Helge Simonnes

Alder: 64
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Langvarig krig venter oss

Publisert over 4 år siden

Vi må delta i sorgen, og vi må forberede oss på å delta i en krig mot destruktive krefter. Det er ikke siste gang vi møter terror.

Seks angrep mot sentrale mål i den franske hovedstaden, bærer preg av tradisjonell IS-logikk. Terrororganisasjonen har tatt på seg ansvaret for ugjerningene.

IS-angrepet mot Paris er sjokkerende, men vi bør ikke være overrasket.

Så langt er det meldt om 127 døde. Siden et hundretalls mennesker er kritisk skadet, vil antall dødsofre sikkert stige.

For IS er det viktig å planlegge aksjoner som gir et stort antall døde. At ofrene er helt uskyldige, spiller ingen rolle for IS. Angrepene skal skape maksimal frykt, og de skal også oppleves som hevn for at Frankrike har engasjert seg i krigen mot IS i Syria.

Den videre logikken er at aksjonene kommer på tidspunkter som er godt timet opp mot andre begivenheter. Paris skal om 14 dager være vertskap for det store klimatoppmøtet. Det er allerede blitt vurdert som krevende sikkerhetsmessig utfordring, og det blir ikke lettere etter fredagskveldens terror.

Frankrike er neste sommer vertskap for EM i fotball. At terroristene valgte seg ut en kveld der Frankrike spilte vennskapskamp mot Tyskland, føyer seg godt inn i det store fryktmønsteret som IS forsøker å skape. 

Internasjonal fotball er uttrykk for vestlig kommersialisme og vestlig underholdningskultur. IS er alltid ønsker alltid å angripe vestlige verdier. Aksjonen mot Charlie Hebdoe-redaksjonen kom også fra jihadister, som ville sende et buskap om motstand mot ytrings- og trykkefrihet.

Frankrikes president François Hollande har erklært tre dagers landesorg i Frankrike. Han kaller angrepene i Paris for en krigserklæring.

Vi må delta i sorgen, og vi må forberede oss på å delta i en krig mot destruktive krefter. Det er ikke siste gang vi ser slike angrep.

Gå til innlegget

Barn av midlertidighet

Publisert over 4 år siden

Ordet midlertidig er fristende å ty til for å berolige engstelige velgere.

Fredag den trettende november 2015 ble en historisk dag i norsk innvandringspolitikk. Regjeringen fikk klarsignal til å iverksette nye lover svært raskt. Rasmus Hansson i Miljøpartiet De Grønne mener hastigheten er svært problematisk i et demokratisk perspektiv.

Politikerne har i de siste dagene konsentrert seg om å ordne opp i problemene ved Storskog i Finmark, men det er vidt spekter av tiltak som skal vurderes i nær fremtid. Resultatet av disse samtalene kan bli svært dramatiske for mange mennesker.

Det varsles at regjeringen vil foreslå en rekke nye innstramninger på asylfeltet. Utvidet bruk av midlertidig opphold er et av innstrammingsgrepene. Regjeringen skal i løpet av første halvår vurdere nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Regelen som sikrer opphold etter fem års opphold, kan bli utfordret.

Det er ikke uten grunn at regjeringen ønsker å strekke begrepet «midlertidig opphold».  Politikere tenker at dette skal berolige velgerne. Blir det for vanskelig å ha dem her, så kan vi sende dem ut, er melodien. 

Mens politikerne forhandlet, inviterte Den norske advokatforening til den tradisjonelle årstalen torsdag kveld. Det skjedde et steinkast unna Stortinget, i fasjonable omgivelser på Grand Hotell. Talen pleier å være et gjennomarbeidet dokument som setter et skarpt søkelys på forhold som foreningen finner problematiske.

Man skulle tro at advokatforeningen besitter profetiske evner når det gjelder valg av aktuelt tema. Da de planla talen, visste de lite om at politikerne samme dag satt rett ved og planla betydelige innstramminger i asylpolitikken.

Advokatenes leder, Erik Keiserud, snakket om rettssikkerheten til de aller svakeste – de som nesten ikke kan hevde sin rett. Asylbarna hører hjemme i denne gruppen. Det blir en ekstra snert i ordene når advokatens sedvanlige kjølighet fungerer som et piskeslag inn i norsk asylpolitisk debatt. Konklusjonen var klar: den norske praksisen overfor barn holder ikke dersom nasjonen ønsker å befinne seg høyt oppe på listen over rettssikre land.

Før jeg gikk til årstalen, hadde jeg reflektert over hvordan asylbarn må forholde seg til det vanskelige ordet «midlertidig opphold».  Et barn som havner i Norge som syvåring og som går fem år på skole her, må ha store problemer med å definere seg som en midlertidig oppholdende. Hun eller han har levd nesten halve livet i det nye landet. Her har de hentet mye av sin identitet, her har de funnet sine venner i troen på at det skulle bli et værende sted.

Negin. Enda et par steinkast unna Stortinget inviterte tankesmien Skaperkraft samme novembertorsdagen til filmvisning og paneldebatt på Saga kino.

To filmskapere har laget fire filmer om asylbarn for VG.no. Tankesmien hadde fått tillatelse til å ha førpremiére på en av filmene.

Den handler om 14 år gamle Negin. På filmen sitter hun i Tyrkia og snakker på klingende sørlandsk om hvor hun hører hjemme og hvor identiteten er. Hennes familie er fra Iran, og de kom til Norge i 2009. De har konvertert fra islam til kristendommen.

Etter mange år i Norge fikk familien avslag på oppholdstillatelse i Norge. De ble sendt tilbake til Iran. Siden de er konvertitter, vil ikke familien ha noe med dem å gjøre. Tyrkia er blitt neste stopp.

Advokat Erik Keiserud har neppe møtt Negin. Men han har likevel hatt evne til å skjønne hvordan hun og hennes likesinnede har det. Han kjenner på deres følelser og gjør det om til jus, ikke til kald jus, men av den varme typen.

Keiserud har sikkert også skjønt at barnas utrygghet griper inn i hele familiens liv. Foreldre som skjønner at barna ufrivillig kan bli revet opp fra stedet de bor, blir naturlig nok utrygge.

Norske politikere er ikke mer følelseskalde enn at de forstår det samme som Keiserud. Men de har også en annen oppgave. De skal roe ned befolkningen og de skal gi inntrykk av å ha kontroll.

Da blir ord som midlertidig opphold svært viktige i en kommunikasjonsmessig setting.

Men de beroligende ordene skal også håndheves på ett eller annet tidspunkt. Det er da politikerne må være forberedt på å møte de kritiske blikkene til Erik Keiserud og hans kolleger.

Her snakker vi om politikkens smerte. Det som sies i en sammenheng, må anvendes konsistent i neste omgang, kanskje om ett år eller fem.

Da bør kanskje ikke politikerne la seg friste til å bruke for mange beroligende ord overfor velgerne. Det kan slå så hardt tilbake.

Gå til innlegget

Krekars ferd

Publisert over 4 år siden

Mulla Krekars langvarige opphold i Norge har vært en plage.

Det er nesten umulig å finne en norsk politiker som ikke ønsker at mulla Krekar skal utleveres til Italia.

Han kom til landet i 1991, og den norske staten har brukt millioner av kroner i etterforskning og saksomkostninger. Det hele har endt med et utvis­ningsvedtak, som er blitt vanskelig å gjennomføre. Myndighetene har ikke fått sikkerhet for at Krekar ikke ville blitt offer for dødsstraff i Irak.

Øyner myndighetene en mulighet for løsning­ uten å krenke menneskerettighetene, er det en lettelse­ dersom Krekar kan forlate landet med støtte­ i ­internasjonale konvensjoner. Fremskrittspartiet ­lovet at Krekar skulle ut dersom partiet kom i r­egjering. Så enkelt var det ikke. Selv det å få ham plassert­ på Kyrksæterøra, ble vanskelig. Jus og politikk spiller­ ikke alltid på lag. Det har justisminister Anders ­Anundsen fått erfare.

Nå har Anundsen fått hjelp fra uventet hold. Italia har bedt om utlevering av Krekar og to andre personer. Italiensk påtalemyndighet mener at mullaen leder et terrornettverk som er knyttet opp til Den islamske staten. Italiensk politi har bedt om pågripelse av til sammen 
17 personer som skal ha deltatt i planleggingen. Blant de ­pågrepne er 16 kurdere og én person fra ­Kosovo, ifølge ­nyhetsbyrået AFP. Seks av dem er pågrepet i Italia, fire i Storbritannia, tre i Norge og fire i Finland og Sveits.

Terrororganisasjonen er navngitt av ­italiensk politi til «Rawti Shax». Terrorplanlegging er straffbart også i Italia. Ifølge PST har det ikke vært konkrete trusler mot Norge eller norske politikere.

Norske eksperter på terror stiller seg tvilende til påstandene. Lars Gule bygger det på at mulla Krekar har uttrykt betydelig skepsis til Den islamske staten (IS). Men det er ikke terroreksperter som skal avgjøre dette, det skal en norsk domstol. Den må ta stilling til om Krekar og to andre, som i går ble pågrepet på Østlandet, skal kunne utleveres til Italia.
Det er tidligere blitt slått fast at mulla Krekar er en fare for rikets sikkerhet. Den omfattende etterforskningen i Italia styrker konklusjonen i tidligere norske domsslutninger. Fortsatt er det mye juss som står igjen. Uansett hvor fristende det er å få Krekar ut av landet, kan ikke norsk rett gå på akkord med rettssikkerheten.

Gå til innlegget

Hjerterom i innstrammingene

Publisert over 4 år siden

Spørsmålet er ikke om det blir innstramming i norsk asylpolitikk. Det er innstrammingens omfang forhandlingene på Stortinget dreier seg om.

Avisen Nordlys har offentliggjort en undersøkelse som viser at to av tre spurte vil ha strengere asylregler i Norge. Slik som stemningen har vært i de siste ukene, er det ingen overraskelse at det er mange som vil stramme inn.

Det er avgjørende at vi bevarer hjerterom i denne krisen. Men skal vi klare det, må vi både skape trygghet i befolkningen om at situasjonen er under kontroll, og sikre at de som har et reelt beskyttelsesbehov virkelig får hjelpen de trenger. Det er sammenheng mellom disse to målene.

Det vil alltid være noen feilskjær når kompliserte saker skal behandles. Opplevelsen er likevel at Norge på asylområdet har etablert et system som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter. Slike kvalitetssystemer kan lett bli brutt ned når de utsettes for kapasitetsutfordringer. Når det i tillegg er en spent stemning i deler av befolkningen, kan det være ekstra fristende å ta for lett på saksbehandlingen.

De politiske beslutningene som nå skal fattes, må bidra til at det blir færre saker som krever en lang behandlingstid. Rask retur av dem som ikke har reelt beskyttelsesbehov, må være en del av dette.

På den andre siden må ikke politikerne vike tilbake for å fortelle folk at tilstrømningen av flyktninger er og vil bli så stor at den virkelig vil kreve noe av oss alle.

En viss innstramming vil bidra til at folk flest ikke sitter med opplevelse av det som skjer, er ukontrollert. Tilstrømmingen ved Storskog i Finmark er med på å skape utrygghet hos langt flere enn innbitte innvandringsmotstandere.

Mandag registrerte svenske innvandringsmyndigheter godt over 2.000 på én dag. Strømmen vil ikke avta. Moderaternas vil avvise alle flyktninger ved grensen. Dette nekter statsminister Stefan Löfven. Han mener at EU-landene må samarbeide om tiltakene.

Den svenske regjeringssjefen er her ansvarlig, men Löfven kan ikke stoppe der. Sverige har vært for åpne for lenge. Danmark har vært svært strenge, og Norge har ligget et sted i mellom. Det beste vil være om de nordiske landene søker sammen om en politikk som gjør at ett land ikke blir mer attraktivt enn andre.

Gå til innlegget

Etisk ryddejobb i Telenor

Publisert over 4 år siden

Telenor hevder at Jon Fredrik Baksaas ikke har fått noen «etikkbonus», men uansett står selskapet foran en etisk ryddejobb.

Vimpelcom-skandalen er blitt mer enn ubehagelig for Telenor. I forrige fikk styreleder Svein Aaser beskjed fra næringsminister Monica Mæland at han ikke lenger var ønsket i posisjonen. Han trakk seg umiddelbart.

Viktig informasjon er holdt tilbake til tross for at det har vært avholdt høringer på Stortinget om saken. Nå kan det gå mot en ny høring. Her er det mye å ta tak i.

Jon Fredrik Baksaas er mannen som har bygd opp og designet det nye Telenor. Overgangen fra statsaksjeselskap til en internasjonal telegigant er gjennom 13 år gjort med standhaftighet, forretningsmessig teft og ønske om å skape profitt.

Telenor har engasjert seg i alle verdens hjørner gjennom samarbeidende selskaper. I Vimpelcom eier Telenor 33 prosent. Selskapet har sitt hovedkvarter i Amsterdam, men har engasjert seg sterkt i tidligere østeuropeiske land. Det er spesielt i Ukraina det stilles spørsmål om selskapet kjøpte seg tilgang til lisenser, blant annet gjennom millionoverføringer til presidentens datter.

Telenor representant i Vimpelcoms styre har vært Jon Fredrik Baksaas. Det er fortsatt uklart hva han har kjent til, men erkjennelsen har gradvis gått opp for Telenor. Tidligere i høst ble det kjent at Telenor har startet en prosess for å selge seg ut av Vimpelcom.

Før Baksaas gikk av som konsernsjef, fikk han i januar med seg en bonus på 1,7 millioner kroner. I følge Klassekampen fikk han denne belønningen av styret fordi han blant annet har etterlevde Telenors etiske retningslinjer. Telenor bestrider at dette var noen etikkbonus.

Den nye konsernsjefen, Sigve Brekke, uttrykker nå stor bekymring for den videre utviklingen i Vimpelcom, som nå har avsatt 7,6 milliarder i mulige kostnader som følge av korrupsjonsetterforskningen. Det er 14 prosent av den samlede verdien.

For Telenor kan det bli en tung prosess å kvitte seg med eierposten i et selskap som anklages for stygg korrupsjon. Telenor har rygg til å bære de økonomiske tapene, selv om de kan bli svimlende store. 

Det viktigste nå er at alt kommer på bordet av etiske ubehageligheter. Denne prosessen handler også om en ny holdning til åpenhet om problematiske forhold.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere