Helge Simonnes

Alder: 63
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Nok oppmerksomhet til Breivik

Publisert over 3 år siden

Staten bør godta dommen hvis de praktiske og sikkerhetsmessige virkningene av det ikke er for store

Reaksjonene er mange og sterke etter at Oslo tingrett ga Anders Behring Breivik medhold i at han får umenneskelig behandling under soningen i fengselet i Skien. Dommeren har landet på en overraskende konklusjon, men hun kan i hvert fall ikke beskyldes for å ha lagt seg flat for folkemeningen. Hun har vurdert Behring Breivik som en hvilken som helst fange og kan ikke kritiseres for en slik tilnærming.

Det er den norske staten Behring Breivik har saksøkt. Parten som det er reist søksmål mot, har en selvsagt rett til å anke tingrettens avgjørelse. Denne beslutningen må underlegges en kjølig helhetvurdering, ikke ut fra de følelser som rettssaken naturlig nok har skapt hos folk flest.

Fengselsmyndighetene må aller først vurdere hvilke virkninger dommen får når det gjelder Behring Breiviks soningsforhold. Det viktigste spørsmålet er om hans frihet vil bli så stor at han kan komme til å utgjøre en sikkerhetsrisiko. Deretter er det en rekke mindre spørsmål som må avklares. Vil det medføre økte kostnader og ressurser for staten å legge opp til soningforhold som er menneskelige ut fra et strengt juridisk perspektiv?

Når denne vurderingen er gjort, må det også tenkes gjennom hva nye runder i høyere rettsinstanser vil ha å si for de pårørende etter 22. juli og samfunnet generelt. De fleste mener at Behring Breivik har brukt et liberalt rettssystem til å skaffe seg ny oppmerksomhet. Dersom dette er riktig, vil han være svært glad om staten velger å anke rettsavgjørelsen. Det vil bli nye runder, som kan gi ham betydelig ny oppmerksomhet. 

Om det Behring Breivik skulle tape i en høyere rettsinstans, kan vi være temmelig sikre på at han vil forfølge alle ankemuligheter. Skulle han tape i Høyesterett, vil Den europeiske menneskerettighetsdomstolen være siste stopp, riktignok langt framme i tid.

Vår vurdering er at staten bør godta dommen hvis de praktiske og sikkerhetsmessige virkningene ikke er for store. Behring Brevik fikk mye oppmerksomhet i denne rettsrunden. Han brukte den bevisst, blant annet gjennom en nazihilsen. Så langt det er mulig, bør de pårørende skånes for denne type offentlig demonstrasjon. Han er direkte ansvarlig for at mange ungdommer er blitt frarøvet livet. Det er ingen grunn til å gi ham mer oppmerksomhet enn ytterst nødvendig.  

Gå til innlegget

Flyktninger på pavens fly

Publisert over 3 år siden

Pave Frans har lagt et helt nytt nivå for kirkelig og politisk kommunikasjon

Det har vakt stor internasjonal oppmerksomhet at Pave Frans tok med seg 12 syriske flyktninger på flyet tilbake etter at han besøkt den greske øya Lesvos lørdag.

Tre muslimske familier – der i blant seks barn - kunne følge paven til Vatikanet. Pavestaten samarbeider med en katolsk organisasjon som skal ta seg av familiene. De har alle mistet sine hjem bombeangrepene i Syria.

Pave Frans har lenge hatt en tydelig tale om viktigheten av at verdenssamfunnet tar vare på flyktninger som er i en vanskelig situasjon. I påsken markerte han dette ved å vaske føttene til elleve personer på et asylsenter utenfor Roma. De tolv utvalgte for den rituelle fotvaskingen var fire katolske menn fra Nigeria, tre muslimske menn fra Mali, Syria og Pakistan, tre eritreiske koptisk kristne kvinner, en hinduistisk mann fra India og en italiener ansatt på asylsenteret.

Fotvaskingen i Roma var en ytterst bevisst handling og ble lagt merke til. Helgens markering var trolig også godt planlagt. Det er en tydelig mediestrategi som ligger bak. Ved å ta flyktningene med i flyet, understreker overhodet for Den katolske kirke at vi må være villige til å la flyktningene komme nær oss og våre privilegier. 

De som klager over at verdens kirker ikke får nok oppmerksomhet fra mediene, bør ha mye å lære av pave Frans. Han har etablert et helt nytt nivå for kirkelig og politisk kommunikasjon. Straks han ble innsatt som pave for tre år siden, løftet han sitt budskap om barmhjertighet. Han tok navnet Frans etter helgenen Frans av Assisi, og jesuitten har virkelig levd opp til forventningene. 

Han har sagt at han vil ha kirken ut til folket og har forsøkt å redusere avstanden mellom "Hans hellighet" og folk. Han erklærte at han ville bo i en liten leilighet i Vatikanet, og at han skulle spise sammen med andre. I løpet av kort tid har han skapt en profil, som gjør at hver handling argentineren foretar seg, får stor oppmerksomhet i mediene. 

Dette styrker også pavens politiske og økumeniske rolle. Under på besøket på Lesvos hadde paven samtaler med statsminister Alexis Tsipras, Hellas' erkebiskop Ieronymos og den økumeniske patriarken Bartholomew I, som er åndelig leder for verdens ortodokse kristne. 

Gå til innlegget

Gjelds­sanering for Jesu soldater

Publisert over 3 år siden

Her kommer en oppfordring til alle ­åndelige forstrekte ­Jesus-soldater: Ta deg tid til et møte med Martin Luther!

I uken etter påske hadde jeg gleden av å besøke områdene i Tyskland der Martin Luther for 500 år siden levde sitt liv i byer som Wittenberg, Eisleben, Eisenach og Erfurt. Jeg reiste sammen med en stor gruppe Vårt Land-lesere som ville sette seg grundigere inn i reformatorens liv foran det store jubileet i 2017. Det var på høsten 1517 at augustinermunken slo opp sine 95 teser mot avlatshandelen på døren til slottskirken i Wittenberg.

De som drar på en slik tur, er gjerne pensjonister som kan ta seg fri når de måtte ønske. Kunnskapsnivået var det ingen ting i veien med. Det var en sprenglærd gruppe som ville utforske Luther enda grundigere. En i reisefølget fortalte at hun hadde blitt betatt av Luther allerede som 17-åring. Møtet med hans nådeforkynnelse­ hadde gitt en avgjørende retning for hennes liv. Å kunne besøke Luther-land 60 år etter var for henne oppfyllelsen av et stort ønske i livet.

Intet galt med pensjonister, men jeg skulle ­ønske at vi kunne ha tatt med oss en like stor gruppe ungdommer inn i Luther-land. Etter at VGTV sendte serien «Frelst» for et par måneder siden, har debattspaltene i Vårt Land eksplodert i fortellinger om ungdom som har gjort sine erfaringer med et forstrekt åndelig liv. Stadig nye historier­ dukker opp, om unge som er blitt utfordret til å være sterke og tydelige Jesus-etterfølgere. Ofte har det endt med mageplask og åndelig utbrenthet.

Les Andreas Nordli: Historien som rystet oss og viste vei

Martin Luther ville også være en Jesu soldat. Deler av hans liv var en vedvarende åndskamp som nærmest slet ham ut. Han tumlet med spørsmålene om han var bra nok til å fortjene Guds nåde og være hans tjener. De åndelige anfektelsene var mange og sterke. Vi vet naturligvis ikke om det var det åndelige strevet som påførte ham store depresjoner, men stabil var han ikke. I 1505 ble han utsatt for et voldsomt uvær på veien utenfor byen Erfurt. På denne tiden hadde det utviklet seg en St. Anna-kult i Tyskland. Den vel 20 år gamle gutten påkalte St. Anna i sin fortvilelse. «Hjelp meg St. Anna, jeg skal bli munk!»

Les Trine Lise Aasheim: En historie om krenkelser og håp

Han kom levende fra uværet og holdt fast på løftet. Faren Hans var rasende fordi han droppet jusstudiene og ble munk i Augustinerordenen. Munketilværelsen førte Luther inn i nye åndelig kamper. Gjorde han nå tilstrekkelig for å gjøre seg fortjent til Guds frelse? Kravene i klosteret var voldsomme når det gjaldt pugging og et disiplinert åndelig liv. Tidebønner skulle gjennomføres etter et fast mønster. Det endte med at den arbeidsomme og studievillige Martin Luther satt igjen med følelsen av å bære på en gedigen, åndelig gjeldsbyrde, som det nesten var umulig å nedbetale.

Vedvarende åndelig press over flere år skapte trykk hos Luther for å finne vei ut av den åndelige trellestanden. Forløsningen kom gradvis. Ordene fra Paulus i Romerbrevet om hva Guds nåde egentlig innebar, satte i gang prosesser hos den rappkjeftede, kritiske og oppfarende sønnen av en bergverksarbeider.

Martin Luther fant fram til en åndelig fred, men det ble alt ­annet enn rolig rundt ham e­tter offentliggjøringen av tesene. Paven utferdiget en bannbulle, og vi kjenner hovedtrekkene i resten av historien om Luther. Han oversatte Bibelen til tysk, skrev sterke salmer og endret for alltid det tyske samfunnet. Reformasjonen fikk også store virkninger i de nordiske landene.

Men hovedpoenget er likevel hvordan han fant fram til en åndelig frihet som han kunne hvile i. Han gikk så langt at han brøt med sitt munkeløfte og giftet seg med Katarina von Bora. De fikk seks barn sammen.

I det gamle Øst-Tyskland legges det nå stor vekt på å fortelle historien om Luther. Det ene museet etter det andre moderniseres fram til høsten 2017. Den tyske professoren Heinz Schilling har skrevet om reformatoren. Den er gitt ut på dansk og har fått tittelen «Rebel i en opbrudstid».

Les Tonje Haugeto Stang: Livet ette begeistringen

De sterke historiene er etterspurt i vår tid. Vi får håpe det også gjelder for Martin Luther. Beretningen om hans liv kan tjene som et viktig korrektiv opp mot prestasjonshungrige troende mennesker og menigheter. Et menneske som er full av feil kan bli en betydningsfull, åndelig påvirker. Luther gjorde mye galt, både i omtale av bønder og jøder. Gud har ikke satt en mal for hvor høy den menneskelige standarden må være.

Det er en påminnelse som fortjener å bli gjentatt overfor nye generasjoner av troende. Det synes å være en naturlov at noen mennesker søker mot det åndelige strevsomme. Det kan påføre dem selv stor skade. Blir de ledere i en menighetssammenheng kan skadevirkningene bli enda større. Look to Martin Luther!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16.04.2016

Gå til innlegget

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har hatt suksess med å presse idrettsledere. Samme oppskrift kan ikke brukes mot kirken.

Den norske kirke har ikke mer enn tiden og veien om en ny, kjønnsnøytral vigselsliturgi skal bli vedtatt på Kirkemøtet i januar 2017. Selv om det formelle klarsignalet ble gitt sist mandag, er utredningsarbeidet godt i gang. Det nye Kirkerådet skal behandle høringsutkast allerede i juni.

Kirkemøtets vedtak innebærer at den nye liturgien «gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmene kan inngå ekteskap i sin lokale kirke».

Kirkemøtet vedtok også at ingen prester skal måtte gå på akkord med sin samvittighet i denne ­saken. De som ønsker å reservere seg, skal kunne gjøre det. En oversikt som Vårt Land presenterer i dag, viser at mange prester er i tenkeboksen.

Før kirkemøtet hadde 200 prester skrevet under på en erklæring der de gjorde det klart at de ikke kan være med på vigsel av likekjønnede, fordi de mener dette «er i strid med den bibelske åpenbaring». Verken kirke eller departement har oversikt over hvor mange prester som vil reservere seg.

Den mest interessante kommentaren til dette er ikke kommet fra kirkelig, men fra politisk hold. Kulturminister Linda H. Helleland uttalte torsdag til VG at kirken har ansvar for å finne prester som vil vie homofile uten at de må reise langt for å få en prest som vil vie dem. «Jeg slår fast at likekjønnede skal få gifte seg i sin lokale kirke uansett hva den lokale presten måtte mene», sa hun.

Kirkeministeren legger her press på en kirke som er i ferd med å løsrive seg fra politisk styring. Men staten er fortsatt økonomisk bidragsyter. Statsråden er helt sikkert bevisst på at mottakerne av hennes budskap er kjent med hvilke maktmidler hun besitter. Ministeren har de siste ukene brukt dette effektivt opp mot idretten.

Her er det viktig å klargjøre noen betydelige forskjeller. Retten til å følge samvittigheten i religiøse spørsmål kan ikke sammenlignes med idrettslederes manglende vilje til å vise åpenhet om reiseregninger. Det som kan fungere som et vellykket politisk pressmiddel mot idretten, kan bli helt galt om det brukes i en religiøs sammenheng. Det ville også vært galt om hun stilte opp ris bak speilet som grunnlag for store bevilgninger til aviser og NRK. Da hadde hun truet pressefriheten.

Religionsfrihet og pressefrihet er to sider av samme sak. Det er avgjørende viktig at politikerne holder tungen rett i munnen i møtene med disse prinsippene. Derfor hadde det vært bra om kulturministeren klargjør at hun ikke akter å bruke sin bevilgningsmakt for å presse prester eller kirke.

Gå til innlegget

Religiøs terror

Publisert over 3 år siden

Pakistanske Taliban erklærer at målet med terroraksjonen i Lahore første påskedag var å ramme landets kristne minoritet.

Øyenvitner forteller om grufulle scener da en selvmorsbomber tok livet av 72 personer i Gulshan-i-Iqbal-parken i landets nest største by. De fleste av ofrene skal være kvinner og barn. I tillegg til de drepte skal 200 personer være skadet i det brutale angrepet.

Gruppen som hevder å stå bak udåden kaller seg for Jamaat-ul-Ahrar, og omtales som en fraksjon av Taliban. Kristne barnefamilier markerte påskehøy­tiden ved å samle seg i parken. Dermed var de et lett bytte for gjerningspersonen, som utløste bomben i nærheten av lekeapparatene. FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømmer selvmordsangrepet.

Lahore er hovedstaden i Punjab-regionen der statsminister Nawaz Sharif er født og oppvokst i en mektig industrifamilie. Sunnimuslimen Sharif har et sterkt politisk fotfeste i Punjab-regionen, som hittil har vært regnet som en fredelig del av det store, muslimske landet med 160 millioner innbyggere. Terrorgruppen sier at søndagens angrep er en markering av at de vil gjøre seg sterkere gjeldende i Lahore.

Det er all grunn til å frykte utviklingen. Muslimske ekstremister har i de siste ti årene gjennomført en rekke terroraksjoner i Pakistan. Antall drepte nærmer seg 1.500 i 17 store angrep siden 2007.

Den pakistanske fløyen av Taliban ønsker å destabilisere utviklingen og hindre statsminister Sharifs bestrebelser i å utvikle landet i moderne retning. Talibans kamp er ikke rettet bare mot kristne. Målet er like mye å ramme moderate muslimer som ønsker at Pakistan skal være et trygt og stabilt land.

Den kristne minoriteten er i underkant av tre prosent. Vanligvis lever muslimene fredelig sammen med de kristne, men i perioder har radikale muslimer angrepet kirker og gjennomført terrorangrep der kristne har vært målet. Ofte har påskuddene for angrepene vært at kristne har snakket nedsettende om islam, Koranen og profeten Mohammed.

Blodbadet denne påsken er et stort tilbakeslag for dem som håpet at Pakistan skulle slippe å leve med den lammende frykten som terroraksjoner skaper. Det gjør ikke saken bedre at denne aksjonen har et så tydelig element av religionskamp og undertrykking av annerledes troende.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere