Silje Pettersen Holand

Alder: 31
  RSS

Om Silje

Følgere

Herland sine uttalelser

Publisert over 10 år siden

I nettutgaven av dagens Vårt Land kan vi lese om religionshistoriker Hanne Nabintu Herland sine uttalelser om Arnfinn Nordbø og boka hans http://www.vl.no/samfunn/article4299593.ece

De uttalelsene hun kommer med er så langt fra sannheten at jeg ikke klarer å ta dem seriøst en gang. På et kurs jeg tar nå, lærer vi bl a å skille mellom fakta og egne meninger. Her er det tydelig at Herland har gått langt bort fra fakta om historien til Arnfinn Nordbø og det han skriver i boka, og kommer med uttalelser utifra egne følelser e.l.

Jeg forstår ikke hvorfor hun sier det hun gjør, og hva som er motivasjonen bak. .. Jeg klarer vertfall ikke å ta henne seriøst, og jeg tror det er flere med meg?!

Gå til innlegget

Ung Identitet

Publisert over 10 år siden

I dagens kristne samfunn er det fokus på at ungdom skal disippelgjøres. Ungdom i Oppdrag har en egen Disippel Trenings Skole, og flere kristne organisasjoner har lignende opplegg for tenåringer, og de i tidlige 20-årene. Her undervises det i tema som en disippel bør leve etter, og ha som identitet. Det er også fokus på praksis, både i barne -og ungdomsarbeid, barmhjertighetsarbeid, forkynnelse, misjon i utlandet m.m.

Selv har jeg vært innom Ungdom i Oppdrag, pinsemenigheter, ACTA Bibelskole m.m., og hatt stor glede av mye av forkynnelsen og erfaringer fra praksis. Jeg har lært å se meg selv slik Gud ser på meg, og selvbildet mitt ble mye bedre etter jeg fikk fordype meg i bibelen, og se hva skaperen min sier om meg. Undervisning om Gud som far endrer livet til utrolig mange. Misjon i utlandet viser oss et større bilde av verden og virkeligheten, og gir oss takknemlighet for å få leve i verdens rikeste land, og samtidig skjerpet fokus på å bry oss om de i andre deler av verden som ikke har de rettigetene vi har.

Etter 5 år i disse miljøene, hadde jeg vokst på flere områder. Men da jeg fikk en kraftig knekk, og ble sykemeldt, og identiteten som disippel på en måte ikke var like aktiv lenger, en periode, -da kom spørsmålet: hvem er jeg?

Jeg visste godt hvem jeg var som disippel, og som Guds barn. Men hvem var jeg? Silje Holand, som person? Sånn utenom at jeg var kristen? Alt som var meg, alt som preget den jeg var, hadde blitt stemplet kristent. Kristendommen hadde gitt meg en identitet, men samtidig hadde jeg mistet noe av meg selv på veien.

For første gang på lenge begynte jeg å tenke over ting, ikke utifra bibelen eller forkynnelse, men som helt egne, selvstendige tanker. Jeg gikk gjennom mange prossesser på ny, og forandret meg utrolig mye både som kristen og menneske!

Da ting var som verst, fikk jeg prate med en sykehusprest, som sa noe som enda sitter sterkt igjen:

"Problemet med store deler av kristen-Norge i dag, er at de lærer tenåringer å ha sin identitet i Gud, før de lærer å ha sin identitet i seg selv, som menneske, før kristen. Dette er noe av det jeg ser i din historie, Silje."

Som sagt har jeg og mange andre stor glede og nytte av undervisning, forkynnelse og praksis i kristne menigeter og organisasjoner. Men vi må ikke glemme hver enkelt person som menneske, og klare å se lenger enn bare en ung disippel!

Gå til innlegget

The Shack/Skuret

Publisert over 10 år siden

Etter en kraftig knekk både i tro og liv, og med et ødelagt Gudsbilde, delte jeg mine tanker og frustrasjoner til favorittcoachen min på groundwire.net

Howdy, Silje! How`s life?

Og jeg la ut... Etter en kjempegod samtale, hadde jeg fått anbefalt og bestillt USA`s bestselger, The Shack, av den canadiske teologen William P. Young. Denne har nå kommet ut på norsk, som Skuret.

Boka er en roman, hvor vi møter Mack, som mister den yngste datteren sin pga en bortførelse og et mord. Han blir svært deprimert, og det blir store sprik i hans forhold til Gud. En kald vintersdag får han en lapp i posten om å møte opp i skuret langt inni skogen, hvor datterens blodige klær ble funnet. Hilsen Papa -som er konens kallenavn på Gud.

Er det en dårlig spøk? Eller fra morderen selv? Eller.. Kan det virkelig være ..?

Mack kjører ut i skogen, og det han opplever der vil forandre hans liv for alltid. Det forandret mitt. Hele mitt Gudsbilde, og mitt forhold til Gud og det å være kristen. Jeg både lo og gråt gjennom boka, og flere ganger måtte jeg stoppe opp bare for å takke Gud for det vi blir gitt av forfatteren.

Jeg har lest mange bøker i løpet av mitt 21-årige liv, men denne er desidert på topplisten! Løp og kjøp!

Gå til innlegget

Min vilje skje?

Publisert over 10 år siden

I de siste årene har jeg vært innom type Ungdom i Oppdrag, IMI, Catch the Fire, og karismatiske menigheter rundt forbi. Jeg har lest en del litteratur, hørt på lovsanger.. Som tenåring var jeg veldig opptatt av å ha en tilhørighet hvor jeg ble sett og annerkjent, og det fant jeg i disse miljøene. Men ettersom jeg ble eldre, og begynte å tenke mer over ting, ble jeg mer bevisst på det som skjedde i disse miljøene, og hva det gjorde med meg som kristen og menneske.

Veldig mye i disse miljøene handler om å OPPLEVE og ERFARE og FØLE. Hvis du skal ta imot det Gud har å gi i dag, så bør det stadfestes ved en manifestasjon eller en eller annen form for nærvær, opplevelse av å bli fyllt av Den Hellige Ånd e.l. I lovsang og forkynnelse er det også mye vekt på glede, hvor bra og fantastisk alt er, og hvordan vi kan og bør leve som kristne.

På Catch the Fire har de noe de kaller Tunnel of Fire, hvor menighetsledere stiller seg over hverandre og danner en slags tunnel. Disse folkene har visstnok en kraft vi andre ikke har, men bør få ta imot, slik at også vi kan gi den videre. Catch the Fire. Få tak i ilden. Og så skal man gå gjennom denne tunnelen, og det som skjer med veldig mange er at de oppfører seg temmelig rart og unormalt. Latterkick, ristninger og rykninger i hele kroppen, noen faller i bakken, noen begynner å danse, andre oppfører seg som om de er fulle.

Jeg for min del gikk rakrygget gjennom uten at noe skjedde. Senere stilte alle seg opp på linje for å bli pustet på eller få en hånd i pannen, visstnok for å falle i bakken av kraften fra den hellige ånd. Og en etter en falt de.. Men jeg ble stående støtt. Og da han som skulle be for meg, begynte å skyve meg bakover med håndflaten i pannen min, la jeg vekten tilbake mot ham. Neimen om noen skulle skutte meg i bakken!

Mange vil si jeg ikke var klar for å falle i bakken. Men akkuratt da var jeg faktisk veldig åpen for nettopp dette. Men det skulle være pga Guds kraft, ikke et menneskes dytt.

Jeg tror det er mye psykologisk som skjer på sånne steder, og jeg vet neimen ikke hvor mye som er fra Gud, og hva som er fra mennesker eller noe annet. Hvor får de alle disse idèene fra? Så vidt jeg kan se, er ikke dette bibelsk.

Jeg sitter igjen med en avsmak av at mennesket danner Gud i sitt bilde. Og at flere menighetsmiljøer/organisasjoner setter fokuset over på mennesket, istedenfor på Gud. For meg blir mye av det som skjer på møtene, selvdyrkelse. Alt handler om meg og mitt, og jeg glemmer personen som står ved siden av meg i benkeradene.

Jeg vet mye av det som skjer kan dekkes på bibelsk grunnlag. Men jeg tror det er en hårfin grense mellom dette og det som rett og slett blir å "bomme på målet".

Rudi Myntevik synger: Gud, du er, sentrum av alt. Jeg tror noen og enhver av oss må passe på at det virkelig er Gud som er sentrum, og ikke oss kristne.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere