Silje Pettersen Holand

Alder: 31
  RSS

Om Silje

Følgere

Helhet på festivaler

Publisert over 9 år siden

I dagens Vårt Land (papirutgaven), kan vi lese om Irene Trysnes, og de oppdagelsene hun har gjort under sin doktorgradsavhandling som religionssosiolog, "Å Campe med Gud". Hun har besøkt flere kristne sommerfestivaler. Hun sier at forkynnelsen har blitt mer "markedtilpasset", og handler mer om hvordan Gud kan gjøre livet bedre.

Og jeg jublet inni meg da jeg leste artikkelen. Endelig litt mer fokus på dette området som opptar meg så!! For 2. gang har jeg begynt å abbonnere på papiravisen til Vårt Land, og jeg forstod det var verdt det, når første avis som havnet i postkassen min, inneholdt denne artikkelen! :)

Januar 2010, IMPULS festivalen i IMI-kirken, Stavanger. Jeg sitter på bakerste benk i den svære menighetssalen, sammen med en kammerat, oppe på galleriet. Vi ser utover tusenvis av ungdommer, gira for Jesus, klar for timer med lovsang og forkynnelse. "Jeg lurer på hvor mange av dem som er seriøse. Sånn egentlig..?" sier kammeraten min til meg. Og jeg nikker bekreftende. Hvor mange her er seriøse når det kommer til tro og det å følge Jesus? Hvem av dem vil stå opp som kristen, som den eneste i sin klasse? Hvor mange av dem vil forsvare og støtte dem som blir mobbet, selv om det vil koste dem status? Mange spørsmål og tanker surrer rundt i hodet mitt...

Personlig fikk jeg ingenting utav helgen på IMPULS. Jeg sliter med depresjon, og dagene er fyllt av lovsang og glede. Det blir en for stor kontrast.. Men jeg vet at gjennom alt jeg har gått gjennom, og vil gå gjennom, så slipper jeg aldri troen på Gud. Det har vært mye tvil, mye sinne og mange fortvilte tårer i bønn. Men uansett hva som skjer, så har jeg en dyp indre visshet på at Gud er virkelig og levende. Og at selv om jeg ikke orker å holde fast ved ham når jeg er på det dypeste, så er Hans nåde nok for meg. Han slipper aldri taket.

Irene Trysnes har sett noe utrolig viktig, og jeg er så glad for at det blir satt fokus på det! Vi er iferd med å få en "populær-kristendom", hvor de engasjerte prøver å gjøre det å være kristen til noe kult, noe med status. Det drar fort tenåringer! Men vi må tørre å gå lenger og dypere enn det! For hva betyr tallene på de som møtte opp til festivalen, hvis de går rett ut i hverdagen, kun for å følge mengden, og ikke Jesus?

Vil Gud gjøre livet vårt bedre? På noen måter, ja. Men blir livet en dans på roser, fordi om vi blir frelst? Jeg er den første til å svare nei. Vi kan ha det like tøft, og like bra.. Som de som ikke er kristne. Å være kristen handler ikke om gode følelser. Eller om å ha det bra. Det handler om å ta imot en evig gave. Å tro at Jesus Kristus tok den straffen vi fortjener, slik at vi kunne gå fri! Og det handler om å elske. Elske Gud. Og elske mennesker. Å gå sammen med kristne i hele verden, for å være lys i mørket. Og om å spre dette budskapet til alle som enda ikke har hørt, og tatt imot.

Ja til mer dybde og helhet i programmet på festivalene! Vi må vise tenåringene HELE bildet, ikke bare "den gode del". Den som frister.. Som en reklamekampanje som ikke holder det den lover når de kommer tilbake til hverdagen. Skuffelsen faller nemlig ikke på festivalens budskap, men på den Gud som ikke oppfylte forventningene. Og den skuffelsen sitter dypt, og sårer hardt.

Så la oss vise dem helheten av vår tro, og ikke bare gulroten som lokker til enda flere besøkstall. Det er tross alt sannheten som setter fri, og ikke delvis sannhet...

Gå til innlegget

Din drøm?

Publisert over 9 år siden

Hei alle sammen :)

Har et spørsmål til dere:

Hvis du kunne gjøre hva du ville, reise hvor du ville.. Og ingenting kunne hindre deg i å gjøre det, verken penger, mennesker eller andre ting. Men det fortsatt ville være noe som kunne gjøres (ikke magisk, fantasi, osv). Hva ville du gjort, og hvorfor? Skriv gjerne flere ting! :)

Gå til innlegget

Hva gir deg indre ro?

Publisert over 9 år siden

Hei! :)

Jeg har slitt i to måneder nå med elveblest, et rødt utslett over hele kroppen, som KLØR noe helt forferdelig!! Ingen medisiner hjelper, og jeg kan ikke trene, siden svette og varme gjør kløen verre. Har vært hos lege, hudlege og hudspesialist flere ganger, uten at det har gjort ting noe bedre. Var hos hudlegen igjen i dag, og hun ba meg få mer indre ro. Utslettet ble mest sannsynlig utløst av stress, men jeg har en svært passiv hverdag dette året, så har ikke flere stressfaktorer. Men tror jeg har veldig lett for å ha mye innvendig stress, selv om jeg ikke GJØR så mye. Skjønner?

Så det jeg lurer på, er; hva gjør dere for å få indre ro? Noen gode tips? :)

Gå til innlegget

Overvekten øker

Publisert over 9 år siden

Vi har mer kunnskap enn noen gang om helse, trening og kosthold. Mannen i gata vet hva han må spise og hvordan/hvor mye han må trene for å holde helse, kondisjon og vekt i god stand.

Allikevel nærmer vi oss USA med farlig stor fart, når det gjelder overvekt og fedme.

Hvorfor er det så mange overvektige i landet vårt, når vi har så god kunnskap om hvordan vi kan unngå det? Hvorfor overfører vi ikke teorien til praksis?

Hva kan gjøres for at flere tar tak i dette økende problemet?

Gå til innlegget

Jeg setter min lit til Deg

Publisert over 9 år siden

Lørdagskveld satt jeg alene hjemme. Jeg var trøtt og sliten og temmelig deppa. Starten på året har vært tøff. Jeg ber sjelden til Gud for tiden, fordi jeg har en enorm følelse av at han ikke lytter til meg eller bryr seg uansett. Men i går var jeg så sint og frustrert og sliten, at jeg bare MÅTTE konfrontere Gud med alt sammen. Jeg kjørte en lang tur for meg selv i mørket, og bare øste ut all fortvilelse til Gud. Jeg kunne fortsatt kjempelenge, men til slutt ble jeg så sliten, at jeg bare ble stille.. Sukket.. Og kjørte hjem. Hvor jeg la meg på sofanen.. Trøstespiste.. Og gikk og la meg, hvor jeg sovnet med en gang, til tross for at det var tidlig på kvelden, og mesteparten av dagen hadde gått med til søvn.

Midt på natten våknet jeg av en setning fra en sang av lovsangslederen Arvid Pettersen. Den var så klar og tydelig inni meg, og jeg husker jeg tenkte at "dette må jeg huske i morgen tidlig", før jeg sovnet igjen..

Og det gjorde jeg :) Jeg hadde ikke hørt den på lang tid. Den setningen som gikk i hodet mitt, var:

"Jeg setter min lit til Deg. Jeg setter min lit til Deg..."

Hele sangteksten er slik:

Takk for din store nåde, og din store trofasthet
Takk at du alltid er her, det er min sikkerhet
Og når jeg kjenner smerte, takk at du prøver meg
At du beskjærer grenen, så den kan bære frukt for deg

Jeg setter min lit til Deg x 4

Jeg takker for alt som du legger på den vegen jeg skal gå
For hver anledning du bruker som hjelper meg å forstå
At det er deg jeg trenger, du som alle ting vet
Takk at du lærer meg mer og mer om denne avhengighet

Jeg setter min lit til deg (repeat)

-Arvid Pettersen

Det var ganske sterkt...! Jeg har ikke hørt så tydelig fra Gud på kjempelenge. Det var som om han ville minne meg på at han faktisk har kontroll, en hensikt og en plan. At han ser lenger enn meg. Og at midt i alt kaos og smerte og urettferdighet, så er Gud tilstede, og bare venter på den rette tid, til å gripe inn på ny.

Ville bare dele dette med dere... :-) For å minne oss på at Gud faktisk hører på oss når vi henvender oss til Han, og at Han ønsker at uansett livssituasjon så skal vi få sette vår lit til Ham, stole på Ham :)

Fra Salme 37: Legg din veg i Herrens hånd. Stol på Ham, så griper han inn.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere