Helge Simonnes

Alder: 64
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

NRK en del av flyttesyken

Publisert over 4 år siden

Selv for NRK er det vanskelig å fylle ny vin i gamle skinnsekker.

Svært mange av de store kulturinstitusjonene i hovedstaden endrer beliggenhet. Nå har også NRK meldt seg på. Byggene på Marienlyst, enkelte av dem er 80 år gamle, er ikke lenger egnet for en mediebedrift, mener NRK-styret. 2.000 ansatte må forberede seg på at det kan bli flytting.

For Norsk Rikskringkasting er det helt nødvendig å gjøre store omstillinger. Slike prosesser er ikke enkle å gjennomføre i eksisterende lokaler. Ny vin i gamle skinnsekker er lite vellykket, for å låne en formulering fra Bibelen.

For en institusjon med presset økonomi er det også fristende å få frigjort de enorme tomteverdiene på Marienlyst. Da NRK ble etablert, valgte man en lokalisering utenfor sentrum av Oslo. Etter hvert som byen har vokst har, har Marienlyst blitt et svært attraktivt område. Beliggenheten er tett opp til universitetet, men deler av området vil trolig også egne seg for boliger. Det antydes at den 85 mål store tomten kan være verdt opp mot to milliarder kroner

Det mangler ikke på gode argumenter for å flytte NRK, men da gir man også avkall på sin vesentlige kulturhistorie. Radiohuset og Store studio er bygg med betydelig arkitektonisk symbolverdi. Riksantikvaren har allerede meldt at det kan være aktuelt med utvidet fredning av noen av NRK-byggene. 

Kringkastingen er vant til å forholde seg til overordnet kulturpolitisk tenkning, men for kringkastingssjef og styre er det ikke bare lett å skulle ha to tanker i hodet samtidig. Skal NRK drive i fredede bygninger, vil det kunne få negative konsekvenser for omstillingen. Det kan komme til å bli en dyr erfaring. Mediesektoren er under voldsom omstilling. Denne må NRK være en del av.

Men å flytte NRK fra Marienlyst representerer også en kostnad. Folks følelser til en institusjon knyttes til det fysiske. Monumentbyggene representerer noe mer enn et kontorlokale, enten det gjelder Storting, kirker, museer eller andre offentlige bygg.

Tenker vi ti år fram i tid, vil hovedstaden være preget store endringer. Nytt regjeringskvartal kan være oppført, og flotte Deichmanske bibliotek kan være fraflyttet. Samme gjelder for Nasjonalmuseet, Munch-museet på Tøyen og NRK. Det er store forandringer i løpet av kort tid.

Gå til innlegget

USA-populisme kan smitte

Publisert over 4 år siden

Populister i alle land kan hente inspirasjon fra USA-valget. Det gir grunn til bekymring.

Etter tirsdagens nominasjonsvalg i New Hampshire har det begynt å gå opp for verden at kampen om å bli USAs 45. president kan komme til å stå mellom Donald J. Trump og Bernie Sanders. Et slikt scenario er lite å glede seg over. I amerikansk politikk er de ytterliggående på hver sin kant.

Begge kandidatene drar stemmer på politikerforakt. Donald Trump er i særklasse verst, men Sanders spiller også på en nedvurdering av ordinært, politisk arbeid. De store ordene sitter løst hos begge kandidatene. 

Forflatningen styrkes ytterligere av den forenklede høyreretorikken til Ted Cruz. Den har et sterkt, kristelig preg og mobiliserer mange evangelikale velgere. Cruz gikk på en nesestyver etter seieren i Iowa, men mange mener at han vil komme sterkere tilbake når nominasjonssirkuset forflytter seg til South Carolina. I denne staten er det langt lettere å vinne gehør for kristenpopulisme enn i liberale New Hampshire.

USA-ekspert Jan Arild Snoen mener at Trump støttes av om lag hver tredje republikansk velger i USA. Dersom mange av kandidatene faller av i de nærmeste ukene, vil det kunne bli langt tøffere for Trump å holde på den soleklare ledelsen han fikk i den knøttlille staten New Hampshire.

Valgprosessen er et gedigent politisk spill som gir ytterliggående kandidater muligheten til å grafse dypt i misnøye og ønsket om å selge enkle politiske løsninger. Vi får fortsatt håpe at det ikke holder helt fram for Trump og Cruz, men at det i det hele eksisterer en mulighet for slike kandidater, er ille nok.

Politikk bør ikke være forenkling. Politikk bør utvikles på basis av analyse og faktabasert informasjon, ikke på lettvinte slagord og sterke utfall mot dem som forsøker å holde en anstendig standard.

Valgkampen i USA appellerer til politisk interesserte over hele verden. Mange har mulighet til å følge valget langt tettere enn bare for et par tiår tilbake. Det er grunn til å bekymre seg over hvilken smitteeffekt som kan oppstå. De populistiske virkemidlene kan tas i bruk av politikerspirer i andre deler av verden enn USA.

Gå til innlegget

Trump – en storkjeftet parentes?

Publisert over 4 år siden

Det er lov å håpe at Donald Trump har vært en storkjeftet parentes i amerikansk politikk.

Nominasjonsvalget i Iowa kan være første tegn på at det begynner å butte i mot for Donald Trump i forsøket på å bli USAs 45. president. Eiendomsmagnaten havnet fire prosentpoeng bak Ted Cruz, sørstatsbaptisten fra Florida med cubansk bakgrunn.

Trump har så langt virket helt utilnærmelig. Uansett hvor frittalende og fornærmende han har opptrådt, har en stor gruppe republikanske velgere signalisert at han er deres mann.

Valget i Iowa ble en skikkelig nesestyver for Trump. Han er en typisk stemningskandidat, som gjør seg godt i en utfordrerposisjon. Nå skal han forsvare de sterke resultatene på meningsmålingene. Det kan fort skje at oppslutningen rauser like raskt som oppgangen er kommet.

Ted Cruz får mye oppmerksomhet etter han vant valgoppgjøret blant republikanerne. 44-åringen er veltalende og får støtte fra en stor gruppe kristne velgere, men mange mener at han ligger for langt til høyre til å kunne bli en samlende presidentkandidat.

I kobbelet som ligger bak Cruz og Trump, finnes det mer moderate størrelser. Marco Rubio er en av dem, Ohio-guvernør John Kasich er en annen. Den tidligere favoritten Jeb Bush kan heller ikke avskrives på et så tidlig tidspunkt i en omfattende prosess.

Hos demokratene sliter Hillary Clinton med å få fart på sin kampanje. For noen måneder siden var det nærmest en formalitet at hun skulle bli demokratenes kandidat. E-post-skandalen har gjort det mulig for 74 år gamle Bernie Sanders å nærme seg Clinton. Ektefellen til Bill Clinton vant med knappest mulig margin i Iowa. Det må skape nervøsitet i Clinton-staben at den erklærte sosialisten Sanders har tatt så mye inn på de siste ukene.

Nominasjonssirkuset flytter seg nå til delstaten New Hampshire der det skal holdes primærvalg onsdag 9. februar. Mandagens valg i Iowa er valgteknisk sett svært spesielt. Oppgjøret i New Hampshire regnes derfor som det første ordentlige primærvalget og gir ofte en pekepinn i hvilken retning bevegelsene går. 

Sett fra Norge er det nærmest ubegripelig at Donald Trump har scoret så høyt på meningsmålingene. Mange har spådd at tilbakegangen ville komme. Det er for tidlig å si at det går nedover, men det er lov å håpe at han har vært en storkjeftet parentes i amerikansk politikk.

Gå til innlegget

Ta lederskap for SSB, Meyer!

Publisert over 4 år siden

Har SSB-sjef Christine Meyer fått med seg debatten om politiets rolle i Köln og Malmø?

Christine Meyer har hatt en problematisk start som sjef for Statistisk sentralbyrå etter at hun tiltrådte 1. september. Før jul ble hun kritisert for å komme med politiske uttalelser om den positive effekten av innvandring.

Nå er hun igjen havnet i storm fordi SSB ikke vil lage statistikk på anmodning av Fremskrittspartiet. Stortingsgruppa ønsker å vite hvilke befolkningsgrupper som er over- og underrepresentert på kriminalstatistikken.

Christine Meyer hevder at byrået ikke har kapasitet til å gjøre slike utredninger. I en debatt i politisk kvarter i NRK radio sier hun at hun ikke har vært inne i saken. Det er avdelingsledere som har gitt begrunnelsen for avslaget. Meyer hevder at hun styrer etter et delegeringsprinsipp.

Meyer er en erfaren, offentlig leder. Hun har vært statssekretær for Høyre i Bondevik-regjeringene, og før hun kom til SSB var hun direktør for Konkurransetilsynet.

Da hun ble ansatt som sjef for Statistisk sentralbyrå var det en del som mente at regjeringen her hadde foretatt en politisk ansettelse.

Det er en dårlig start i en så viktig post. Muligens er Meyer ute etter å bevise at hun absolutt ikke danser etter regjeringspartienes pipe. Hennes positive utsagn om innvandring falt sikkert ikke i god jord hos en del av regjeringens medlemmer.

Men det er en problematisk vei Meyer har innlatt seg på. Det skal sterke grunner til at SSB avslår å utarbeide statistikker som partiene ønsker. Frp har endatil tilbudt seg å betale for jobben som må gjøres.

Enda verre er begrunnelsen til Meyer. Hun peker på at avdelingslederen har sagt at SSB ikke har kapasitet. 

Selvsagt skal sjefen lytte til sine medarbeidere, men Meyer er ansatt for å balansere de ulike hensynene. Hun måtte vite at avslaget ville skape debatt, og at det ville bli oppfattet som at fakta ikke skal på bordet i en viktig politisk debatt. Byrået har tross alt 880 høyt kvalifiserte medarbeidere.

Vi har nettopp lagt bak oss en debatt om politiets uvilje til å legge fakta på bordet i Köln og Malmø. Meyer må ha sett at SSB-avslaget til Frp ville kunne oppleves på samme måte. Det skapes inntrykk av at man er redd for å få fakta på bordet.

For Frp er dette nok en seier i den innvandringspolitiske debatten.


Gå til innlegget

Snåsamannen som forbilde

Publisert over 4 år siden

Helbredelsespredikanter er blitt suspekte. Folk med varme hender er ok. Snåsamannen er kommet beleilig for kirken.

Teologi om helbredelse er et ytterst vanskelig felt å bevege seg inn på. Så krevende er det at de fleste kirkelige ledere unngår å snakke høyt om slikt.

Skal de ytre seg om temaet, må det nødvendigvis være en teologisk refleksjon. 

Da slipper man ikke unna å måtte forholde seg til gudsbildet. Er det den sterke troen som gjør at man kan bli helbredet? Eksisterer det en rettferdig Gud når han sørger for at noen blir friske og andre ikke blir det?

Prester og biskoper er selvsagt engstelige for å uttrykke seg slik at det skapes et galt bilde av Gud. Dermed er det lett å skygge unna når folk kommer med konkrete bønnebehov om helbredelse. Biskop Per Arne Dahl i Tunsberg skriver i Vårt Land i dag at kirken har vært for puslete og defensive i møte med syke som ber om helbredelse og i bruk av bønn og salvelse.

Han har snakket offentlig om sin egen hørselshemmende sykdom. Tirsdag deltok Dahl i en samtalekveld sammen med blant andre Joralf Gjerstad i Oslo domkirke om barmhjertighet og om den helbredende kraft. Kirken var stappfull. Interessen for Margreth Olins dokumentarfilm Mannen fra Snåsa har fått stor oppmerksomhet etter onsdagens premiere.

Opp gjennom historien har det alltid vært trosretninger som vektlegger at Gud griper tydelig og sterkt inn i menneskers liv. Ofte er det drevet av ønske om å gjøre Gud stor. Tanken er at Gud gjennom helbredelser demonstrerer sin allmakt.

Men trosmessig skaper denne teologien en enorm fallhøyde. Det er et faktum at mange ikke blir helbredet. Betyr at det Gud ikke bryr seg om dem? Er de ikke bra nok?

Forfølger man tanken fullt ut, byr det på så mange intellektuelle utfordringer at mange av kirkens folk vegrer seg mot å snakke om det. Skepsisen mot helbredelsespredikanter som snakker høylydt om hvordan Gud velsigner hver troende, er påtagelig i kirkelige miljøer. Enda mer suspekt blir det når predikantene tar betaling for å be for syke.

Snåsamannen – Joralf Gjerstad – har ikke kommersialisert sine gaver. Han argumenterer heller ikke teologisk for sine spesielle egenskaper. Han og de som besøker ham har bare opplevd hans sterke menneskelige varme, hans vektlegging av barmhjertighet og evne til å møte folk og kraften i hans hender.

Det er noe av det samme som professor Jan-Olav Henriksen på Menighetsfakultetet har erfart. Den sprenglærde teologen er varsom med å sette sine varme hender inn i et teologisk rammeverk. I stedet snakker han om sine spesielle erfaringer.

Snåsamannen vektlegger varme og medmenneskelighet. «Det er påfallende hvor mye medmenneskelig varme som utveksles mellom Joralf Gjerstad og de som oppsøker ham», skriver Vårt Lands anmelder Ane Bamle Tjellaug om Margreth Olins film.

Her er vi ved kjernen. Snåsamannen formidler vennlighet, og han lover ikke noe. Han snakker også om behovet for å gå til lege når han mener det er nødvendig. Men han er bevisst på at han har noen gaver som folk flest ikke har.

For kirken, som alltid har diskutert helbredelse fra et teologisk perspektiv, kommer det beleilig å kunne forholde seg til en helbreder som beveger seg utenfor det teologiske rammeverket. Det som skjer kan ikke forklares, men konkrete erfaringer er ikke det letteste å opponere mot.

Per Arne Dahl gjør et poeng av at Joralf Gjerstad har en kristen bekjennelse. I spørsmålet om hvem som har varme hender, er kanskje ikke det viktigste. Folk fra alle trosretninger ser ut til å være i besittelse av en helbredende kraft.

Bønn for syke har en lang tradisjon i den verdensvide kirke. I mange kristelige sammenhenger skjer det lavmælt og uten for store fakter. I USA er det lang tradisjon for at predikanter lager helbredelsemøter som overføres på TV. Dette ser vi også komme til Norge.

Det skal ikke settes noen restriksjoner for hvordan folk vil be, men jeg vil advare mot å etablere sterke teologiske tankemønstre om helbredelse. Jeg vil også advare mot den unyanserte formidling om hvordan Gud kan gripe inn i hvert menneskeliv. TV-skjermen er ikke det beste stedet for denne type kommunikasjon.

I iveren etter å gjøre Gud stor, kan vi gjøre ham liten. Snåsamannen har ikke falt for denne fristelsen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
13 dager siden / 2988 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
10 dager siden / 1678 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
11 dager siden / 1537 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1291 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1092 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 665 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere