Helge Simonnes

Alder: 63
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Støtte for Odins soldater i Frp.

Publisert over 3 år siden

Det er skremmende å se hva Frp-folk kan sluke innenfor rammen av innvandringsmotstand.

Statsminister Erna Solberg har gjort en vellykket omplassering av Per Sandberg. De provokative utspillene er uteblitt etter at han ble statsråd.

Men Fremskrittspartiet har andre som glir lett inn i rollen med å utfordre hovedsamarbeidspartner Høyre og de øvrige partiene. Justispolitisk talsmann for Frp på Stortinget, Jan Arild Ellingsen, mener at den kontroversielle bevegelsen Odins soldater fortjener honnør når de patruljerer i gatene ikledd svarte hettegensere med vikinghjelm og norske flagg på ryggen. 

Odins soldater har sitt utgangspunkt i Finland. Bevegelsen ble startet av en selverklært nynazist. Han begrunnet initiativet med at det var kommet altfor mange asylsøkere til nabolandet i øst.

Slike etableringer smitter lett til andre land. I flere norske byer har små grupper blitt synlige den siste tiden. Noen av gruppenes medlemmer skal ha ha tilknytning til kriminelle miljøer. Politidirektoratet uttaler skepsis til Odins soldater og hevder at det er uakseptabelt med grupperinger som opptrer som «borgervern».  

Fremskrittspartiet har i Solbergs regjering fått posisjoner både som justisminister og innvandrings- og integreringsminister. Siv Jensens parti har mer enn en hånd på rattet i utformingen av justispolitikken. Den som har den betrodde oppgaven som partiets justispolitiske talsmann på Stortinget, sitter på en betydelig innflytelse.

Det er direkte skremmende at Jan Arild Ellingsen så lettvint gir honnør til Odins soldater. Justisminister Anders Anundsen er åpenbart lite komfortabel med sin partikollega. Heldigvis er det representanter hos samarbeidspartner Høyre som tar enda kraftigere til motmæle. Høyres justispolitiske talsmann, Anders Werp tar avstand fra uttalelsene Ellingsen kom med i NRKs politiske kvarter tirsdag morgen.

Werp slår fast at det ikke er regjeringens politikk å støtte opp om Odins soldater. «Jeg får en vond smak i munnen av det de holder på med. Dette bidrar ikke til å skape trygghet», sier Høyremannen til NTB. 

Avstanden i uttalelsene er så store at man kan lure på om begge er representanter for regjeringspartiene. Erna Solberg må igjen på banen. Statsministeren slår fast at dette er «et farlig verdisyn».


Gå til innlegget

Topp løsning for Amedia

Publisert over 3 år siden

Det er gledelig at Sparebankstiftelsen DNB tar over eierskapet i Amedia.

Mandag kom bekreftelsen om at Sparebankstiftelsen DNB blir hundre prosent eier av Amedia. Eierskapet skal forvaltes gjennom en egen stiftelse.

Få hadde tenkt seg muligheten at en norsk stiftelse skulle engasjere seg i en skadeskutt mediebransje, men det er en god løsning. Mediekonsernet blir på norske hender og kjøperen disponerer mye kapital. Denne type stiftelser er vanligvis langsiktige når de gjør investeringer. Å unngå en eier som ikke er på børs, og som dermed ikke tvinges til å tenke på kortsiktig avkastning, er også en stor fordel.

Amedia eies i dag av Telenor og Landsorganisasjonen. Stiftelsen Fritt Ord har også en mindre eierandel. For noen år siden kjøpte A-pressen Edda Media. Borgerlige aviser og aviser innen arbeiderpressen skulle samarbeide. Det sammenslåtte konsernet fikk navnet Amedia. Det har vært mye støy i fusjonsprosessen. Mange redaktører og avisledere har sluttet i Amedia de siste årene. 

Telenor er delvis eid av staten. Et mediekonsern bør være mest mulig fristilt fra mulig politisk styring. Telenor har lenge ønsket å komme seg ut av Amedia. Endelig kan det skje.

Landsorganisasjonen er en av de største påvirkningsaktørene i det norske samfunnet. Det er ikke heldig at en så sterk samfunnsaktør har hatt et så betydelig eierskap i ett medieselskap. LO har med salget trukket seg ut av mediebransjen.

Enkelte er skeptiske til at stiftelser blir eiere av kommersiell virksomhet. De mener at de blir for trege i vendingen når eierskapet skal utøves. I de siste årene er det kommet noen eksempler på at det ikke må være slik. I Norge er Kavlifondet en stiftelse som er eneeier av forretningsvirksomhet. Her stilles det krav til lønnsomhet og avkastning. Deler av overskudd tilfaller fondet, som deler ut mye penger til samfunnsnyttige formål.

Også i Danmark eies store selskaper av stiftelser. Mediekonsernet Egmont, som eier TV2, er ett eksempel.

Sparebankstiftelsen DNB ble opprettet i 2002, som følge av en fusjon mellom en sparebank og en forretningsbank. Den forvalter midler på 20 milliarder kroner. Stiftelsen skal videreføre sparebanktradisjonen med å gi bidrag til allmennyttige formål og være en langsiktig eier i DNB.

Mediebransjen omtales fortsatt som den fjerde statsmakt. Det er et viktig samfunnsformål å sikre utgivelse av flest mulig aviser, enten det skjer på papir eller digitalt. Sparebankene ble opprettet for å stimulere lokalsamfunnet. Det er et gode for Amedias 70 aviser at eierskapet er blitt avklart.

Gå til innlegget

Tekster fra Koranen i Guds hus?

Publisert over 3 år siden

Vi tåler å høre et ord fra Koranen eller fra andre religioners hellige tekster.

At ledelsen Den norske kirke innlater seg på en diskusjon om det kan leses fra Koranen i en kristen gravferd, er for mange troende nok et eksempel på at folkekirkens ledere bidrar til å gjøre den kristne profilen utydelig.

Biskopene møtes i dag for å drøfte hvordan kirken skal forholde seg til at andres religioners trosytringer skal kunne slippe til i kristne gudshus. 

LES HALVOR NORDHAUGS KRONIKK: Kan vi lese fra Koranen i en gravferd?

Det er ikke lett å sette i gang en slik diskusjon når spenningene opp mot islam er så sterke. Økt innvandring skaper usikkerhet om vårt eget verdigrunnlag vil bli visket ut. Ytterliggående muslimers vilje til å gå i hellig krig i Allahs navn, gjør det lett å tenke at vår egen kultur må forsvares med alle midler.  

Å åpne for at det kan leses fra Koranen i et kristent gudshus blir i en slik kontekst sett på som utenkelig. For noen er det jevngodt med å slippe fienden inn i våre innerste rom.

Det er nettopp dette fiendebildet biskopene må våge å utfordre. Gir vi etter for en slik tenkning, er vi kommet langt i forskansing og åndelig skyttergravskrig.

Ledelsen i kirken har her noe å lære av Natos generalsekretær, Jens Stoltenberg. Han uttalte nylig at landene som står bak Nato har noen verdier som er overlegne. Toleranse, mangfold, demokrati og vektlegging av menneskerettigheter er det som i det lange løp vil være en styrke.

Vi vet at mange muslimer vil være negative til at bibelord skal lyde i moskeene. Kristne kan svare med samme mynt, men de kan også velge en annen vei: Vår tro er grunnfestet, og vi tåler å bli ufordret av tekster fra andre trosretninger. 

Ved å innta en slik holdning viser man i praksis en annen tilnærming enn at ulike religioner skal slå hverandre i hodet med skriftord. Historien har for mange eksempler på at den beinharde religionskampen ikke har gitt resultater. I stedet har den skapt splittelse, konflikt og i noen tilfeller krig. Konfliktene har ofte hatt rot i en fastlåst grunnposisjon.

Å utvise respekt for andres religion trenger ikke å bety at man er på defensiven opp mot egen tro. Vi håper at biskopene i denne saken makter å samle seg om en offensiv tilnærming. Vi tåler å høre et ord fra Koranen eller fra andre religioners hellige tekster. Klokskap er å tolke hva som er best i en konkret situasjon. Da kan man ikke starte med absolutt nei, nei.

Gå til innlegget

Skuffelse etter valgseier

Publisert over 3 år siden

Protestbevegelsen Åpen folkekirke er kommet ned på jorden etter fjorårets kirkelige valgseier.

Verken i politikken eller i kirkepolitikken er det lett å omstille seg fra protestaktør til ansvarlig beslutningsmyndighet. I rikspolitikken har Fremskrittspartiet kjempet med denne overgangen i vel to år. Kompromisser, som visker ut profilen, må stadig inngås.

Selv Sylvi Listhaug må erkjenne at den politiske tyngdekraft ikke kan oppheves i asylpolitikken. Hun ble for ivrig etter å få sitt i gjennom og blir nå trolig stoppet av et stortingsflertall.

Samme mekanismer gjør seg gjeldende innen kirkepolitikken. Å tvinge gjennom for store endringer i ett vedtak, er som regel vanskeligere enn det ser ut til når valgparoler blir utformet.

Hjertesak. Åpen folkekirke (ÅF) er nå inne i den krevende overgangen fra protestbevegelse til en partigruppering som skal forsøke å opptre samlet på Kirkemøtet. Organisasjonen kan ikke tillate seg å være fokusert på én eller to hjertesaker. Skal grupperingen bli mer enn en døgnflue, er den nødt til å engasjere seg i hele kirkepolitikken.

Nyansene kommer også etter hvert til syne i det som har vært og er hjertesaken for ÅF. Ønsket om at Den norske kirke skal legge til rette for vigsel av homofile, var selve grunnlaget for etableringen av organisasjonen. Mange av dem som lenge har kjempet for endring, trodde at saken var vunnet etter høstens kirkevalg. Så enkelt er det ikke. Det er valører som må diskuteres. Det finnes regler for hvordan kirkelige lærevedtak skal besluttes. 

Åpenhet. Det ligger jo i navnet, men Åpen folkekirke skal ha ros for å vise vilje til åpenhet når veivalgene diskuteres. Årsmøtet forrige helg ble holdt for åpne dører. Uenighet om valg av strategier ble synliggjort. Til manges overraskelse landet årsmøtet på et vedtak om at ÅF skal gå inn for to vigselsliturgier, stikk i strid med det som ble kommunisert i forkant av årsmøtet. 

Den etterfølgende skuffelsen var til å ta og føle på for de som har vært mest aktivistiske.

En av dem er Hanne Stenvaag i Tromsø. Hun har i Vårt Land skrevet et innlegg der hun varsler sin utmelding av Åpen folkekirke. Hun er kritisk til at ÅF legger seg på en kompromisslinje før forhandlingene i Kirkemøtet har startet. «Var det dette vi engasjerte oss for? Delte ut løpesedler, oppfordra venner og kjente til å stemme på?», spør hun i det engasjerte leserinnlegget

Frustrasjonen som kan leses ut av hennes innlegg, må få en til å spørre hva som er skjedd. Svaret er ganske åpenbart. Det er lite sannsynlig at ÅF kan få med seg to tredeler av delegatene for å kunne vedta det mest ytterliggående alternativet, nemlig en felles liturgi som skal gjelde både for homofile og heterofile.

Mange har trodd at ÅF fikk valgt inn mer enn halvparten av Kirkemøtets 118 medlemmer ved det langdryge valget i fjor høst. Det er feil. ÅF er representert med 42 delegater. Men det er en rekke andre innvalgte som støtter ÅF i ønsket om vigselsliturgi for likekjønnede. Derfor er det i Kirkemøtet et flertall som vil åpne for at homofile og lesbiske skal få gifte seg i kirken.

Bispevedtak. Men Kirkemøtet opererer ikke alene. Den norske kirkes biskoper har i løpet av høsten forhandlet seg fram til et kompromissvedtak om hvordan den nye liturgien skal være. Åpen folkekirkes tidligere leder Sturla Stålsett mente i utgangspunktet at det ville være uaktuelt å gå for Bispemøtets vedtak om to vigselsliturgier. Han mente at det ville oppleves diskriminerende for homofile. Men på ÅFs årsmøte lørdag stemte han likevel for to liturgier.

Når denne uenigheten har oppstått, er det at vedtekter må finleses. Kronglete vedtektsformuleringer er ikke det som engasjerer mest, men av og til kan de ha stor betydning. I de fleste organisasjoner er vedtekter laget slik at det ikke skal være for lett å endre på saker som anses som grunnleggende. I Den norske kirke er Bispemøtet tildelt en spesielt tung rolle i læresaker. 

Går Kirkemøtet for biskopenes vedtak, er det nok med simpelt flertall.

Men i Kirkemøtes forretningsorden heter det at dersom Kirkemøtet fatter vedtak i strid med Bispemøtet, i dette tilfellet om at de skal utformes en ny vigselsliturgi i tillegg til den eksisterende, så skal saken tilbake til Bispemøtet. Og hvis Bispemøtet opprettholder sitt forslag., kreves det være to tredjedels flertall i Kirkemøtet for å få et gyldig vedtak. Det innebærer altså at Bispemøtet i har en slags vetorett i det som defineres som læresaker.

Fra begge sider i kirkelandskapet har biskopene fått sitt pass påskrevet for at de inngikk et kompromiss i saken om vigsel av likekjønnede. De visste nok hva de gjorde. 

For Åpen folkekirke er det blitt et problem, men erkjennelsen har seget inn. De har gått til valg på en kampsak. De kan ikke risikere at alt løper ut i sanden fordi de står beinhardt på primærstandpunktet. Dermed er sannsynligheten stor for at Kirkemøtet kommer til å vedta to liturgier.

Det vil skape nye problemer og stridspunkter. Er det presten eller de som skal vies som har rett til å velge liturgi?


Gå til innlegget

NRK en del av flyttesyken

Publisert over 3 år siden

Selv for NRK er det vanskelig å fylle ny vin i gamle skinnsekker.

Svært mange av de store kulturinstitusjonene i hovedstaden endrer beliggenhet. Nå har også NRK meldt seg på. Byggene på Marienlyst, enkelte av dem er 80 år gamle, er ikke lenger egnet for en mediebedrift, mener NRK-styret. 2.000 ansatte må forberede seg på at det kan bli flytting.

For Norsk Rikskringkasting er det helt nødvendig å gjøre store omstillinger. Slike prosesser er ikke enkle å gjennomføre i eksisterende lokaler. Ny vin i gamle skinnsekker er lite vellykket, for å låne en formulering fra Bibelen.

For en institusjon med presset økonomi er det også fristende å få frigjort de enorme tomteverdiene på Marienlyst. Da NRK ble etablert, valgte man en lokalisering utenfor sentrum av Oslo. Etter hvert som byen har vokst har, har Marienlyst blitt et svært attraktivt område. Beliggenheten er tett opp til universitetet, men deler av området vil trolig også egne seg for boliger. Det antydes at den 85 mål store tomten kan være verdt opp mot to milliarder kroner

Det mangler ikke på gode argumenter for å flytte NRK, men da gir man også avkall på sin vesentlige kulturhistorie. Radiohuset og Store studio er bygg med betydelig arkitektonisk symbolverdi. Riksantikvaren har allerede meldt at det kan være aktuelt med utvidet fredning av noen av NRK-byggene. 

Kringkastingen er vant til å forholde seg til overordnet kulturpolitisk tenkning, men for kringkastingssjef og styre er det ikke bare lett å skulle ha to tanker i hodet samtidig. Skal NRK drive i fredede bygninger, vil det kunne få negative konsekvenser for omstillingen. Det kan komme til å bli en dyr erfaring. Mediesektoren er under voldsom omstilling. Denne må NRK være en del av.

Men å flytte NRK fra Marienlyst representerer også en kostnad. Folks følelser til en institusjon knyttes til det fysiske. Monumentbyggene representerer noe mer enn et kontorlokale, enten det gjelder Storting, kirker, museer eller andre offentlige bygg.

Tenker vi ti år fram i tid, vil hovedstaden være preget store endringer. Nytt regjeringskvartal kan være oppført, og flotte Deichmanske bibliotek kan være fraflyttet. Samme gjelder for Nasjonalmuseet, Munch-museet på Tøyen og NRK. Det er store forandringer i løpet av kort tid.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 3587 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
19 dager siden / 2543 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2187 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1866 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
4 dager siden / 1825 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
16 dager siden / 1707 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
4 dager siden / 1612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere