Sissel Johansen

Alder: 55
  RSS

Om Sissel

Følgere

Politiet for travle til å motta anmeldelser?

Publisert nesten 8 år siden

En ung jente fortalte på nyhetene om hvordan det opplevdes å bli overfalt og ranet i trappeoppgangen på vei hjem til sin bopel i Oslo. Hun greide å komme seg unna, men har etter en måned enda ikke lykkes med å få anmeldt overfallet.

Begrunnelsen fra politiets side: de har rett og slett ikke tid!

Heller ikke når den unge jenta har med seg tv-teamet ned på politistasjonen på Grønland for å forsøke å få anmeldt, lykkes det.

Reporteren snakker med ansvarshavende og spør om ikke hendelsen anses som alvorlig nok, siden man bruker begrunnelsen: behov for å prioritere alvorlighetsgrad. Anses det ikke som alvorlig når en ung jente overfalles, blir tatt kvelertak på og frastjålet veska? Det er selvsagt umulig å svare nei på et slikt spørsmål. Men hva er så årsaken? Hvilke saker er det som faktisk prioriteres?

Jenta uttaler selv, på slutten av intervjuet, at hun får en følelse av at de er late og ikke gidder å ta imot hennes anmeldelse. Hun forstår ikke hva det er de holder på med, når de aldri har tid til henne. Det er på ingen måte tillitsvekkende for et ungt menneske.

Denne historien føyer seg nok inn blant endel andre av lignende art. Det er slett ikke som noen trøst å anse, for de som rammes. Når vi utsettes for kriminelle handlinger, liker vi å tro at det er noen der som kan hjelpe oss. I det minste tar imot oss og lytter til det vi har å fortelle. 

Er det andre som har opplevd eller hørt om lignende saker, eller er disse som opplever det bare uheldige med timingen?

Jeg håper selvsagt at det siste stemmer best.

Gå til innlegget

Islamismens sanne "norske" ansikt

Publisert nesten 8 år siden

Trusler "in disguise" synes å være norske islamisters våpen - i kampen for å fremme sitt sterke hat mot nasjonen som har fostret dem. Å pakke trusler godt inn, er vel nøye rådført med advokater, slik AP-politiker Jan Bøhler også antydet i nyhetene.

Bhatti, hovedtaler under fredagens demonstrasjon, er en av disse som vet å vise sin takknemlighet over å vokse opp i et demokratisk samfunn på denne måten. Aggresjon mot journalister - som de ellers er avhengige av for å spre sitt budskap, er ikke noe de engang forsøker å legge skjul på.

Hele verdensbildet til disse karene synes å være styrt av et hat - som ingen grenser kjenner.

I kraft av sitt lange skjegg, mener de å ha en religiøs autoritet som overprøver alle andre.

Når venstrepolitiker, Abid Raja, bemerker dette, kalles han like godt for en "Satan" av den særdeles sympatiske Mohyeldeen Mohammad. Han som selv har vært talsmann for å drepe apostater og homofile.

Hvordan kan norske myndigheter lenger forsvare det at unge muslimske menn får lov å reise ut og få sterk påvirkning på islamistiske læresteder i utlandet?

Mener folk flest at dette skal være en del av den såkalte religiøse friheten?

Er det greit at mennesker som predikerer død over andre, får operere fritt i et demokrati?

Hvordan kan vi få bukt med denne problematikken?

Gå til innlegget

Dette er også en kvinnekamp!

Publisert nesten 8 år siden

Uttalte en opprørt ung dame på programmet "Debatten" på Nrk1 i går kveld. Hun fortalte der åpent om sin egen erfaring med først å bli voldtatt, siden trakassert på nettet av menn som mente hun fortjente å "bli tatt hardt" fordi hun gikk "uislamsk".

Hun ble tydelig både opprørt og sint da lederen for Islamnet uttalte at man burde gå i dialog med disse som har laget hatvideoen, som forøvrig samme unge Louiza Louhibi, var den som avslørte for PST.

"Skulle jeg forventes å gå i dialog med disse som er glad for at jeg ble voldtatt?", spurte hun.

Og hennes poeng er slett ikke vanskelig å forstå! Og det kunne tyde på at lederen for Islamnet også forstod hennes dype fortvilelse. Han forsikret om det, ihvertfall, at han tok avstand fra både voldtekten og det at hun ble trakassert. I tillegg foreslo han at hun kunne tatt kontakt med noen andre - som kunne tatt seg av dialogen med disse hatefulle - istedenfor henne selv.

Joda, sikkert et brukbart forslag. Men helt og holdent avhengig av at kvinner som Louiza da møter på noen som virkelig tror deres versjon og respekterer dem som likeverdige - uansett religiøs status og klesdrakt. Og ikke minst: vil hjelpe dem!

Er det sannsynlig at de ved å ta kontakt med muslimske menn, for å få hjelp til å beskytte seg mot dem som trakasserer, får dette? Jeg føler meg slett ikke så trygg på akkurat det. Og uten at jeg skal tillegge Louiza meninger, fikk jeg ikke inntrykk av at hun heller på noe som helst måte lot seg berolige.

Tvert imot - hun gjentok et par ganger, med opprørt stemme, at dette også dreide seg om en kvinnekamp for henne.

I en annen tråd oppfordres det til å ikke la muslimer stå alene mot hatpropaganda. Jeg vil si at jeg ser det som langt mer alvorlig at muslimske kvinner (enten de nå er blant de sekulære, moderate eller hva de nå kaller seg), skal måtte stå alene i en kamp mot hat og drapstrusler.

Unge Louiza er nå tvunget til å gå rundt med drapsalarm - i tillegg til at hun må bearbeide det traumet det er å ha blitt voldtatt. De fleste ville ha mer enn nok med det sistnevnte og ville heller ikke orket belastningen med å fortelle om hendelsen. Dette gjorde hun for å hjelpe andre og for å sette fokus på det kvinnesynet som tillater å forgripe seg på en som "går uislamsk".

Generalsekretær for Islamsk Råd Norge deltok også i Debatten i går. Han var også inne på dette med dialog. Han hevdet de var opptatt av dialog med alle. La oss håpe dette også innbefatter kvinnene. Det finnes desverre allerede mange eksempler på at unge kvinner i dette miljøet sliter med å finne noen som kan hjelpe dem i vanskelige situasjoner. En av dem som ble tvangsgiftet som mindreåring her i Norge (!) fortalte i retten at hun måtte til Pakistan og få vite av en kusine der at hun hadde rett til å søke hjelp. Dette tilfellet er det ganske sikkert endel personer i det muslimske miljøet som må ha kjent til. Hvorfor har ingen gått i dialog?

Gå til innlegget

Et litt mindre meningsløst drap

Publisert nesten 8 år siden

I disse dager er vi mange som gleder oss over uhyre sterke, flotte kvinner som er blitt hedret med fredspris. Dette er mennesker som ofrer egen sikkerhet for en bedre verden

Jeg fikk nylig en mail fra søsteren til en jeg jobbet som sekretær for som ganske ung kvinne. Kåre Lund, het mannen, og han var dengang en meget engasjert barne-og ungdomsleder i adventistsamfunnet. Han var en "ekte speider" og derfor også alltid engasjert i denslags arbeid - velkjent og elsket av alle små og store som deltok i speiderarbeid og på speiderleire - ikke minst husket som en hardhaus som tålte en støyt. Denne egenskapen, og hans store engasjement for mennesker i nød, førte også til ivrig deltagelse i humanitært arbeid.

I mailen forteller hans søster at det forferdelige som skjedde med Kåre i 2003, nemlig at han ble brutalt skutt og drept på en av sine turer for ADRA (adventistenes hjelpeorganisasjon) i Liberia, hadde en annen historie knyttet til seg. Denne har ingen fått kjennskap til - før nå.

Hans kone fikk uventet en mulighet til en samtale med fredsprisvinnerne fra dette landet, i forkant av fredsprisutdelingen. Dette skriver ADRA`s representant, som også var med til møtet, om den uventede vendingen møtet fikk:

"Denne fredag formiddagen i et desemberkaldt Oslo var det en rørt president som på vegne av Liberia beklaget drapene på våre beste menn. En kvinne kjent med smerte og tap viste forståelse og medfølelse med enken til Kåre Lund. Et fantastisk møte mellom to pregede kvinner som på forskjellige måter har vist styrke til å bære personlige tap vi andre bare delvis kan forstå.

Men det var Leymah Gbowee som gav oss nye perspektiver på tapet av våre medarbeidere. Hun og sine medarbeidere hadde møtt de tre ADRA medarbeiderne ute i felten samme dag de ble drept. De hadde møttes på samme checkpoint, blitt utsatt for samme gjennomsøking som ADRA-følget av de samme soldatene. Samme kveld, da de ankom Monrovia, hørte de nyhetsmeldinger som at ADRAs medarbeidere var savnet .

Gbowee fortalte at drapene på ADRAs medarbeidere ble den direkte inspirasjonen til at hun avsluttet sitt arbeid som sosialarbeider og viet alle sine krefter til fredsarbeid og arbeid for kvinners rettigheter. Drapene på hjelpearbeiderne fra ADRA hadde gitt fredsarbeidet et nytt momentum og hadde inspirert fredsbevegelsen som denne helga mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus."

Datteren til Kåre Lund har også skrevet om dette på en sterk og personlig måte på sin blogg. Det jeg har lyst å gjengi av det hun skriver er følgende:

"Så fredsprisvinnerne, to utrolige kvinner som gjør mye stort i sitt land husker min pappa. De husker en mann som ga sitt engasjement, og liv for at deres landsmenn skulle få det bedre. For dem var han en hjelpearbeider, for oss var han pappa, ektemann og bestefar. Men at han var villig til å fortsette sitt hjelpearbeid og engasjement for de sivile i Liberia har gjort at han huskes av disse som har kjempet for freden der nede. De ønsker å hedre hans minne sammen med andre som har gjort en innsats for fred og frigjøring. Jobben hans, og hans innsats har vært viktig. Det gjorde en forskjell.

Dette gjør ikke tapet mindre vondt, men det skaper en større stolthet for den jobben han gjorde."

Det er alltid tragisk å miste sine nærmeste. Også for denne mannens pårørende ble det år med smerte. Og sikkert mange vanskelige spørsmål.

Så godt da at det finnes mennesker som vet at det er av betydning å strekke ut en hånd og gjøre det meningsløse litt mer meningsfullt. Som noen skrev det så fint et annet sted: Noen mennesker tar store skritt for at vi andre skal få lov til å ta våre bittesmå.

Likevel må vi ikke undervurdere viktigheten av de små skritt!

Gå til innlegget

Hvem sutrer mest - Fjordman eller Mohyeldeen?

Publisert rundt 8 år siden

Det er skrevet i flere innlegg her på VD om skribenten som gikk under navnet "Fjordman" før 22/7. Det påstås at han sutrer når han gir uttrykk for sin misnøye med måten han ble behandlet av politiet da de sjekket ham - som en av kildene til Breivik

Samtidig er det lite å høre om en annen kar, ved navn Mohammad Mohyeldeen, som åpenlyst påstår han kun har benyttet sin rett til ytringsfrihet - både til å fordømme homofile til dødsstraff og til å true (iflg. ham selv "advare") mot et 9/11 her i Norge pga. Muhammed-karrikaturene. Han har også åpenlyst hyllet den nå avdøde Bin Laden. I lokale aviser er hans nedlatende oppførsel ovefor politiet beskrevet.

Denne unge, radikale islamisten studerer islamsk sharialov i Saudi Arabia og klager på at han angivelig skal ha fått anmerkninger i sitt norske pass - noe som benektes av passkontoret som har utstedt dette.

Han forlanger, via sin norske advokat,  innsyn i det den norske stat har på ham og ser det som sin soleklare rett å vite hva dette dreier seg om. Han påstås å være ansett som en trussel mot rikets sikkehet, av PST.

"Jeg blir forfulgt", sutrer Mohyeldeen, og mener hans frihet til å reise fritt nå er begrenset."Norske myndigheter skjuler noe", påstår han like freidig.

Han nøler ikke med å kalle det "politisk og religiøs forfølgelse" av sin person.

Merkelig nok, har han som student råd til å holde seg med sikkert en av Norges dyreste forsvarsadvokater...

Mon tro om noen av dem som mente Fjordman var en sutrete fyr, som reagerte på å bli satt i bås med massemorderen Breivik - ene og alene fordi han hadde skrevet noe som ble brukt i sistnevntes manifest, vil reagere like sterkt på Mohyeldeens sutring?

Les artikkel her.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
3 dager siden / 3037 visninger
KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
21 dager siden / 1549 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
23 dager siden / 1419 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
2 dager siden / 954 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
23 dager siden / 857 visninger
Debatten om kvinners prestetjeneste er over
av
Bård Mæland
rundt 1 måned siden / 764 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere