Helge Simonnes

Alder: 64
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Religiøs terror

Publisert over 4 år siden

Pakistanske Taliban erklærer at målet med terroraksjonen i Lahore første påskedag var å ramme landets kristne minoritet.

Øyenvitner forteller om grufulle scener da en selvmorsbomber tok livet av 72 personer i Gulshan-i-Iqbal-parken i landets nest største by. De fleste av ofrene skal være kvinner og barn. I tillegg til de drepte skal 200 personer være skadet i det brutale angrepet.

Gruppen som hevder å stå bak udåden kaller seg for Jamaat-ul-Ahrar, og omtales som en fraksjon av Taliban. Kristne barnefamilier markerte påskehøy­tiden ved å samle seg i parken. Dermed var de et lett bytte for gjerningspersonen, som utløste bomben i nærheten av lekeapparatene. FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømmer selvmordsangrepet.

Lahore er hovedstaden i Punjab-regionen der statsminister Nawaz Sharif er født og oppvokst i en mektig industrifamilie. Sunnimuslimen Sharif har et sterkt politisk fotfeste i Punjab-regionen, som hittil har vært regnet som en fredelig del av det store, muslimske landet med 160 millioner innbyggere. Terrorgruppen sier at søndagens angrep er en markering av at de vil gjøre seg sterkere gjeldende i Lahore.

Det er all grunn til å frykte utviklingen. Muslimske ekstremister har i de siste ti årene gjennomført en rekke terroraksjoner i Pakistan. Antall drepte nærmer seg 1.500 i 17 store angrep siden 2007.

Den pakistanske fløyen av Taliban ønsker å destabilisere utviklingen og hindre statsminister Sharifs bestrebelser i å utvikle landet i moderne retning. Talibans kamp er ikke rettet bare mot kristne. Målet er like mye å ramme moderate muslimer som ønsker at Pakistan skal være et trygt og stabilt land.

Den kristne minoriteten er i underkant av tre prosent. Vanligvis lever muslimene fredelig sammen med de kristne, men i perioder har radikale muslimer angrepet kirker og gjennomført terrorangrep der kristne har vært målet. Ofte har påskuddene for angrepene vært at kristne har snakket nedsettende om islam, Koranen og profeten Mohammed.

Blodbadet denne påsken er et stort tilbakeslag for dem som håpet at Pakistan skulle slippe å leve med den lammende frykten som terroraksjoner skaper. Det gjør ikke saken bedre at denne aksjonen har et så tydelig element av religionskamp og undertrykking av annerledes troende.

Gå til innlegget

Brussel-terror ved inngangen til påsken

Publisert over 4 år siden

Europa er i helspenn etter nye terrorrunder i en av Europas viktigste hovedsteder.

IS-nettverket har opparbeidet seg et spesielt sterkt fotfeste i Belgia. Myndighetene har lenge vært klar over faren, men klarte likevel ikke å forhindre flere, koordinerte terroraksjoner i hovedstaden Brussel tirsdag morgen. 

Tirsdag kveld er det meldt om 34 døde og langt flere skadede. Selvmordangrepet på den internasjonale flyplassen Zaventem i Brussel tok over 20 liv, men eksplosjonen ved metrostasjonen krevde også mange uskyldige menneskers liv. 

Brussel befinner seg i hjertet i Europa, både geografisk og politisk. Hovedkvarteret til Nato ligger like ved Zaventem flyplass. Svært mange europeiske land høynet beredskapen etter tirsdagens angrep. Det gjelder også i Norge.

Den islamske gruppen i Belgia koples til begge de store terrorangrepene i Paris i 2015. Etterforskerne mener at våpen og utstyr fant veien fra Belgia til Paris. For fire dager siden ble en av hovedmennene tatt til fange i Brussel.

Noen terrorforskere mener at tirsdagens angrep er en hevn for at 26 år gamle Salah Abdeslam, som lenge har vært ettersøkt i forbindelse med terroraksjonene i Paris i november, ble pågrepet for fire dager siden. Abdeslam ble skutt og såret i aksjonen. 

Det er neppe hovedforklaringen. Siden angrepene tirsdag virket så godt planlagte, må de antagelig ha vært forberedt over lang tid. Det er kanskje ikke tilfeldig at muslimske terrorister slår til i forkant av den største høytiden til det kristne Europa. IS-terroristene har alle interesser av å få plassert sine handlinger innenfor rammen av en religionskrig.

Det viktigste er nok likevel at Brussel huser både EUs og Natos hovedkvarter. Når terroristene kan vise hele verden at det er mulig å gjennomføre denne type aksjoner i en by som burde være godt sikret, er det i deres logikk en stor triumf. Budskapet som de ønsker å spre, er ikke til å ta feil av: «Vi kan ramme alle som er motstandere av vår kamp. Vesten har spilt fallitt både religiøst, politisk og militært.»

Tirsdag 22. mars fikk vi en ny bekreftelse på at kampen mot IS vil bli langvarig. Den setter sitt preg på hele verden.

Gå til innlegget

Religion som lykkefaktor

Publisert over 4 år siden

Personlig tro er ingen garanti for personlig lykke, men religiøsitet er likevel en viktig lykkefaktor for samfunnet.

«Påskeegg på fjellet er sikkert hyggelig det. Men dette berører veldig mye dypere». Dette sier den pateren Pål Bratbak til Vårt Land når han blir bedt om å kommentere det høye aktivitetstilbudet til Den katolske kirke i påsken. Bare i Oslo holdes det 173 gudstjenester på ti dager. Det tilbys messer på elleve språk.

I samme utgave gjengir Vårt Land hovedpunktene i undersøkelsen World Happiness Report 2016. Verdenslykkerapporten tar mål av seg å finne ut hva som skaper lykke. Ikke uventet finner vi la konfliktherjede land som Burundi og Syria nederst på listen. Stabile demokratier med god fordeling av velferd havner øverst. Land som Danmark og Sveits scorer høyt.

Rapporten bruker denne gangen mye plass på å diskutere hvilken effekt synkende religiøst engasjement har å si for lykke og velvære. Rapporten konkluderer med at i en tid der religion taper terreng, trengs sekulære organisasjoner som kan fylle noe av det vakuum som skapes når færre søker til kirker, moskeer og templer. Den påpeker at religiøse treffsteder er åpne for alle og har et universelt budskap de forholder seg til alle aspekter av livet og bidrar til en følelse av mening, oppløftelse og samhørighet.  Lykkerapporten går i rette med en individualistisk trend der konkurranse og suksess framstilles som livets mål.

Vi skal vokte oss vel for å hevde at en religiøs tro er en forutsetning for å oppleve personlig lykke. Historien er full av fremtredende, åndelige ledere som opplevde livet som kamp og konstant brytning. Reformatoren Martin Luther var en av dem som slet med tunge depresjoner.

Men ser man dette i et større samfunnsperspektiv, så er det ikke til å komme utenom at religion skaper viktige arenaer for fellesskap. De mange innvandrerne som er kommet til Norge, får del i dette fellesskapet gjennom tilbudet til Den katolske kirke. Opplevelsen av tilhørighet, er for mange en viktig forutsetning for å kunne oppleve at livet er meningsfylt.

Gå til innlegget

Oppgjør med usunn teologi

Publisert over 4 år siden

Boken «Jesussoldaten» er en viktig påminnelse til alle åndelige ledere om ikke å ta for lett på usunn teologi.

Anders Torp kommer med en sterk oppfordring til kirkelige ledere i forbindelse med utgivelsen av boken «Jesussoldaten». Han mener at åndelige ledere unngår å gå inn i et vanskelig terreng under påskudd av at sakene ikke gjelder så mange.

Det er flere år siden Torp kunngjorde at han brøt med menigheten Seierskirken og Oslokirken, som begge ble grunnlagt av Jan Aage Torp, Anders Torps far. Han har et problematisk forhold til faren, men de vanskelige, personlige relasjonene må ikke hindre at man lytter til det grunnleggende budskapet fra en person som har møtt en kristendom der engasjementet er sterkt og fallhøyden er tilsvarende stor.

Konkret forteller Torp om deltakelse i demonutdrivelser. Det er pirrende stoff, men langt viktigere er det å skjønne hva slags teologi og gudsbilde som ligger bak. Det er her mange kristne ledere feiler. De sjokkeres over konkrete handlinger, men er svært tilbakeholdne med å gå inn i en kritisk saumfaring av teologien som ligger bak. Det gjelder i både muslimsk og kristen sammenheng.

Det norske samfunnet har opplevd en sterk sekularisering i etterkrigstiden. Skepsisen til religion er økende, og mange trossamfunn har mistet oppslutning. Langt færre døper sine barn i kirken, og kirkelige bryllup avtar også. Avviklingen av statskirken er for noen selve kroneksempelet på forfallet.

Ropet etter resultatorienterte kristne er en av konsekvensene av denne sekulariseringen. Dvask kristendom skal erstattes med en pågående og overbevisst holdning til hva Gud kan utrette. Unge mennesker motiveres til å gi alt for Jesus-engasjementet.  

Historiene er mange om at det er endt i total åndelig utbrenthet. Folk med kirkehistorisk og teologisk kompetanse kunne ha forklart hva som ville skje. Men mange har latt være å si fra, kanskje i redselen for å opptre som bedrevitere. Eller fordi man har ment at dette var et marginalt fenomen som angår bare spesielle miljøer.

I en tid der skepsisen til religion er økende i samfunnet, er det helt nødvendig at kirkelige ledere våger å gå tungt inn i de usunne trosforestillingene. Dette ansvaret hviler på både ledere i folkekirken og i andre trossamfunn.

Gå til innlegget

Den norske staten kommer til å slite med støtten til trossamfunn om ikke medlemskriteriene gjøres langt mer tydelige.

Det bygger seg opp til en voldsom kamp om finansieringen av ulike trossamfunn i Norge. Jevnlig kommer det meldinger om at støtteordningene er basert på et regelverk som vil bli vanskelig å forsvare i fremtiden. Et eksempel er finansieringen av Den svenske kirken i Oslo. Den mottar over 20 millioner kroner i årlig støtte fra den norske staten.


Beløpet blir så høyt fordi alle svensker som flytter til Norge og som er medlemmer i Den svenska kyrkan automatisk blir meldt inn i Margaretaförsamlingen, som svenskenes kirke i Oslo også kalles. Det gis 900 kroner i årlig støtte for hvert medlem.  Det er grunn til å tro at mange av medlemmene som kirken hever støtte for, aldri har vist seg i forsamlingen.


I Stockholm er det en norsk kirke som ligner på svenskenes kirke i Oslo. Den svenske staten er ikke like rundhåndet. Aftenposten forteller at den svenske staten gir en støtte på om lag 800.000 kroner til nordmennenes kirke i Stockholm.  


«Dette er da urettferdig», vil noen si. Rettferdighet landene mellom er ikke rette inngangen til en diskusjon om hvordan det norske støttesystemet til ulike trossamfunn fungerer.

Ordningen er nødt til å bli gjennomgått og endret. Det viktigste er å se på kriteriene for medlemskap i trossamfunnene, enten de muslimske eller kristne, pakistanere eller svensker.
Oslo katolske bispedømme har i de siste par årene brukt store ressurser for å få medhold i sin form for medlemsregistrering. Kulturdepartementet og fylkesmannen i Oslo mener at den ikke holder, og at det således er betalt ut flere titalls millioner i for mye støtte. Saken ender trolig i retten.


Diskusjonen om hvem som kan sies å være medlemmer, blir ekstra vanskelig fordi både politikere og kirkepolitikere tviholder på foreldet medlemssystem for Den norske kirke. Tanker om en medlemsavgift blir kontant avvist på de fleste hold. Det er kun dåpen som skal være medlemskriteriet. Dette ble igjen understreket under høringen om folkekirken på Stortinget i forrige uke.


Det blir ikke lett å kjøre med to helt ulike prinsipper ved siden av hverandre. Trossamfunnene bør behandles mest mulig likt, det gjelder også kriterier for medlemskap. Den norske staten bør være rause når det gjelder støttenivået for hvert medlem, men det bør ikke være noen tvil om hvem som kan regnes som et støtteberettiget medlem.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1467 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 982 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 908 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere