Helge Simonnes

Alder: 63
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Mindre sport – ja, takk!

Publisert over 10 år siden

Det begynner på bli et folkekrav til mediene at det må kuttes i sporten og kjendisstoffet. Folket må bli hørt!

Vi kjenner den klassiske setningen fra vikingtiden, «Drep meg, konge, men ikke med grøt». Det var den islandske skalden Snegle-Halle som slik spottet kong Harald Hardråde som tvangsfôret ham på grøt.

Nå svarer et flertall i det norske folk at det er for mye sport og kjendisstoff i norske medier. Undersøkelsen ble gjennomført i mars av Respons, på oppdrag for Nordiske Mediedager. Dette er noe av det mest oppløftende vi har lest i den senere tid. Journalister, politikere og folk flest synes det er for mye sport og kjendiser. Særlig er det kjendisstoffet som får gjennomgå.

Hva vil skje etter dette? Vil de som bestemmer i norske medier følge folkeflertallet og kutte ned på sporten og kjendisstoffet og gi oss mer kultur og utenriks? Det er lov å håpe, men vi tror det ikke før vi får se det. Forhåpentlig har norske redaktører merket seg at de medier som har satset mest på fotball og kjendiser, mister lesere i bøtter og spann, mens for eksempel meningsaviser som Morgenbladet og Klassekampen kommer mye bedre ut.

Det er Aftenposten som i dag gjengir denne nye undersøkelsen. I dag har Aftenposten syv sportssider og fire utenrikssider. Når skal Aftenposten og andre foreta de nødvendige endringer så folk flest skal slippe å få en tungt fordøyelig grøt av sport og kjendiser stappet ned i halsen?


Gå til innlegget

Kjør på, NHO!

Publisert over 10 år siden

 

Hvorfor skal parkeringsplasser betalt av arbeidsgiver være skattefrie, mens dekning av månedskort ikke er det?

De kan ikke lenger kalles matpakkebilister ettersom matpakken nesten er ute i næringslivet. Men fortsatt kjører  mange arbeidstakere alene i bilen jobb. Disse bilistene representerer et stort miljøproblem. De har ofte firmabil, og parkeringsplassen er betalt av arbeidsgiver. Det betyr at disse ikke har noen reiseutgifter til og fra jobb, fordi firmabilen beskattes akkurat like mye uansett hvor langt man kjører.

Med slike tilstander er det ikke lett å motivere dem til å gå over til kollektive løsninger.

Myndighetene strever livet av seg for å få senket trafikken inn og ut av de store byene, men de griper ikke til de letteste tiltakene. Nå får de hjelp fra Næringslivets Hovedorganisasjon, som i dag legger fram en ti punkts pakke for å løse rushtidsproblemene. Ett av forslagene er at månedskort som betales av arbeidsgiver ikke skal skattlegges.

Siden myndighetene ikke har maktet å komme opp med en løsning for skattlegging av gratis parkeringsplasser, er dette gode forslag. Kombinasjonen av rushtidavgift, økt kollektivtilbud i rushtiden og skattefrie månedskort, ville ha forsterket den smule nedgangen i biltrafikken vi nå ser.

Dette er konstruktivt og godt tenkt av Næringslivets Hovedorganisasjon. Det er forstemmende at Høyre signaliserer en så negativ holdning til NHOs rushtidsavgift.

 

Gå til innlegget

Sliten Oslo-kirke

Publisert over 10 år siden

Statskirken strever med å holde stand i storbyen. Er det så ille?

Retorikken om en «bred og åpen folkekirke» egner seg mer på bygda enn i storbyen. I Oslo er det bare seks av ti som er medlem av statskirken.

Da det store forliket om stat og kirke i fjor vår ble inngått på Stortinget, var Senterpartiet en innbitt motstander av å skille stat og kirke. Det er ikke underlig. I distriktene er det fortsatt stor oppslutning om statskirken.

Det trosmessige skillet mellom by og land er en stor strategisk utfordring for ledelsen i Den norske kirke. Virkemidler og retorikk som egner seg godt i storbyen, vinner ikke alltid gehør på landet. Liberaliseringen av kirken har i stor grad skjedd som følge av den kirkelige utviklingen i de store befolkningssentrene. Mange på bygda har problemer med å henge med i de raske endringene.

I fremtiden vil det bli svært krevende å holde på en enhetskirke i store byene. Biskop Ole Chr. Kvarme har helt rett i at det gir et fordreid bilde av kristendommens stilling i storbyen, når man bare ser på antall medlemmer i Den norske kirke. Storbyen er langt mer preget av innvandrere, noe som har ført til en sterk vekst for Den katolske kirke og andre kirkesamfunn. Denne utviklingen er forutsigbar, og vil tilta.

Den norske kirke har fortsatt en sterk funksjon som bindemiddel i et samfunn, men dette må ikke bli så viktig at man strever seg i hjel for å holde på alle. Det viktigste er at mennesker har et kristent fellesskap som de kan søke til når de ønsker det. Da er det underordnet om det skjer i statskirken eller i andre menigheter.

Gå til innlegget

Røkke, Lund og Reiten

Publisert over 10 år siden

Samrøret mellom toppfolkene i Norge er påtakelig. Hvorfor skal Helge Lund og Eivind Reiten være statens rådgivere?

Stadig kommer det nye, pikante opplysninger i kjølvannet av Aker-skanken. Aftenposten kan i dag fortelle at konsernsjefene i Hydro og Statoil i 2006 hadde telefonmøte med sentrale personer i regjeringen om statens mulige investeringer i Aker.

Statsminister Jens Stoltenberg var også deltaker der konsernsjefene Helge Lund og Eivind Reiten ga regjeringen råd om hvordan den skulle opptre i forhold til Kjell Inge Røkke. Deres synspunkter var interessante fordi de tidligere hadde forhandlet med Røkke og Helge Lund hadde lenge jobbet tett på ham.

Staten er stor eier i mange virksomheter, blant annet Hydro og StatoilHydro. Det skapes et usunt klima når rollene til aktørene ikke er tydelige definerte. Lund og Reiten opptrer i det ene øyeblikket som rådgivere for regjeringen. 

Rundt neste sving kan det ligge en mulig konfliktsak mellom regjering og de store selskapene. Da er det ikke lett å for regjeringen å kjøre konsekvent og prinsipielt mot dem som tidligere velvillig har stilt opp for å gi råd og vink. Striden om opsjoner mellom Eivind Reitens Hydro og regjeringen er et godt eksempel.

 

Vi er enige med Trygve Tamburstuen når han i Dagsavisen skriver følgende: «Ledere også i Arbeiderpartiet og SV inngår i elitenettverk som sirkulerer mellom politikk, næringsliv, sterke organisasjoner og lobbyvirksomhet. Og på grunn av fristillingen og markedsinnretningen av offentlige verk, de personlige nettverkene og den norske modellen for statlige overføringer og internasjonal bistand, har vi fått en utbredt elitesirkulasjon der personlig makt institusjonaliseres, med økte muligheter for gjensidige tjenester».


Gå til innlegget

Røkke gir etter

Publisert over 10 år siden

Regjeringen vil ikke havne i skammekroken og bruker alle midler mot Røkke.

Mens Aker-saken har rullet i alle medier i hele påsken, er statsminister Jens Stoltenberg omsider tilbake på jobb. Slik saken har utviklet seg, kan det ikke ha vært mye ferie i utlandet for statsministeren. Statens involvering i Aker har vært kontroversiell fra første stund.

Jens Stoltenberg har ikke noe valg. Han må kjøre full konfrontasjon mot Røkke-systemet. Da må selv fiskeren fra Molde gi etter. Han tåler ikke å komme på kant med det politiske miljøet fordi han har andre verdier å ta vare på enn de som ligger i Aker Solutions.

Men selv om Røkke kommer til å bøye seg, vil det ligge mange spørsmål igjen som må besvares. Det mest interessante er styremedlem Berit Kjølls uttalelse om at hun ikke kunne si noe om det omstridte styrevedtaket fordi det ville ha vært innsideinformasjon. Hvis dette er riktig, er statens styrerepresentanter i børsnoterte selskaper i realiteten fanget. Hvis de ikke skal ha mulighet til å diskutere og avklare forhold med sine eiere, er det en skummel posisjon å være i.

Saken aktualiserer også nok en gang spørsmålet om statlig eierskap. Det er ikke lett for staten å være i kompaniskap med dominerende private eiere.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere