Helge Simonnes

Alder: 64
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Takk for meg!

Publisert rundt 4 år siden

25 år som redaktør i Vårt Land har vært meningsfullt, men det har sine sider å lage avis for idealistiske lesere.

Det er fredag 29. april. Jeg sitter på et nesten fraflyttet kontor. Håndverkere tar sine mål for å forberede en liten ombygging. Jeg skal skrive min siste kommentar på side to i Vårt Land. 

Det er vemod, det er takknemlighet og en erkjennelse av at en epoke er over.

Jobben i Vårt Land har gitt livet mening og retning. Man forlater ikke et slikt hus uten å være merket for resten av livet. Det har med kolleger å gjøre, og det har med lesere å gjøre. 

Senest i går var det en nyansatt vikar som reflekterte over det unike og spesielle kollegafellesskapet i Vårt Land. Den ene setningen varmet langt inn hjerteroten.

 Så er det leserne. Det store flertallet lar ikke sin stemme høre, men jeg kan skrive under på et reklamebudskap vi laget for noen år siden: «Vi er stolte av våre lesere, og vi har god grunn til det». Jeg har møtt tusenvis av dem, og vet at det er sant. Så velorienterte, så allsidige, så engasjerte.

Dette er hovedbildet, men det har noen fasetter.

Jeg begynte i Vårt Land en aprildag i 1985. Oppdraget var å få orden på avisens opplag, men det var journalistikk jeg ville drive med, selv om jeg var utdannet økonom. Noen år som frilanser og vikar i Sunnmørsposten var ikke mye å stille opp med. Likevel ble jeg ansatt som sjefredaktør i 1991.

Heldigvis er jeg skrudd sammen på en måte som gjør at jeg ikke ser alle problemene i forkant. Jeg hadde ingen evne til å forutse hvor vanskelig det er å lede en flokk ansatte der mange er drevet av idealisme. Som regel er det positivt, noen ganger kan det være vanskelig.

Raskt skulle jeg også få erfare hva som ligger i å lage avis for lesere som er sterkt ideologisk forankret og som også har en idealistisk innstilling. Ved enighet er det en fryd, ved uenighet er det en prøvelse. 

Det handler ikke bare om ideologi, like så ofte er det folks personlighet som slår gjennom i kommunikasjonen.

Uenighet. Spaltene i en avis preges mest av uenighet. Mange kristelige miljøer misliker konflikt. De har lest Jesu formaning om å være ett. Da er det ikke lett å forsone seg med at avisen fylles opp av ulike syn og sterke debatter. Potensialet for skuffelse er stort.

Da er det fristende å gripe til de sterkeste ordene. Den fyldige mappen som rommer alle oppsigelsene, gir et interessant innblikk i folks tenkning og forventninger, men skaper også en følelse av nedstemthet. Den forhåpentlige siste mailen til meg kom for noen dager siden og hadde følgende innledning: Vi ønsker ikke å videreføre vårt abonnement på Vårt Land, eller rettere sagt «SVs propagandaavis for muslimifisering av Norge».

Jeg er blitt mer overbevisst enn noensinne om at de som leter en avis som avspeiler perfekt harmoni, er på ville veier. Uenighet og brytninger er det som fører oss fremover. En friksjonsfri tilstand er umulig å oppnå.

Konflikt oppstår ofte når engasjementet er sterkt og forankret i en tro. Reportasjer i Vårt Land har i de siste ukene vist at det kan gå på helsa løs for de involverte. Motivene for handlingene er ofte de beste, men likevel kan det hos andre oppleves som stygge maktovergrep.

Forsvar. Når alt er gjort i beste mening, er det tungt å bli utsatt for anklager i avisspaltene. Man leter etter forsvarsposisjoner. Noen velger åndeliggjøring som posisjon. Jeg kan høre stemmer som sier: «Nå blir vi angrepet fordi det er den vonde selv som er i aksjon».  «Jesu etterfølgere vil alltid møte motstand».

Slike tenkemåter passer dårlig sammen med journalistikken. Det er nærmest en frontkollisjon i verdisyn.

Denne uken fikk jeg e-post fra en dame som er dypt såret over Vårt Lands journalistikk. Hun gav klart uttrykk for at avisens skriverier har gjort livet tungt å leve. Anklagene var svært personlige og munnet ut i et krav: Jeg måtte rydde opp etter meg ved å sørge for at alle artikler om saken ble slettet fra Vårt Lands nettsider. I hennes øyne var det ingen diskusjon. Det var vi som hadde gjort feil.

Feil har vi gjort, ofte i ubevissthet. Noen ganger vet vi at en sak har et stort potensial for konflikt. Vi har høy bevissthet om å gjøre ting riktig. Likevel blir det oppfattet som hjerteløst.

Sten til byrden. Slike følelser er ikke vanskelige å skjønne. Vi går inn saker som kan være den største katastrofen i et menneskes liv. For en som er dypt såret og skuffet, er det nærmest umulig å vurdere det ut fra en objektiv, journalistisk standard. De ser det utelukkende fra sitt perspektiv: Omtalen har gjort det vanskeligere å takle livet, en ekstra stein til byrden. 

Å stå i slike er saker, er det aller mest krevende for en redaktør, i hvert fall i en kristen avis. Min konklusjon er klar: Den eneste farbare veien er å tenke stødig og prinsipielt om hva journalistikk handler om.

Men det er én ting til som må sies:

En redaktør kan ikke forskanse seg bak et skjold av prinsipper: Vi må våge å møte skuffede og sorgfulle lesere ansikt til ansikt, selv om de anklager oss aldri så mye og selv om vi mener at vi har retten på vår side.

Jeg vil benytte anledningen til å takke for følget og å komme med en oppfordring til dere lesere: Sørg alltid å ha noen rundt deg som kan gi deg kritiske korrektiver. Det er mitt ønske at Vårt Land fortsatt skal spille en slik rolle for mange, godt forankret som den er i sitt verdigrunnlag.

Ta vel i mot Åshild Mathisen som ny sjefredaktør!

Helge Simonnes

simon@vl.no


Gå til innlegget

Nok oppmerksomhet til Breivik

Publisert rundt 4 år siden

Staten bør godta dommen hvis de praktiske og sikkerhetsmessige virkningene av det ikke er for store

Reaksjonene er mange og sterke etter at Oslo tingrett ga Anders Behring Breivik medhold i at han får umenneskelig behandling under soningen i fengselet i Skien. Dommeren har landet på en overraskende konklusjon, men hun kan i hvert fall ikke beskyldes for å ha lagt seg flat for folkemeningen. Hun har vurdert Behring Breivik som en hvilken som helst fange og kan ikke kritiseres for en slik tilnærming.

Det er den norske staten Behring Breivik har saksøkt. Parten som det er reist søksmål mot, har en selvsagt rett til å anke tingrettens avgjørelse. Denne beslutningen må underlegges en kjølig helhetvurdering, ikke ut fra de følelser som rettssaken naturlig nok har skapt hos folk flest.

Fengselsmyndighetene må aller først vurdere hvilke virkninger dommen får når det gjelder Behring Breiviks soningsforhold. Det viktigste spørsmålet er om hans frihet vil bli så stor at han kan komme til å utgjøre en sikkerhetsrisiko. Deretter er det en rekke mindre spørsmål som må avklares. Vil det medføre økte kostnader og ressurser for staten å legge opp til soningforhold som er menneskelige ut fra et strengt juridisk perspektiv?

Når denne vurderingen er gjort, må det også tenkes gjennom hva nye runder i høyere rettsinstanser vil ha å si for de pårørende etter 22. juli og samfunnet generelt. De fleste mener at Behring Breivik har brukt et liberalt rettssystem til å skaffe seg ny oppmerksomhet. Dersom dette er riktig, vil han være svært glad om staten velger å anke rettsavgjørelsen. Det vil bli nye runder, som kan gi ham betydelig ny oppmerksomhet. 

Om det Behring Breivik skulle tape i en høyere rettsinstans, kan vi være temmelig sikre på at han vil forfølge alle ankemuligheter. Skulle han tape i Høyesterett, vil Den europeiske menneskerettighetsdomstolen være siste stopp, riktignok langt framme i tid.

Vår vurdering er at staten bør godta dommen hvis de praktiske og sikkerhetsmessige virkningene ikke er for store. Behring Brevik fikk mye oppmerksomhet i denne rettsrunden. Han brukte den bevisst, blant annet gjennom en nazihilsen. Så langt det er mulig, bør de pårørende skånes for denne type offentlig demonstrasjon. Han er direkte ansvarlig for at mange ungdommer er blitt frarøvet livet. Det er ingen grunn til å gi ham mer oppmerksomhet enn ytterst nødvendig.  

Gå til innlegget

Flyktninger på pavens fly

Publisert rundt 4 år siden

Pave Frans har lagt et helt nytt nivå for kirkelig og politisk kommunikasjon

Det har vakt stor internasjonal oppmerksomhet at Pave Frans tok med seg 12 syriske flyktninger på flyet tilbake etter at han besøkt den greske øya Lesvos lørdag.

Tre muslimske familier – der i blant seks barn - kunne følge paven til Vatikanet. Pavestaten samarbeider med en katolsk organisasjon som skal ta seg av familiene. De har alle mistet sine hjem bombeangrepene i Syria.

Pave Frans har lenge hatt en tydelig tale om viktigheten av at verdenssamfunnet tar vare på flyktninger som er i en vanskelig situasjon. I påsken markerte han dette ved å vaske føttene til elleve personer på et asylsenter utenfor Roma. De tolv utvalgte for den rituelle fotvaskingen var fire katolske menn fra Nigeria, tre muslimske menn fra Mali, Syria og Pakistan, tre eritreiske koptisk kristne kvinner, en hinduistisk mann fra India og en italiener ansatt på asylsenteret.

Fotvaskingen i Roma var en ytterst bevisst handling og ble lagt merke til. Helgens markering var trolig også godt planlagt. Det er en tydelig mediestrategi som ligger bak. Ved å ta flyktningene med i flyet, understreker overhodet for Den katolske kirke at vi må være villige til å la flyktningene komme nær oss og våre privilegier. 

De som klager over at verdens kirker ikke får nok oppmerksomhet fra mediene, bør ha mye å lære av pave Frans. Han har etablert et helt nytt nivå for kirkelig og politisk kommunikasjon. Straks han ble innsatt som pave for tre år siden, løftet han sitt budskap om barmhjertighet. Han tok navnet Frans etter helgenen Frans av Assisi, og jesuitten har virkelig levd opp til forventningene. 

Han har sagt at han vil ha kirken ut til folket og har forsøkt å redusere avstanden mellom "Hans hellighet" og folk. Han erklærte at han ville bo i en liten leilighet i Vatikanet, og at han skulle spise sammen med andre. I løpet av kort tid har han skapt en profil, som gjør at hver handling argentineren foretar seg, får stor oppmerksomhet i mediene. 

Dette styrker også pavens politiske og økumeniske rolle. Under på besøket på Lesvos hadde paven samtaler med statsminister Alexis Tsipras, Hellas' erkebiskop Ieronymos og den økumeniske patriarken Bartholomew I, som er åndelig leder for verdens ortodokse kristne. 

Gå til innlegget

Gjelds­sanering for Jesu soldater

Publisert rundt 4 år siden

Her kommer en oppfordring til alle ­åndelige forstrekte ­Jesus-soldater: Ta deg tid til et møte med Martin Luther!

I uken etter påske hadde jeg gleden av å besøke områdene i Tyskland der Martin Luther for 500 år siden levde sitt liv i byer som Wittenberg, Eisleben, Eisenach og Erfurt. Jeg reiste sammen med en stor gruppe Vårt Land-lesere som ville sette seg grundigere inn i reformatorens liv foran det store jubileet i 2017. Det var på høsten 1517 at augustinermunken slo opp sine 95 teser mot avlatshandelen på døren til slottskirken i Wittenberg.

De som drar på en slik tur, er gjerne pensjonister som kan ta seg fri når de måtte ønske. Kunnskapsnivået var det ingen ting i veien med. Det var en sprenglærd gruppe som ville utforske Luther enda grundigere. En i reisefølget fortalte at hun hadde blitt betatt av Luther allerede som 17-åring. Møtet med hans nådeforkynnelse­ hadde gitt en avgjørende retning for hennes liv. Å kunne besøke Luther-land 60 år etter var for henne oppfyllelsen av et stort ønske i livet.

Intet galt med pensjonister, men jeg skulle ­ønske at vi kunne ha tatt med oss en like stor gruppe ungdommer inn i Luther-land. Etter at VGTV sendte serien «Frelst» for et par måneder siden, har debattspaltene i Vårt Land eksplodert i fortellinger om ungdom som har gjort sine erfaringer med et forstrekt åndelig liv. Stadig nye historier­ dukker opp, om unge som er blitt utfordret til å være sterke og tydelige Jesus-etterfølgere. Ofte har det endt med mageplask og åndelig utbrenthet.

Les Andreas Nordli: Historien som rystet oss og viste vei

Martin Luther ville også være en Jesu soldat. Deler av hans liv var en vedvarende åndskamp som nærmest slet ham ut. Han tumlet med spørsmålene om han var bra nok til å fortjene Guds nåde og være hans tjener. De åndelige anfektelsene var mange og sterke. Vi vet naturligvis ikke om det var det åndelige strevet som påførte ham store depresjoner, men stabil var han ikke. I 1505 ble han utsatt for et voldsomt uvær på veien utenfor byen Erfurt. På denne tiden hadde det utviklet seg en St. Anna-kult i Tyskland. Den vel 20 år gamle gutten påkalte St. Anna i sin fortvilelse. «Hjelp meg St. Anna, jeg skal bli munk!»

Les Trine Lise Aasheim: En historie om krenkelser og håp

Han kom levende fra uværet og holdt fast på løftet. Faren Hans var rasende fordi han droppet jusstudiene og ble munk i Augustinerordenen. Munketilværelsen førte Luther inn i nye åndelig kamper. Gjorde han nå tilstrekkelig for å gjøre seg fortjent til Guds frelse? Kravene i klosteret var voldsomme når det gjaldt pugging og et disiplinert åndelig liv. Tidebønner skulle gjennomføres etter et fast mønster. Det endte med at den arbeidsomme og studievillige Martin Luther satt igjen med følelsen av å bære på en gedigen, åndelig gjeldsbyrde, som det nesten var umulig å nedbetale.

Vedvarende åndelig press over flere år skapte trykk hos Luther for å finne vei ut av den åndelige trellestanden. Forløsningen kom gradvis. Ordene fra Paulus i Romerbrevet om hva Guds nåde egentlig innebar, satte i gang prosesser hos den rappkjeftede, kritiske og oppfarende sønnen av en bergverksarbeider.

Martin Luther fant fram til en åndelig fred, men det ble alt ­annet enn rolig rundt ham e­tter offentliggjøringen av tesene. Paven utferdiget en bannbulle, og vi kjenner hovedtrekkene i resten av historien om Luther. Han oversatte Bibelen til tysk, skrev sterke salmer og endret for alltid det tyske samfunnet. Reformasjonen fikk også store virkninger i de nordiske landene.

Men hovedpoenget er likevel hvordan han fant fram til en åndelig frihet som han kunne hvile i. Han gikk så langt at han brøt med sitt munkeløfte og giftet seg med Katarina von Bora. De fikk seks barn sammen.

I det gamle Øst-Tyskland legges det nå stor vekt på å fortelle historien om Luther. Det ene museet etter det andre moderniseres fram til høsten 2017. Den tyske professoren Heinz Schilling har skrevet om reformatoren. Den er gitt ut på dansk og har fått tittelen «Rebel i en opbrudstid».

Les Tonje Haugeto Stang: Livet ette begeistringen

De sterke historiene er etterspurt i vår tid. Vi får håpe det også gjelder for Martin Luther. Beretningen om hans liv kan tjene som et viktig korrektiv opp mot prestasjonshungrige troende mennesker og menigheter. Et menneske som er full av feil kan bli en betydningsfull, åndelig påvirker. Luther gjorde mye galt, både i omtale av bønder og jøder. Gud har ikke satt en mal for hvor høy den menneskelige standarden må være.

Det er en påminnelse som fortjener å bli gjentatt overfor nye generasjoner av troende. Det synes å være en naturlov at noen mennesker søker mot det åndelige strevsomme. Det kan påføre dem selv stor skade. Blir de ledere i en menighetssammenheng kan skadevirkningene bli enda større. Look to Martin Luther!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 16.04.2016

Gå til innlegget

Kulturminister Linda Hofstad Helleland har hatt suksess med å presse idrettsledere. Samme oppskrift kan ikke brukes mot kirken.

Den norske kirke har ikke mer enn tiden og veien om en ny, kjønnsnøytral vigselsliturgi skal bli vedtatt på Kirkemøtet i januar 2017. Selv om det formelle klarsignalet ble gitt sist mandag, er utredningsarbeidet godt i gang. Det nye Kirkerådet skal behandle høringsutkast allerede i juni.

Kirkemøtets vedtak innebærer at den nye liturgien «gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmene kan inngå ekteskap i sin lokale kirke».

Kirkemøtet vedtok også at ingen prester skal måtte gå på akkord med sin samvittighet i denne ­saken. De som ønsker å reservere seg, skal kunne gjøre det. En oversikt som Vårt Land presenterer i dag, viser at mange prester er i tenkeboksen.

Før kirkemøtet hadde 200 prester skrevet under på en erklæring der de gjorde det klart at de ikke kan være med på vigsel av likekjønnede, fordi de mener dette «er i strid med den bibelske åpenbaring». Verken kirke eller departement har oversikt over hvor mange prester som vil reservere seg.

Den mest interessante kommentaren til dette er ikke kommet fra kirkelig, men fra politisk hold. Kulturminister Linda H. Helleland uttalte torsdag til VG at kirken har ansvar for å finne prester som vil vie homofile uten at de må reise langt for å få en prest som vil vie dem. «Jeg slår fast at likekjønnede skal få gifte seg i sin lokale kirke uansett hva den lokale presten måtte mene», sa hun.

Kirkeministeren legger her press på en kirke som er i ferd med å løsrive seg fra politisk styring. Men staten er fortsatt økonomisk bidragsyter. Statsråden er helt sikkert bevisst på at mottakerne av hennes budskap er kjent med hvilke maktmidler hun besitter. Ministeren har de siste ukene brukt dette effektivt opp mot idretten.

Her er det viktig å klargjøre noen betydelige forskjeller. Retten til å følge samvittigheten i religiøse spørsmål kan ikke sammenlignes med idrettslederes manglende vilje til å vise åpenhet om reiseregninger. Det som kan fungere som et vellykket politisk pressmiddel mot idretten, kan bli helt galt om det brukes i en religiøs sammenheng. Det ville også vært galt om hun stilte opp ris bak speilet som grunnlag for store bevilgninger til aviser og NRK. Da hadde hun truet pressefriheten.

Religionsfrihet og pressefrihet er to sider av samme sak. Det er avgjørende viktig at politikerne holder tungen rett i munnen i møtene med disse prinsippene. Derfor hadde det vært bra om kulturministeren klargjør at hun ikke akter å bruke sin bevilgningsmakt for å presse prester eller kirke.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
17 dager siden / 1467 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
27 dager siden / 1285 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
8 dager siden / 982 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
4 dager siden / 908 visninger
Morna, Facebook!
av
Heidi Terese Vangen
rundt 1 måned siden / 792 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
26 dager siden / 577 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere