Helge Simonnes

Alder: 63
  RSS

Om Helge

Sjefredaktør i Vårt Land fra 1991 til 30. april 2016. Nå frittstående skribent og konsulent.

Følgere

Kristendommen har vært avgjørende

Publisert over 3 år siden

Vi mener selvsagt at kristendommen er det viktigste ideologiske grunnlaget for europeisk kultur. Kristendommen har vært viktig for å forme både menneskerettigheter og demokratiske verdier.  Runde forsøker å sette religion og verdier opp mot hverandre. Det er ikke nødvendig. Disse reglene er de formelle og politiske uttrykkene denne kulturen har.

Vi mener at den organiseringen av det internasjonale samfunnet som vi har fått på dette grunnlaget, er den eneste veien å gå. Dersom vi vender tilbake til at hvert enkelt land skal være seg selv nok, er det god grunn til å bruke Jaglands begrep «kaos».

De mange flyktningene fra Syria og det sammenbruddet for grensekontrollen det medførte, har skapt en ny situasjon. Men vi mener fortsatt dette må løses i fellesskap, og uten å kaste vrak på de verdiene vi har bygd fellesskapet på.

Vi er åpne for at det kan være nødvendig å revurdere internasjonale avtaler. Det kan også være nødvendig å se på nytt hvordan asylretten skal forstås. Men dette må nettopp skje i samarbeid, ikke ved at hvert enkelt land endrer reglene på egen hånd – det gjelder også EU.
Vi har aldri ment at grensene skal være åpne, og at hvem som helst skal få komme. Når vi går inn for at vi må få kontroll med hvem som kommer hit, innebærer det selvsagt at vi skal kunne si nei til de som ikke har krav på beskyttelse.

Også når det gjelder de med beskyttelsesbehov, har vi skrevet flere ganger på lederplass at ingen tjent med at det kommer så mange hit at vi ikke er i stand til å ta mot dem ordentlig. Uenigheten om innvandring går ikke mellom de som vil stenge grensene og de som vil ha dem åpne, men på hvor mange det er forsvarlig å ta mot. Etter vår mening har innvandringen til nå ikke vært større enn hva vi kan håndtere på rimelig vis. Men det betyr ikke at det er rom for en sterk økning i innvandringen. Om dette kan vi føre en saklig debatt – uten å stemple hverandres syn.

For ordens skyld publiserer vi lederen slik den sto i Vårt Land lørdag 12. mars:

Europas
 samvittighet

Thorbjørn Jagland har besøkt Norge, ikke som tidligere statsminister, men som representant for ­Europas samvittighet: Europarådet og Den ­europeiske menneskerettighetsdomstolen. Dette er instansene som er satt til å forvalte kjernen i hva som er europeisk kultur: Menneskerettighetene og de demokratiske verdiene.

Mens EU hestehandler med Tyrkia og landene bygger gjerder og bryter internasjonale konvensjoner hver for seg, minner Jagland om hvilket skjørt byggverk som står mellom oss og kaos: Det felles regelverket som vi har forpliktet oss på.

Jagland peker på at menneskerettighetene forbyr kollektiv tilbakesending av flyktninger og asyl­søkere. De har rett til å få sin sak prøvd, og de skal ikke sendes tilbake til land hvor de er i fare. Den avtalen EU nå er i ferd med å forhandle fram, vil bli dømt av domstolen dersom disse prinsippene blir brutt.

Det betyr ikke at flyktningavtalen uten videre er i strid med menneskerettighetene. Dommerne i Strasbourg vil kun ta stilling til konkrete saker. Da vil ­heller ikke de være uten evne til vurdering av den komplekse­ situasjonen.

Men Jagland har en klar melding til 
alle som mener ­Europa nå har tatt imot så mange, at situasjonen er blitt uholdbar. Han viser til at Tyrkia nå huser 2,5 million flyktninger. Da kan vi ikke si at den norske velferdsstaten ikke tåler 30.000.

Samtidig er han klar på at det er nødvendig å få mottaket av flyktninger og asylsøkere under kontroll. De må registreres ordentlig, både for at de kan få sin sak prøvd, og for at vi skal ha kontroll med hvem som kommer hit. Det er et felles europeisk ansvar å få kontroll med yttergrensene.

Nettopp et felles ansvar er Jaglands hovedbudskap. Verken enkelte land eller EU er de som skal lage nye regler og omdefinere de felles forpliktelser vi har påtatt oss. Dersom regelverket for flyktninger skal endres, må det skje gjennom internasjonalt samarbeid – på samme måte som da disse reglene i sin tid ble vedtatt. Alternativet til felles ansvar er kaos. Dette må Europas politikere erkjenne.

Gå til kommentaren

Selvfølgelig ser jeg forskjell

Publisert nesten 4 år siden
Jeg tror jeg har skjønt det lenege: Simonnes ser ikke forskjell på jihad og indremisjonen.

Fri tanke brukte en helt feilaktig overskrift på sitt referat av det jeg sa -  med ordene «advarte mot konservative kristne». Denne overskriftten er endret nå av Fri tanke etter det jeg faktisk sa: «Advarte mot fundamentalistiske kristne.» Brandal skriver så at jeg ikke ser forskjell på jihad og indremisjonen. Dette er en grunnløs påstand. Selvfølgelig ser jeg forskjell på jihad og indremisjonen. Jeg definerte ikke indremisjonen som fundamentalistiske kristne.

Gå til kommentaren

Ingenting er gratis – heller ikke for kirken

Publisert nesten 4 år siden

Fredag før kirkevalget (11. september) skrev jeg en kommentar om den sunne fremtidskirken. Jeg tillot meg å tenke bredt, i erkjennelsen av at «alt avhenger av alt».

Teologiprofessor Trond Skard Dokka meldte seg på i debatten. Hans kronikk (Vårt Land 18. september) er utelukkende en teologisk argumentasjon. Det virker ikke som at han tar høyde for at dette handler om mer enn teologi. Litt nedlatende setter han merkelappen «foreningskirken» på mitt anliggende.

Andre har tatt tak i den rene, teologiske diskusjonen. Innlegget av emeritus Birger Løvlie (Vårt Land 24. september) er verdt å lese. Likeså de mange kommentarene til Skard Dokkas innlegg på Verdidebatt.no

Jeg skal nøye meg med å komme med en observasjon: Det er lett å være teologisk prinsipiell når det offentlige betaler store deler av Den norske kirkes utgifter.

Jeg har forsøkt å legge opp til en diskusjon om hvor fornuftig det er av Den norske kirke å lene seg så tungt på stat og kommune som regningsbetaler.

Livet har lært meg at ingen ting er gratis. En sponsor har som regel syn for den saken han støtter, men han søker også gjenytelse i en eller annen form. Jeg tror det også er slik for politikere. De må kunne rettferdiggjøre sin pengebruk.

Når det gjelder reformene i Den norske kirke har politikerne valgt en ganske så enkel regnskapsføring. Større valgdeltakelse ved kirkevalg er et uttrykk for at demokratiet forbedres. Det er en finurlig og en effektiv styringsmekanisme, som det bør stilles noen kritiske spørsmål ved.

Kirkens ledelse bør i hvert fall våge å tenke­ hvor lenge kirken vil kunne leve ­under så gunstige, økonomiske rammebetingelser.

(FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 25.09.2015)

Gå til kommentaren

Vårt Lands vei

Publisert over 4 år siden

Beklageligvis har ikke Per Steinar Runde fått noe svar på sine utfordringer til oss i dette innlegget. Det skyldes delvis påske og reisefravær, men også at han tar opp så mange emner at det ikke er lett å svare på alt.
Det sentrale spørsmålet Runde stiller, skal jeg likevel nå forsøke å svare på. Det dreier seg om Vårt Lands forhold til vår kristne og nasjonale arv – som symboliserers med at han avslutter innlegget med «Gud signe Noregs land». Det denne salmen gir uttrykk for, kan vi fullt ut slutte oss til. Vi vedkjenner oss Norges kristne arv, og vi har i mange sammenhenger stått på for å forsvare og bringe den videre, både i skolen og samfunnssammenheng.Når Runde synes å mene vi er på vei bort fra dette, så ser det ut til at han legger vekten på innvandring og islam. Der opplever vi nok at han framstiller avisen nokså ensidig og selektivt. Men vi innser også at vi er uenige om en del.
Vi er ikke så engstelige for at innvandring og muslimer i Norge vil ødelegge kristenarven. For det første fordi flertallet av innvandrerne er kristne, og snarere er tendensen at en konservativ kristendom vil stå sterkere i Norge enn den ellers ville gjort nettopp på grunn av innvandringen.
Det er selvsagt andre problemer knyttet til altfor sterk innvandring. Vi har skrevet om disse fra tid til annen. Men vi har også lagt vekt på en human praktisering av innvandringspolitikken – fordi det er medmennesker det dreier seg om.
Når det gjelder islam, så har vi ofte skrevet både om negative utslag av muslimsk kultur og hatt artikler med kritiske synspunkter på islamsk teologi i sin alminnelighet. Men vi ser ikke tilstedeværelsen av muslimer som noen trussel mot kristen kulturarv. For det første fordi flertallet av muslimene er fredelige mennesker som innordner seg i samfunnet vårt. Og for det andre fordi toneangivende muslimer, som for eksempel Hadja Tajik, har vist større forståelse og støtte for formidling av kristen kulturarv enn  hva sekulære talsmenn har gjort.Vi må uansett leve sammen i et multikulturelt og religionspluralistisk samfunn. Da er det viktig at vi lærer hverandre og hverandres synspunkter å kjenne. Derfor har vi de senere årene oppfordret muslimer til å skrive og delta i debatten.
Som kristen avis må vi også ta opp kritikkverdige forhold blant kristne. Men når dette utlegges som at vi gjerne rakker ned på kristne, men løfter fram og hedrer muslimer, blir det fullstendig misvisende. Vi tilstreber en saklig holdning til alle.Det er leit at Runde ikke lenger vil være med oss på veien. Vi kan ikke kreve tillit av noen. Men vi kan ikke se at det er noe grunnlag for å mene at vi ikker fortjener tillit som kristen avis."
Gå til kommentaren

Besynderlig om spinn og støy

Publisert over 4 år siden
Redaktørene i den kristne dagspressen oppfordres derfor til å droppe spinn og støy og heller snakke om det sakene gjelder. De er alvorlige nok.

Kirkerådets leder og nestleder hadde et besynderlig innlegg i Vårt Land lørdag og nå her på verdidebatt.no. Der oppfordrer de sjefredaktør Vebjørn Selbekk i Dagen og undertegnede til å «droppe spinn og støy» når biskopene kommer med viktige innspill.

Selbekk får svare for seg. Jeg skal kort oppsummere hva jeg har sagt og skrevet i saken om Tor B. Jørgensen kronikk, foredrag og intervju der han fortjenstfull har satt rettferdig fordeling på kartet.

Vårt Land intervjuet biskop Tor B. Jørgensen fordi han hadde skrevet kronikk i Vårt Land i mandagsavisen, samme dag som foredraget kronikken var basert på, skulle holdes i krypten i Oslo domkirke. Vårt Lands redaksjon bestemte seg for å lage en nyhetssak på kronikken, noe som er vanlig journalistisk praksis. I intervjuet gikk Jørgensen langt i å si at skattenivået godt kunne settes høyere for å løse viktige fordelingsspørsmål i samfunnet.

I en nettkommentar samme dag problematiserte jeg den tydelige konkretiseringen, som jeg mente fikk en for politisk slagside. Samme dag hørte jeg foredraget til Jørgensen. I ordvekslingen etterpå tok jeg ordet og uttrykte at det var et gjennomarbeidet og grundig innlegg, men at han gikk for langt i konkretiseringen.

I tirsdagsavisen skrev jeg en kommentar om dette. Samme kveld møttes Jørgensen, Selbekk og undertegnede til en debatt i NRKs Dagsnytt Atten.

Jeg skjønner ikke hva Svein Arne Lindø og Kristin Gunleiksrud Raaum anser som så problematisk ved en slik kommentarvirksomhet. Skal biskopene være fredet for motstemmer? De to kirkelederne avslører i innlegget en skremmende holdning til åpen og fri debatt. Denne bør det være rom for også i kirken, selv i saker som gjelder klimautfordring og rettferdig fordeling.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
25 dager siden / 3587 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
19 dager siden / 2543 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
rundt 1 måned siden / 2187 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1866 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
4 dager siden / 1825 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
16 dager siden / 1707 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
4 dager siden / 1612 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere