Sissel Johansen

Alder: 55
  RSS

Om Sissel

Følgere

noen innlegg er viktigere enn andre...

Publisert over 8 år siden

kan det iallefall virke som om moderator synes. Vedkommende velger endog å presisere at trådstarter har krav på seriøse svar på sine seriøse spørsmål. Som om ikke alle som stiller spørsmål forsøker å være seriøse!?

For aldri er det vel jobbet mer iherdig på vegne av noen skribent - i min tid på VD - som i siste innlegget til Torp sr.

Jeg har da virkelig sett både større og langt grovere avsporinger både i egne og andres tråder, uten at det ble gjort noe som helst for å gripe inn.

Men da er vel i det minste alle de som mener karismatikere mobbes av VL blidgjort for en periode.

Også får vi andre trøste oss med at tankene kan ingen ta fra oss. Tross alt.

Gå til innlegget

kvinners rolle som forfører

Publisert over 8 år siden

Kan det gå an å kombinere det å være en såkalt ærbar kristen kvinne med det å føle seg frigjort og bevisst på egen kropp og egne behov? Eller regnes man som fristerinne straks man viser frem erotiske sider av sin natur?

En kvinnelig debattant skrev nylig et innlegg angivelig for å snu et fokus på kvinnerollen - som hun mente ikke kom helt heldig ut i en annen tråd. Denne omhandlet siste tiders økning i overfallsvoldtekter og utryggheten mange kvinner føler i farvannet av disse.

Som et slags utgangspunkt skrev hun bl.a. følgende: "Flere på forumet mener de har den fulle frihet til å spille ut sin seksualitet i det offentlige rom, uten å skulle oppleve krenkelser fra menn av den grunn? - Men er de helt sikre på at de ikke krenker andre kvinner? Kan deres frihet bety andre kvinners ufrihet, spør jeg?"

Hva vil det egentlig si å "spille ut sin seksualitet i det offentlige rom"? Betyr det å gå spesielt utfordrende kledd? Og hva ligger det igjen i "utfordrende"? Betyr det å møte menns blikk, uten å slå sitt eget ned at man spiller ut sin seksualitet? Det å gå ute alene på kveldstid - hvilke signaler gir egentlig det?

Selv forsøkte jeg å få et dypere svar på hva vedkommende la i uttalelsen, noe som syntes å være vanskelig og til dels provoserende.  Derfor lot jeg det ligge og tar det heller opp i egen tråd.  Jeg opplever at det å si om andre kvinner (her på VD) at de ønsker "full frihet til å spille ut sin seksualitet i det offentlige rom", er en ganske drøy påstand. Men det kommer selvsagt an på hvilket lys en ser påstanden i. Derfor stilte jeg forsøksvis et oppklarende spørsmål.

Det ble ihvertfall innrømt at uttalelsen kom pga. et skråblikk på nevnte voldtektsdebatt. Der var vi vel ganske få kvinnelige deltagere, igrunnen, og det er derfor lett å føle seg en smule stigmatisert av nevnte uttalelse.

Så hva er det som skaper et slikt inntrykk, tenker jeg? Er det ganske enkelt det at det uttrykkes åpne ønsker om et samfunn der kvinner har samme rett til å få være et kjønnsvesen som menn alltid har hatt? At noen kvinner faktisk åpent innrømmer; jo, også kvinner har behov for å bli sett som attraktiv og sexy. Til og med kristne kvinner, av alle ting...  Er det galt? Er det det samme som å ønske å bli sett som "sexobjekt og bruksgjenstand" - slik enkelte velger å tolke det? De fleste velger vel ikke å tro at det er et ønske om å friste noen til å voldta - "å be om det", som noen ynder å kalle det.

Er det å kle seg kvinnelig (kanskje fremheve deler av kroppen) det samme som å være en lite respektabel kvinne - og en som slett ikke føler behov for også å bli sett på andre områder (som f.eks. intellektuelt)? Er det ensbetydende med at en da også ønsker å friste andres menn til å glane etter seg - og dermed sette deres kvinner i forlegenhet? Dette tolket jeg som et opplevd problem i nevnte tråd.

Skal ærbare kvinner helst ligne mest mulig på mannen? Eller skal de være kvinner, men synlige helst bare for evt. partnere? Det finnes kanskje de som til og med mener det er feil å vise seg som et erotisk vesen også innen den rollen? En er kanskje mest ærbar dersom en slett ikke viser seg å ha slike følelser? Ihvertfall later som om de ikke finnes. I nevnte tråd er det snakk om egne drakter som kvinner ifører seg for å fremstå som mer nøytrale. Hodeplagg nevnes også som en del av enkelte kvinners måte å fremstå som ærbare på (ved kun å la sin mann få glede av håret). Jeg finner det svært interessant at dette bringes til torgs av nettopp kvinner.  Det er jo slett ikke lenge siden det var pålagt kvinner (ihvertfall gifte) å bruke hodeplagg. Ønsker man seg tilbake dit?

På hvilken måte kan det at noen kvinner føler seg frie, føre til ufrihet hos andre? Må man regne med å bli krenket av menn dersom man fremstår som en fri kvinne, med et bevisst forhold til egen kropp? Jeg snakker ikke da om det man kaller "å by seg frem", men mer om et bevisst og naturlig forhold til at det faktisk er fysiske forskjeller mellom kjønnene og at nettopp dette er noe vi har lov å glede oss over?

Jeg synes det ville være interessant å vite hva andre tenker om kvinners rolle i denne forbindelse og håper at noen vil dele sine tanker om det.

Gå til innlegget

Er det viktigste i livet virkelig gratis?

Publisert over 8 år siden

Det er nok delte meninger om hva som faktisk er det viktigste. Ikke minst kan det variere mellom generasjonene. Barn og unge som lever i familier med dårlig råd, kan føle seg sårbare og underlegne.

Dette temaet har jeg flere ganger omtalt her på VD og det er noe jeg virkelig brenner for å få satt mer fokus på.

I en annen tråd diskuteres påsken og all reklame som tas i bruk for å markedsføre hvor "dødsbra og superkul" den bør være. Det knyttes forventninger til påsken, som til jula. Mange av disse koster penger. Mange penger. På et litt spøkefullt spørsmål fra undertegnede i nevnte tråd, svarer trådstarter det jeg skriver i min overskrift: det viktigste i livet er gratis. Men er det nå virkelig slik, spør jeg? Et praktisk eksempel: dersom et barn/en ungdom har lyst å for en gangs skyld reise bort i påska - noe som mange andre i vennekretsen tar som en selvfølge - er dette kanskje viktig, men langt fra gratis. Har man ikke egen hytte, er det desto dyrere . og dermed umulig for de fleste familier med dårlig råd.

Jeg fikk litt å tenke på i forbindelse med dette utsagnet. Er det virkelig slik i virkeligheten eller er det mer et munnhell vi bruker for å virke positive og lite materialistiske? Er det en slags fattig trøst for de som sliter å høre slike utsagn, eller legger det stein til byrden? Med en økende levestandard her i landet, blir det ekstra stigmatiserende å være en del av den gruppen som sjelden og aldri har råd.

En venn uttalte nylig: det er lett å si at penger ikke betyr noe så lenge man har nok av dem! Det er jammen sant, tenkte jeg. Det kan bli mye nattevåk og bekymring når det er en hverdag med kontinuerlig manko på penger. Alt koster, er det også noe som heter. Det er jo en motpol til: alt i livet er gratis. Kanskje sannheten befinner seg et sted midt imellom?

Jeg leste i dag en bloggpost der dette temaet tas opp og virkeliggjøres gjennom en selvopplevd histore. Det handler om å vokse opp med såkalt "dårlig råd" og det å skulle forsøke å skjule eller bortforklare. Det handler i realiteten om en hel rekke norske familier - der barnerike familier med enslig forsørger eller familier med voksne som faller utenfor arbeidslivet, dominerer.   Det kan være verdt å tenke litt over dette for alle som synes at løsningen ligger i å bare: "prioritere riktig". Så enkelt er det nemlig ikke alltid. Desverre. Kanskje kan nettopp det å i tillegg få høre slike utsagn, bli en stor tilleggsbelastning for de familiene som sliter?

http://www.loveleenbrenna.wordpress.com/2011/04/13/barn-fattigdom-og-ensomhet/

 

På grunn av en feil, greier jeg desverre ikke legge en direkte link til bloggposten, men adressen kan evt. kopieres inn for dem som vil lese. Anbefales!

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere