Helge Simonnes

Alder: 63
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Saudi-Arabias makabre start på 2016

Publisert over 3 år siden

Massehenrettelsen i Saudi-Arabia kan sette regionen i fyr, og det er dårlig nytt for FN.

Saudi-Arabia innledet 2016 med å vise tv-bilder fra en massehenrettelse der 47 personer ble tatt av dage. Samme land fikk høsten 2015 valgt inn enn fremtredende representant i FNs menneskerettighetsråd.

Henrettelsene viser at det store og økonomiske mektige muslimske kongedømmet på den arabiske halvøyen har ikke tatt inn over seg at landet for to år siden ble valgt i FN-rådet for menneskerettigheter. 

En viktig del av FNs arbeid er å utpeke spesialrapportører som skal sørge for å gi FN innblikk i hvordan de enkelte land håndterer religions- og ytringsfrihet. I utvelgelsen av rapportørene har Saudi-Arabias Faisal bin Hassan Trad fått en viktig lederrolle.

46 av de henrettede betegnes av Saudi-Arabia som Al-Qaida-terrorister. Nummer 47 i den makabre rekken var aktivisten Nimr Baqr al-Nimr. Han var en sjiamuslimsk lederskikkelse og hadde svært mange unge tilhengere. Han kjempet for at det skulle holdes valg i Saudi-Arabia, men tok avstand fra vold. Hans resept for å nå fram med sitt budskap var «brølende ytringer» mot «politiets kuler».

Nimr Baqr al-Nimr ble dømt for ulydighet mot kong Salman. Dødsdommen ble bekreftet av landets høyesterett. Mange ventet kongen ville komme med en benådning, blant annet av politiske hensyn. Det skjedde ikke. Andre januar 2016 var al-Nimrs dager talte.

Henrettelsene har vakt sterke reaksjoner. En av de fremtredende religiøse lederne i Iran, sier i en kommentar at «den saudiske kongefamilien vil bli utryddet fra historiebøkene». 

Saudi-Arabia er fortsatt verdens største oljeeksporterende land. Velferden i landet er avhengig av en høy og stabil oljeutvinning. Siste året er statsinntektene blitt satt under press som følge av en drastisk reduksjon i oljeprisen.

I tillegg til økonomisk ustabilitet er det fra før en meget spent politisk situasjon i Midtøsten. USA-støttede Saudi-Arabia vil spille en viktig rolle i den videre utviklingen. Mange spør seg hva som vil skje videre når regimet velger å legge seg på en så sterkt konfronterende linje mot sine motstandere.

For FN var henrettelsene også dårlig nytt. Verdensorganisasjonen har vist dårlig skjønn i utvelgelsen av sentrale rådgivere for arbeidet med menneskerettigheter.

Gå til innlegget

Det er driv i frykten

Publisert over 3 år siden

Frykten for virkningene av et klima i ulage bør være større enn frykten for terror og flyktninger.

Året 2015 var året da verdens øyne ble rettet mot Paris. To store terror-
aksjoner ved begynnelsen og slutten av året skapte­ ikke bare generell frykt, men redsel for at klimatoppmøtet måtte avlyses.

Brutal IS-terror maktet ikke å stanse møtet. Det er bred enighet om at det ble vellykket. Verdens nasjoner maktet å samle seg om ambisiøse utslippsmål. Det ble færre kompromisser enn vanlig. Verdens politikere har tydeligvis sett skriften på veggen.

Klima og terror er sakene som vil følge oss også inn i 2016. Politikken i Europa vil også bli preget av hvordan flyktningbølgen skal håndteres.

«Jobben er gjort». Tirsdag publiserte Vårt Land en gallup som viser at de grønne partiene i norsk politikk sakker akterut.­ Valgforskeren Anders Todal Jenssen mener det kan ha sammenheng med det vellykkede utfallet av klimatoppmøtet. En del velgere kan tenke at jobben er gjort. Dessuten har de fått ­bekreftet at de store og etablerte­ partiene nå virkelig tar klima­utfordringene på alvor.

Blant politikerne er en domme­dagsstemning etablert. Frykten for det ukontrollerte er en viktig drivkraft i politikkens verden.

Lokalt og internasjonalt er det nok av hendelser som viser at naturen er i ulage, og at det gir ekstreme utslag. Store skogbranner i Australia, tornadoer i USA med tap av mange menneskeliv og flom i England er noe av det som får folk til å stoppe opp.

Voldsom vind. Alvorlige ulykker her hjemme har samme­ ­effekt. Voldsom vind utløste rett før jul et stort skred ved Longyearbyen. To personer mistet ­livet da en hel husrekke ble smadret.

Sterk vind preget også det ­beskyttede hovedstadsområdet­ i desember. Julaften knakk en flaggstang ved Holmenkollen ­kapell under avviklingen av gudstjenesten. En trebarnsmor mistet livet.

«Hvorfor blåser det så kraftig­ i Oslo?», spør beboerne. Jeg er oppvokst ved foten av Stad. Regnbygene som julaften 
klasket mot vindusrutene på 
Røa i Oslo kunne absolutt måle seg med kraftfullt vestlands-
vær.

Julen ble på ingen måte hvit på Østlandet. Bærer det bud om noe mer enn at vi ikke får den vanlige julekortstemningen?

Reaksjoner. Tar jeg ikke mye feil, vil jeg få noen reaksjoner på denne nyttårskommentaren. Klimaskeptikere vil hevde at ­eksemplene jeg har brukt, ikke er uttrykk for noe annet enn normale statistiske svingninger.

Manglende hvit jul i Oslo, er ikke noe bevis på at det er noe galt med klimaet. Det har vært kuling og storm i hovedstaden tidligere også, vil de hevde.

Heldigvis er det forskere som jobber med de lange linjene. ­Deres funn er ikke alltid så spektakulære og fremkaller ikke de store overskriftene. Dessverre viser tallene at gjennomsnittstemperaturen på jorden øker. Det kan godt hende at økosystemet tilpasser seg de nye temperaturnivåene, men at det skjer uten konsekvenser for klodens beboere, er urealistisk.

Når vi nå går inn i 2016, er det mye som fremkaller frykt. Realistisk sett kan vi ikke regne­ med at vi har sett den siste terror­aksjonen. Spørsmålet er mer hvor de vil slå til neste gang.

Frykt. I Europa er det også mye frykt for hva den store flyktningbølgen vil føre med seg. Folk ser på TV at det kommer horder av flyktninger. Men i realiteten er det kommet én flyktning per 2.000 innbygger i Europa. Det vil si at en by med 10.000 innbyggere må ta imot fem flyktninger, dersom dette ble jevnt fordelt.

António Guterres er FNs høykommisær for flyktninger. Han sier i et intervju med organisasjonen TED at den eskalerende flyktningstrømmen ble trigget av at mathjelpen til flyktningens nærområder ble kuttet med 30 prosent i vår. Verden klarte ikke å stille opp med nok ressurser. Det var da mange kom til det ­resultat at nærområdene ikke var noe blivende sted.

Flyktningkrisen er håndterbar hvis vi viser ansvar og har vilje til å gjøre noe med den. Verdenssamfunnet må stille opp med mat i nærområdene. Hvert ­enkelt land må få mottaksapparatet til å fungere.

Å løse klimautfordringene er langt mer krevende, men menneskeheten har gjennom tusener av år overlevd ved å lytte til naturens signaler. Nå er det viktigere enn noensinne.

Godt nytt år!

Gå til innlegget

Verdiforsikringen fra statsministeren

Publisert over 3 år siden

Statsminister Erna Solberg viser politisk teft når hun advarer mot verdirelativismen.

Året som har gått har gitt rikelig med knuter på tråden i samarbeidet mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene Venstre og Kristelig Folkeparti.

I romjulen har i hvert fall statsminister Erna Solberg og Knut Arild Hareide funnet en grunnleggende sak å være enige om, behovet for å ta vare på kristne og humanitære verdier i det norske samfunnet.

«Nøytralitetsjaget har gått for langt», uttalte Erna Solberg i et intervju med Vårt Land. Hun konkretiserte dette: «Det var greit at UDI til slutt snudde og sa at disse korsene ikke var så farlige. Min opplevelse er at de som kommer, faktisk ikke er så provosert av et kors. Ofte er det heller norske forståsegpåere med sekulær tankegang som reagerer. Litt lavere skuldre hadde vært lurt».

Statsministeren nøyde seg ikke med det: «Jeg synes at muslimske barn har godt av å være på en norsk gudstjeneste, barn av sekulære norske foreldre har godt av det akkurat som mine barn har godt av å være tilstede på en fredagsbønn. Det avmystifiserer og det beriker oss».

KrF-leder Knut Arild Hareide fulgte opp i et nyttårsintervju med NTB.  Hans nyttårsforsett er «å stå opp for norske verdier og snakke høyere om landets kristne og humanistiske arv».

Statsministerens uttalelser er knyttet sterkt opp til tilstrømmingen av flyktninger til Norge. Hun setter ord på følelser som mange nordmenn har, nemlig at et økende antall innvandrere med annen tro skal true de norske verdiene.

Erna Solberg viser her god politisk teft. Hun erkjenner at mottaket av et stort antall flyktninger vil gi landet store utfordringer. At det kan bli strid om hvordan den konkrete politikken skal utformes, virker ganske åpenbart. Det er da statsministeren leter etter ord og forsikringer som kan fungere samlende.

Med sine klare utsagn i Vårt Land-intervjuet tar hun et solid oppgjør med verdirelativismen og advarer mot at de sekulære strømningene får for stor betydning i utformingen av politikken.

Skal landet ta i mot mange innvandrere, må vi stå støtt på eget verdigrunnlag. Det er ikke bare KrF-sympatisører som applauderer. Dette faller i god jord hos mange nordmenn ved inngangen til 2016..

Gå til innlegget

Den nødvendige åpenheten

Publisert over 3 år siden

Riksadvokaten bør vurdere hele sin håndtering av Stedt-saken på ny.

Først nå har offentligheten fått tilgang til videobildene fra en dramatisk pågripelse på Oslo legevakt for vel tre år siden. 35 år gamle Erik Are Stedt døde av kvelning etter at to politikvinner og en ambulansesjåfør måtte bruke makt for å få ham til behandling.

Stedt hadde diagnosen paranoid schizofreni. Han forsøkte å komme seg unna politikvinnene, som fikk hjelp av ambulansesjåføren til å holde Stedt nede.

Naturligvis er det en voldsom belastning både for polititjenestemenn og helsepersonell når en slik hendelse får et dødelig utfall. Spesialenheten for politisaker etterforsket det som skjedde og innstilte på henleggelse. Stedts foreldre innklaget avgjørelsen til Riksadvokaten, som støttet Spesialenheten.

Påtalemyndighetene har motsatt seg at opptakene fra videoovervåkningen på legevakten skal bli offentlig tilgjengelige. NRK har lenge kjempet for en slik tilgang, men tapte både i tingrett og lagmannsrett.

Rett før jul landet Høyesterett på en annen konklusjon. Landets høyeste rett mener at Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gir mediene rett til innsyn i videoen og at Riksadvokaten dermed krenket ytringsfriheten.

Videoen er nå lagt ut på NRK, og flere advokater reagerer på maktbruken da Stedt ble pågrepet. Advokat Øyvind Bratlien mener at det ikke forelå en nødvergesituasjon ut fra de bildene han har sett. Han mener at saken er en skandale, og at det gir et dårlig signal når påtalemyndighetene signaliserer at dette er akseptabel nødverge.

Påtalemakten har håndtert denne saken på uheldig vis. Når det legges lokk på vesentlig informasjon, skapes det en opplevelse av at noe skal skjules. Retten til å fremme eller å unnlate påtale, er en maktposisjon som må kunne utsettes for en kritisk vurdering. Pressen skal ivareta dette. Begrepet «den fjerde statsmakt» er ikke bare for festtalene.

Når det fremkommer så sterk kritikk fra advokathold på basis av videoopptaket, bør påtaleunnlatelsen vurderes på nytt. Belastningen for de involverte vil i så fall være stor, men blir saken stående som nå, vil verkebyllen bli enda vondere. Da er det bedre å få saken fram til en åpen rett, der alle sider bli belyst i offentlighet. 

Det kan godt være at en rett vil konkludere med full frifinnelse av de involverte, men da er i hvert fall saken behandlet i det åpne landskap.

Gå til innlegget

Behold prisen, Raja!

Publisert over 3 år siden

Mohsen Raja må våge å stå i støyen, beholde prisen som Oslo-borger og ta oppgjør med meninger han ikke lenger står for.

Mohsen Raja vurderer nå å gi Aftenposten beskjed om at han gir fra seg prisen som årets osloborger. Støyen og omkostningene er blitt store for mannen med pakistansk bakgrunn og en problematisk oppvekst i Groruddalen.

Ingen betviler at han har gjort en stor innsats for flyktninger på Tøyen. Han har jobbet dag og natt. Svært mange i en fortvilet situasjon har fått hjelp fra Raja og de han samarbeider med.

Men så har det kommet fram at Mohsen Raja mener feil om det aller meste. Han støtter ikke homofile ut fra sin muslimske tro. Han kom også med svært kontroversielle uttalelser etter terrorangrepene i USA 11. september 2001. Raja er også hentet inn av lite musikalsk kommentarer som han inntil nylig har lagt ut på sosiale medier.

I kjølvannet av de meningsmessige avsløringene, er det også blitt kjent at han som ungdom gjorde seg skyld i kriminelle handlinger. Ufine kommentarer overfor kvinner er også en del av bildet. Til Aftenposten sier han at «jeg har en fortid som jeg ikke er stolt av». Han er dømt for noen av forholdene. «Det eneste jeg kan si er at jeg har vært en pøbel, men i de siste årene har jeg forsøkt å gi noe tilbake til samfunnet», sier han i samme intervju.

Temperaturen er blitt så høy at sjefredaktør i Aftenposten, Espen Egil Hansen, har skrevet en lengre kommentar om saken. Han erkjenner at det har vært gjort dårlig research, og at leserne som deltok i kåringen, burde ha fått mer informasjon om Rajas meninger og bakgrunn.

Synderegisteret er mer enn langt nok. Det står klart for alle at Mohsen Raja ikke er det som kalles mors beste barn.

Men skal han ikke gis mulighet til å reise seg fra den søla han har vært i ? Er det et berettiget krav at hans meninger må være slik flertallet ønsker det?

Den kriminelle fortiden er det letteste: Han har snudd fra det gamle livet og gjør en iherdig innsats for å komme inn på et nytt spor. At alt ikke fungerer perfekt på et vipps, må vi andre leve med og vi må heie på ham slik at han kommer seg videre og leve et verdig liv. Å gjøre godt for medmennesker er en god vei.

Kontroversielle meninger er vanskeligere, men vår oppfordring til Mohsen Raja er likevel: Våg å stå i støyen. Behold prisen! Ta oppgjør med meninger du ikke lenger står for.  

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere