Kjetil R. Henriksen

Alder: 35
  RSS

Om Kjetil R.

Følgere

Pensjon er den største utgiftsposten

Publisert over 7 år siden

På et tidspunkt blir Norge, på lik linje med andre OECD-land, tvunget til å reformere velferdsordningene. Over tid er ikke dagens trygdesystem bærekraftig. For at trygdesystemet skal være bærekraftig handler dette til dels om å få flere ut i arbeid av de som er i arbeidsfør alder. Men en langt viktigere utfordring er de demografiske endringene som skyller over den vestlige verden. Andelen eldre øker kraftig, pensjonerer seg stadig tidligere og lever lenger.

Selv om Karin Andersen kommer med et sleivspark mot Høyre - man kan vel ikke forvente annet - unnlater Lund å trekke frem et viktig poeng som Andersen påpeker: trygdedebatten kommer raskt ut av fokus da størstedelen av trygdeutbetalinger går til pensjonister, og at denne gruppen blir stadig flere og lever lenger.

Debatten om trygd og kostnader glir raskt over til en debatt om arbeidsløse og umotiverte arbeidstakere, mens man glemmer den største utgiftsposten. 

Av statsbudsjettet på 1065 milliarder går altså 370 milliarder til trygd (35 prosent). Trygdeposten består av: sosiale formål, helsetjenester, foreldrepenger, arbeidsliv, hvor sosiale formål er den største posten på rundt 314 milliarder.

Sosiale formål kan igjen deles inn i sykepenger, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og alderspensjon (i tillegg til noen mindre poster). Alderspensjon og uførepensjon utgjør hhv. 162 og 61 milliarder, altså 71 prosent av sosiale formål og 60 prosent av trygdeposten totalt. Arbeidsavklaringspenger og sykepenger utgjør hhv. 37 og 38 milliarder, altså 24 prosent av sosiale formål og 20 prosent av trygdeposten totalt.

Ser man på uførepostene (uførepensjon, sykepenger og arbeidsavklaringspenger), utgjør disse 36 prosent av trygdeposten totalt, og 43 prosent av sosiale formål. Uførepensjon utgjør den største posten blant disse, men en stor andel av uførepensjonistene er eldre arbeidstakere som benytter uførepensjon som et alternativ til førtidspensjonering.

Pensjonistene vil derfor være den største økonomiske utfordringen i tiden fremover. I dag er det 5 yrkesaktive bak hver pensjonist, i 2060 har NHO estimert at det vil være 2,5 yrkesaktive bak hver pensjonist. Dette legger et enormt press på bl.a. arbeidsstyrken, lavere skatteinntekter og økonomisk vekst.

Et viktig tiltak Stortinget har gjort allerede er å innføre en ny pensjonsreform. Denne gir eldre arbeidstakere incentiv til å stå lenger i arbeidsstyrken slik at arbeidstilbudet øker og statens netto inntektsgrunnlag bedret. Effektene av pensjonsreformen er likevel usikker.

Kilder:

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-12-2004-2005-/9/5/1.html?id=406034

http://helenorge.nho.no/article.php?articleID=11101&categoryID=18

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2012-2013/prop-1-s-20122013--20122013.html?id=703367

http://www.dn.no/forsiden/politikkSamfunn/article2483535.ece

Gå til kommentaren

Publisert nesten 8 år siden

Fantastisk lesning, Terje Tønnessen - spot-on!

Du har noen gullkorn, og en formuleringsevne av sjelden art.

Tar innlegget ditt til ettertanke

mvh

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

Det kan enkelt forklares ved denne grafen

Men de som kjøpte seg opp i sølv for ti år siden ville hatt en mye høyere avkastning:

Gull har alltid vært en "sikker havn" når det er urolige tider. Man ser lavere omsetning i aktivamarkedet nå fordi mange investorer har sikret pengene sine i råvarer som gull og sølv. Dette er penger som alternativt ville vært investert i finansmarkedet.

Dette etterspørselssjokket fører jo selvfølgelig til høyere priser på gull og sølv - folk "hedger" sine porteføljer ved å kjøpe råvarer (som stiger i pris når markedet, f.eks aksjer, faller, eller at realøkonomien svikter. Men disse er gjerne to sider av samme sak)

Men jeg tror samtidig at mange "smarte" går inn og annonserer at de kjøper gullet ditt fordi de ser (1) mulighet til å tjene gode penger fordi de forventer at gullprisen kommer til å stige fremover, og at gull er en "mangelvare" og (2) fordi mange private ikke følger gullprisen (og krever riktig markedspris), gir dette mulighet for gode marginer inn til dem som kjøper det og skal selge det videre.

Men generelt er etterspørselen mye høyere enn tilbudet nå, så da går man og henter gullet andre steder enn gruvene.

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden

Det har vært laget prognoser de siste 10-20 årene som har sagt at det skal bli vesentlig varmere, men har de slått til?

Climategate har skapt mye forvirring, spesielt blant konspiratorikere og amatørvitere på feltet - som meg og deg. Vi har rett i å stille spørsmål, men på grunn av manglende kompetanse og kunnskap, så er det vanskelig å faktisk avvise eller bekrefte informasjonen og dataene som er samlet inn. Og som Lemvik er inne på viser jo forfatteren av linken din at han ikke har forstått informasjonen og dataene. Det vi derimot kan si er at vi i dag har en bred konsensun blant flere tusen forskere som bekrefter ved sin forskning, at i tillegg til at naturen kan være årsak til temperaturendringer, så står menneskene også bak slike temperaturendringer.

Du er inne på mye i flere av kommentarene dine, men tenkte jeg skulle kommentere noe av det.

Informasjon og data er basis for all forskning, om det er økonomi eller natur-/samfunnsvitenskapelig. Jeg leste nylig boken "The Squam Lake Report". Det er et ambisiøst prosjekt blant 14 av de beste i sitt felt innen økonomi og samfunnsstyring. Disse har laget et forslag til hvordan man kan forebygge en ny finanskrise og kommer med en rekke tiltak som forslag til hva myndighetene kan gjøre. Jeg bet meg spesielt merke i ett punkt som omhandlet informasjon og dataflyten. Det ble fremmet forslag om at det opprettes egne institusjoner som analyserer en mengde relevant data som gjøres tilgengelig for markedet generelt. På den måten kan markedet ta opp risikoen som ellers ville vært skjult. Forslagene er bl.a at myndighetene samler inn data fra finanssektoren og nyttegjør dette på en riktig måte for deretter å publisere det for markedet. Slike tiltak vil kunne gi en bedre oversikt. Nøkkelordet her er "riktig" - informasjonen er nytteløs så lenge den ikke struktureres og tolkes riktig, og dette kan implementeres i de fleste fagfelt.

Et eksempel på hvordan data feiltolkes i forbindelse med klimadebatten er fluktuasjonene i temperaturene. Vi opplever jo at det blir kaldere og kaldere. De siste vintrene har vært meget kalde. Det er to viktige momenter jeg vil trekke frem i forbindelse med dette.

1) Fluktuasjonene i temperaturen viser bare en fraksjon av sannheten. Man må lese og tolke disse fluktuasjonsdataene på en helt annen måte for å se det store bildet. Ved å se på gjennomsnittet over tid så luker man ut fluktuasjonene, og da viser trenden at temperaturen øker over tid og stiger signifikant.

2) De kalde vintrene kan være et resultat av temperaturøkningen vi opplever nå. Kort fortalt danner temperaturendringene økt fuktighet i luften som transporteres til den nordlige halvkule (spesielt Sibir) og dannes som snø her. Dette gir et mye større dekke av hvit snø som reflekterer varmen fra Sola ut av stratosfæren og fører dermed til kaldere vintrer. Det ligger mye mer i dette, men dersom du ønsker å lese har du en god artikkel her.

Til ditt spørsmål innledningsvis i kommentaren over sier nobelprisvinneren i økonomi 2008, Paul Krugman, i en artikkel at "...the fact that climate modelers more than 20 years ago successfully predicted the subsequent global warming gives them enormous credibility." Så svaret er ja, modellene 20 år tilbake predikerte temperaturøkningen vi opplever i dag. (Hele denne artikkelen kan leses her.)

Etter å ha lest dine kommentarer har jeg et inntrykk av at du legger for mye vekt på "climategate". Etter at e-postene ble tilgjengelig ble det satt igang etterforskning av forskjellige organ. Bl.a skriver UEA at "The authors found no evidence of bias by CRU in its selection of data. Allegations of misuse of tree ring data were also put aside.". Dessuten skriver Newsweek i en artikkel at "Investigators are still sifting through 13 years' worth of CRU e-mails looking for evidence of impropriety. But what's been revealed so far hasn't shaken the broad scientific consensus about global warming." (Newsweek link her, og full rapport her). At noen få klimaforskere har besitter tyngden å ødelegge grunnlaget til alle andre forskere på området anser jeg som lite sannsynlig (de omlag 1000 epostene kommer fra et miljø hos CRU i en periode på rundt 15 år). Men at climategate har gitt bensin på bålet for skeptikere har jeg full forståelse for. Derimot har flere skeptikere ikke vist evne til å tolke informasjon riktig og sitter igjen med halvsannheter og usannheter.

Gå til kommentaren

Publisert over 8 år siden
Audun Hjertager – gå til den siterte teksten.

markedsstyrte samfunn. Dette er samfunn som ikke bare produserer og forbruker, men som produsere og forbruke stadig mer for å unngå krakk,

Beklager at jeg ikke får svart så hyppig.

Jeg tror du er inne på noe relevant i debatten om miljø og samfunnsøkonomisk utvilkling relativ til miljø. Et kroneksempel på ditt sitat over er jo Kristin Halvorsen som under finanskrisen presterte å si noe slikt som "vi må alle konsumere mer for å opprettholde vekst" (hun var da finansminister). Og hun har helt rett; vi er helt avhengig av at det finnes en etterspørselsside slik at økonomien opplever vekst og ikke resesjon. For å unngå krakk, trenger vi derfor at individer etterspør varer og tjenester i en tilstrekkelig høy grad slik at vi unngår negativ vekst. Veldig enkelt kan man si at dersom etterspørselssiden svikter, så forsvinner arbeidsplasser og dermed familiers levebrød og grunnlag -> det er dette Halvorsen i utgangspunket advarte mot, at familier mister levebrødet sitt.

Jeg mener du fronter en viktig idé og et ideologisk grunnlag som har betydning for fremtidige generasjoner når du sier at "det er åpenbart at markedskreftene i dag dekker kortsiktige behov og ikke de langsiktige, og at denne siden ved dagens markedsstyring ligger an til å bli vår bane med mindre vi gjør noe med saken". Vi har tidligere diskutert temaer rundt den såkalte "grønne revolusjonen" som faktisk kan vise seg på sikt å bli en fallgruve (grunnet f.eks et svekket biologisk mangfold i møte med et mer krevende klima). Ideene dine er tiltalende, men har du noen økonomer eller andre vitere som viser til dette? Har du noen med akademisk bakrgrunn som støtter ditt syn? Det kunne vært interessant å lese artikler rundt nettopp disse temaene. Men hvem støtter du dine synspunkter til?

Vi vet det er en utfordring i forbindelse med klimaendringer/temperaturvariasjon i dag og miljø og det biologiske mangfoldet. Økt temperatur impliserer f.eks redusert kornavling grunnet genmodifisert kornsort som ikke tåler temperaturvariasjon som vi observerer idag. Dermed får vi i tillegg til økte temperaturer også probleme med korn- og rissykdommer (som er utbredt i dag; - og pga lavere tilbud, forårsaker høyere matvarepriser (jf. uro i Egypt)).

Men når du sier "sørge for at prisen på en vare gjenspeiler sosiale og økologiske kostnader. Vi bør samtidig planlegge hvordan vi kan holde oss på et bærekraftig nivå når dette nivået er nådd: En steady state økonomi der økonomisk vekst ikke fører til økt forbruk, men endret forbruk, teknologisk utvikling, fritid". Hva mener du med "...endret forbruk, teknologisk utvikling, fritid"? Prisene på en vare blir jo bestemt av en tilbuds- og etterspørselsside og inflasjon, som forsvåvidt er en dynamikk som blir bestemt av lønnsinflasjon og prisstigning -> Høy etterspørsel betyr høyere priser (økte kostnader for husholdningene), som betyr høyere lønninger (da de etterspør en sterkere kjøpekraft) .. osv. Må man da ikke endre noe i tankesettet til mennesker? Skal man endre på blandingsøkonomien, så må man jo faktisk endre på adferden til menneskene i økonomien for på den måten å kunne endre på etterspørselssiden.

Selve temaet ditt i dette innlegget berører nettopp menneskene i økonomien (det er jo veldig enkelt å snakke ideologi, og glemme menneskene). Hvordan kan man endre på blandingsøkonomien? Det ligger hvertfall ikke hos politikere i vårt system. Det er menneskene i økonomien som etterspør varer og tjenester, slik at skal man endre noe, eller formidle en ideologi, så må man rette seg til publikum. For å kunne innføre ett nytt økonomisk system, så må man faktisk ha et tilstrekkelig strengt regime som kan snu dette, på et politisk plan. I vårt demokratiske system er dette en fjern tanke. Da handler det om å påvirke i tilstrekkelig stor grad for å kunne endre. Det er menneskene i vårt økonomisk system som bestemmer. Av og til tror vi at det er tilbudssiden som bestemmer (jf. reklamer og typen "dette må du ha"-budskap), men til syvende og sist må hver enkelt av oss faktisk bestemme hvordan vi ønsker å prioritere og forvalte vårt miljø. Jeg tror det handler om bevissthet. Det er veldig enkelt å se på et land (eller en region) som sliter med klimautfordringer, på tv. Men det er veldig vanskelig å stå i tilsvarende utfordringer når det rammer enn selv. Hvordan kan man da gjøre mennesker kollektiv bevisst på sitt eget forbruk og konsekvensene av det? Vi er jo bare én i mengden alle sammen?

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Juleangst og julelettelse
av
Aud Irene Svartvasmo
24 dager siden / 1680 visninger
Hvorfor jeg er kristen
av
Geir Tryggve Hellemo
4 dager siden / 1477 visninger
Hva Ari Behn åpenbart gikk glipp av
av
Leif Knutsen
24 dager siden / 1165 visninger
Min drøm for 2020
av
Ragnhild Mestad
20 dager siden / 1151 visninger
White Christmas
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 1074 visninger
Storpolitikk i religionens vold
av
Ingrid Vik
14 dager siden / 820 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
rundt 2 måneder siden / 800 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere