Selim Dorak

Alder: 32
  RSS

Om Selim

Forfatter / Author Aktivist / Amnesty International Norge

Følgere

COVID-19 og Instinktet Vårt Til Å Overleve

Publisert rundt 2 måneder siden

I disse dager har hele verden coronaviruset, COVID-19, på agendaen. Tidligere var det flyktningkrisen og klimaendringer som sto i sentrum for vår oppmerksomhet. Hvordan kunne hver enkelt bidra for å påvirke utviklingen og sørge for at flyktninger som trengte det, fikk nødvendig omsorg.

   I disse dager har hele verden coronaviruset, COVID-19, på agendaen. Tidligere var det flyktningkrisen og klimaendringer som sto i sentrum for vår oppmerksomhet. Hvordan kunne hver enkelt  bidra for å påvirke utviklingen og sørge for at flyktninger som trengte det, fikk nødvendig omsorg.

   Flyktningproblemet er fremdeles et viktig tema i noen land. Mens andre land bare er opptatt av økningen i antall asylsøkere. I de fleste land er flyktningeproblematikken dessverre ikke interessant i det hele tatt.

   Akkurat på samme måte er det med klimaendringene. I noen land vekker de dype bekymringer, i andre land skaper de litt angst. Og dessverre er nok det samme tilfelle her som med flyktningspørsmålet, i de fleste land viser folk hverken bekymring eller interesse for klimaet.

   Coronaviruset ser derimot ut til å bekymre hele verden. Årsaken kan være at det vil ta lang tid før vi ser resultater av kampen mot klimaendringer. Kampen mot viruset foregår derimot her og nå og gjør ingen forskjell på rike og fattige, unge og gamle eller sosial eller folks status. Coronaviruset hindrer hver enkelt av oss fra å leve livet slik vi er vant til. Det gjør ikke flyktningspørsmålet. 

   Dessverre beveger vår verden seg inn i en ny katastrofe hver dag. Vi opplever kriger, diktatoriske herskere, epidemier og klimaendringer.

   Når vi ser på antall dødsfall etter virusutbruddet, er det ikke så høyt hvis vi sammenligner med alle som dør i kriger, interne konflikter eller stoffmisbruk. Det som bekymrer oss mest, er ikke antall døde, men at vi ikke vet når og hvor vi kan støte på viruset.

   De siste dagene har menneskeheten blitt enda mer bekymret, og i noen land har livet nesten stoppet opp. Folk har begynt å hamstre  mat og medisiner. Utdanningen har blitt stanset, sportskonkurranser, møter, reiser har blitt kansellert. I noen land er det til og med innført portforbud.

   Denne situasjonen har forskjellige årsaker. Én har sin bakgrunn i at myndighetene forsøker å redusere spredningen av viruset og redusere dødsraten. En annen årsak er at enkeltindivider prøver å beskytte seg selv fra viruset ved å hamstre og isolere seg fra det sosiale livet.

   I begge tilfeller er oppførselen til både enkeltindividet og myndighetene etter loven og fullstendig rettet mot å beskytte hver enkelt av oss og samfunnet rundt oss. Dette beskyttelsesinstinktet er helt menneskelig og helt hvordan det bør være.

   Dette er nøyaktig hva jeg vil ta for meg i denne artikkelen. Altså instinktet til å beskytte seg selv og sitt miljø.

   I stort og smått samhandler vi mennesker med omgivelsene våre. Vi elsker kone, mann, barn, mor, far, hus, bil, og hund. Likeledes elsker vi fedrelandet vårt, kontinentet hvor vi bor og verden, men med en litt annen følelse. Denne kjærligheten påvirker oss i nære relasjonen. Det er denne følelsen av fellesskap og nærhet som skaper en forventning til  de personene vi liker, akkurat som de har forventninger til oss. En mor og far har forventninger til barnet sitt, barnet har forventninger til foreldrene  sine, ja til og med til hjemlandet sitt og hele verden.

   Det kan sies at disse forventningene er i samsvar med menneskets psykologi. Alt henger sammen. Alle  ting står i forhold til hverandre, men tid sted og følelser er også relative begreper. For eksempel kan likegyldighet og apati overfor en nær venn slå tilbake på deg om noen dager, eller det kan drøye flere tiår. Det gjelder også skaden vi påfører naturen.

   Det er som Mark Twain skriver i sin bok "Hva er mennesket?", at mennesket er en skapning som handler til sin egen fordel. Dette betyr imidlertid ikke, som Twain sier, "at mennesket er et fullstendig egoistisk vesen." “Hvis en person har det vondt, er han i live. Han er menneskelig hvis han hører andres smerter,” sier Tolstoj. Den beste oppførselen, og den  som får oss til å føle oss verdifulle, er den vi gjør for andre. Det som er viktig i denne sammenhengen, er at de som handler riktig, ikke forventer å få noe tilbake for det de gjør.

   Resultatet av oppførselen vår, våre forventninger og interesser kalles empati. Empati påvirker menneskelig atferd nesten mer enn noe annet.

   I 2017 døde 585 000 mennesker av narkotikabruk.[1] FNs høykommissær for flyktninger kunngjorde samtidig at 70 millioner mennesker måtte forlate hjemmene sine.[2]

   På grunn av klimaendringer blir balansen mellom dyr og naturlig vegetasjon forstyrret og truet. Ta for eksempel isbjørnen som burde gått på is og snø, mens den nå er nødt til å gå på bar bakke uten snø. Eller la oss se for oss fisken som døde på grunn av innsjøen den levde i tørket inn. La oss tenke på at barnebarna våre aldri får se truede dyrearter som  grå langur, isbjørn, sumatratiger og javaneshorn. 

   På grunn av coronaviruset kjeder vi oss hjemme i flere-roms hus, med fullt kjøleskap, internett og TV, men uten sosial kontakt med andre. Men selv i denne situasjonen klarer vi ikke forestille oss hvordan mennesker lever i flukt på bare ett rom eller i et telt. Så lenge vi ikke gjør noe for å hjelpe disse menneskene, kommer det aldri til å bli fred på denne jorda.

   La oss forestille oss at vi ikke ble født i et gjennomsnittlig land med et visst velferdsnivå.  Eller at vi ikke ble født i en familie som klarer seg gjennomsnittlig bra. La oss forestille oss at vi ble født i Angola i 1960 eller Rwanda i 1994, at vi gikk på barneskolen i Somalia i 2006, eller at vi var et barn som levde i Syria eller Afghanistan i 2010. Og la oss forestille oss at vi var en helt normal ungdom som skulle gått på videregående, men som i stedet må prøve å krysse elver, hav eller grenser som flyktning.

   La oss føle indre smerte og forvirring på grunn av kriger og sult som vi ikke har forårsaket. Tenk deg at kollegene dine er ute og spiser på kafeer, restauranter, drikker kaffe med vennene sine, men du ikke engang klarer å finne et tørt brød eller et rent glass vann for å tilfredsstille sulten din. Eller, la oss sette oss i skoene til en far som ikke har råd til å kjøpe et par sko til barna sine, men som  er nødt til å se på andre fedre som er i stand til å kjøpe sko til barna sine for flere tusen kroner.

   Og la oss tenke oss at vi bidrar til alle disse tingene direkte eller indirekte, ved å holde oss tause.

   For å bli kvitt dette viruset har folk slått seg sammen for å handle likt. Vi må konfrontere alle problemene i samfunnet på samme måte. Det er faktisk som å prøve å slukke brannen i naboens hus. Ved å slukke brannen, hjelper du både naboen din og du forhindrer at brannen sprer seg til ditt eget hus. Hver brann i vår globaliserte verden vil også nå fram til huset vårt en dag. Dette kan kanskje skje i morgen, om noen måneder, eller om noen år. Akkurat som corona-viruset.

   La oss støtte flyktningene ved å ta tak i armene deres, eller ved å være deres stemmer for å stoppe kriger, uro og ulovligheter i landet de kommer fra. La oss gjøre problemene  og lidelsene deres kjent over hele verden. La oss legge materielt og moralsk press på de som ikke anerkjenner vedtatte lover og regler.

   Kort sagt, la oss handle på samme måte, være like opptatte av å stanse kriger, brudd på menneskerettigheter og behandling av flyktninger, som vi er i kampen mot et virus.

   Oppmerksomheten og omtanken vår burde være like stor for disse menneskene i nød som for dette viruset. Et slikt engasjement ville være i tråd med vår menneskelige natur og hvordan ting burde være.

   Denne omsorgen og oppmerksomheten burde være akkurat like stor for disse menneskene, som det er for dette viruset. Og denne oppførselen er helt menneskelig og naturlig. Dette er hvordan det skal være.

   For en bedre forståelse av emnet anbefaler jeg deg å se filmen The Platform (+18) fra 2019 regissert av Galder Gaztelu-Urrutia.[3]


1- https://ourworldindata.org/illicit-drug-use#indirect-deaths-drug-use-as-a-risk-factor-for-premature-death

2- https://www.unhcr.org/tr/en/22072-worldwide-displacement-tops-70-million-un-refugee-chief-urges-greater-solidarity-in-response.html

3- https://www.imdb.com/title/tt8228288/

Gå til innlegget

HVA ER MENINGEN MED LIVET?

Publisert rundt 2 måneder siden

“Hvis vi bare ville være lykkelige, ville det ikke være vanskelig å finne lykken. Men vi vil være lykkeligere enn andre.”Charles de MONTESQUIEU

“Hvis vi bare ville være lykkelige, ville det ikke være vanskelig å finne lykken. Men vi vil være lykkeligere enn andre.”

                                                                              Charles de MONTESQUIEU

Mennesket står øverst på rangstigen over alle skapninger. Det er verken fysisk styrke eller et vakkert utseende som gjør oss bedre enn andre skapninger. Det er vår forstand og enestående vilje som gjør oss overlegne. Her ligger en nøkkel til menneskets innerste vesen. De egenskapene som plasserer mennesket øverst av alle skapninger, er viktige for at vi skal forstå menneskehetens fortid, nåtid og fremtid. Hvert enkeltindivid er enestående og noe for seg selv. Enestående er også det fellesskapet mellom mennesker som er grunnlaget for samfunnet vi lever i. Hvis vi ønsker å forstå hvor verdifullt et menneske er, må vi ta for oss hvert enkelt menneske for seg, og samtidig se på den rollen vedkommende har i fellesskapet.

To eksempler kan bidra til å belyse dette nærmere: Et menneske kan slippe en bombe som i løpet av sekunder ødelegger et palass som det har tatt tusenvis av arbeidere års slit å reise. På samme måte vil aldri hundrevis av mennesker som samarbeider klare å frembringe et kunstverk så flott som det som er laget av en mester. Et menneske er med andre ord like verdifullt for samfunnet som det er for individet selv. Derfor er de verdiene og handlingene som er viktige for at den enkelte skal oppleve, lykke, sinnsro og arbeidslyst, like viktige for samfunnet som helhet.

Det er nettopp på den bakgrunn vi spør oss: ”Hva er meningen (med livet)?” Et slikt spørsmål fokuserer først og fremst på sjelen vår, hjertet og samvittigheten, og ikke på kroppslige behov. Eller som Sabahattin Ali uttrykte det: ”Mennesket kan umulig bare ha kommet til verden bare for å spise, drikke og gå til sengs med hverandre. Det må finnes noe større …”

”Dersom vi ønsker å være lykkelige, må vi tro at det virkelig liv finnes i sjelen, ikke i legemet,” sa Tolstoj. Moderne mennesker som har gått seg vill, burde ta utsagnet som rettesnor,  på samme måte som en vandrer på villstrå i skogen benytter Nordstjernen til å finne ut hvor han befinner seg. I dag prøver mange å finne lykken i materielle goder. Men jo mer folk anstrenger seg, jo dypere synker de. De oppfører seg som den desperate mannen som forsøkte å slukke tørsten ved å drikke saltvann. Hvis vi leter etter en gjenstand på feil sted, vil vi aldri finne den. På samme måte vil et menneske som søker lykken i kroppslig glede, sinnsro i penger og materielle goder, aldri finne det han søker. Hvis han skulle gjøre det, blir det hans undergang.

Dette er grunnen til at Friedrich Nietzsche etterlyser ”overmennesket”. Det er et ugjendrivelig faktum at vi som samfunn tørster etter en supermann. Men jeg er ikke enig i Nietzsches argumenter for at vi trenger ham. Han hevdet at det er nødvendig å kvitte seg med alt ideologisk og eksistensielt tankegods. Tro, moral og samfunnssystemer er unødvendige og i strid med menneskets natur. Dersom vi ikke kvitter oss med alt dette, vil vi  aldri bli i stand til å skape overmennesket. Mennesket er dyrebart og fortjener respekt. Dette henger sammen med vårt innerste vesen og vår evne til å samhandle med hele skaperverket. Hovedproblemet er at korrupte egoister er villige til å konkurrere om gods og gull og posisjoner. De føler seg ikke bundet av lover og regelverk og gjør skade både på seg selv og samfunnet. Et sant menneske er et menneske som gjennom ord og gjerninger får andre til å føle seg trygge. Utfordringen menneskeheten må finne en løsning på, er hvordan vi kan hjelpe enkeltindividet til å bevare sitt innerste vesen.  Dette er bare mulig dersom vi føler oss lykkelige i ånden og har fred i sinnet. Det er således en forutsetning for at vi kan løse problemet, at vi ikke har begynt å råtne fysisk og åndelig.

Friskt vann holder seg friskt, mens stillestående vann stinker. Derfor er det avgjørende viktig at vi har et åpent sinn. Så lenge sjelen er ung og aktiv, vil vi fri oss fra legemet, kvitte oss med det kroppslige og omfavne menneskets innerste vesen. Da vil mennesket føle seg lykkelig, samtidig med at det gjør andre lykkelige. Når vi kjenner lykkefølelsen, vil sjelen stige opp som en turteldue. En lærer som kvitter seg med sitt verdslige jegvil bli så lykkelig at han vil gjøre alt for å hjelpe studentene sine.  En lege vil føle seg lykkelig når han har gjort sitt beste for pasientene. En politimann eller dommer vil bli så lykkelig at de vil anstrenge seg til det ytterste for å håndheve loven bedre. Og en foreldre vil bli så lykkelig at han vil bruke mer tid på barnet sitt, til tross for at det finnes både TV og Internett. Ungdom vil realisere seg selv og modnes dersom de viser medfølelse for et dyr som befinner seg i nærheten, og ikke er slemme og skader det. Kort fortalt er det hva et menneske utretter for andre som gjør det lykkelig og enestående. Jeg tror at en studie som ble gjengitt i The New York Times kalt ”Gifte mennesker er lykkeligere enn ugifte og mer tilfreds med livet”, vil klargjøre poenget.[1] Ekteskap betyr offer. Ekteskap innebærer å leve etter en fellesnevner. En ektefelle som gir avkall på egne ønsker for å gjøre partneren lykkelig, vil selv oppleve en lykkefølelse. Selvkontroll og tilgivelse er vanligere hos gifte mennesker enn ugifte. Som oftest ender det med at den som ofrer noe, sitter igjen med det bredeste smilet.[2]

En person som eier en super luksusbil, den nyeste og beste mobiltelefonen eller går kledd i de fineste klær, er ikke lykkelig. Han ser bare sånn ut. En person som deler alt på sosiale medier og søker anerkjennelse og aksept fra andre, er et ulykkelig menneske som baserer lykken på andres blikk og ”likes”.[3] Slike mennesker vil aldri bli lykkelige. For å gjenta hva den franske politiske filosofen Charles de Montesquieu en gang uttalte: ”Hvis vi bare ville være lykkelige, ville det ikke være vanskelig å finne lykken. Men vi vil være lykkeligere enn andre.”

Et menneske som hjelper en pasient, en person i nød, eller et hvilket som helst annet menneske, har ikke behov for at det han har gjort blir kjent. Handlingen han har utført har allerede gjort ham lykkelig inne i seg. Han har ikke behov for påskjønnelse eller bifall. Psykologien bak dette viser at så lenge et menneske gjør andre lykkelige, opplever de selv sinnsro og lykke.

En person som vier livet sitt til å få ros og anerkjennelse fra andre, bør vite at denne rosen og anerkjennelsen vil dø med ham. Det som er viktig, er å etterlate  et godt inntrykk i himmelen.  Det som til syvende og sisteholder et menneske i live, er den uroen som er knyttet til ambisjonen vår om å etterlate et godt inntrykk i himmelen.

1-  https://www.nytimes.com/2019/11/07/us/pew-research-marriage-cohabitation.html

2- https://positivepsychology.com/marriage-fulfillment-lifelong-relationship/

3- https://www.inc.com/jessica-stillman/people-are-revealing-truth-behind-their-happy-looking-social-media-posts-its-heartbreaking.html

Gå til innlegget

Har du lyst til å være flyktning?

Publisert 4 måneder siden

Vi må for all del huske på at minst halvparten av flyktningene er barn, det vil si at de er under 18 år. Det er viktig å legge alt til side for å gjøre noe for disse barna. Vi kan i hvert fall ikke legge skyld på barna for hendelser i hjemlandet, familien eller nasjonalitet. Så å si hvert eneste barn som vi ikke når frem til i dag, vil falle i hendene på en overgriper, eller så vil barnet bli formet av dramatisk oppvekst på en slik måte at det senere kanskje vil skape problemer for det samfunnet vi lever i.

«Ingen er asylsøker frivillig» - Filippo Grandi, FNs høykommissær for flyktninger. 

   Definisjonen av ordet flyktning ble fastsatt av FNs generalforsamling 14. desember 1950. Den ble utformet av  FNs høykommissær for flyktninger. Definisjonen slår fast at en flyktning er en person som har flyktet fra sitt hjemland og med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en bestemt sosial gruppe. Personen som flykter må ha krysset en internasjonal landegrense for at reglene i FNs flyktningkonvensjon skal gjelde.

   Menneskerettighetserklæringen ble utarbeidet av FNs menneskerettighetskommisjon i juni 1948, og med noen endringer vedtatt 10. desember 1948. Etter 183 møter i Paris vedtok FNs generalforsamling 30 artikler som blant annet slår fast retten til å søke asyl: «Alle mennesker har rett til i andre land å søke og ta imot asyl mot forfølgelse.”  Ofte oppstår store grupper med asylsøkere i forbindelse med borgerkriger og konflikter, intense belastninger(?) og store katastrofer. Mindre grupper med asylsøkere oppstår hovedsakelig av politiske grunner. Det hender at utenlandske ambassader, krigsskip og fly beskytter mennesker som søker tilflukt.[1]

 

   Etter min mening kan flyktninger inndeles i to kategorier. Den ene kategorien består av mennesker som flykter fra fortjent straff. De er ikke villig til å lide og ta konsekvensene av sine egne forbrytelser. Den andre kategorien består av mennesker som er tvunget inn i flyktningetilværelsen. De er blitt ekskludert fra sitt land og får en behandling de aldri har fortjent. De er tvunget til å forlate hjemlandet sitt og etterlater seg drømmer, håp og sine kjære. Disse menneskene bærer alltid på et håp og lever med en drøm om at en dag vil rettferdigheten bli gjenopprettet, og de kan vende tilbake til hjemlandet. Dette håpet er deres styrke og bidrar til at de klarer å motstå den urettferdige behandlingen de er utsatt for.

 

   Visste du at mange kjente personer en gang har vært flyktninger? Albert Einstein flyktet fra Tyskland til USA for  å slippe unna Hitlers forfølgelser. Sergey Brin, som er en av grunnleggerne av Google, flyktet fra Sovjetunionen til USA. Den første kvinnelige amerikanske utenriksministeren, Madeleine Krobel Albringht, flyktet fra Tsjekkoslovakia til USA. Sigmund Freud, grunnleggeren av psykoanalysen, flyktet fra Østerrike til England. Den berømte østerrikske forfatteren Stefan Zweig søkte tilflukt i Brasil etter å ha reist til mange land.[2] Bortsett fra noen måneder før sin død,[3] tilbragte Tyrkias uavhengighetsdikter Mehmet Akif Ersoy de siste 11 årene av sitt liv i Egypt, 

 

   Jeg skal forsøke å gå litt mer i dybden for om mulig å skape en bedre forståelse av hva det å være flyktning innebærer. Selve ordet flyktning(refugee) består av ni bokstaver, men det inneholder tusenvis av følelser. Noen ganger uttrykker det en mors smerte, andre ganger en hjelpeløs far, eller et forlatt barn (?). Som oftest er det et uttrykk for sult, elendighet og frykt. Ordet «flyktning» betyr å etterlate slektninger, venner, minner, kultur, historie, bøker, favoritt-tingene sine - og viktigst av alt, sine drømmer og mål. Det å være flyktning er å forlate sin jobb og hjem en har bygget med tusen drømmer.

 

   Flyktninger er mennesker som rømmer fra forfølgelse, krig, politisk press eller sosial uro. De drar  i båter fylt med et nytt håp. Andre tvinges til å  krysse grenser til fots, gå i flere dager uten mat og drikke, sove i skogen, dele et lite rom med titalls fremmede og bli sett ned på. Ordet flyktning betyr å være uvitende når en er vitende. En flyktning blir sett på som et barn uten kjennskap til litteratur – til tross for at flyktningen har lest Tolstoj, Dostojevskij, George Orwell, Stefan Zweig, Jack London og Cemil Meric. Som flyktning blir du nødt til å vise hva du ønsker med fingrene, akkurat som en baby. Ordet flyktning er synonymt med å måtte lære navnet på brød, vann og frukt på nytt. Du blir nødt til å lære barnet ditt en ny kultur, religion, tradisjoner og skikker samtidig som du sitter med smerter i magen.

 

   Ifølge tall som ble gitt ut av FNs høykommissær for flyktninger i april 2019, er det mer enn 70 millioner flyktninger i verden.[4] Dette tallet er høyere enn befolkningen i Frankrike. En stor del av flyktningene er på flukt i sitt eget land, mens resten har blitt nødt til å dra til andre land. Filippo Grandi hevder at « dette betyr forskyvning av en person hvert tredje sekund». Det vil med andre ord si enda kortere tid enn det du bruker på å lese denne setningen. «Minst 50% av asylsøkere er barn under 18 år. Uplanlagte barn gjør ting vanskeligere og dermed blir den onde sirkelen evig».

 

   Tyrkia er det landet som tar i mot flest flyktninger per dags dato. Ifølge tallene fra 2019 bor det omtrent 3,9 millioner flyktninger i Tyrkia i dag. Rangeringen fortsetter med Pakistan, Uganda, Tyskland, Libanon, Iran, Bangladesh og Sudan. Hvis vi ser bort ifra Tyrkia, er Tyskland det landet som tar imot flest asylsøkere, med omtrent 1.304.000 asylsøkere.  Det bor omtrent 1. 403.000 asylsøkere der. Blant EU-landene er Tyskland det landet med flest asylsøkere. Etter Tyskland har vi Frankrike med (403.000), Italia (355.000), Sverige (328.000), Østerrike (174.000) og Hellas (83.000) flyktninger.[5]  Mellom 2014-2015 druknet 15826 mennesker i Middelhavet.[6] Når dødsfall ved sykdommer blir lagt til dette tallet, sitter vi igjen med et fryktelig høyt tall.  Akkurat hvor stort det er, er umulig å si.  Det er ikke bare krig som fører til at mennesker forlater sine hjem. Det skyldes også sult og politisk uro. Et eksempel på det er de mer enn 3 millioner flyktningene som har forlatt hjemmene sine i Venezuela. 

 

   Som det fremgår av statistikken ovenfor, har flertallet av flyktningene søkt tilflukt i utviklingsland, og ikke i utviklede land. Dette er nok en årsak til elendigheten flyktningene opplever. Det skaper problemer for både innbyggerne og flyktningene at disse landene (utviklingslandene) ikke klarer å tilby de samme mulighetene som utviklete land kan gi. Det er to grunner til at flertallet av flyktningene søker tilflukt i utviklingsland. Det er geografisk nærhet og  press fra de utviklete statene som lover å støtte utviklingslandene materielt og økonomisk. Tyrkia, Tyskland, Italia og Libya er eksempler på det.[7] Som et resultat av slike avtaler kan båter med flyktninger oppholde seg i åpen sjø i flere uker, samtidig som den interne uroen i Libya medfører mye større problemer for flyktningene som blir returnert. Flyktninger som krysser elven Medric ulovlig , blir utlevert til Tyrkia av greske myndigheter. De økonomiske problemene i Tyrkia gjør situasjonen vanskeligere for flyktningene.

 

   For å forstå hvor vanskelig situasjonen er, må vi også nevne menneskesmuglerne. Flyktningene prøver å nå Europa via tre forskjellige ruter: én går fra det vestlige Middelhavet, en annen fra det sentrale Middelhavet, mens den tredje og  østlige middelhavsruten gåt fra Tyrkia til Hellas og Bulgaria. Flyktninger fra mord-afrikanske land prøver å krysse fra Algerie, Tunisia og Libya til Italia, og de prøver å nå Spania fra Libya.[8] Det er nesten umulig å ikke ty til menneskesmuglere på alle disse rutene. Selv om man betaler flere tusen euro per person, er det ingen garanti for en trygg overfart. Mange drukner, andre blir bedratt og må oppholde seg flere dager på en øy eller åpent hav. De får lite mat og drikke og må kanskje også sørge over et nært familiemedlem som har mistet livet på sjøen, eller bukket under på grunn av sykdom. Ofte blir 30-35 hjelpeløse mennesker med lite håp fraktet i båter som er ment for 10-12 personer. Lastebiler og varebiler blir så fylt opp av flyktninger at det ikke engang er rom til å puste. I Hellas tvinges flyktninger til å bo i urenslige leir, der selv ikke insekter trives. Flere har sultet i dagevis i ungarske leir som ikke er egnet som menneskebolig. Dette er bare noen få av problemene som venter på flyktningene.[9] 

 

   Et annet problem er at hva som helst kan skje, når du tror ting fungerer som det skal! Du blir glad for at du har klart å komme deg til et av de tryggeste landene i Europa, men etter hvert legger du merke til dine misfornøyelser og din frykt ikke blir sett. Som hvem? Til tross for all protest og kritikk ble Abbasid-familien sendt tilbake til Afghanistan.[10] Kort sagt, ikke end opp som statsløs. Det er nemlig mye som kommer til å jage vekk søvnen din! Dersom du har klart å flykte til et land der lovene og økonomien ikke fungerer skikkelig, ligger du tynt an.  Du risikerer nemlig å bli ansatt uten forsikring og under vanskelige forhold med lav lønn. Du vet heller ikke om du får utbetalt lønnen din i tide? Det verste er at du ikke kan klage fordi du verken tør eller vil bli hørt. 

 

   Selv om flyktningen selv lider mest, er han ikke alene om problemene. Enten de er klar over det eller ikke, angår de også innbyggerne i landet han er kommet til. Fra historien har vi lært at mange samfunn som i dag er trygge og gode å bo i, ikke nødvendigvis vil være det i all fremtid. For eksempel måtte omtrent 200 000 ungarere som lenge hadde store fordommer mot asylsøkere, søke tilflukt i nabolandet Østerrike under den ungarske revolusjonen i 1956. Det skjærer fortsatt i hjertet at en ungarsk kameramann, Petra Laszlo, spente bein på en syrisk flyktning ved den ungarske-serbiske grensen i september 2015.[11] Europa under Hitler-perioden brukes som det verste eksemplet. Når vi blåser bort støvete fra historiebøkene, vil vi se at alle samfunn har opplevd kriger, eneveldige ledere eller sult. Det er i dag på tide at vi lærer av historien vår og strekker ut en hånd til mennesker som er i nød og blir undertrykt. Det er ikke bare nyttig for samfunnet, men for hele menneskeheten at vi i dag  gjør en innsats for de som trenger det. Vi må slutte å tenke smått. Istedenfor å jakte fluene i myra, må vi samarbeide for å tørke ut myra. Ved å bruke internasjonal sanksjonsmakt, ved å stå sammen, kan vi bekjempe krig, diktaturer og utnyttelse av enkeltindivider. 

 

   Jeg tror vi vil forstå bedre hvorfor folk flykter dersom vi ser på hvilke land de flykter fra. Hvis vi studerer nærmere Syria, Afghanistan, Eritrea, Irak, Sør-Sudan, Myanmar, Somalia, Yemen, Burundi, Sudan, Den demokratiske republikken Kongo og Venezuela, registrer vi tre forhold. Store stater har interesser der som de ønsker å beskytte. Det kan være underjordisk rikdom som olje eller gull. Diktatorer, fascistiske ledere, går igjen, likeledes at samfunnet er preget av etniske forskjeller. Geografisk ligger disse statene utsatt til, og de har mye å tape ved eventuelle konflikter. Når uro oppstår, er våpenselgere, narkotikaprodusenter og menneskesmuglere de store vinnerne. De som utløser volden og uroen,  kler seg gjerne i dress, lever et luksuriøst liv og later som om ingenting har skjedd. Disse menneskene vandrer rundt med et bredt smil og gir inntrykk av at  de ikke har noe med at en baby drukner i elven Medric, at en familie utslettes på grunn av en bombe i Syria, eller at familier går i oppløsning i Venezuela.

 

   Vi må for all del huske på at minst halvparten av flyktningene er barn, det vil si at de er under 18 år.[12] Det er viktig å legge alt til side for å gjøre noe for disse barna. Vi kan i hvert fall ikke legge skyld på barna for hendelser i hjemlandet, familien eller nasjonalitet. Så å si hvert eneste barn som vi ikke når frem til i dag, vil falle i hendene på en overgriper, eller så vil barnet bli formet av dramatisk oppvekst på en slik måte at det senere kanskje vil skape problemer for det samfunnet vi lever i. 

 

   En sak som er verdt å merke seg er, den bemerkelsesverdige atferden som åpenlyst finner sted i de fleste land der befolkningen ikke ønsker å ta imot flyktninger.[13] Det skyldes ofte av at folk ikke stoler på egne lover, eller på de som er satt til å administrere dem. Det er veldig vanskelig å finne en stat som vil ta  imot deg og gi deg rettighetene til en flyktning. En av de største utfordringene i nesten alle samfunn er at flyktninger blir nedprioritert på grunn av manglende kjennskap til situasjon de befinner seg i og til de rettighetene  loven gir dem. 

 

   Vær så snill å ikke se på en flyktning som en person som har immigrert for å tjene penger, eller for å slippe å betale skatt. Flyktninger er som deg og meg, de ønsker å sitte fredelig hjemme, oppleve velsignelsen ved barn, tjene penger selv og betale skatt. Hvis vi absolutt må lete etter feil, ikke glem fattigdommen, uvitenheten, krigene, diktatorene og de fascistisk styrene som har tvunget dem til å forlate røttene sine. Flyktninger er ikke monstre, flyktninger er undertrykt ofre!   

 

   Denne artikkelen er viet til alle som har mistet livet i Medric og Middelhavet mens de prøvde å gjenvinne livet på flukt fra forfølgelse. Jeg anbefaler filmen «Kefernahum» for en bedre forståelse av dette emnet, du vil ikke angre!

 

( Kefernahum à https://www.imdb.com/title/tt8267604/?ref_=ttrel_rel_tt  )


[1] https://tr.wikipedia.org/wiki/M%C3%BClteci

[2] https://ab-ilan.com/dunyayi-degistiren-5-multeci/

[3] http://www.tyb.org.tr/mehmed-akif-misira-neden-gitmisti-24623h.htm

[4] https://www.unhcr.org/tr/22075-dunya-capinda-yerinden-edilmis-kisi-sayisi-70-milyonu-gecerken-bm-multeciler-yuksek-komiseri-duruma-mudahale-icin-daha-guclu-bir-dayanisma-cagrisinda-bulunuyor.html

[5] https://tr.euronews.com/2018/06/29/avrupa-da-en-cok-siginmaci-kabul-eden-ulkeler-hangileri-

[6] https://multeciler.org.tr/son-yillarda-akdenizde-olen-gocmen-sayisi/

[7] https://www.dw.com/tr/ankara-ab-hatt%C4%B1ndaki-m%C3%BClteci-anla%C5%9Fmas%C4%B1-nas%C4%B1l-ilerleyecek/a-47958813

https://www.amnesty.org.tr/icerik/italya-libya-goc-anlasmasinin-yil-donumunde-korkunc-kosullarda-mahsur-kalan-multeciler-serbest-birakilmali

[8] https://www.ntv.com.tr/dunya/siginmacilar-avrupaya-ulasmak-icin-hangi-rotalari-izliyor,plTxpU-KZk6Kxw7lHffu7g

[9]https://www.bbc.com/turkce/haberler-dunya-48076782

[10] https://amnesty.no/aksjon/stans-tvangsutsendelsen-av-taibeh

[11] https://www.bbc.com/turkce/haberler-dunya-46044914

[12] https://tr.euronews.com/2017/06/20/dunyadaki-multecilerin-yarisi-cocuk

[13] https://tr.euronews.com/2018/04/17/avrupal-lar-ulkelerinde-yasayan-multeci-say-s-n-gozunde-buyutuyor

Gå til innlegget

SEKSUELT OG IKKE-SEKSUELT MISBRUK

Publisert 4 måneder siden

Hendelsene som finner sted viser at det er vanskelig å identifisere gjerningsmennene for seksuelle overgrepssaker som dette eller den type person. Denne gruppen består av mennesker fra alle samfunnslag, fra offentlige tjenestemenn til medlemmer av rettsvesenet til religiøse tjenestemenn til foreldre til arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi bør ikke bli lurt av de hendelsene vi hører fra media. Utseendet på disse tilfellene på media og før juridiske myndigheter varierer i henhold til omfanget av gjerningsmannens innflytelse og finansielle makt.

I denne artikkelen vil jeg diskutere seksuelle og ikke-seksuelle overgrep mot barn, som er et av de største problemene som knuser hjertene våre i dag. Jeg tror det er best å starte diskusjonen med en definisjon av overgrep.

Å seksuelt misbruke et barn er når en bruker en gutt eller en jente som er yngre enn 18 år, som ikke har fullført sin psykososiale utvikling for seksuell stimulering. Det kan kort defineres som en som bruker et barn for seksuell tilfredstillelse.

Ikke-seksuelle overgrep mot et barn, på en annen side, er påføre psykiske skader på barn eller tenåringer med hensyn og respekt til sosiale og vitenskapelige standarder ved å utsette dem for negative holdninger og atferd eller ved å frata dem av oppmerksomheten, hengivenhet og omsorg de trenger samtidig omsorgsperson unnlatelse av å oppfylle disse pliktene eller fysisk eller følelsesmessig forsømmelse av barnet. Det er definert som en utelatelse av ernæring, klær, medisinske nødvendigheter, emosjonelle behov og nødvendig omsorg.

Hendelsene som finner sted viser at det er vanskelig å identifisere gjerningsmennene for seksuelle overgrepssaker som dette eller den type person. Denne gruppen består av mennesker fra alle samfunnslag, fra offentlige tjenestemenn til medlemmer av  rettsvesenet til religiøse tjenestemenn til foreldre til arbeidsgivere og arbeidstakere. Vi bør ikke bli lurt av de hendelsene vi hører fra media. Utseendet på disse tilfellene på media og før juridiske myndigheter varierer i henhold til omfanget av gjerningsmannens innflytelse og finansielle makt.

Det kan være mange grunner til seksuelle overgrep, men det stammer vanligvis fra utilstrekkelig opplæring gitt av foreldre til barn om privatliv, som kan komme tett og hvor mye og hva slags situasjon krever at de skulle informere foreldrene om. Forresten, jeg ønsker ikke å bli misforstått; gjerningsmannen er alltid den største skyldige. Ingen forfalle kan redusere krenkelser; ingen brist i barnets utdanning kan rettferdiggjøre det. Den gode følelsen av trygghet familier unnlater å gi sine barn, hindrer prognose av situasjonene. Barn som ikke stoler på sine foreldre, slektninger eller venner kan ikke snakke om sine problemer til personer som de mener er uinteressert i dere og deres problemer. Fordi deres problemløsende evne er lite utviklet og han eller hun fortsatt lider av hendelsen, gjør de feil etter feil, som fører til en ny umulig situasjon å løse. Derfor bør familier gi nødvendig opplæring til sine barn å være sikker på at de vet at dere er en trygg havn for de.

En forekomst av overgrep stammer ikke alltid fra utilstrekkelig opplæring eller uoppmerksomhet til privatliv. Vi kan aldri vite hvor og når en person med lavere karakter enn et dyr vil plukket på et barn. En slik hendelse kan finne sted uten et øyeblikks varsel. Våre barn vet kanskje ikke hva de skal gjøre i en slik situasjon. Opplæring av privatliv gitt med slike situasjoner i tankene til barnet eller barnets kjennskap til reaksjoner som vises, vil kanskje ikke fungere. En mulig løsning på dette punktet er at vi bør informeres om hvor og når vårt barn vil være.

I tillegg har forsking vist at det er ganske sannsynlig at barn som er overgrepsofre misbruker barn på lik linje senere i livet. Det er spesielt viktig at tiltak tas både for å behandle ofrene for overgrep og for å identifisere barn og voksne som kunne ha hatt denne tilbøyeligheten. Det er mange i dag som snakker om en straff som henrettelse eller kastrasjon i slike tilfeller. Etter min mening vil slike straffer være mislykket i å avskrekke dette lovbruddet. Det faktumet at gjerningsmennene av seksualforbrytelser kommer fra alle pedagogiske og kulturelle bakgrunnene tyder på at straff ikke er avskrekkende nok. Slike umenneskelige personer sperrer alt annet enn deres besettelse under handlingen og oppfører seg som en guidet rakett som er låst på offeret/målet deres. De klarer ikke å tenke på resultatene fordi de mangler fullstendig verdivurderinger.

Som omtalt i Stefen Zweig’s ‘’Amok’’, slike mennesker oppfører seg nesten som om de er besatt, uten å tenke på noe annet. Alle deres anstrengelser har kun et enkelt mål, og det er ikke mye som kan avskrekke dem. Det er derfor straff er nødvendig for disse menneskene, men dersom straffen er avskrekkende er det kontroversielt. En sann, oppriktig og prinsipiell opplæring/utdanning er svært viktig, og denne opplæringen kan ikke bare gis på skolen eller hjemme alene. Løsningen på dette problemet er en pedagogisk prosess som starter hjemme, deretter omfatter den gaten og til slutt blir den ferdig på skolen. Mediene spiller også en vesentlig rolle i dette. Forskningsstudier vier at hyppig opptreden av misbrukshistorier på media fører til en økning i antall hendelser, istedenfor å avskrekke.

Videre er det viktig at det vises omsorg for mishandlet barn også, og ikke bare for de som har begått en seksuell handling. Overgrepshandlinger kan være blant annet å undertrykke noen, ydmyke dem. sammenligne dem med andre barn, å dømme deres suksess av klasse, videregående eller høyskole, ikke unnlate å bruke nok tid med dem, unnlate å vise dem den hengivenhet de fortjener, og unnlate å gi rimelig utstyr de trenger eller for å kjøpe mer enn de trenger for at andre skal se det og prøve å tilfredsstille uoppfylte følelser om materielle goder. Det er både et misbruk og en fare for vår fremtid å misbedømme digitalisering, det er den største velsignelsen i det 21. århundre, og gjøre barna våre avhengige av mobiltelefoner, videospill eller nettbrett. Vi bør huske på at det er mer sannsynlig enn noen gang at prisen for hvert barn vi ikke kan tilfredsstille følelsesmessig i dag vil være en negativ hendelse i fremtiden. Hvert barn vi bringer opp eller unnlater p ta opp i dag vil en dag bli noen foreldre, arbeidsgiver, dommer, aktor, leder eller venn.

Løsningen er absolutt i våre hender akkurat som i mange andre problemer. Når vi bak pliktoppfyllende barn ned høye moralske verdier som vet hvor de skal stå og viktigst lytter til sin samvittighets stemme, vil samfunnet bli bedre, som er en selvfølge. Ikke si; hva godt kan et enkelt barn gjøre/bli. Som Genghis Khan sa en gang: «aldri undervurder en spiker, en spiker lager en hestesko, en hestesko en kommandant, en kommandant en hær, en hær et land».

Jeg er klar over det faktumet at det ikke er rettferdig å diskutere et tema på to sider. Det eneste formålet mitt er å henlede oppmerksomheten på problemet. Vi bør ikke glemme statistikkene som forteller oss at det er et barn som blir seksuelt mishandlet hver eneste time globalt sett, og at livet til dette barnet blir snudd opp ned. Skal dette temaet skape interesse og oppmerksomhet hos oss først når våre barn også blir seksuelt misbrukt?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2771 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1278 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 1002 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 687 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
3 dager siden / 620 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere