Sissel Johansen

Alder: 54
  RSS

Om Sissel

Følgere

Godt integrerte koneplagere

Publisert rundt 5 år siden - 5286 visninger

Han har nok bodd her ganske lenge, alderen tatt i betraktning. Han er ifølge flere en "ressurs og en berikelse for vårt land og vår kultur". Ja, vi trenger visst til og med mange flere.

Han er en godt voksen pakistaner. Sikkert en av dem som kom hit ganske tidlig.

Jeg møter han på en parkeringsplass, der han griper fatt i meg og vil ha meg til å lese opp et brev han har i hånden.

Hjelpsom, som jeg alltid forsøker å være, kikker jeg på brevet - og deretter litt uforstående på ham. Han er da ikke blind, tenker jeg. Hvorfor skal så jeg lese brevet? Han snakker også norsk.

Han sier, som en slags forklaring: jeg kommer fra politiet. Jeg vil vite om det som står i brevet stemmer med det de sa.

Jeg leser høyt: du er idømt bot på kr.......

Du skal betale kr.... i 6 mnd. Etter det et engangsbeløp på kr.... (høyt beløp i mine øyne).

Men han nikker bekreftende; beløpet stemmer.

Han gjentar det jeg leser - som for å memorere det. Flere ganger.

Det går plutselig opp et lys for meg: mannen er analfabet!

Har du fått så høye bøter, spør en kjent av meg, som er kommet til.

Ja, sier han, nesten med et litt stolt smil; jeg har banka kjerringa - hardt!

Jeg kunne velge mellom fengsel og bot.

Han valgte altså bot.

Og har tydeligvis god nok økonomi til å betale den...

Jeg går fra han - med tankene på et hardt skadet og ødelagt kvinnemenneske.

Han legger kameratslig en arm rundt min skulder idet jeg skal til å gå.

Jeg grøsser innvendig. Har lyst å lekse opp for han hva jeg synes om han.

Men orker ikke bruke krefter på det.

Det han - og så mange andre av hans kaliber driver med - er akseptert i deres egne miljøer. Til og med en slags ærefull handling. Så lenge "kjerringa ikke oppfører seg". Og det gjør jo sjelden kjerringer som blir banket - hardt - må vite!

Du verden for en berikelse til vår norske kultur!

Særlig når man tenker på at slik ukultur gjerne går i arv - i generasjoner.

Gå til innlegget

En kultur for kvinnedrap

Publisert rundt 5 år siden - 2010 visninger

"Hun var i tenårene. Forholdet skranglet, hun ville ut. Han drepte henne med flere knivstikk. Spørsmålene som ble stilt i miljøet var hva hadde hun gjort? Hvordan gikk hun kledd? Hvordan provoserte hun ham? Ingen stilte drapsmannen til ansvar."

Dette skriver norsk-pakistanske Shazia Sarwar i sin tankevekkende tekst på VG+.

Hun beskriver enkelte kulturers godkjenning av drap på kvinner. Og skriver noe særdeles viktig i denne sammenheng: "Det handler om kultur. Vi forlater ikke kulturen når vi passerer grensen."

Hun skriver også følgende: "Det åpenbare forties altså, ikke bare av storsamfunnet, men også av hjelpeapparatet. Av kvinnene som kjenner oss. De er redd for å stemple innvandrermannen."

Dette er meget alvorlig! En misforstått snillisme koster dyrebare liv og bidrar til å opprettholde en mannskultur som på alle måter burde bekjempes med nebb og klør. Ikke minst i Norge. Men som Sarwar selv skriver: "storsamfunnet er for feige til å ta tak i dette".

Hun peker på det faktum at patriarkatet består, til tross for at hennes egen generasjon " stormer frem både på skolen og i arbeidslivet" og er sterkere og friere enn de noensinne har vært.

Hvordan kan så dette få lov å fortsette, i generasjoner, i et land der kvinnefrigjøringen ellers står sentralt - som i Norge?

Sarwar gir nok egentlig svaret selv, idet hun påpeker at innvandrermenn har et annet "støtteapparat" enn andre menn når de dreper sine partnere. De tillegges ikke den samme skammen i sine egne miljøer. De gjør jo bare det som faktisk er forventet av dem når deres kvinner ikke lever opp til forventninger.

Det er merkverdig at det ikke skrives mer om denne tematikken i norsk media. Desto modigere av en ung kvinne å sette søkelyset direkte på. Helt sikkert ikke helt ufarlig aktivitet for hennes del.

Som hun selv slår fast: det største sviket er å finne i egne rekker, men også de samfunn som kaller seg demokratiske, svikter disse kvinnene. I sine forsøk på å forstå og respektere forferdelige ukulturer.

Patriarkalske kulturer som åpner for og godkjenner at kvinner mishandles og drepes, må bekjempes og fordømmes på det aller sterkeste i Norge. Dette bør innvandrermiljøer og nordmenn stå sammen om. Uten unntak

Det finnes rett og slett ikke formildende omstendigheter!

Gå til innlegget

Er det barnemishandling å fortelle barn om helvete og evig fortapelse?

Publisert nesten 6 år siden - 16884 visninger

Etter selv å ha vokst opp i et miljø der det var sterkt fokus på de to utganger av et kristenliv, har jeg i voksen alder gjort meg endel tanker rundt hvilken virkning dette kan ha på barnesinn.

Heldigvis vokste jeg ikke opp i den tro at man kunne ende opp i et helvete, med evige pinsler av de verste slag. Slike pinsler er nok forkynt for barn av alle generasjoner og bildene som skapes er ofte gjengitt av kunstnere, i all sin gru. Ett slikt bilde, er av en djevel, som står klar til å pine noen med sitt forferdelige spyd... Det ble malt på en kirkevegg, i sin tid. Mange barn har nok kikket med angst på dette, vil jeg anta.

Men det er jo ikke noe beroligende godnatt-historie for barn, å høre om den andre utgangen, heller. En trengselstid, med forfølgelser av de kristne, og de verste lidelser. En tid preget av illojalitet, der familier splittes og angir hverandre. Som i historier man har hørt fra kriger.

Jeg husker det ble fortalt at man skulle være overlatt til seg selv i denne tiden. Guds ånd er trukket tilbake. Menneskene er overlatt til seg selv, med ondskapen. Igrunnen en ganske så grusom tanke. Så skal altså menneskene prøves og lutres, og det vil vise seg hvem som er tro inntil døden.

Jeg husker jeg tenkte: greier jeg det? Jeg hadde hørt historier om Valdenserne, et forfulgt folk, som flyktet og gjemte seg, men ofte ble innhentet, pint og drept. Helt nådeløst. Deres nyfødte ble slått livløse i fjellveggen, ble det fortalt. Jeg kunne ikke greie å se for meg at jeg skulle klare slike påkjenninger. Jeg hadde hørt om kristne som ble brukt som lokkemiddel for ville dyr og ble revet i fillebiter. I sin tid. Det var ikke ende på hva man så for seg i sitt indre blikk. Jo mer visuelt anlagt, sikkert desto verre...

Jeg husker man fortalte at mange ville "rope til fjellene: fall over oss og skjul oss" på den dagen frelseren skulle returnere. Jeg så for meg hvor utslitte denne trofaste flokken virkelig måtte være - etter all den sorg og lidelse de hadde blitt utsatt for. Mitt minne er sterkt preget av små bibelkort, med bilder av ventende mennesker, som strålende strekker sine hender mot himmelen og han de har ventet og holdt ut så mange lidelser for. De andre, derimot, hadde ansikter preget av angst og smerte. Det gjorde uslettelige inntrykk i et barnesinn.

Beskrivelsene rundt Jesu gjenkomst, gjorde at man forstod at det ville være noe alle skulle merke. Og jeg forbandt det derfor lenge med kraftig tordenvær, husker jeg. Jeg kan enda huske følelsen av å våkne en natt det tordnet og lynte usedvanlig kraftig. Min umiddelbare reaksjon var redsel, sterk redsel - og tanken: Nå kommer han!

Mange vil sikkert hevde: du har nok vokst opp i et særdeles skremmende miljø, men det tror jeg faktisk ikke. Ikke etter å ha snakket med andre, på min egen alder, som vokste opp i andre kristne miljøer. Mange har lignende bilder, de bærer på.

Det er så mye mer en kunne skrevet om dette, men det jeg ønsker med innlegget er å høre hva andre mener om å fortelle slikt som dette til barn - også småbarn.

Det er i den siste tiden blitt fokusert en hel del på at mennesker "har krav på å kjenne til de to utgangene av livet" og at man derfor skal tale tydelig og klart om helvete og evig død. Hvilke av disse utgangene som er riktig, strides riktignok de kristne om, men det vi sikkert kan være enige om, er at ingen av utgangene er beroligende for små barn eller unge mennesker å skulle forholde seg til. Adskillese fra sine nærmeste, er noe av det barn frykter mest. Det å tenke at man kanskje ikke får være med, mens de andre drar, er en forferdelig tanke å slite med i et barnesinn.

Andre som har synspunkter på dette?

Og jeg vil tilføye at jeg ikke ønsker at dette skal bli en ny helvetesdebatt.  Det er slett ikke hensikten.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Hetebølgen
av
Vårt Land
rundt 10 timer siden / 101 visninger
1 kommentarer
Barmhjertighetens grense
av
Lars Jørgen Vik
rundt 10 timer siden / 83 visninger
0 kommentarer
Erobret kristendom
av
Åste Dokka
rundt 19 timer siden / 1181 visninger
11 kommentarer
Ramadan
av
Geir Tryggve Hellemo
1 dag siden / 496 visninger
3 kommentarer
Viktig islamsk feminisme
av
Vårt Land
1 dag siden / 124 visninger
1 kommentarer
Smith og Trump
av
Erling Rimehaug
2 dager siden / 451 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Oase - eller religiøs villmark?
rundt 2 timer siden / 147 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Hetebølgen
rundt 2 timer siden / 101 visninger
Tor Jakob Welde kommenterte på
Erobret kristendom
rundt 2 timer siden / 1181 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 11806 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 11806 visninger
Erlend Torp kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 3 timer siden / 11806 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 4 timer siden / 11806 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 5 timer siden / 11806 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 5 timer siden / 11806 visninger
Les flere