Stig Magne Heitmann

Alder:
  RSS

Om Stig Magne

Følgere

10 år med Boko Haram

Publisert 3 dager siden

Bevegelsens opprinnelige navn var “Mennesker som er overgitt til å propagandere profetens lære og jihad”. Det var først senere den ble kjent som Boko Haram, som betyr at vestlig lære er forbannet. Bevegelsen hevdet at innflytelsen fra vestlig kultur og undervisning førte til korrupsjon. Derfor krevde den implementering av Sharialov for å hindre all vestlig innflytelse. Bare islam og Sharia skulle gjelde. Bevegelsens ideologi ble sett på som en “hellig revolusjon”.

Det er 10 år siden den islamske terrorbevegelsen Boko Haram ble startet i Nigeria. Det hele begynte med et dødelig sammenstøt mellom den islamske «karismatiske» lederen Muhammed Yusuf, kalt Yusufia, og nigerianske sikkerhetsstyrker ved den sentrale moskeen i Maiduguri, hovedstaden i delstaten Borno 26. juli 2009. Mellom sju og åtte hundre mennesker ble drept, de fleste medlemmer av Boko Haram. Blant de drepte var også Muhammed Yusuf.

Organisasjonen The New Humanitarian beskriver i artikkelen “A decade of Boko Haram violence, and no end in sight” at det er vanskelig å se hvordan Boko Haram kan bekjempes og deres terror vil ta slutt. Artikkelen beskriver hvordan en religiøs sekt kunne utvikle seg til å bli en av verdens mest dødelige terrorbevegelser. 

Bevegelsens opprinnelige navn var “Mennesker som er overgitt til å propagandere profetens lære og jihad”. Det var først senere den ble kjent som Boko Haram, som betyr at vestlig lære er forbannet. Bevegelsen hevdet at innflytelsen fra vestlig kultur og undervisning førte til korrupsjon. Derfor krevde den implementering av Sharialov for å hindre all vestlig innflytelse. Bare islam og Sharia skulle gjelde. Bevegelsens ideologi ble sett på som en “hellig revolusjon”.

Etter flere konflikter med lokale myndigheter utførte Boko Haram, under ledelse av Muhammed Yusuf, flere koordinerte voldelige angrep mot det lokale politiet og regjeringsbygninger i fire delstater nordøst i Nigeria. Etter at stifteren Muhammed Yusuf ble drept, har Boko Haram blit enda mer radikal og brutal. Den har også spredd seg til nye områder.

Det voldelige sammenstøtet den dagen skulle bare bli en skygge av det som skulle komme. Yusuf ble æret som martyr, og mange desillusjonerte og indoktrinerte ungdommer sluttet seg til Boko Haram. Etter hvert ble Boko Haram mer sofistikert med hensyn til ideologi og målrettede angrep mot dem de beskrev som fiender. Titusener er drept, tusener er blitt bortført og islamisert ved tvang, og millioner har flyktet.

I 2014 var Boko Harams terror på det verste. Soldatene inntok store områder nordøst i Nigeria. I april det året skjedde hendelsen som virkelig satte Boko Haram på kartet: Nesten 300 kristne jenter fra en skole i Chibok ble bortført. Fortsatt er over 100 av dem i Boko Harams fangenskap.

I mars 2015 sverget lederen Abubakar Shekau troskap mot Den islamske stat (ISIL). Men allerede i august 2016 ble hans lederskap utfordret. IS erklærte at Abu Musab al-Barnawi var utpekt som leder for IS sin vestafrikanske avdeling (ISWAP – IS i den vestafrikanske provins). Det er denne fraksjonen som kidnappet Leah Sharibu og 104 andre skolejenter fra en skole i Dapchi i 2018. Mens 103 av jentene ble løslatt en måned seinere, ble Leah holdt tilbake fordi hun nektet å gi opp sin kristne tro. Én av jentene døde i fangenskapet.

I dag er ISWAP den største IS-enheten utenfor Midtøsten. En antar at gruppen har over 3000 soldater. Nigerianske myndigheter har gjentatte ganger hevdet at Boko Haram er beseiret, men sikkerhetssituasjonen er fortsatt uholdbar, og over 7 millioner mennesker er avhengige av matvarehjelp utenfra.

Dessverre gjelder ikke den vanskelige situasjonen bare Nigeria. Etter at president Buhari erklærte at Boko Haram var beseiret, opplever Tsjad, Niger og Kamerun  Boko Harams tilstedeværelse. 50 prosent av Boko Harams angrep finner sted i disse landene.

Ifølge FNs kontor for koordinering av humanitær hjelp (OCHA) trenger nær halvparten av befolkningen, ca. 10 millioner, rundt Tsjadsjøen humanitær hjelp på grunn av den langvarige konflikten. Omkring to og en halv millioner mennesker er internflyktninger. Sult og underernæring er betydelig.


Åpne Dører er til stede for å hjelpe med mat, medisiner og steder å bo. Videre hjelper Åpne Dører med traumebehandling, for eksempel etter angrep fra Boko Haram, og hjelp til å møte forfølgelse på en rett måte.

Gå til innlegget

Antisemittismen lever, den øker i styrke, og den er global. Hvorfor forfølges jødene – igjen? Hvorfor hates Israel? Forfølgelsen av kristne øker, og den er global. Hvorfor forfølges kristne – slik de har blitt i to tusen år? Og så er det en ting til: Forførelsen er like gammel og like omfattende som forfølgelsen.

Stadig oftere hører vi om angrep på jøder, verbalt og fysisk. Antisemittismen lever, den øker i styrke, og den er global. Noen ganger henger den sammen med hatet mot Israel.

Daglig får jeg inn meldinger om ulike former for forfølgelse av kristne. Diskriminering, trusler og vold. Alt for ofte fryktelige terrorhandlinger. Forfølgelsen av kristne øker, og den er global (slik det fremgår av Åpne Dørers World Watch List).

Hvorfor forfølges jødene – igjen? Hvorfor hates Israel? Svarene kan være mange. Hamas vil svare én ting, regimet i Iran noe lignende, mens nazister, høyreekstreme og «venstreradikale» - og også fagforeninger og alminnelige folk – forener sine stemmer. Mye virker så irrasjonelt.

Hvorfor forfølges kristne – slik de har blitt i to tusen år? Spør vi samfunnsvitere, historikere og politikere, vil vi få en type forklaringer. Spør vi dem som forfølger, vil vi få flere ulike svar, alt etter om de er religiøse hinduekstremister i India, radikale buddhistmunker, jihadister og islamister, salafister og Taliban, regimet i Iran, familiemedlemmer som skal gjenopprette æren, myndighetene i Kina, aggressive ateister … Listen kan gjøres lang.

Jeg tror Bibelen har et svar. For meg er det det eneste svaret som gir mening, og også håp. Den ene siden av svaret er dyster, den andre oppmuntrende. I Bibelens første fortelling etter skapelsen, i syndefallsberetningen, feller Gud en dom over Satan. Gud sier at «slangen (Satan, djevelen) kommer til å hogge kvinnens ætt i hælen, men kvinnens ætt skal knuse slangens hode». (Dette er én blant andre mulige oversettelser.)

Kvinnens ætt er etter min mening, en «han», et individ av hankjønn. Alle Bibelens Messiasprofetier peker fram mot «Han», og de er oppfylt i Jesus. Det er ikke vanskelig å se hvordan både profeti og oppfyllelse beskriver at slangen hogg ham i hælen, men også at Jesus knuste dens hode. Langfredag var alle makter samlet mot ham: De religiøse lederne, de politiske lederne, soldatene og folkemengden. Alle ropte «korsfest!», og de fikk det som de ville. Men tre dager senere «knuste Jesus slangens hode».

Men om vi nå, som både jødisk og kristne teologer har tenkt, tenker på Guds folk som «kvinnens ætt», da begynner vi å få et svar på hatets og forfølgelsens årsak.

Fra Gud utvalgte Israel som sitt spesielle paktsfolk, har det vært angrepet. Det gamle testamentet forteller om farao i Egypt som planla å utrydde Israel, om filisterne og andre nabofolk som var en konstant trussel og plage og om Haman som hatet jøden Mordekai og fikk kongen til å utstede et skriv om at alle jøder i alle provinser kunne drepes.  Israels ti stammer ble beseiret av assyrerne og bortført til en rekke land, for så å forsvinne/bli assimilert. Jødene ble bortført til Babylon. I mellomtestamentlig tid prøvde assyrerkongen Antiokos IV Epifanes ulike strategier. Han truet jødene med utryddelse dersom de ikke sluttet å tilbe Israels Gud og begynte å tilbe hellenistiske guder.

Holocaustforsøkene har vært mange gjennom historien. «Slangen» har vært utrettelig i å hogge jødene og Israel i hælen. Det er et mirakel at det jødiske folk finnes og at staten Israel er gjenopprettet. Og siden historiens ende ikke er kommet, vil det fortsette inntil slangens hode er knust.

Historien er ikke mindre dramatisk for den nye pakts folk, Kirken. Helt fra begynnelsen har det vært slik. I Jerusalem først, og siden i tre hundre år i det romerske riket. Siden har det skjedd alle steder der evangeliet har blitt forkynt. «Slangen» var utrettelig i å «hogge kvinnens ætt, Kirken, i hælen». Og siden historiens ende ikke er kommet, vil det fortsette inntil slangens hode er knust.

Profetien står skrevet helt i begynnelsen av Bibelens første bok. Oppfyllelsen er beskrevet gjennom hele Bibelen helt enden av Bibelens siste bok, Åpenbaringsboken.

Men det er ett spørsmål som ikke blir belyst og nevnt i mediene daglig, men som like fullt er tydelig, og det er den strategien lykkes best med når han hogger kvinnens ætt i hælen, nemlig forførelse. Det var den strategien han brukte mot Eva og Adam. De ga etter. Det var den samme han brukte mot Israel gjentatte ganger, slik det er beskrevet i Bibelen. Derfor tapte Israel. De kunne ikke knuse slangens hode når de lot seg forføre.

Det var denne strategien djevelen brukte mot Jesus. Men Jesus besto prøven og vant. Derfor knuste han slangens hode – gjennom hele sitt jordiske liv, på «hodeskallestedet» Golgata og i oppstandelsen. Og slik han endelig skal gjøre det ved sin gjenkomst og dom.

Djevelens fremste strategi mot Kirken er å forføre den. Klarer han det, har han vunnet. Står Kirken imot forførelsen, vil djevelen bruker sin andre strategi, forfølgelse. Gjennom forførelsen vinner han, men gjennom forfølgelsen skjer det veldig ofte at han taper. Forførelse fører uten unntak bort fra Gud. Forfølgelse fører nesten alltid nærmere Gud og til Kirkens vekst.

Det er et tankekors: Hvorfor vokser og vitaliseres Kirken i Kina, India, Iran og Afrika, mens den i «Vesten» svekkes i styrke og antall? Hva vil skje med Kirken i Vesten og i Norge hvis vi på alvor avviser djevelens forførelsesstrategi?  Tror for alvor at vi skal få vekkelse og kirkevekst samtidig som vi aksepterer forførelse?

Jeg har lagt merke til en ting som både har forundret, men som også synes naturlig: Blant kristne i vekkelseskirker, enten det er i Brasil, Nigeria, Ghana, Uganda, Filippinene eller blant iranske kristne vaier det israelske flagget på kontorpulter og plattformer. De som elsker Jesus, elsker også jødene og Israel. 

Gå til innlegget

Noen av oss som kjenner Sri Lanka, tenkte umiddelbart at denne terroren var et nytt nivå av radikale buddhistmunkers vrede og aggresjon mot forhatte kristne som de mener ødelegger landets kultur og tradisjoner. Så kommer meldinger om at det sannsynligvis er en forholdsvis ukjent islamistgruppe som står bak. Hvis det er slik, må vi spørre: Hva får rike, velutdannede unge islamister til å bli selvmordsbombere og tro at de gjør en god og rett gjerning i religionens navn! Hva i all verden kan få dem til å gjøre slikt?

De fryktelige terrorangrepene i Sri Lanka første påskedag gjør oss enda en gang sorgfulle, sinte og redde. Hvem er det som kan utføre slike grufulle handlinger mot medmennesker? Hvordan kan så ekstreme holdninger gang på gang vokse fram i alle deler av verden? Er det virkelig religiøse ideologier som har slike handlinger som konsekvens, eller må en se etter andre årsaker?

Noen av oss som kjenner Sri Lanka, tenkte umiddelbart at denne terroren var et nytt nivå av radikale buddhistmunkers vrede og aggresjon mot forhatte kristne som de mener ødelegger landets kultur og tradisjoner. Så kommer meldinger om at det sannsynligvis er en forholdsvis ukjent islamistgruppe som står bak. Hvis dette stemmer, må vi spørre: Rike, velutdannede unge islamister velger å bli selvmordsbombere, og de tror de gjør en god og rett gjerning i religionens navn! Hva i all verden kan få dem til å gjøre slikt? De drepte og skadet uskyldige mennesker, til og med mange barn!

Hvor og hvorfor?

Om folk i Norge på 1970-tallet hørte om forfølgelse av kristne, tenkte en umiddelbart på kommuniststatene i Øst-Europa, Kina og Cuba. Når vi i Åpne Dører i 2008 snakker med folk om organisasjonens arbeid for forfulgte kristne, tenker nesten alle umiddelbart på ekstrem islamisme – IS og Boko Haram. Mange nevner Egypt og Saudi-Arabia når de skal si navn på land hvor de tror kristne blir forfulgt.

Når vi får tid til å gå gjennom World Watch List fra Åpne Dører, nikker de fleste forståelsesfullt over at Nord-Korea er på topp. De forstår at både Afghanistan, Sudan, Pakistan og andre islamske stater er langt oppe på listen. Men når vi så kommer til India og Eritrea, ser de spørrende på oss. Enda mer forundret blir de når vi kommer lenger ned og nevner Kenya, Mexico og Colombia.  Når vi nevner hinduistisk og buddhistisk religiøs nasjonalisme i tillegg til radikal islamisme, er det på nytt forundring å spore.

Historisk perspektiv

Når vi i 2019 opplever at forfølgelsesspiralen av kristne øker, så er det klokt å se forfølgelsen i et historisk perspektiv. Det har alltid vært forfølgelse av kristne. Det begynte i Jerusalem like etter den første kristne pinsen. Det vil si: Det begynte med Jesus selv. Det var noe ved de kristnes budskap de religiøse og politiske lederne, eller også en del av befolkningen generelt, ikke likte. Særlig provoserende var det når noen lot seg overbevise av det kristne budskapet, forlot sin gamle tro og ble med i kirken. Konvertering har alltid vært provoserende – for familien, lokalsamfunn og etniske grupper. Det var ikke bare utfordrende i egen nasjon. Også det at noen kom som fremmede til nye områder og snakket om Jesus, provoserte. For eksempel led apostelen Tomas martyrdøden i Kerala i India, evangelisten Markus i Alexandria i Egypt, apostelen Matteus ved Det kaspiske hav, evangelisten Filip i Akaia, apostlene Paulus og Peter i Rom.

Det er ikke nytt at både muslimer, buddhister, hinduer og asiater generelt sier at kristendommen utgjør en trussel mot deres kultur og religion. De sa det i India for 2000 år siden, i Japan for 500 år siden, og de sier det i Kina, Bhutan og Sri Lanka i dag. Dette fortsatte i Romerriket. I hele Romerriket, både nord og sør for Middelhavet. Til tider var kristne forfulgt i hele Romerriket, i andre tider i deler av riket. Den egyptiske (koptiske) kirke har vært forfulgt i 2000 år!

Grunnen til at kirken vant nytt terreng sørover fra Egypt og inn i Nubia/Sudan og Etiopia for 1400 år siden, var muslimers forfølgelse av egyptiske kristne. Det er ikke nytt at muslimer fordriver kristne.

Kanskje ble evangeliet forkynt i Kina allerede i det første århundre, og i alle fall fra det femte. Kinesisk kirkehistorie er en historie om forfølgelse. Evangeliet ble forkynt i Japan på 1500-tallet. Den første tiden er en historie om overraskende sterk kirkevekst og intens forfølgelse. Like tydelig er Koreas kirkehistorie fra slutten av 1700-tallet. Det er vekkelser og forfølgelse side om side. Forfølgelsen av kristne startet ikke med Kim il-Sung. Den var nesten like intens under den japanske okkupasjonen fram til 1945.

Vender vi oss til vår egen verdensdel, Europa, har forfølgelse også her fulgt kirken fra dens fødsel. I varierende grad og i ulike former. Reformasjonstiden på 1400- og 1500-tallet var preget av forfølgelse av dem som kjempet fram en bibelsk kristendom. Martyrene er svært mange. Da var det den etablerte kirke med sterke bånd til politiske herskere som forfulgte. I forrige århundre er det nazismens, fascismens og kommunismens forfølgelse av sanne kristne som ikke ville kompromisse, som vil huskes.

Når de kommunistiske styresmaktene i Kina igjen, om enn på en annen måte enn under Maos kulturrevolusjon, prøver å kneble kirken med trusler og tvang, så la oss huske at det var i de verste trengselstidene den kinesiske kirken var verdens hurtigst voksende kirke og ble den mest vitale kirke vi kan tenke oss.

Persiske kristne led under forfølgelse fra styresmakter og religiøse motstandere for 1500 år siden. I dag er det andre, muslimske styresmakter som forfølger. Men den iranske kirke viser seg som en av verdens mest vitale og den hurtigst voksende.

Derfor: Når vi ser islamistisk, hinduistisk og buddhistisk terror mot kristne i dag, la oss se det i perspektiv. Det viktigste vi kan lære er at Kirken ikke er blitt knekt av forfølgelse, selv om vi noen steder nesten bare har historiske minner om en levende kirke.

Teologisk perspektiv

Det andre metaperspektivet vi må ha, er det teologiske. Da Gud felte dommen over slangen etter syndefallet (1. Mosebok 3,15), sa han at slangen kom til å hogge kvinnens ætt i hælen, men kvinnens ætt skal knuse slangens hode. Det er ikke plass for en grundig teologisk drøfting av ordet her, men vi tror det gjelder både Israel/det jødiske folk, Jesus Kristus og Jesu Kristi kirke. Det er jo heller ingen tvil om at slangen hogger hele menneskeheten i hælen. Men frelsesløftet forteller at slangens hode skal knuses. Slangen tapte mot Jesus ved hans død på Golgata – nettopp der det så ut som han vant det endelige slaget. Så tapte han på nytt ved Jesu oppstandelse. Resten av Det nye testamentet, helt fram til avslutningsordene i Åpenbaringsboken, forteller om kampen mellom djevelen og Kirken. Men begivenhetene gjennom historien og ikke minst historiens ende forteller om Kirkens endelige og knusende seier over djevelen, ifølge Åpenbaringsboken. Om det som skjer ved de kristnes liv og gjennom Kirkens historie, skriver Paulus: «Vi vinner mer enn seier!» (Romerbrevet 8)

Denne lærdommen kan europeiske kristne lære fra våre forfulgte trossøsken i andre verdensdeler. De forfølges, men de er seiersvinnere. Vi ser det glimtvis i Iran og Afghanistan, Syria og Irak, Egypt og Etiopia, India og Nepal, Sri Lanka og Indonesia, Kina og Vietnam, Nigeria og Uganda, ja så mange, mange steder. Derfor gjør vi som Jesus sier: «Når dere ser alt dette skje, da løft blikket og rett dere opp …!»

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere