Helge Simonnes

Alder: 64
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Ny økonomisk hverdag i Den norske kirke

Publisert over 4 år siden

Norge flyter ikke lenger av melk og honning, for å bruke et bibelsk begrep. Det vil Den norske kirke få merke.

Oppløsningen av statskirken er forlengst vedtatt, men i et moderne samfunn tar det lang tid å sette vedtakene ut i livet. Selv om hovedretningen er gitt, er det mange små og store spørsmål som må få en politisk avklaring. Prosessen er en studie i hvor komplekst det er å gjøre denne type endringer.

Torsdag innkalte Kirke-, utdannings- og forsknings­komiteen til høring i Stortinget. Kirkeloven må endres på flere punkter når Den norske kirke skal omdannes til eget rettssubjekt. Her er det mange interesser som ønsker å ha et ord med i laget om små og store punkter i en revidert lov. Ikke minst er endringene viktige for dem som arbeider i kirken. Så var også tallrike parter innkalt til høringen.

Representantene fra Kirkerådet uttrykte mest bekymring for økonomien i folkekirken. Når Den norske kirke blir eget rettssubjekt, blir den også ­ansvarlig for egen økonomi, selv om Stortinget dekker de ­løpende driftsutgiftene. Men dette handler ikke bare om driftsutgifter, det går også på økonomisk soliditet. Enhver bedrift må ha et minimum av egenkapital. Det gjelder også for et trossamfunn.

Kirkerådet ber nå Stortinget sørge for at Den norske kirke får tilført en egenkapital på én milliard kroner. Sett opp mot årlig omsetning, er ikke det noe høyt beløp, men det kan bli krevende å få vristet en så høy sum ut av staten. I tilegg ber kirken om en bevilgning til omstillinger på en halv milliard.

Den andre bekymringen er nivået på årlige bevilgninger. Regjeringen har nettopp begynt arbeidet med statsbudsjettet for 2017. Finansminister Siv Jensen og statsminister Erna Solberg har gitt uttrykk for at det må strammes inn. Den lave oljeprisen gir betydelig stress til statsfinansene. Det er helt urealistisk å tro at bevilgningene til Den norske kirke ikke skal være en del av innsparingene.

Ny kirkeordning skal gjelde fra 2017. Kirkeledelsen har begynt å innse at de har vært uheldig med tidspunktet for endring. Når det etableres et lavt nivå for 2017, vil det lett få konsekvenser for de senere årene. Realiteten er at kirken kan få det økonomisk strammere enn de hadde håpet tidlig i adskillelsesprosessen. Norge flyter ikke lenger av melk og honning, for å bruke et bibelsk begrep. Det vil Den norske kirke få merke.

Gå til innlegget

Stopp Erdogan!

Publisert over 4 år siden

Erdogan skyr ingen midler i sin maktutøvelse i Tyrkia. Nå krenker han ytringsfriheten på det groveste.

Utviklingen i Tyrkia blir mer og mer bekymringsfull. Når ytringsfriheten strupes, er det all grunn til å følge våkent med. Det er ofte en indikasjon på at et land nærmer seg det totalitære.

De siste ukene har vi lest om fengsling av tyrkiske redaktører. Før helgen toppet dette seg da tyrkiske myndigheter overtok kontrollen over landets største avis. Formelt var det tyrkisk påtalemyndighet som la til rette for en sterk inngripen i den redaksjonelle frihet. At påtalemyndighetene lydig følger politikernes anvisning, gjør hendelsen enda verre. Uavhengighet mellom statsmaktene er en viktig grunnstein i ethvert demokrati.

Overtakelsen av opposisjonsavisen Zaman fikk straks følger for det redaksjonelle innholdet. To dager etter publiserte avisen artikler som stilte Tyrkias regjering i et heldig lys.

Heldigvis følger verdenssamfunnet våkent med når slikt skjer. Tyrkias statsminister Ahmet Davutoglu møtte mandag EU-ledere i Brussel for å forhandle om flyktningsituasjonen. Der fikk han beskjed om at innblanding i pressefriheten er uakseptabelt. Det er ekstra vanskelig at det skjer i land som er med i Nato.

Problemet for Europa er at EU er blitt ganske så avhengige av president Recep Tayyip Erdogan, siden en stor del av flyktningstrømmen til Europa går gjennom Tyrkia. EUs innstendige ønske er at Tyrkia skal gjøre en iherdig innsats for å stoppe flyktningene før de kommer til Hellas og øvrige europeiske grenser.

Blir den europeiske kritikken mot Erdogan for hard, kan han lett slippe tøylene, slik at et større antall flyktninger skaper ytterligere press mot europeiske grenser. Det er et skrekkscenario for europeiske politikere, som allerede har mer enn nok med å håndtere flyktningkrisen.

Erdogan er en rå maktpolitiker. Han har god erfaring i den politiske kunsten som heter krysspress. Når han har gode kort på hånden, sjenerer han seg ikke for å teste hvordan de europeiske toppene reagerer på forsøket å binde motstanden i eget land.

Her må det kreves en prinsippfast holdning fra toppene i EU. Grunnleggende rettigheter er ingen handelsvare. Det kan ikke aksepteres et Erdogan gyver løs på landets voksende opposisjon ved å ta kontroll over mediene. Angela Merkel & co må være overtydelig på hva slags standard som kreves av en viktig samarbeidspartner.

Gå til innlegget

Når stormakter skal bli store igjen

Publisert over 4 år siden

Verden kan bli et mer utrivelig sted når statsledere melder seg på i kampen for å gjøre sine land store igjen.

Donald Trump er overrasket over hvor effektivt hans påstått selvlagede slagord «Gjør Amerika stort igjen» fungerer i nominasjonskampen. Slag­ordet ble for øvrig først benyttet av ­Ronald Reagan i presidentvalgkampen i 1980.

Trump har maktet å befeste inntrykket at det er hans kløkt som har gjort ham til en vellykket forretningsmann. Det kan det stilles spørsmål ved, for Trump startet med mange millioner dollar i arvede penger, og har vært involvert i flere stygge konkurser. Uansett er det grunn til å betvile at forretningsmessig suksess lett kan overføres til det politiske området.

Men et stort antall amerikanere kjøper budskapet, i all sin enkelhet. De roper på den sterke mannen, akkurat som russere og kinesere gjør det. Vladimir Putin rir på en enorm popularitetsbølge i Russland, til tross for at økonomien er elendig og rubelen har falt dypt. Putin har lenge akket seg over at Sovjet­unionen ble oppløst for 25 år ­siden. I vekslingen mellom vervene som statsminister og president, har han systematisk jobbet for at Russland skal gjenreise seg til den stormakten som kommunistene i Kreml bygde opp.

I dag åpner Folkekongressen i Kina. 2.943 delegater flokkes om den sterke mannen, president Xi Jinping, som tar et stadig ­tydeligere grep om makten. Kina markerer tydelig sine ­interesser i Sør-Kina-havet. Hvert år økes landets forsvarsbudsjett med rundt åtte prosent. Det er ikke småpenger som brukes til opprustning.

Maktens gullstol. Skal et land bli betydningsfullt og stort, må det utvises vilje til å bruke makt. Den viljen har Putin. Han gjorde det i Ukraina, og russerne løfter ham på gullstol. Viljen har også Xi Jinping. 750.000 medlemmer av kommunistpartiet er straffet siden han kom til makten, forteller Dagens Næringsliv.

Egoet til Donald Trump beskrives nå i alle medier, men han sier ikke så mye om hvordan han skal gjøre USA stort igjen. Kanskje vil han bare få gjenreist den økonomiske veksten. Siden finanskrisen for sju-åtte år siden har USA slitt med økonomien. Selv om det nå går litt bedre, er ikke det opplevelsen amerikanere har. Mange har vært nødt til å stramme inn livreima. De liker det ikke. En politisk leder, som med en viss troverdighet kan love bedre tider, vil ha store sjanser til å vinne mange tilhengere.

Men slik Trump ordlegger seg kan man ikke utelukke at han også tenker at USA må fremstå som en enda sterkere militær stormakt enn landet allerede er. Når flere statsledere på hver sin del av kloden tenker slike tanker, er det grunn til å bli bekymret. Putins aggresjon i Ukraina og på Krim skremte en hel verden. Det blir ikke bedre om amerikanske velgere sender en stormannsgal mann inn i Det hvite hus.

Skepsis. Etter langvarige økonomiske nedgangstider, er det all grunn til å være skeptisk til sterke menn med overtydelige slagord og enkle løfter om bedre­ tider.

Politiske eksperter over hele verden klør seg nå i hodet over Trumps fremgang. For bare noen måneder siden ble han ikke gitt noen sjanse til å bli Amerikas 45. president. Han ble fremstilt som entertaineren og bajasen som ga krydder til nominasjonskampen. At han i ustrakt grad skjelte ut motstandere og delte ut fornærmelser i alle retninger, var og er en del av imaget.

Rett etter 1. verdenskrig var de politiske analytikerne færre, men også da må det ha vært noen eksperter som lot seg forundre av Adolf Hitlers evner til å fascinere velgerne. Krigsydmykelsen og etterfølgende dårlig økonomisk utvikling, var avgjørende for at naziveldet kunne få støtte i Tyskland. Hitler sukret sitt ­hovedbudskap med at en bestemt rase hadde skylden for at det gikk så dårlig med nasjonen. Det endte med en katastrofe, både for verden og jødene.
USA er ikke blitt ydmyket på annen måte enn at muslimske ekstremister har slått til mot landet, og det har sannelig ikke vært så lett «å røke dem ut», som George W. Bush hevdet etter 11. september 2001. USA har måttet erkjenne at det ikke er en smal sak å være verdenspoliti.

Verdenssheriff. Om Trump tar mål av seg å bli en mer hardtslående verdenssheriff enn det Barack Obama har vært, strides ekspertene om. ­Etter ­supertirsdagen stilte NRK spørsmål om hva det betyr for Norge om Trump blir president. Slike spådommer skal tas med en klype salt, men det er i hvert fall én nordmann som er ekstra spent.

Han heter Jens Stoltenberg og ble håndplukket av Obama. ­Natos generalsekretær skjelver nok i buksene over utsiktene til å få Trump som alliansens mektigste leder.

Balansen mellom USA og Eer interessant. Akkurat nå er det ikke mange europeiske­ politikere­ som virker å ha ­ambisjon om å gjøre Europa stort igjen. Britene truer med å melde seg ut av EU, og flyktningsituasjonen har lammet politiske beslutningsprosesser. I tillegg er det flere EU-land som ikke kan vise til samme økonomiske ­resultater som Angela Merkels Tyskland.
Kanskje er det noe sant i Donald Trumps enkle analyse om at han har en unik mulighet til å gjøre­ USA stort 
 igjen.

FØRST PUBLOSERT I VÅRT LAND 5.3.2016

Gå til innlegget

Politiet er raske med å henlegge «politiske» anmeldelser og prioriterer de folkelige sakene.

Politisk sett var det et smart trekk av butikkjeden Rema 1000 å anmelde 120 butikker rundt om i landet for brudd på reglene om søndagsåpne butikker. Hvis politiet valgte å følge opp anmeldelsene, ville det ha gitt mye oppmerksomhet om de lokale butikkene som bryter reglene. Butikkene som følger loven ville fått synliggjort at det er mange hull i systemet.

Reitan-gruppen forutså sikkert også et annet utfall, nemlig at politiet valgte å henlegge saken. Politiet varslet fredag at så er skjedd, med en begrunnelse som vi er blitt godt vant til å høre: Det er ikke tilstrekkelig saksbehandlingskapasitet.

Dermed har tilhengere av en utvidet ordning for søndagsåpne butikker fått et godt kort i den politiske debatten om søndagshandel. Argumentet blir som følger: «Ikke engang politiet bryr seg om at loven brytes. Hva skal man med en sovende lov?»

Den manglende effektiviteten i politietaten er en het, politisk sak. Frp er «lov og orden»-partiet, og justisminister Anders Anundsen legger mye prestisje i å skape et bedre politi i Norge. Nøkkelordet her er prioritering. Overordnede politiske myndigheter kan be politiet prioritere de sakene som publikum åpenbart er opptatte av. Manglende oppfølging av hverdagskriminalitet og sen responstid, er noe av det som setter sinnene i kok. Mange er også opptatte av det skal være synlig politi i gatene. Dette så vi ikke minst i debatten om Odins soldater.

Resultatet av en slik politikk er at vi får et politi med tabloidpreg. Etaten vegrer seg mot å gå inn i de sakene som kan være interessant ut fra et politisk perspektiv, men prioriterer det som engasjerer folks følelser. Dette så vi tydelig rett ved nyttårsleitet. Politiet brukte store ressurser da en 13-åring døde av avmagring på en hytte i Valdres. Da hadde politiet i Norge i lang tid blitt kritisert for å ta for lett på vold mot barn.

Kjedelige saker som engasjerer færre, havner langt nede på prioriteringslisten. Søndagsåpne butikker og etterforskning av hatkriminalitet virker å være i denne kategorien.

Begavede informasjonsrådgivere ser raskt hvordan dette fungerer i det store bildet. Rema-gruppen visste hvordan man med enkle midler kunne få oppmerksomhet om «urettferdigheten» som rammer de store butikkjedene.

Gå til innlegget

Trumps superkristne

Publisert over 4 år siden

Stemmer det at folk som «tror at Jesus døde våre synder» stort sett stemmer på Donald Trump?

Mediene flommer over av stoff om den amerikanske presidentvalgkampen. Benevnelsen supertirsdag er et begrep som har festet seg til tross for at det ikke er mer enn 30 år gammelt.

I 1988 bestemte det demokratiske partiet at det skulle holdes primærvalg i flere stater på samme tirsdag. Dermed var supertirsdagen født. Det er en dag i februar eller mars en kandidat kan stikke skikkelig i fra resten av feltet. Nå er det mange som tror at Donald Trump vil slå knock out på de republikanske konkurrentene.

Gamle myter er lett å reprodusere i en valgkamp som medier i hele verden følger. En av de sterkeste mytene er at evangeliske kristne er de sterkeste støttespillerne til aller mest konservative, republikanske kandidater. 

Dagens Næringsliv er en av de norske avisene som gir en grundig dekning av valgkampen, men når det kommer til religion er det så som så med presisjonsnivået. Mandag hadde avisen følgende beskrivelse av en evangelisk kristen: « En person med sterkt personlig forhold til Jesus; anser Bibelen som ufeilbarlig; tror Jesus døde for våre synder; og er aktivistiske – opptatt av omvendelse og å tjene Jesus.» I reportasjen hevdes det at disse er blitt støttespillere for Donald Trump, selv om han har et liberalt abortsyn og banner på tv.

Avisens definisjon av evangeliske kristne er så lite presis at den i beste fall er en grov, sosiologisk forenkling. Kristne amerikanere av spansk avstamming vil ikke kjenne seg igjen.

Hva med katolikkene og den store gruppen av kristne, svarte velgere? Tradisjonelt har flertallet i alle disse gruppene stemt på demokratiske kandidater. Det er overveiende sannsynlig at folk «som tror at Jesus døde for våre synder» kan komme til å stemme på Hillary Clinton. Mange av dem har ikke hvit hudfarge, men de tror på Jesus.

Det er alltid lettest å gjenta gamle myter. Som at evangeliske kristne i USA er høyrevridde. Mitt råd til leserne er å ta det som presenteres med en klype salt.


Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1467 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 982 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 908 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere