disiplene, sa han ikke «frels oss fra det vonde» (= det smertefulle og vanskelige), men fra det kvalifisert onde (= synd, frafall og fortapelse) eller fra Den onde (= Satan, djevelen).

Job og forfulgte kristne ydmyker Satan

Det som er den store hemmeligheten i Jobs bok, er veddemålet mellom Gud og Satan.  Job ydmyker Satan ved at han holder fast på Gud gjennom alle trengslene. Gjennom all lidelse holdt Job fast ved troen på Gud. Satans påstander og strategi holdt ikke, og han ble ydmyket!

På samme måte vil den lidende kirke, forfulgte kristne, ydmyke Satan, Guds og vår motstander. Den koptiske (egyptiske) kirke har vært både en lidende martyrkirke og en seirende kirke i hele kirkens historie. Mange ganger har den ydmyket Satan, og til sist vil Satans ydmykelse være fullstendig. Kristne i Pakistan ydmykes daglig, på mange måter. Men om de holder ut, skal de på den siste dag ydmyke Satan. Han greidde ikke å skille dem fra Jesus Kristus. Denne sannheten gjelder den enkelte kristne og hele den del av kirken som forfølges. Kristne i Nord-Korea ydmykes av det mektige regimet på alle mulige måter, men hver dag ydmykes Satan ved at forfulgte og fornedrede kristne tilber Gud i fangeleirenes latriner.

Hva med oss som ikke forfølges?

Hva med oss som tilhøre den delen av kirken som ikke forfølges av Guds motstander? Det første vi må huske, er at Kirken er én. Det er ikke «den forfulgte kirke» og «den frie kirke». Vi tilhører den samme kirke og det ene Kristi legeme. Så når ett lem lider, lider hele legemet. Derfor kalles vi «ikke-forfulgte» til å være ett med de forfulgte gjennom bønn og omsorg. Hvis jeg ikke bryr meg om dem som lider for Jesu skyld, bryr jeg meg da om Jesus?

For det andre kan vi være med å seire over Satan ved å støtte og styrke våre søsken som Satan akkurat i dag herjer med og ydmyker, trakasserer, diskriminerer og dreper. Det er vårt kall i Åpne Dører.  Mitt håp er at World Watch List 2019 skal vekke oss til akkurat det.

Gå til innlegget

16. januar publiseres World Watch List 2019. Den forteller om forfølgelsen av millioner av kristne i vår tid. Mange av dem opplever Guds nærhet på en forunderlig måte midt i forfølgelsen. Andre stiller "hvorfor-spørsmålet". Det store spørsmålet som er tema i Jobs bok, er også deres: Hvordan kan det ha seg at de gudfryktige og rettferdige må lide så mye? Var det ikke heller de gudløse og urettferdige som skulle lide hvis Gud er god og rettferdig? Hvorfor griper ikke Gud inn?

Om noen dager presenteres World Watch List 2019 fra Åpne Dører. Et stort antall mennesker, noen på grasrota og noen eksperter på fagfeltet, har samlet og systematisert data om forfølgelse av kristne. Av alt innsamlet materiale får vi et bilde av hvordan kristne blir forfulgt, drept, diskriminert og trakassert i 75 land. 50 land kommer på den endelige «Forfølgelseslisten». I noen land karakteriseres forfølgelsen som «ekstrem». I andre er den «svært høy» eller «høy». Forfølgelsen har mange ansikter. Drivkreftene og hvem som forfølger er også svært forskjellige.

Bibelsk perspektiv

Men uansett hvordan forfølgelsen arter seg og hvem og hva som er bak forfølgelsen, så gir Bibelen noen perspektiver som vi i Åpne Dører gjerne vil ha med. Bibelen forteller at den egentlige drivkraften bak forfølgelse av Guds folk er Guds motstander, djevelen. Selv om det er mennesker – som ugudelige og maktkjære diktatorer, radikale islamister, religiøse nasjonalister, etniske grupper eller ens egen familie – som står for voldshandlinger, fengslinger, diskriminering og trakassering, så er apostelen Paulus sin påminnelse viktig: «Ta på Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens lumske angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot … ondskapens åndehær.» (Efes. kap. 6)

Job 

Vi har mye viktig å lære fra historien om Job. Job var en hederlig og rettferdig mann som fryktet Gud og holdt seg borte fra det som var ondt (1,8). Det var Guds perspektiv. Job var velsignet med mye jordisk gods og mange barn. Det så virkelig ut som det var en sammenheng mellom Jobs gudsfrykt og velsignelsene. Men Anklageren, Satan, mente at om bare velsignelsene ble tatt fra Job, så ville han vende seg bort fra Gud. Ja, ikke bare bort fra Gud, men mot Gud.

Så begynte den ene ulykken etter den andre å ramme Job. Alle barna hans omkom. Han mistet all sin rikdom. Så ble kroppen hans angrepet, og livet ble uutholdelig. Job hadde grunn til å klage, og han gjorde det. Likevel vendte han seg ikke bort fra Gud, heller ikke da hans kone sa: «Er du fremdeles like from? Spott heller Gud og dø!»

Tre venner kom på besøk. Tre kloke og lærde menn. Da de så hvor mye Job led, satt de der tause. Men da Job begynte å klage sin nød og fortalte at han ikke kunne forstå hvorfor dette skjedde ham, da begynte Elifas, Bildad og Sofar å bære fram argumenter fra sin fornuftige filosofi og teologi. De sier mye sant, og likevel bommer de så totalt. Deres teologi og filosofi er enkel: Det går godt for den gode, rettferdige og gudfryktige, men det går ille for den onde, urettferdige og gudløse. Derfor må det være noe galt med Jobs liv og gudsforhold. Hør bare på klagen hans og alle hvorfor-spørsmålene han skriker ut mot Gud! Det er det verste med Job at han på en måte går i rette med sin Skaper, mener de.

Herlighetsteologi og lidelse

Også i dag har mange en herlighetsteologisk tilnærming til det kristne livet.  Noen lager et teologisk system av det: Den rettferdige som er sterk i sin tro, velsignes, men den urettferdige og vantro får ikke del i velsignelsene. (Det lyder til forveksling likt en hinduistisk karma-filosofi.) Andre kristne lager ikke system av det, men liker likevel bare å holde seg til oppmuntrings- og velsignelsesordene i Bibelen. De vanskelige ordene legger en til side. Kristne skal vel alltid gå fra herlighet til herlighet? Denne type teologi rakner når den møter stormene.

Også her kan Paulus korrigere oss: I Romerbrevet (kapittel 8) skriver han at Guds barn angripes på mange måter gjennom nød, angst, forfølgelse, nakenhet og sverd. «Vi regnes som slaktesauer!» En sterk tro på Gud gjør ikke at Guds barn unngår dette. Det var Paulus sin egen erfaring. Men sann herlighetsteologi er at «det vi må lide her i tiden ikke er for noe å regne mot den herlighet som en gang skal åpenbares og bli vår». «I alt dette vinner vi mer enn seier,» tilføyer han triumferende. Ingenting kan nemlig skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.

Et lite poeng til: I den bønnen Jesus lærte disiplene, sa han ikke «frels oss fra det vonde» (= det smertefulle og vanskelige), men fra det kvalifisert onde (= synd, frafall og fortapelse) eller fra Den onde (= Satan, djevelen).

Job og forfulgte kristne ydmyker Satan

Det som er den store hemmeligheten i Jobs bok, er veddemålet mellom Gud og Satan.  Job ydmyker Satan ved at han holder fast på Gud gjennom alle trengslene. Gjennom all lidelse holdt Job fast ved troen på Gud. Satans påstander og strategi holdt ikke, og han ble ydmyket!

På samme måte vil den lidende kirke, forfulgte kristne, ydmyke Satan, Guds og vår motstander. Den koptiske (egyptiske) kirke har vært både en lidende martyrkirke og en seirende kirke i hele kirkens historie. Mange ganger har den ydmyket Satan, og til sist vil Satans ydmykelse være fullstendig. Kristne i Pakistan ydmykes daglig, på mange måter. Men om de holder ut, skal de på den siste dag ydmyke Satan. Han greidde ikke å skille dem fra Jesus Kristus. Denne sannheten gjelder den enkelte kristne og hele den del av kirken som forfølges. Kristne i Nord-Korea ydmykes av det mektige regimet på alle mulige måter, men hver dag ydmykes Satan ved at forfulgte og fornedrede kristne tilber Gud i fangeleirenes latriner.

Hva med oss som ikke forfølges?

Hva med oss som tilhøre den delen av kirken som ikke forfølges av Guds motstander? Det første vi må huske, er at Kirken er én. Det er ikke «den forfulgte kirke» og «den frie kirke». Vi tilhører den samme kirke og det ene Kristi legeme. Så når ett lem lider, lider hele legemet. Derfor kalles vi «ikke-forfulgte» til å være ett med de forfulgte gjennom bønn og omsorg. Hvis jeg ikke bryr meg om dem som lider for Jesu skyld, bryr jeg meg da om Jesus?

For det andre kan vi være med å seire over Satan ved å støtte og styrke våre søsken som Satan akkurat i dag herjer med og ydmyker, trakasserer, diskriminerer og dreper. Det er vårt kall i Åpne Dører.  Mitt håp er at World Watch List 2019 skal vekke oss til akkurat det.

Gå til innlegget

Det kan koste mye å feire jul

Publisert 2 måneder siden

Ifølge en lov fra 2015 er det forbud mot alle former for julefeiring i Tadsjikistan. Det er forbud mot kristne julesanger og juledekorasjoner, ja til og med å gi hverandre julegaver eller å feire et julemåltid! «Men vi kristne trenger ikke alt det ytre. Vi feirer Jesu fødsel i vårt hjerte,» sier en kristen i landet.

Hvis kjøpefesten i førjulstiden varer ved i år også, kan det bli dyrt å feire jul. I Norge og i andre rike vestlige land, her hvor de fleste har glemt Jesus. Men noen andre steder kan det koste dyrt på andre måter. Prisen en må betale er en annen. I den sammenhengen er det norske ordet «jul» uten mening, for det handler ikke om en alminnelig midtvintersfest med tre, gaver, god mat og lys, men om Jesu fødsel. Mysteriet Guds Sønns inkarnasjon.

For noen er det en trussel, for andre blasfemi. Og atter andre: Tull, nonsens, eventyr.

Det var en trussel for kong Herodes. Så desperat var Herodes at han drepte tusenvis av nyfødte gutter i Betlehem for å gjøre ende på Jesus. Det er en trussel for Kim Jong-un, ayatollahene i Iran. Det er blasfemi for etterfølgerne av Muhammed.

Bomber på juledagen

Jeg husker historiene fra de kristne områdene i Sudan. Jeg kjenner noen som opplevde det. På de kristne høytidsdagene kom den muslimske regjeringens bombefly og soldater og angrep kirkene. Spesielt på juledagen, for da var mye folk samlet. Sannsynligvis vil de kristne i Nuba-fjellene oppleve det også i år.

Nå til dags går selvmordsbombere inn i kirker i Egypt og Pakistan under julehøytidens gudstjenester for å drepe så mange som mulig, skade så mye de kan og skremme andre fra å feire Jesu fødsel.

Ikke bare muslimske ekstremister. Også hinduekstremister. I India gjør de det samme. Julen gir en utmerket anledning til å ydmyke de kristne.

I Nord-Korea og Eritrea

Kristendommen er ulovlig i Nord-Korea. Ulovlig til de grader. Å ha en julekrybbe med Jesus, Maria og Josef i hjemmet er ikke lovlig. Langt mindre på kjøpesenteret. Å spille en julesang på radio er utenkelig. Den som gjør slike ting, risikerer å bli arrestert, drept på stedet, torturert til døde. Eller bli stengt inne i en fangeleir på livstid. Sammen med hele familien og nære venner.

Men i arbeidsleiren er det fortsatt mulig å feire Jesu fødsel. Stedet er verre enn en stall. Kanskje i latrinen der stanken er så ille at vokterne ikke orker å gå inn. En sang synges så stille det er mulig. En ber en bønn, også det stille, bare leppene beveger seg. Det er årets julegudstjeneste.

Det blir nok ikke noe julemåltid eller gaver til dem som er fengslet i skipscontainere i Eritrea. Ingen julesanger heller. Ikke noe pyntet julebord. Julefeiringen blir svært stille. Det er ikke sikkert de kristne fangene vet hvilken dag det er i året, heller. Det er bare trusler. En moderne «kong Herodes» er ute etter dem.

I Saudi-Arabia, Somalia, Tadsjikistan, Iran og Brunei

Tro ikke at det er stort bedre i Saudi-Arabia. Du finner ikke en kirke å gå i til julegudstjeneste. Der er ingen julekonserter. All feiring av julens budskap er forbudt. I islams hjemland er Fredsfyrsten uønsket. Det finnes knapt den saudiarabiske familie som våger å feire jul. Ingen hemmelig kristen i noen familie som kan synge en kristen julesang eller lest høyt fra juleevangeliet. Blir du mistenkt for å feire Jesu fødsel, kan onkel, fetter eller bror drepe deg.  

Siden 2015 har det vært forbud mot å feire jul i Somalia. Offisielt. Farlig har det vært mye lenger. Livsfarlig! Islamistene i al-Shabaab følger nøye med om noen skulle ha antydning til å feire noe som helst som har med Jesus å gjøre. Familiemedlemmer følger med, imamene følger med, og klanen følger med. Blir du mistenkt for å feire jul, er du dødsdømt. Politiet har instruks om å forhindre all julefeiring.

Ifølge en lov fra 2015 er det forbud mot alle former for julefeiring i Tadsjikistan. Det er forbud mot kristne julesanger og juledekorasjoner, ja til og med å gi hverandre julegaver eller å feire et julemåltid! «Men vi kristne trenger ikke alt det ytre. Vi feirer Jesu fødsel i vårt hjerte,» sier en kristen i landet.

Jeg er sikker på at vi får mange meldinger om at sikkerhetspolitiet har trengt seg inn i private hjem i Iran og arrestert husmenighetene som har vært samlet for å feire Jesu fødsel.

Du risikerer fem år i fengsel og 20000 dollar i bot hvis du feirer jul i Brunei. Har du en Bibel som du leser juleevangeliet fra, kan du få ni års fengselsstraff.

Herodes og de andre

Hva har kong Herodes, Eritreas og Nord-Koreas diktatorer, ekstreme islamister og hinduer, prinsen av Saudi-Arabia og emiren av Brunei til felles? De frykter eller hater Fredsfyrsten og dem som vil synge julens sanger for å tilbe ham.

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere