Helge Simonnes

Alder: 64
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Natteravner og asylravner

Publisert rundt 4 år siden

Brannen på Lindås viser at det trengs asylravner med våkne blikk for hvilke farer asylsøkere og flyktninger kan bli utsatt for.

Politiet i Lindås har koplet Kripos inn i etterforskningen etter at hotellet Lune Huler brant ned til grunnen natt til søndag. Hotellet skulle tas i bruk for mindreårige asylsøkere i nær fremtid. Funn på brannstedet tyder på at brannen er påsatt.

I Sverige har det vært flere påsatte branner ved asylmottak. Hittil har vi vært skånet i Norge, men nå ser det dessverre ut til at vi må forholde oss til denne type kriminalitet.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har gitt advarsler om at det kan komme angrep på flyktningene og asylmottak i Norge. I en trusselvurdering av sjette november heter det at det har vært økt aktivitet på ytterliggående nettsider.

UDI-direktør Frode Forfang tar hendelsen i Lindås svært alvorlig. Erfaringene fra Sverige gir god grunn til bekymring. Smitteeffekten i slike tilfeller må tas på alvor. Det er et viktig signal som gis når landets fremste miljø for alvorlig kriminalitet raskt kalles inn for å bistå i jakten på mulige gjerningsmenn.

Eventuelle ildspåsettere var trolig godt kjent med at det ikke bodde asylsøkere på hotellet. Det er alltid farlig å spekulere i motiv, men det er nærliggende å tenke at brannen skulle tjene som en advarsel.

Det er ubehagelig nok. Ordfører Astrid Aarhus Byrknes i Lindås sier at brannen sprer redsel og frykt i lokalsamfunnet. Frykten er ikke bare lokal. Sentrale myndigheter har med denne brannen fått en tilleggsbyrde i en allerede hardt presset flyktningsituasjon.

Flere asylmottak ligger avsides til. Det kan gjøre det vanskelig å få etablert gode sikkerhetsrutiner. Det er så krevende at lokale lensmenn og politi må bli tilført ekstra ressurser fra statlig hold

Myndighetene må våge å tenke utradisjonelt i dette. Det er mange idrettslag og foreninger som kunne påtatt seg rollen som vektere rundt asylmottakene. Kombinasjonen av en dugnad og en økonomisk støtte til foreninger og lag som påtar seg et ansvar, ville raskt kunne gitt en høyere sikkerhet. 

Natteravner har i mange år patruljert i gatene for å ivareta sikkerheten til tenåringer og ungdom. Nå trengs det asylravner med våkne blikk for hvilke farer asylsøkere og flyktninger kan bli utsatt for. 

Gå til innlegget

Maktesløst

Publisert rundt 4 år siden

Den kontinuerlige bombingen framstår som et forsøk på å vise handlekraft. Men resultatet er at IS kan triumfere.


Etter IS-terroren i Paris har også den britiske statsministeren Cameron fått med seg parlamentet på at Storbritannia skal gå til militær kamp mot ­islamistorganisasjonen. Da Cameron foreslo å bombe Assads regime for to år siden, gikk han på et nederlag. Nå fikk han nok støtte fra utbrytere i Labour til å nulle ut tvilere i egen leir.Bare timer etter vedtaket var britiske fly i gang med å slippe bomber over Syria. De kommer i tillegg til amerikanske, russiske og franske bomber – samt de tønnebombene Assads helikoptre slipper.Men ingen tror at disse bombene kommer til å ta knekken på IS. Alle militæranalytikere er enige om at det bare er innsats av soldater på bakken som kan gjøre det. Men ingen av de bombende maktene er villige til noe slikt – selv om Russland har en del spesialsoldater inne i Syria.Den kontinuerlige bombingen framstår derfor som et forsøk på å vise handlekraft. Men resultatet er at IS kan triumfere: Selv om nesten alle verdens stormakter har gått til krig mot dem, lar de seg ikke knekke. Det er en stor propagandagevinst for islamistene.De som derimot betaler prisen, er sivilbefolkningen i Syria. For selv om man går etter militære mål, er det ikke til å unngå at en så massiv bombing vil kreve sine sivile ofre. I tillegg gjør de hverdagen enda mer uutholdelig for de som fortsatt bor i Syria.«Hele verden bomber oss. Det er død på alle fronter», sier butikkeier Abdel Maher Zahran til Klassekampens medarbeider. Markedet i hans hjemby Idlib ble sist søndag rammet av russiske bomber, og minst 40 sivile ble drept. Det har knapt vakt noen oppmerksomhet.Kampen mot IS er ikke minst en ideologisk kamp om muslimenes sjel. Og i den kampen kan bombetoktene bli til islamistenes fordel. De kan hevde at Vesten ikke bryr seg det minste om at syriske liv går tapt og de kan hevde at motstanderne viser sin feighet ved at de ikke tør å møte opp på slagmarken til en virkelig kamp.IS har gått til krig mot resten av verden. Det er ikke til å unngå at de også må møtes med militære midler. Men den massive bombingen av Syria som nå foregår, er ingen virksom militær kampanje. Den er en demonstrasjon av maktesløshet.
Gå til innlegget

God is not fixing this

Publisert rundt 4 år siden

Hvis Gud vil, kommer det ikke til å skje flere meningsløse drap i USA

USA er igjen i sjokk etter at et ungt par under et juleselskap onsdag drepte 14 mennesker i byen San Bernardino i California.  

Tallrike republikanske presidentkandidater gikk straks inn på sin Twitter-konto og uttrykte medfølelse med ofrene og deres pårørende. Ted Cruz, Lindsay Graham, Dr. Rand og Paul Ryan sendte ut omtrent likelydende budskap. Alle vektla nødvendigheten av bønn i denne fortvilte situasjonen.

Det gjorde også demokratenes kandidat Hillary Clinton i sin Twitter-melding.

På grunn av tidsforskjellen på det store, amerikanske kontinentet fikk desken i den New York-baserte avisen Daily News ekstra tid på seg til å kunne lage noe mer enn et sensasjonsoppslag.

Redaksjonen samlet twittermeldingene fra de fremstående politikerne, markerte det som hadde med «prayers» å gjøre og slo til med følgende tittel: «God is not fixing this».

Budskapet fra Amerikas liberale østkyst var ikke til å ta feil av: Bruk av et åndelig språk fungerer tilslørende for hva som må gjøres politisk.

Nesten ingen fremtredende politikere i USA våger å utfordre de liberale våpenlovene, som gjør at folk flest kan skaffe seg dødbringende våpen. Ekteparet, som noen timer tidligere hadde overlatt sin seks måneder gamle baby til en av besteforeldrene, kom til selskapet i stridsuniformer og godt utstyrt med våpen.

I stedet for å gå inn i kjernen av det politiske problemet, velger politikerne å snakke om nødvendigheten av bønn. Ære være Daily News som våger å utfordre denne misforståtte åndeligheten.

Troen på at Gud skal fikse alt, er en viktig del av en amerikansk kristen tradisjon. Fremtredende politikere er ikke så hodeløse at de tror på det, men retorikken er tjenelig til å skaffe seg velgere i en valgkamp som har begynt å ta av. Slik har det vært i kampanje etter kampanje. Det gjelder å sikre seg stemmene fra de lavkirkelige kristne.

USAs troende er ikke alene om å ha denne tenkningen. Nylig pratet jeg med en person som har vært prest nordpå i nesten en mannsalder. I læstadianske, pietistiske miljøer hadde han lagt merke til den fatalistiske tenkningen som preget en del kristne miljøer. Det var ikke så nøye å feste barna med bilbelte. Det var heller ikke så farlig å røyke ut fra tanken om at Gud for lengst hadde bestemt hvordan livets utgang skulle bli.

Hjelpearbeidere i utviklingsland møter noe av den samme holdningen. Det er vanskelig for dem som skal motta hjelp å gripe fatt i sine egne liv. «Hvis Gud vil», sier muslimene. Det finnes mange kristne som gjør seg bruk av det samme tankesystemet.

Ettersom det unge paret i San Bernardino begge ble drept i en storstilt politibiljakt, får vi ikke det fulle svaret på hva som var motivet for angrepet. Svogeren til den 28 år gamle gjerningsmannen Syed Rizwan Farook hevdet på en pressekonferanse at Farook i de siste årene hadde blitt en svært religiøs muslim. Han får gode skussmål som kollega.

Om det var religiøst ekstremistiske motiver for drapene i California, så er det viktig å finne ut, selv om det kan bli vanskelig å komme helt til bunns når begge gjerningspersonene er døde.

Det bør være langt lettere å forstå at paret hadde en enkel jobb med å skaffe seg de nødvendige våpnene. 

Denne realiteten lukker amerikanske politikere øynene for, eller rettere sagt: De vil ikke se. 

Er de reelt sannhetssøkende, må de nødvendigvis snakke høyt om sin bekymring over at amerikanere flest så lett kan skaffe seg tilgang til våpen. Å åpne for en slik erkjennelse i full offentlighet, gir en betydelig risiko for at man havner bakerst i køen av dem som nå kjemper om å bli republikanernes presidentkandidat.

Da er det langt mer fristende å bruke bønnevokabularet i stedet for å snakke om det som er den reelle, politiske utfordringen.

Gå til innlegget

Flyseteskatten er en fin avgift

Publisert rundt 4 år siden

Det er skuffende å se NHOs reaksjon på konkrete, grønne avgifter.

Næringslivets Hovedorganisasjon har mye fint å si når det snakkes generelt om de store klimautfordringene i verden. Det blir straks verre når tiltakene konkretiseres.

I forhandlingene om statsbudsjett kom regjeringspartiene og samarbeidspartnerne Venstre og KrF til enighet etter lang tids tautrekking. En ekstra flyseteavgift på 88 kroner var et av tiltakene som gjorde det mulig å komme i mål.

Noen ser på dette som en ren, budsjettmessig hestehandel. For de to mellompartiene er det ikke slik. Både KrF og Venstre ivrer for en grønnere profil. De ønsker at statens avgiftssystem skal utvikles slik at borgerne tar miljøvennlige valg.

Den sterkt økende reiseaktiviteten er noe av det som har preget et nyrikt Norge. De to toneangivende flyselskapene konkurrerer knallhardt om markedsandeler. Noen flybilletter prises så lavt at de er det blitt dyrere å komme seg til flyplassen enn å ta av fra samme lufthavn.

De fleste er enige om at den økte reisingen må vurderes i et miljøperspektiv.

Politikerne kan ikke bestemme at folk skal reise mindre, men de kan sørge for å vedta tiltak, som bidrar til å sette i gang normale tilbuds- og etterspørselseffekter. Det gjør de på mange områder i samfunnet. Innen transportsektoren er det helt normalt.

De borgerlige partiene på Stortinget samlet seg i fjor om en plastposeavgift. Denne fikk mye motbør og samarbeidspartiene ble etter noen måneder enige om at det ikke var noen god idé.

NHO og flyselskapene har muligens denne saken i minnet når de nå går knallhardt til felts mot flyseteavgiften. Lederen av NHO Luftfart, Thorbjørn Lothe, har frontet saken på en lite tillitsvekkende måte. Han hevder at seteavgiften ikke har noen miljømessig virkning. Her får han motbør fra forskerhold.

Politisk er denne saken blitt vanskelig for Fremskrittspartiet. Siv Jensens parti har vitterlig deltatt i forliket, men liker ikke å snakke om hva de har vært med på. Da er det bra at Venstres Abid Raja i Vårt Land gir innsyn i hva som faktisk skjedde i forhandlingene på Stortinget.

Flyseteavgiften er et balansert tiltak. Distriktsrutene vernes, men brorparten av de flyreisende får en ekstra avgift. Tiltaket er et godt svar på tidens miljøutfordring. At NHO ikke skjønner det, får være arbeidsgiverorganisasjonens problem.

Gå til innlegget

Provoserende sent av politiet i Oslo

Publisert rundt 4 år siden

Oslo-politiet må få beskjed om at etterforskningen av Oslo katolske bispedømme ikke kan trekkes ut i langdrag.

Det er ikke hverdagskost at et trossamfunn og deres ledere blir siktet for grovt bedrageri i mange millioners-klassen. Saken har skapt voldsom furore i Oslo katolske bispedømme

Det er tusenvis av medlemmer som opplever å være berørt. Ledelsen i Oslo-politiet ser ikke ut til å forstå hva det betyr for et trossamfunn å ha en slik anklage hengende over seg.

Ifølge Aftenposten har politiet i Oslo i høst nedprioritert etterforskningen i saken der Oslo katolske bispedømme er siktet for å ha jukset med medlemslister. I vår lå også saken urørt i flere uker. Det er nå usikkert om en eventuell tiltalebeslutning vil foreligge før jul, slik politiet har signalisert tidligere.

Tre kvart år er gått siden 15 politibetjenter slo til mot tre forskjellige adresser tilknyttet bispedømmet. Politiet utferdiget en alvorlig siktelse, grovt bedrageri av 50 millioner kroner. Både biskop og økonomisjef er siktet, i tillegg bispedømmet som juridisk enhet.

Det har vakt internasjonal oppsikt at en biskop er siktet for grovt bedrageri.

Dette ser ikke ut til å affisere Oslo-politiet. De holder sitt eget tempo, tilsynelatende uberørt av at politiet til stadighet kritiseres for å være sene i vendingen i mange saker.

Etterforskningslederen ved Finans- og miljøkrimseksjonen, Rune Skjold, sier til Aftenposten at det ikke er noen tidsfrister i siktelsen mot Oslo katolske bispedømme.

Skjold uttaler seg på en måte som avslører skremmende lite innsikt i hva slags virkning politiets sendrektighet gir for Oslo katolske bispedømme og deres medlemmer. For en idealistisk organisasjon, med et stort antall medlemmer som er sterkt og tett knyttet opp til virksomheten, bør det være et mål å redusere den tidsmessige belastningen.

Når det lokale politiet ikke makter å vurdere dette på en bedre måte, må politidirektøren Odd Reidar Humlegård komme på banen. Det skulle ikke være vanskelig å forklare Oslo-politiet at det er viktig for Oslo katolske bispedømme å bli ferdig med saken, enten den ender i en tiltalebeslutning eller ikke.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere