Hvor stort problem er det å ha kristendommen som den ideologien som skal være knyttet til en kirke som først og fremst skal være "åpen og inkluderende"? Evangeliet om Jesus er anstøtelig (og ikke demokratisk) i den forstand at frelsen knyttes til én person og at denne personen er helt knyttet til begrepene synd-frelse (noe som ikke er veldig åpent, men lukket og ekskluderende). Kanskje er kristendommen uegnet som ideologi for en folkekirke og at man heller burde valgt en religion som er mindre uspiselig og anstøtelig, feks buddhismen? Det er kanskje for vanskelig å gjøre kristendommen politisk korrekt og inkluderende?
Hvor anfektende er det egentlig å stryke "allmektig" fra lista over Guds attributter? Må Gud være allmektig for å være Gud? Og hva betyr det egentlig at han har all makt, hvis virkeligheten peker i en annen retning? Hva om Gud først og fremst er avmektig, og at han ikke kan gripe inn i verden fordi han selv har lagt begrensninger på seg fordi han vil noe annet sterkere: Menneskets frihet og evne til å velge det gode? Er det en tro som ikke kan være kristen? Kan vi presentere en slik Gud i kirkens forkynnelse?
