Selim Dorak

Alder: 32
  RSS

Om Selim

Forfatter / Author Aktivist / Amnesty International Norge

Følgere

Har du lyst til å være flyktning?

Publisert 15 dager siden

Vi må for all del huske på at minst halvparten av flyktningene er barn, det vil si at de er under 18 år. Det er viktig å legge alt til side for å gjøre noe for disse barna. Vi kan i hvert fall ikke legge skyld på barna for hendelser i hjemlandet, familien eller nasjonalitet. Så å si hvert eneste barn som vi ikke når frem til i dag, vil falle i hendene på en overgriper, eller så vil barnet bli formet av dramatisk oppvekst på en slik måte at det senere kanskje vil skape problemer for det samfunnet vi lever i.

«Ingen er asylsøker frivillig» - Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger. 

   Definisjonen av ordet flyktning ble fastsatt av FNs generalforsamling 14. desember 1950. Den ble utformet av  FNs høykommissær for flyktninger. Definisjonen slår fast at en flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for at reglene i FNs flyktningkonvensjon skal gjelde.

   Menneskerettighetserklæringen ble utarbeidet av FNs menneskerettighetskommisjon i juni 1948, og med noen endringer vedtatt 10. desember 1948. Etter 183 møter i Paris vedtok FNs generalforsamling 30 artikler som blant annet slår fast retten til å søke asyl: «Alle mennesker har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.”  Ofte oppstår store grupper med asylsøkere i forbindelse med borgerkriger og konflikter, intense belastninger(?) og store katastrofer. Mindre grupper med asylsøkere oppstår hovedsakelig av politiske grunner. Det hender at utenlandske ambassader, krigsskip og fly beskytter mennesker som søker tilflukt.[1]

 

   Etter min mening kan flyktninger inndeles i to kategorier. Den ene kategorien består av mennesker som flykter fra fortjent straff. De er ikke villig til å lide og ta konsekvensene av sine egne forbrytelser. Den andre kategorien består av mennesker som er tvunget inn i flyktningetilværelsen. De er blitt ekskludert fra sitt land og får en behandling de aldri har fortjent. De er tvunget til å forlate hjemlandet sitt og etterlater seg drømmer, håp og sine kjære. Disse menneskene bærer alltid på et håp og lever med en drøm om at en dag vil rettferdigheten bli gjenopprettet, og de kan vende tilbake til hjemlandet. Dette håpet er deres styrke og bidrar til at de klarer å motstå den urettferdige behandlingen de er utsatt for.

 

   Visste du at mange kjente personer en gang har vært flyktninger? Albert Einstein flyktet fra Tyskland til USA for  å slippe unna Hitlers forfølgelser. Sergey Brin, som er en av grunnleggerne av Google, flyktet fra Sovjetunionen til USA. Den første kvinnelige amerikanske utenriksministeren, Madeleine Krobel Albringht, flyktet fra Tsjekkoslovakia til USA. Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, flyktet fra Østerrike til England. Den berømte østerrikske forfatteren Stefan Zweig søkte tilflukt i Brasil etter å ha reist til mange land.[2] Bortsett fra noen måneder før sin død,[3] tilbragte Tyrkias uavhengighetsdikter Mehmet Akif Ersoy de siste 11 årene av sitt liv i Egypt, 

 

   Jeg skal forsøke å gå litt mer i dybden for om mulig å skape en bedre forståelse av hva det å være flyktning innebærer. Selve ordet flyktning(refugee) består av ni bokstaver, men det inneholder tusenvis av følelser. Noen ganger uttrykker det en mors smerte, andre ganger en hjelpeløs far, eller et forlatt barn (?). Som oftest er det et uttrykk for sult, elendighet og frykt. Ordet «flyktning» betyr å etterlate slektninger, venner, minner, kultur, historie, bøker, favoritt-tingene sine - og viktigst av alt, sine drømmer og mål. Det å være flyktning er å forlate sin jobb og hjem en har bygget med tusen drømmer.

 

   Flyktninger er mennesker som rømmer fra forfølgelse, krig, politisk press eller sosial uro. De drar  i båter fylt med et nytt håp. Andre tvinges til å  krysse grenser til fots, gå i flere dager uten mat og drikke, sove i skogen, dele et lite rom med titalls fremmede og bli sett ned på. Ordet flyktning betyr å være uvitende når en er vitende. En flyktning blir sett på som et barn uten kjennskap til litteratur – til tross for at flyktningen har lest Tolstoj, Dostojevskij, George Orwell, Stefan Zweig, Jack London og Cemil Meric. Som flyktning blir du nødt til å vise hva du ønsker med fingrene, akkurat som en baby. Ordet flyktning er synonymt med å måtte lære navnet på brød, vann og frukt på nytt. Du blir nødt til å lære barnet ditt en ny kultur, religion, tradisjoner og skikker samtidig som du sitter med smerter i magen.

 

   Ifølge tall som ble gitt ut av FNs høykommissær for flyktninger i april 2019, er det mer enn 70 millioner flyktninger i verden.[4] Dette tallet er høyere enn befolkningen i Frankrike. En stor del av flyktningene er på flukt i sitt eget land, mens resten har blitt nødt til å dra til andre land. Filippo Grandi hevder at « dette betyr forskyvning av en person hvert tredje sekund». Det vil med andre ord si enda kortere tid enn det du bruker på å lese denne setningen. «Minst 50% av asylsøkere er barn under 18 år. Uplanlagte barn gjør ting vanskeligere og dermed blir den onde sirkelen evig».

 

   Tyrkia er det landet som tar i mot flest flyktninger per dags dato. Ifølge tallene fra 2019 bor det omtrent 3,9 millioner flyktninger i Tyrkia i dag. Rangeringen fortsetter med Pakistan, Uganda, Tyskland, Libanon, Iran, Bangladesh og Sudan. Hvis vi ser bort ifra Tyrkia, er Tyskland det landet som tar imot flest asylsøkere, med omtrent 1.304.000 asylsøkere.  Det bor omtrent 1. 403.000 asylsøkere der. Blant EU-landene er Tyskland det landet med flest asylsøkere. Etter Tyskland har vi Frankrike med (403.000), Italia (355.000), Sverige (328.000), Østerrike (174.000) og Hellas (83.000) flyktninger.[5]  Mellom 2014-2015 druknet 15826 mennesker i Middelhavet.[6] Når dødsfall ved sykdommer blir lagt til dette tallet, sitter vi igjen med et fryktelig høyt tall.  Akkurat hvor stort det er, er umulig å si.  Det er ikke bare krig som fører til at mennesker forlater sine hjem. Det skyldes også sult og politisk uro. Et eksempel på det er de mer enn 3 millioner flyktningene som har forlatt hjemmene sine i Venezuela. 

 

   Som det fremgår av statistikken ovenfor, har flertallet av flyktningene søkt tilflukt i utviklingsland, og ikke i utviklede land. Dette er nok en årsak til elendigheten flyktningene opplever. Det skaper problemer for både innbyggerne og flyktningene at disse landene (utviklingslandene) ikke klarer å tilby de samme mulighetene som utviklete land kan gi. Det er to grunner til at flertallet av flyktningene søker tilflukt i utviklingsland. Det er geografisk nærhet og  press fra de utviklete statene som lover å støtte utviklingslandene materielt og økonomisk. Tyrkia, Tyskland, Italia og Libya er eksempler på det.[7] Som et resultat av slike avtaler kan båter med flyktninger oppholde seg i åpen sjø i flere uker, samtidig som den interne uroen i Libya medfører mye større problemer for flyktningene som blir returnert. Flyktninger som krysser elven Medric ulovlig , blir utlevert til Tyrkia av greske myndigheter. De økonomiske problemene i Tyrkia gjør situasjonen vanskeligere for flyktningene.

 

   For å forstå hvor vanskelig situasjonen er, må vi også nevne menneskesmuglerne. Flyktningene prøver å nå Europa via tre forskjellige ruter: én går fra det vestlige Middelhavet, en annen fra det sentrale Middelhavet, mens den tredje og  østlige middelhavsruten gåt fra Tyrkia til Hellas og Bulgaria. Flyktninger fra mord-afrikanske land prøver å krysse fra Algerie, Tunisia og Libya til Italia, og de prøver å nå Spania fra Libya.[8] Det er nesten umulig å ikke ty til menneskesmuglere på alle disse rutene. Selv om man betaler flere tusen euro per person, er det ingen garanti for en trygg overfart. Mange drukner, andre blir bedratt og må oppholde seg flere dager på en øy eller åpent hav. De får lite mat og drikke og må kanskje også sørge over et nært familiemedlem som har mistet livet på sjøen, eller bukket under på grunn av sykdom. Ofte blir 30-35 hjelpeløse mennesker med lite håp fraktet i båter som er ment for 10-12 personer. Lastebiler og varebiler blir så fylt opp av flyktninger at det ikke engang er rom til å puste. I Hellas tvinges flyktninger til å bo i urenslige leir, der selv ikke insekter trives. Flere har sultet i dagevis i ungarske leir som ikke er egnet som menneskebolig. Dette er bare noen få av problemene som venter på flyktningene.[9] 

 

   Et annet problem er at hva som helst kan skje, når du tror ting fungerer som det skal! Du blir glad for at du har klart å komme deg til et av de tryggeste landene i Europa, men etter hvert legger du merke til dine misfornøyelser og din frykt ikke blir sett. Som hvem? Til tross for all protest og kritikk ble Abbasid-familien sendt tilbake til Afghanistan.[10] Kort sagt, ikke end opp som statsløs. Det er nemlig mye som kommer til å jage vekk søvnen din! Dersom du har klart å flykte til et land der lovene og økonomien ikke fungerer skikkelig, ligger du tynt an.  Du risikerer nemlig å bli ansatt uten forsikring og under vanskelige forhold med lav lønn. Du vet heller ikke om du får utbetalt lønnen din i tide? Det verste er at du ikke kan klage fordi du verken tør eller vil bli hørt. 

 

   Selv om flyktningen selv lider mest, er han ikke alene om problemene. Enten de er klar over det eller ikke, angår de også innbyggerne i landet han er kommet til. Fra historien har vi lært at mange samfunn som i dag er trygge og gode å bo i, ikke nødvendigvis vil være det i all fremtid. For eksempel måtte omtrent 200 000 ungarere som lenge hadde store fordommer mot asylsøkere, søke tilflukt i nabolandet Østerrike under den ungarske revolusjonen i 1956. Det skjærer fortsatt i hjertet at en ungarsk kameramann, Petra Laszlo, spente bein på en syrisk flyktning ved den ungarske-serbiske grensen i september 2015.[11] Europa under Hitler-perioden brukes som det verste eksemplet. Når vi blåser bort støvete fra historiebøkene, vil vi se at alle samfunn har opplevd kriger, eneveldige ledere eller sult. Det er i dag på tide at vi lærer av historien vår og strekker ut en hånd til mennesker som er i nød og blir undertrykt. Det er ikke bare nyttig for samfunnet, men for hele menneskeheten at vi i dag  gjør en innsats for de som trenger det. Vi må slutte å tenke smått. Istedenfor å jakte fluene i myra, må vi samarbeide for å tørke ut myra. Ved å bruke internasjonal sanksjonsmakt, ved å stå sammen, kan vi bekjempe krig, diktaturer og utnyttelse av enkeltindivider. 

 

   Jeg tror vi vil forstå bedre hvorfor folk flykter dersom vi ser på hvilke land de flykter fra. Hvis vi studerer nærmere Syria, Afghanistan, Eritrea, Irak, Sør-Sudan, Myanmar, Somalia, Yemen, Burundi, Sudan, Den demokratiske republikken Kongo og Venezuela, registrer vi tre forhold. Store stater har interesser der som de ønsker å beskytte. Det kan være underjordisk rikdom som olje eller gull. Diktatorer, fascistiske ledere, går igjen, likeledes at samfunnet er preget av etniske forskjeller. Geografisk ligger disse statene utsatt til, og de har mye å tape ved eventuelle konflikter. Når uro oppstår, er våpenselgere, narkotikaprodusenter og menneskesmuglere de store vinnerne. De som utløser volden og uroen,  kler seg gjerne i dress, lever et luksuriøst liv og later som om ingenting har skjedd. Disse menneskene vandrer rundt med et bredt smil og gir inntrykk av at  de ikke har noe med at en baby drukner i elven Medric, at en familie utslettes på grunn av en bombe i Syria, eller at familier går i oppløsning i Venezuela.

 

   Vi må for all del huske på at minst halvparten av flyktningene er barn, det vil si at de er under 18 år.[12] Det er viktig å legge alt til side for å gjøre noe for disse barna. Vi kan i hvert fall ikke legge skyld på barna for hendelser i hjemlandet, familien eller nasjonalitet. Så å si hvert eneste barn som vi ikke når frem til i dag, vil falle i hendene på en overgriper, eller så vil barnet bli formet av dramatisk oppvekst på en slik måte at det senere kanskje vil skape problemer for det samfunnet vi lever i. 

 

   En sak som er verdt å merke seg er, den bemerkelsesverdige atferden som åpenlyst finner sted i de fleste land der befolkningen ikke ønsker å ta imot flyktninger.[13] Det skyldes ofte av at folk ikke stoler på egne lover, eller på de som er satt til å administrere dem. Det er veldig vanskelig å finne en stat som vil ta  imot deg og gi deg rettighetene til en flyktning. En av de største utfordringene i nesten alle samfunn er at flyktninger blir nedprioritert på grunn av manglende kjennskap til situasjon de befinner seg i og til de rettighetene  loven gir dem. 

 

   Vær så snill å ikke se på en flyktning som en person som har immigrert for å tjene penger, eller for å slippe å betale skatt. Flyktninger er som deg og meg, de ønsker å sitte fredelig hjemme, oppleve velsignelsen ved barn, tjene penger selv og betale skatt. Hvis vi absolutt må lete etter feil, ikke glem fattigdommen, uvitenheten, krigene, diktatorene og de fascistisk styrene som har tvunget dem til å forlate røttene sine. Flyktninger er ikke monstre, flyktninger er undertrykt ofre!   

 

   Denne artikkelen er viet til alle som har mistet livet i Medric og Middelhavet mens de prøvde å gjenvinne livet på flukt fra forfølgelse. Jeg anbefaler filmen «Kefernahum» for en bedre forståelse av dette emnet, du vil ikke angre!

 

( Kefernahum à https://www.imdb.com/title/tt8267604/?ref_=ttrel_rel_tt  )


[1] https://tr.wikipedia.org/wiki/M%C3%BClteci

[2] https://ab-ilan.com/dunyayi-degistiren-5-multeci/

[3] http://www.tyb.org.tr/mehmed-akif-misira-neden-gitmisti-24623h.htm

[4] https://www.unhcr.org/tr/22075-dunya-capinda-yerinden-edilmis-kisi-sayisi-70-milyonu-gecerken-bm-multeciler-yuksek-komiseri-duruma-mudahale-icin-daha-guclu-bir-dayanisma-cagrisinda-bulunuyor.html

[5] https://tr.euronews.com/2018/06/29/avrupa-da-en-cok-siginmaci-kabul-eden-ulkeler-hangileri-

[6] https://multeciler.org.tr/son-yillarda-akdenizde-olen-gocmen-sayisi/

[7] https://www.dw.com/tr/ankara-ab-hatt%C4%B1ndaki-m%C3%BClteci-anla%C5%9Fmas%C4%B1-nas%C4%B1l-ilerleyecek/a-47958813

https://www.amnesty.org.tr/icerik/italya-libya-goc-anlasmasinin-yil-donumunde-korkunc-kosullarda-mahsur-kalan-multeciler-serbest-birakilmali

[8] https://www.ntv.com.tr/dunya/siginmacilar-avrupaya-ulasmak-icin-hangi-rotalari-izliyor,plTxpU-KZk6Kxw7lHffu7g

[9]https://www.bbc.com/turkce/haberler-dunya-48076782

[10] https://amnesty.no/aksjon/stans-tvangsutsendelsen-av-taibeh

[11] https://www.bbc.com/turkce/haberler-dunya-46044914

[12] https://tr.euronews.com/2017/06/20/dunyadaki-multecilerin-yarisi-cocuk

[13] https://tr.euronews.com/2018/04/17/avrupal-lar-ulkelerinde-yasayan-multeci-say-s-n-gozunde-buyutuyor

Gå til innlegget

SEKSUELT OG IKKE-SEKSUELT MISBRUK

Publisert rundt 1 måned siden

Hendelsene som finner sted viser at det er vanskelig å identifisere gjerningsmennene for seksuelle overgrepssaker som dette eller den type person. Denne gruppen består av mennesker fra alle samfunnslag, fra offentlige tjenestemenn til medlemmer av rettsvesenet til religiøse tjenestemenn til foreldre til arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi bør ikke bli lurt av de hendelsene vi hører fra media. Utseendet på disse tilfellene på media og før juridiske myndigheter varierer i henhold til omfanget av gjerningsmannens innflytelse og finansielle makt.

I denne artikkelen vil jeg diskutere seksuelle og ikke-seksuelle overgrep mot barn, som er et av de største problemene som knuser hjertene våre i dag. Jeg tror det er best å starte diskusjonen med en definisjon av overgrep.

Å seksuelt misbruke et barn er når en bruker en gutt eller en jente som er yngre enn 18 år, som ikke har fullført sin psykososiale utvikling for seksuell stimulering. Det kan kort defineres som en som bruker et barn for seksuell tilfredstillelse.

Ikke-seksuelle overgrep mot et barn, på en annen side, er påføre psykiske skader på barn eller tenåringer med hensyn og respekt til sosiale og vitenskapelige standarder ved å utsette dem for negative holdninger og atferd eller ved å frata dem av oppmerksomheten, hengivenhet og omsorg de trenger samtidig omsorgsperson unnlatelse av å oppfylle disse pliktene eller fysisk eller følelsesmessig forsømmelse av barnet. Det er definert som en utelatelse av ernæring, klær, medisinske nødvendigheter, emosjonelle behov og nødvendig omsorg.

Hendelsene som finner sted viser at det er vanskelig å identifisere gjerningsmennene for seksuelle overgrepssaker som dette eller den type person. Denne gruppen består av mennesker fra alle samfunnslag, fra offentlige tjenestemenn til medlemmer av  rettsvesenet til religiøse tjenestemenn til foreldre til arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi bør ikke bli lurt av de hendelsene vi hører fra media. Utseendet på disse tilfellene på media og før juridiske myndigheter varierer i henhold til omfanget av gjerningsmannens innflytelse og finansielle makt.

Det kan være mange grunner til seksuelle overgrep, men det stammer vanligvis fra utilstrekkelig opplæring gitt av foreldre til barn om privatliv, som kan komme tett og hvor mye og hva slags situasjon krever at de skulle informere foreldrene om. Forresten, jeg ønsker ikke å bli misforstått; gjerningsmannen er alltid den største skyldige. Ingen forfalle kan redusere krenkelser; ingen brist i barnets utdanning kan rettferdiggjøre det. Den gode følelsen av trygghet familier unnlater å gi sine barn, hindrer prognose av situasjonene. Barn som ikke stoler på sine foreldre, slektninger eller venner kan ikke snakke om sine problemer til personer som de mener er uinteressert i dere og deres problemer. Fordi deres problemløsende evne er lite utviklet og han eller hun fortsatt lider av hendelsen, gjør de feil etter feil, som fører til en ny umulig situasjon å løse. Derfor bør familier gi nødvendig opplæring til sine barn å være sikker på at de vet at dere er en trygg havn for de.

En forekomst av overgrep stammer ikke alltid fra utilstrekkelig opplæring eller uoppmerksomhet til privatliv. Vi kan aldri vite hvor og når en person med lavere karakter enn et dyr vil plukket på et barn. En slik hendelse kan finne sted uten et øyeblikks varsel. Våre barn vet kanskje ikke hva de skal gjøre i en slik situasjon. Opplæring av privatliv gitt med slike situasjoner i tankene til barnet eller barnets kjennskap til reaksjoner som vises, vil kanskje ikke fungere. En mulig løsning på dette punktet er at vi bør informeres om hvor og når vårt barn vil være.

I tillegg har forsking vist at det er ganske sannsynlig at barn som er overgrepsofre misbruker barn på lik linje senere i livet. Det er spesielt viktig at tiltak tas både for å behandle ofrene for overgrep og for å identifisere barn og voksne som kunne ha hatt denne tilbøyeligheten. Det er mange i dag som snakker om en straff som henrettelse eller kastrasjon i slike tilfeller. Etter min mening vil slike straffer være mislykket i å avskrekke dette lovbruddet. Det faktumet at gjerningsmennene av seksualforbrytelser kommer fra alle pedagogiske og kulturelle bakgrunnene tyder på at straff ikke er avskrekkende nok. Slike umenneskelige personer sperrer alt annet enn deres besettelse under handlingen og oppfører seg som en guidet rakett som er låst på offeret/målet deres. De klarer ikke å tenke på resultatene fordi de mangler fullstendig verdivurderinger.

Som omtalt i Stefen Zweig’s ‘’Amok’’, slike mennesker oppfører seg nesten som om de er besatt, uten å tenke på noe annet. Alle deres anstrengelser har kun et enkelt mål, og det er ikke mye som kan avskrekke dem. Det er derfor straff er nødvendig for disse menneskene, men dersom straffen er avskrekkende er det kontroversielt. En sann, oppriktig og prinsipiell opplæring/utdanning er svært viktig, og denne opplæringen kan ikke bare gis på skolen eller hjemme alene. Løsningen på dette problemet er en pedagogisk prosess som starter hjemme, deretter omfatter den gaten og til slutt blir den ferdig på skolen. Mediene spiller også en vesentlig rolle i dette. Forskningsstudier vier at hyppig opptreden av misbrukshistorier på media fører til en økning i antall hendelser, istedenfor å avskrekke.

Videre er det viktig at det vises omsorg for mishandlet barn også, og ikke bare for de som har begått en seksuell handling. Overgrepshandlinger kan være blant annet å undertrykke noen, ydmyke dem. sammenligne dem med andre barn, å dømme deres suksess av klasse, videregående eller høyskole, ikke unnlate å bruke nok tid med dem, unnlate å vise dem den hengivenhet de fortjener, og unnlate å gi rimelig utstyr de trenger eller for å kjøpe mer enn de trenger for at andre skal se det og prøve å tilfredsstille uoppfylte følelser om materielle goder. Det er både et misbruk og en fare for vår fremtid å misbedømme digitalisering, det er den største velsignelsen i det 21. århundre, og gjøre barna våre avhengige av mobiltelefoner, videospill eller nettbrett. Vi bør huske på at det er mer sannsynlig enn noen gang at prisen for hvert barn vi ikke kan tilfredsstille følelsesmessig i dag vil være en negativ hendelse i fremtiden. Hvert barn vi bringer opp eller unnlater p ta opp i dag vil en dag bli noen foreldre, arbeidsgiver, dommer, aktor, leder eller venn.

Løsningen er absolutt i våre hender akkurat som i mange andre problemer. Når vi bak pliktoppfyllende barn ned høye moralske verdier som vet hvor de skal stå og viktigst lytter til sin samvittighets stemme, vil samfunnet bli bedre, som er en selvfølge. Ikke si; hva godt kan et enkelt barn gjøre/bli. Som Genghis Khan sa en gang: «aldri undervurder en spiker, en spiker lager en hestesko, en hestesko en kommandant, en kommandant en hær, en hær et land».

Jeg er klar over det faktumet at det ikke er rettferdig å diskutere et tema på to sider. Det eneste formålet mitt er å henlede oppmerksomheten på problemet. Vi bør ikke glemme statistikkene som forteller oss at det er et barn som blir seksuelt mishandlet hver eneste time globalt sett, og at livet til dette barnet blir snudd opp ned. Skal dette temaet skape interesse og oppmerksomhet hos oss først når våre barn også blir seksuelt misbrukt?

Gå til innlegget

Hei menneskehet!

Publisert rundt 1 måned siden

Jeg heter Mahir og er en 18 måneder gammel baby. Ikke bekymre deg for min lille alder og heller ikke tenk på hvordan jeg har skrevet dette brevet. Jeg har ikke en gang fylt atten år, men jeg har opplevd hva 50-60 år gamle mennesker ikke har. Derfor er ikke jeg som andre babyer. Jeg kan både skrive og lese.

    Jeg heter Mahir og er en 18 måneder gammel baby. Ikke bekymre deg for min lille alder og heller ikke tenk på hvordan jeg har skrevet dette brevet. Jeg har ikke en gang fylt atten år, men jeg har opplevd hva 50-60 år gamle mennesker ikke har. Derfor er ikke jeg som andre babyer. Jeg kan både skrive og lese.

   Jeg ble nemlig satt i fengsel da jeg var i magen til moren min. Jeg var en venn til min mor i rettssaler, i fengselshjørner og i politiets varetekt. Ikke nok med det fikk jeg ikke bo i mitt eget hus. Jeg har alltid vært på rømmen slik at politiet ikke skulle få tak i foreldrene mine. Viktigst av alt fikk jeg ikke sove i min egen vugge i en måned engang, jeg fikk heller ikke bruke rommet som var tilberedt og dekorert for meg. Jeg var 3 måneder gammel da jeg satt på fanget til faren min og møtte menneskesmuglere midt på natten. Vi kriget oss gjennom 2 timers flueangrep og gjørmete vann i skogen. Deretter krysset vi elven Meriç med en båt, i tankene våre hadde vi de 3 babyene som hadde druknet i denne elven noen dager tidligere.

   Jeg har ikke lært ord som kan beskrive den 10 minutter lange reisen, uansett ifølge pappa, finns det ikke ord som kan beskrive den situasjonen vi opplevde. Vi krysset elven og tilbrakte resten av natten i skogen. Alt av klær mamma og pappa hadde på seg fikk jeg på meg slik at jeg ikke skulle bli kald. Hele natten satt både mamma og pappa ved min side. Deretter bodde jeg i et fengsel i Hellas i 5 dager. Det var ikke tilgang til lys der, toalettene var uten såpe og det var luftløst. Etter FNs leir dro vi videre til Athen. I Athen ble jeg syk og dette gjorde foreldrene mine veldig bekymret. Det var ikke noe sykehus i nærheten, og derfor fikk de ikke tatt meg med til en lege. At de var veldig bekymret gjorde meg utrolig trist. Etter stor innsats klarte mamma og pappa å få meg til Norge.

   Til og begynne med var alt ganske bra. Vi gikk av flyet og jeg fikk et spesielt babysete av politimennene som møtte oss. Når vi ankom flyktningleiren fikk jeg «Libero touch bleien», som er bleier av beste kvalitet. Dette fikk meg til å tenke at Norge var det rette stedet å bo får meg. Menneskene her brydde seg faktisk. Men det tok ikke lang tid før jeg innså at dette ikke var sannheten i det hele tatt.

   Jeg er en 18 måneder gammel baby og som har blitt tvunget til å bo på et rom i 15 måneder. Vi måtte dele toalett, bad og kjøkken med en familie som vi aldri hadde kjent før og ikke engang kjente språket. Som en baby kunne jeg ikke krype som jeg ville fordi vi bare hadde et rom og det skulle knapt 5 skritt til og jeg var ved enden av rommet.  Jeg kunne ikke le eller gråte slik jeg ville. Som et barn måtte jeg alltid søle og helle i de samme skuffene og rive i de samme bøkene. Jeg måtte alltid holde meg for å unngå å forstyrre nabofamiliene i neste rom. Noen ganger klarte jeg ikke å holde meg, og mens jeg gråt var jeg også lei meg overfor mamma og pappa som skammet seg fordi jeg forstyrret våre naboer. Det er ingen underholdningsområder eller parker i nærheten. Derfor ble jeg dømt til et rom, uten alternativer. Kort sagt var den eneste forskjellen mellom fengselet som mamma og jeg var i, at vi delte rom med min far nå …

   Det jeg selv opplever er ikke det eneste som opprører meg. Barna som bor i naborommet vårt gjør meg trist. De deler også rom med foreldrene sine. De barna er mye eldre enn meg, og dermed mer emosjonelle også. Ikke nok med det, er det barn her fra Afrika uten deres far. Mødrene deres har ansvaret for alt som omgår deres barn. Med engang barna ikke ser moren sin begynner de å gråte. Det er frustrerende for både barna som gråter, men også for andre voksne og oss babyer rundt.  

Men jeg er kanskje ikke så uheldig som jeg skal ha det til. Vi klarte å nå Norge etter et par uker. Det er mennesker der ute som bruker opp til flere år på å flykte til Norge. Tanken på dette får meg til å være takknemlig for vårt lille enkeltrom. Innimellom smiler jeg litt til og med for å prøve å motivere og gi litt glede til mamma og pappa. 

Det kan hende at du synes at dette er rart, det er jo ikke alltid en får det som en vil. Du tenker kanskje at jeg må bite meg i leppa og klare meg slik litt til. Jeg vet ikke, kanskje du har rett, jeg er tross alt flyktning. Men nylig overhørte jeg samtalen mellom mamma og pappa; eksperter sier at menneskelig psykologi ikke krever lange perioder, og at den kan vise til store interaksjoner selv med et lite øyeblikk eller en oppførsel. Spesielt jo mindre alderen er, desto større kan effekten være. De er faktisk ikke klar over at jeg hørte deres samtale og i tillegg forsto den. I hovedsak er de, som andre mennesker, ikke klar over at babyer leser hva som går gjennom folks øyne og sinn. De vet ikke engang at jeg skriver dette brevet akkurat nå. Hvis vi klager, kan det hende myndighetene forlenger saksbehandlingen vår, de kan til og med sende oss ut av Norge. Så jeg skriver dette brevet uvitende om dem.

Vær mine forelders stemme som ikke kan klage på mine forhold. Fordi vi babyer ønsker å starte livet på lik linje med andre babyer. Vi ønsker ikke å bo i et fengsel lignende rom…

****Det høres ut som en historie, men det er sannheten.****

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
14 dager siden / 1857 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1721 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
11 dager siden / 1699 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 1 måned siden / 1064 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
4 dager siden / 993 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
8 dager siden / 866 visninger
Prestekallet kommer innenfra
av
Maryam Trine Skogen
19 dager siden / 848 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
rundt 2 måneder siden / 768 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere